LMS eller ikke LMS?

Jeg har sittet og tenkt litt etter å ha hørt foredrag og innlegg fra åpningen av Senter for IKT-utdanningen (se «livebloggene» mine). En ting som slår meg er at vi har flere fraksjoner; vi har lærere som ikke har spesielt god lyst til å ta i bruk IKT i undervisningen (av ulike årsaker), vi har forkjempere for bruk av LMS og vi har de som går for åpen kildekode. Denne delingen er ikke ny, hvor lenge har det ikke vært spørsmål om windows vs Linux f.eks? Jeg har likevel noen kommentarer – spesielt til Espen Andersens foredrag – og også for å forklare mitt statement om å gi lærerne økt redskapskompetanse etterfulgt av gode, praktiske eksempler på pedagogisk bruk.

Jeg oppfatter at det Espen Andersen sier om at bruk av LMS virker hemmende på ham gjelder også enkelte andre lærere, men de utgjør på langt nær majoriteten blant de jeg treffer. I prosjektet har vi hatt fokus nettopp på innføring av LMS i skolene fordi det er et konkret sted å starte – noe man kan samles om på skolene, og i tillegg er det en plattform som gjør det mulig å samarbeide horisontalt og vertikalt. I tillegg ser jeg at de som tar i bruk LMS har økt bruk av IKT i skolen, det har nok kanskje mest med at de har fokus på bruk av data og ikke nødvendigvis at det er LMS’et som er det utløsende – dette kom også fram i ITU Monitor: Skolens digitale tilstand.

Nå er det ikke slik at andre løsninger kan tilfredstille det samme, men problemet jeg møter er at kompetansen ikke er godt nok til å bruke disse andre mediene på bred basis i alle fall (det er klart at noen lærere er fullt i stand til dette, men det er mange som ikke føler de mestrer denne kommunikasjonsmåten). Ikke at jeg ikke skjønner han uttrykker at det virker hemmende; for meg ville det være som å bli nødt til å bruke f.eks notepad framfor word, å bruke overhead framfor prosjektor eller å måtte forholde meg til standardiserte, rigide nettsider framfor å kunne tilpasse hvordan jeg vil formidle informasjon på den måten jeg synes er best…men jeg har tross alt rimelig god kompetanse på bruk (dette utsagnet skal jeg i alle fall stå for).

LMS har fordeler som jeg synes er nyttige; det har primært noe med oversikt og dokumentasjon å gjøre, jeg synes også at funksjoner som gjør administrering av f.eks vurderinger enklere er bra. Lærerne som ikke føler seg veldig digitalt kompetente synes det er greit at det er en del standardisering – det gjør at de kan få til ting uten å ha veldig mye kompetanse. Jeg har tidligere nevnt et eksempel og jeg gjengir det igjen; på en skole hadde de denne metoden for å skrive vurderinger: alle lærerne skrev vurdering i hvert sitt regnark, deretter lagret de det på en minnepenn som hang på lærerværelset. En av lærerne på skolen visste hvordan man kunne samle disse regnearkene i et felles dokument – var ikke han tilstede skjedde ikke dette. Men – dersom han hadde samlet det i et dokument kunne man skrive ut og ta med på samtale. Etter å ha vist dem IUP i Fronter var det som om de så en ny verden.

LMS oppfattes som et trygt miljø å befinne seg i – ja, kanskje det er mer rigid enn mye annet – men så lenge man ikke har andre gode løsninger må vi kanskje «prøve å skyte raskere med de kanonene vi har» som Espen Andersen uttrykte det. Med å skyte raskere mener jeg her; få opp bruken, bruk funksjonene – lær hvordan det virker og hvordan man kan dra nytte av det mest mulig effektivt. Det finnes ting man kan gjøre for å få LMS’et «sprekere» og mer hensiktsmessig i bruk.  Kanskje tenke i retning av hvordan man kan automatisere rutineoppgaver – og så kan man heller bruke tid spart til å bruke andre digitale verktøy for å understøtte læringen. Digital kompetanse handler om det å klare seg i et digitalisert samfunn – og bruk av IKT i skolen må omhandle det som er i bruk «der ute» og å gi basisferdigheter slik at man kan delta på lik linje med andre. IKT må heller ikke være et eget fag (slik det fort kan bli) – det må bli integrert som en naturlig del av undervisningen. Betegnelsen trygt miljø bruker jeg for å si at det er læreren som har kontroll over innholdet – noe som kan være en utfordring når man bruker andre nettbaserte tjenester og applikasjoner (se under).

