Archive for desember, 2009

Ning-nettverk i skolen?

Jeg skrev i forrige innlegg at jeg kom til å skrive noe om Ning-nettverk – og her kommer det. I tillegg til dette innlegget har jeg tidligere skrevet litt om slike nettverk – se f.eks liveblog fra impulskonferansen som inneholder en del konkrete tips og disse pdf’ene: sosiale nettverk, virtuelle verdener, sosiale medier og hvorfor de er så viktige, sosiale medier som kommunikasjonskanal mot elever/studenter.  En engelsk blogg har en artikkel (mest rettet mot næringslivet kanskje) med 10 grunner til å bruke ning.

Sosiale nettverk (eks Ning) gir en mulighet for å diskutere, tilføre kunnskap og samarbeide rundt problemløsning. Spørsmålet er hvordan man skal organisere slik aktivitet. Nettverkets suksess er avhengig av de som lager og bruker nettverket.

Å lage et nettverk.

Hvis man skal lage et ning-nettverk går du til ning.com. Dersom du allerede er medlem av et ning-nettverk (eks.Del&Bruk) har du allerede en konto – hvis ikke må du først opprette en. Det første du gjør er å sette navn på nettverket og lage en nettadresse, samt å gi noe informasjon om den skal være public (åpen for alle) eller private (kun for inviterte), språk osv (viktig å ha gode nøkkelord definert her hvis du forventer at nettverket skal dukke opp i søkeresultat). Deretter kan du legge til ulike funksjoner og lage en visuell profil/velge et tema (Customize Apperance). I gratisversjonen får du med reklame – du må vurdere om du evt skal betale for å slippe reklamen (særlig i grunnskole vil dette være aktuelt siden elevene ikke skal utsettes for reklame – en utfordring uansett hva man gjør på nett). Hele prosessen med å opprette nettverket tar ikke lang tid, men man bør tenke gjennom (slik jeg vanligvis nevner): hva skal man bruke det til, hvem skal bruke det, hvorfor skal man bruke det og hvordan skal man bruke det.

Deretter kan man begynne å invitere medlemmer. Det er mulig å lage både åpne og lukkede grupper i samme ning-nettverk. Du kan som en funksjon velge at de som blir medlemmer skal svare på ulike spørsmål (du velger selv) som gjør at du har mer informasjon om den enkelte – husk at ikke alle har lyst til å gi for mye personlig informasjon om seg selv.

Hva må du tenke på?

Det er mange ulike funksjoner man kan legge til, men du må først og fremst tenke på hva du skal bruke nettverket til og hva slags informasjon man skal ha der. Setter du inn for mye valg er det fort at det blir uoversiktlig og lite brukervennlig. Blogg og forum er kanskje de mest brukte i forhold til å bruke nettverk i undervisning – de ligner på hverandre så man er nødt til å lage noen kjøreregler på hva slags informasjon som skal finnes hvor. Man bør også på framside vise siste aktivitet slik at det er lett å holde seg orientert. Dersom man har et nettverk hvor man skal gi informasjon om ting som skal skje bør man ha kommende hendelser som et punkt på framsiden.

Den største utfordringen i å drive et effektivt nettverk er tid – du må hele tiden bidra hvis du ønsker det skal bli bærekraftig. Det kan være nye innlegg, oppdatering av informasjon, delta i diskusjoner og svare på spørsmål. Et spørsmål man kan stille er i hvilken grad man skal forlange at medlemmene bidrar jevnlig – i en skolesituasjon kan dette være et toegget sverd; på den ene siden får man innhold, men hvis man krever bidrag kan det også bli at man bare fyller inn «svada» for å oppfylle kvoten – dette er heller ikke heldig (det er samme problemstilling i forhold til wiki).

31.12.09 at 15:49 1 kommentar

Mer om nettbasert undervisning

Dette er en oppfølger til det jeg har skrevet tidligere om utfordringer med eLæring, og jeg har tatt utgangspunkt i deler av rapporten «The Cu Online Handbook».

Som jeg skrev i det tidligere innlegget er det utfordringer ved bruk av eLæring – en utfordring er at vi har for lite kunnskap, en annen er at undervisning online skiller seg fra den tradisjonelle. Man må bevege seg vekk fra en taktikk hvor man fokuserer på målbare resultater og bevege seg mot en strategisk, støttende og samarbeidende arbeidsmåte hvor innholdet kan få uventede resultater.