Hvis vi skal snakke om minste felles multiplum som Andersen var inne på så oppfatter jeg at LMS kanskje er akkurat det. Jeg har også lest innlegget om dette på bloggen Tversover og vet at vi er nok ikke så veldig uenige egentlig (Espen Andersen og jeg), og lesere av min blogg vet at jeg er nokså opptatt av hvordan vi kan bruke sosiale medier i skolesituasjonen. Det jeg tenker er at man også må bruke disse, men for å organisere, samle, dokumentere og vurdere er kanskje LMS fortsatt den beste løsningen i den alminnelige grunnskole – i alle fall i overskuelig framtid. At LMS’ene må utvikle seg og tilpasse seg vår nye hverdag er helt opplagt – spørsmålet er hvordan. Skal man hovedsaklig bruke dem til organisering eller skal man bruke dem til læring?

Å bruke åpen kildekode krever også kompetanse fordi det også handler om å få flere fagsystemer til å virke sammen. Det å få standardiseringer som gjør datautveksling mellom fagsystemene til å gli mer smertefritt enn i dag må i så fall være første steg. Jeg ser at det å få systemer til å samhandle er en utfordring generelt i skolen – det er mange ulike systemer, mange ulike aktører.

Å bruke sosiale medier er noe jeg liker, men ser at det er tre hovedutfordringer (spesielt i forhold til grunnskolen); å lære seg å bruke verktøyene, å vite hva man skal bruke dem til i skolen og å ha kontroll over innhold. Når det gjelder å bruke verktøyene synes ikke jeg det er akkurat atomfysikk vi snakker om – men når jeg møter lærere som ikke klarer å finne verktøylinja for formatering i word vet jeg at det ikke er rett fram på sosiale medier heller… Økt redskapskompetanse er første bud – her må man stikke fingeren i jorda og se hva som er realitet; selv om enkelte lærere håndterer redskapet godt og er aktive i sosiale medier osv er det mange som på langt nær er der (er forsåvidt litt enig med Espen Andersen i at det faktisk ikke er ny teknologi og at lærerne har hatt mange år på seg til nå for å lære seg bruk. På den andre siden ser jeg at mine jevngamle som kanskje har brukt datamaskin i alle år på jobb ofte bare kan akkurat de prosessene de jobber med og er overhodet ikke interessert i å bruke det annerledes eller se andre muligheter – stort sett bare jeg som leker og prøver ut forskjellig av de jeg kjenner).

Selv om man klarer å håndtere redskapen er det ikke sikkert man vet hva man skal bruke det til – det er også noe jeg møter ute…jo, greit nok – men hvordan skal vi bruke det, hvordan kan dette understøtte læringen? Når jeg kommer med forslag til hva man kan bruke det til ser jeg av treffraten på bloggen at dette er interessant, det gir seg også uttrykk i tilbakemeldingene jeg får. Derfor mener jeg at andre bud er å gi gode, praktiske eksempler på hvordan man kan bruke f.eks sosiale medier (slik jeg forsøker etter beste evne å gjøre på bloggen her og i IKT i skolen – kva, kven, korleis og kvifor. Vi er etterhvert en god del som prøver – mange dyktige mennesker som bidrar, men vi trenger enda flere).

Det tredje omhandler kontroll; skolen har et ansvar her. Hvordan skal de ha kontroll over innhold når de bruker disse verktøyene? En del tjenester har kommet med egne edu-løsninger, men langt fra alle. Det handler ikke bare om hva som ligger av informasjon fra andre, det handler også om informasjonen som produseres og distribueres fra elevene også. Spesielt i grunnskolen gjør dette seg gjeldende – og som også personvernskolen er inne på kan man f.eks ikke pålegge bruk av blogg (dessverre synes jeg – blogg er moro!).