En mulighet med web2.0 er å legge tilrette for samarbeid, skape seg sosiale nettverk – gjerne gjennom Ning eller Twitter/Edmodo, gjennom bruk av wiki og  sosial bokmerking. Web’en er full av informasjon og man må hjelpe elever med å utvikle effektive søkemetoder (se f.eks søkemotorer og gode søkeord – flere tips på fanen IKT-ferdigheter øverst på siden) på nettet slik at man støttet den uformelle læringen (her kan også sosial bokmerking være et stikkord). En slik læring skiller seg fra den tradisjonelle ved at den er mer uformell enn formell i formen. 

Å lage, dele og finne er muligheter med onlinelæring som man bør se på og man kan bruke innhold skapt av brukerne i forbindelse med læring. Dette krever imidlertid at lærerne må holde seg oppdatert og tilegne seg nye ferdigheter og ny kompetanse. Lærere som liker å kontrollere læringsmiljøet må finne seg i å slippe litt taket og bli mer tilretteleggere enn formidlere hvis de skal få utnyttet de sterke sidene til web2.0-applikasjoner. Man kan lage en atmosfære som framelsker og støtter kreativitet. Enkelte steder ser man at lærere oppmuntrer elever til å skrive blogginnlegg eller wikier for å verbalt prosessere informasjon. Det som er nødvendig fra lærerens side er å lage en struktur for å få satt ting i gang. 

Å undervise online er kanskje noe som passer best i forbindelse med høyere utdanning (og tildels i videregående skole). På lavere trinn bør man kanskje heller se på undervisning online som et supplement til tradisjonell klasseromsundervisning. Vi har sett på muligheter for slik undervisning (i form av webinar og virtuelle klasserom) på videregående skole hvor noen elever pga lang reisevei har en hjemmedag fast i uka. To grunnskoler (ungdomstrinn) har også forsøkt; de ga tilbud om et valgfag man vanligvis ikke har gitt tilbud om fordi skolene alene ikke har ressurser til det – gjennom å samle elever fra begge skoler i en onlineklasse kunne man løse problemet. Imidlertid har vi blandede erfaringer med dette – men har i alle fall lært litt om hvilke forutsetninger som må ligge til grunn for at man skal lykkes bedre neste gang. Det handler bl.a om at elevene gjerne er litt for unge til å ha den selvdisiplinen som er nødvendig, det handler om å gi riktige rammevilkår (netttilgang, kommunikasjon med lærer, passende oppholdsrom i forbindelse med selvstudietimene osv). I tillegg må man som nevnt over tilrettelegge undervisningen på en annen måte, og det krever at man klarer å benytte verktøyene som er tilgjengelige – det gjelder både lærer og elever.

For høyskolestudier kan man trekke fram at studentene gjennom onlinekurs får en egen stemme – det er ingen enkeltelever som monopoliserer samtalen. Man kan bygge inn en høy grad av fleksibilitet, og en asynkron undervisning kan fungere godt for voksne som skal tilpasse læringen til arbeids- og familieliv. Av mer kuriøse fordeler kan man trekke fram at man slipper trafikk og parkeringsproblemer, og du kan godt stille i morgenkåpe om du vil….

Noen erfaringer har man fått; det ene er egentlig litt i strid med noen andre gylne dataregler: her må du sørge for redundans. Redundans er vanligvis noe man vil unngå – det betyr at man har samme type data flere steder, noe som gjør at man fort kan få ulike versjoner med den føgle at man ikke vet hvilke data som er de «riktige» (redundans i databaser er veldig fy-fy). Redundans i forbindelse med onlinekurs har mest å gjøre med at man må sørge for å ha informasjon flere steder eller kanskje mer korrekt; sørg for å gi informasjon om hva som skal gjøres og hvor man finner stoff på flere måter. Ikke bare legg oppgaven inn i LMS’et, men skriv melding om at den ligger der – sørg for at man finner informasjonen gjennom ulike kanaler. Lag tidsfrister for innleveringer og sørg for at disse er godt kjent. En god strategi er i alle fall å klargjøre hvor man finner informasjon og hvordan – og vær konsistent!

En annen erfaring er at man må variere rutinen når det gjelder instruksjonelle strategier – på samme måte som i et tradisjonelt klasserom. Ha ulike prosedyrer, nye grupper, ulike aktiviteter, varier leveringsteknikken, forskjellige kommunikasjonsmetoder og sett tidsrammer av ulik varighet.

En av de vanskeligste oppgavene er kanskje personalisering – det å kompensere for at man ikke har ansikt-til-ansikt-komunikasjon, hvordan skal man sørge for å skape bånd. Sist, men ikke mindre viktig av den grunn er evaluering – det er viktig å få tilbakemeldinger på hva som fungerte godt og hva som fungerte mindre godt slik at man kan justere med tanke på framtiden. Uansett om man skal jobbe offline eller online er dette noen nøkkelord i forhold til hva man bør tilføre elevene:

  • de skal få varierte ideer
  • de skal lære av erfaring
  • de skal bruke verktøy effektivt for å ta velbegrunnede valg
  • de skal ta beslutninger av sosial/etisk-karakter

Som nevnt over med erfaringer fra ungdomsskolen kreves det også noe av eleven (studenten), her er noen spørsmål man kan stille seg hvis man vurderer å melde seg på onlineundervisning:

  • Er jeg  «selvgående» og selvstendig?
  • Trenger jeg ansikt-til-ansikt-kommunikasjon for å lykkes?
  • Leser og forstår jeg skriftlige instruksjoner godt?
  • Har jeg evner til å drive problemløsning og takler jeg bekymringer og frustrasjon på egen hånd?
  • Kan jeg planlegge på lang sikt?
  • Kan jeg bruke tiden effektivt?
  • Utsetter jeg ting?
  • Kan jeg lese pensum regelmessig uten å delta i ordinære klasser?
  • Har jeg nødvendige IKT-ferdigheter (evt er jeg villig til å finne informasjonskilder for å lære mer og tilegne med kunnskapen)?
  • Har jeg stabil tilgang til internett gjennom (egen) PC?

31.12.09 at 15:22 2 kommentarer

Å ta gode notater

Tidligere har jeg skrevet om hvordan man skal fortelle en god historie, og i dag blir det på en måte det motsatte – nemlig hvordan man kan ta notater for å kunne reflektere over og gjengi en historie, en bok, en artikkel osv.

Før Under Etter
Skaff oversikt:

  • Tittel
  • Hovedoverskrifter/kapitler
  • Subtitler
  • Hovedtema

Still spørsmål:

  • Hva gjør de? Og hvorfor?
  • Hva vil de svært gjerne ha? Og hvorfor?
  • Hva er situasjonen eller problemet?
  • Hvem forteller historien? Og hvorfor?
  • Hvordan er fortellingen bygd opp? Og hvorfor?
  • Hva er kilden til spenning?
  • Kan du stole på fortelleren?

Forutse: 

  • Hva vil skje nå?
  • Jeg tror dette vil skje fordi……
  • Dette er effekten det vil ha på historien eller på karakterene………
  • Hvem er involvert?
Lag forbindelser:

  • Jeg lurer på hvorfor…
  • Hva gjorde at….
  • Jeg tenker at….
  • Dette er likt med….
  • Dette er viktig fordi….
  • Hva mener de når……..
  • Det som er forvirrende er……
  • Det som kommer til å skje videre er……
  • Jeg kan relatere meg til dette fordi….

Klargjør:

  • Les videre hvis du har en grunnleggende forståelse for teksten
  • Still spørsmål
  • Les på nytt det du ikke forstod
  • Identifiser hva du ikke forstod så du vet hva du skal spørre om hjelp til
Oppsummer:

  • Tre viktige poeng/ideer er……..
  • Hva skjedde?
  • Hva er viktig å fortelle?
  • Hva ble resultatet?
  • Hvem var involvert?
  • Hvorfor skjedde dette?
  • Er dette en detalj eller viktig informasjon?

Syntetiser (sett sammen):

  • Dette er viktig fordi………
  • Det som skjer videre er……….
  • Forfatteren vil at vi skal tenke………
  • Artikkelen/historien handler om…….
  • Jeg forstår fortsatt ikke……..
  • Det som var mest interessant for meg var…..
  • Dette betyr at………..

31.12.09 at 01:41 3 kommentarer

Hva bør man (minimum) ha av utstyr og programvare i skolen?