Dette med tilbakemeldinger og framovermeldinger som er i skuddet om dagen kan (kanskje?) være en utfordring om man ikke har et rammeverk hvor man kan gjøre dette (tror jeg i alle fall). Man kan ikke gi vurderinger i det åpne rom – eller hva tror dere? Da er det kanskje en ide å gi dem innenfor LMS-løsningen i stedet for? Vurderinger er forsåvidt et problem i forhold til at vi får så mange ulike varianter…

Espen Andersen har derimot en del andre synspunkter som jeg har sansen for; vi må tenke nytt, vi må ut av boksen. Det handler ikke om å gjøre det samme vi gjør i dag med nye verktøyer – vi må bruke verktøyet mest mulig hensiktsmessig (dette har jeg sagt mange ganger tidligere også). Han sier også at vi kanskje kan tenke oss andre muligheter – rive ned klasseromsveggene og bruke mulighetene som teknologien gir oss til å gjøre undervisningen enda bedre…litt slik som jeg skrev tidligere om framtidens læring; nå har vi hele verden i vårt klasserom (trendene framover og læring2.0). Og en ting jeg er helt klart enig i; lær dem touch, informasjonsbehandling/datahåndtering (hvordan forholde seg til store mengder data, organisering), digital dannelse, nettvett og kritisk refleksjon – det er mye viktigere enn å lære rotering av bilder i en presentasjon. En siste ting; jeg ser at det er diskusjoner rundt opphavsrett og undervisningsopplegg – at mange ikke ønsker å dele. Dette er veldig synd og bidrar ikke akkurat til at vi alle kan bli bedre, tenk litt på det også…

Se også Lærerne – håret i suppen? på bloggen Mitt hJØRNe av web’en som også har noen refleksjoner rundt Espen Andersens innlegg.

2 kommentarer

  1. Debatten om LMS eller ikke er interessant, men langt fra ny (jeg har fulgt flere og er overrasket over temperaturen). Datareserne vil ut av LMS-en (et jorde), praktikerne er stort sett fornøyd, men jeg er redd det store gross av lærere stort sett oppholder seg på utsiden eller bruker plattformen minimalt. Vann på datanektmølla får de når IKT-systemene som sådan altfor ofte svikter eller netthastigheten blir så lav at digitalisert undervisning blir umulig – eller svært frustrerende – også pga. misbruk i klasserommene mange skoleledere ikke tør ta tak i (konfliktsky som altfor mange av dem er).

    Det er altså totalpakken det dreier seg om – den kollektive digitale infrastruktur i skolen – og debatten rundt den og hvordan systemene smidig skal integreres i hverandre (jfr. forholdet SATS/SkoleArena/LMS/e-post/intranett/hjemmeområde). En debatt rektorer, fylker, direktorat og departement dessverre i altfor liten grad deltar, i så langt jeg har erfart – og da snakker jeg om en åpen debatt som f.eks. på lærerninget Del&Bruk. Hvis vi lærere nå kan slippe flere uforpliktende visjoner ovenifra – og heller få flere håndfaste og gode løsningsforslag, så ville det mye omtalte sykefraværet i offentlig sektor kanskje også synke, hvem vet?

    Den koordinerte innsatsen fra toppen har stort sett vært NDLA – et offentlig prosjekt som nå vakler av flere grunner samt en våt drøm fra Fornyingsdep. om Open global source i skolen (jeg regner med at de går foran og kaster alle Office-pakkene sine). En av skolens store utfordringer (også med hensyn til kvaliteten på undervisningen), debatteres nå altså stort sett bare blant fotfolket – og jeg tviler personlig på at et så overstyrt system som skolen med allehånde skiftende politiske føringer, lar seg instruere eller utvikle nedenifra.

    Jeg har skrevet om skolen som digital søppelbøtte på min skoleblogg – og alle tidstyvene i kjølevannet av fenomenet. Konklusjonen blir altså at debatten over ligner på krangelen om pavens berømte skjegg – men jeg håper selvsagt at jeg tar feil.

    Jeg savner altså EN setning fra vår nye statsråd Kristin Halvorsen – langt viktigere enn skolemat, frafall og mobbing – datasystemene i skolen SKAL fungere godt og smidig HVER DAG for ledere, lærere og elever – ja det er en grunnforutsetning for den gode norske digitale skolen.

    http://knutmichelsen.blogspot.com/

  2. Dessverre tror jeg du har rett i mange av påstandene; noen med myndighet må ta tak i problemstillingene skal vi komme videre – og i forhold til at systemene må fungere hver dag, helt opplagt og er ikke dagens situasjon. At ting ikke fungerer gjør som du sier at noen får mer vann på datanektmølla – og jeg kan forstå dem også til en viss grad…når ting ikke fungerer er det frustrerende.

    Det skal bli spennende å se om vi kan enes om noen prinsipper som blir like for alle – i dag er det mye hummer og kanari omkring i skolen. Uansett løsning tror jeg nok vi er enige om at det som i alle fall må til for elevenes del er økt bruk skal vi nå målene om digitalt kompetanse?

Legg igjen et svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s