Når jeg reiser rundt på (grunn)skolene er det av og til det dukker opp spørsmål om hvilke program man bør ha installert på skolens PC’er – hva er nødvendig? En utfordring er at skolene har mye likt og ulikt – noen har investert i rimelig nye PC’er mens andre har «arvet» en god del maskiner fra andre steder. Noen har bærbare og dockingstasjoner i klasserom, andre har stasjonære PC’er i klasserom som også er koblet mot prosjekter, noen har digitale tavler og andre har datalab. Det er ulike operativsystemer og ulikt hva man har av program – så det er vanskelig å gi noen fasit på hva man bør ha og hva man kan unnvære, men jeg forsøker meg likevel på et slags egendefinert minimumsnivå – i tillegg har jeg gjort meg noen tanker om hvordan man bør tenke for å lette bruken. Jeg tror at man er nødt til å tenke praktisk, at den enkelte lærer ikke skal behøve å starte med å plundre seg fram til hvordan man skal få prosjektoren til å virke….I tillegg må man ha en strategi; hva skal man ha, hvem skal bruke det, hvordan skal det brukes og hvorfor skal det brukes – lag denne aller først! Tenk også helhetlig – systemene man skal bruke bør kunne integreres med hverandre i størst mulig grad. Med en gang man skal til med spesialtilpasninger vil det før eller senere bli problemer. Hvordan man skal organisere ting rent praktisk vil være så forskjellig pga rammebetingelser at det er umulig å si om man skal satse på det ene eller det andre, men skal man ta IKT på alvor bør man tenke på tilgang i alle klasserom (2 timer i uka på datalab’en gir ikke veldig gode vilkår for å utvikle digital kompetanse mener jeg i alle fall).

Først og fremst har jeg flere steder sett at der hvor man har med seg bærbar maskin til klasserommet for der å koble seg opp (gjerne på trådløst) for å vise ting via prosjektor går det gjerne mye tid med å komme i gang. Enkelte skoler har fast monterte (stasjonære) PC’er på kabel som er fast knyttet mot prosjektor – dette letter en hel del. Ønskedrømmen er derfor at alle har en slik enkel tilgang – det bør være plug-and-play for læreren slik at tekniske problemer ikke blir hindringen for å ta i bruk IKT i undervisningen. Dersom man ikke har slike muligheter anbefaler jeg at man går gjennom hvordan man kobler opp og gjerne lager en skriftlig bruksanvisning hvor man også setter opp de vanligste feilene som kan oppstå og hvordan man løser dem. Jeg synes også at alle lærere skal ha en egen PC – for meg ville det være helt utenkelig at jeg skal ha en PC som går på omgang blant flere hvis man tenker at dette skal være en naturlig del av min arbeidshverdag.

Alle PC’ene må selvfølgelig også ha en nettleser – hvilken man velger er egentlig ikke så viktig synes jeg, det viktige er at man sørger for at de blir oppdatert og selvfølgelig må man sikre med brannmurer og antivirus. Man bør også standardisere et skrivebord slik at de mest brukte ikoner ligger her og er lette å finne for de aller minste. Legg gjerne en snarvei for innlogging i LMS (f.eks snarvei til skolens hjemmeside?) – LMS synes jeg man skal ha av mange ulike grunner; bl.a at man har kontroll over innhold og får bedre dokumentasjon i tillegg til at man alltid får tilgang så lenge man har internettoppkobling. (LMS = Learning Management System, læringsplattform. De mest brukte i Norge er Fronter og It’s Learning).

Når det gjelder installasjon av programvare på skolens PC’er bør man ha likt overalt – samme operativsystem og versjon, samme programvare installert på alle maskiner. Jeg synes det er smart å lage en disk som man bare kan speile over på de andre PC’ene – mye enklere å bare formatere disken og speile over innhold enn at man skal begynne å gjenopprette hvis noen har laget krøll med innstillinger osv. De stedene man har en felles IKT-ressurs for flere skoler bør maskinene kunne fjernstyres slik at man raskt kan få rettet opp i evt problemer. Et spørsmål man må avklare er hva lærerne kan legge inn av egen programvare og gjøre av egne innstillinger – jeg synes godt at man kan gi noe spillerom her, ikke drep initiativ der det finnes (sørg likevel for at de forstår at man muligens må reinstallere hvis det har blitt problemer og at ting lagret på harddisken derfor kan bli slettet – sørg for at lærerne forstår de må ta backup regelmessig. Backup bør være enkelt å få til – husk også her å gi opplæring og ha en manual).

Alle bør ha et eget område på server for lagring – lagring skal ikke skje på den enkelte elev-PC, og jeg anbefaler at man bruker lagring innenfor LMS for de skolene som har dette når det gjelder ting man arbeider med på skolen. Ofte har skolene en egen elevserver også som gjerne har bedre lagringskapasitet, problemet her er at man bare får tilgang på skolen og ikke hjemmefra i motsetning til hvis man lagrer i en arbeidsmappe (personlig arkiv) innenfor LMS. Uansett lagringsmåte må man definere hva som kan lagres (at man ikke lagrer hele musikk/bilde/videobiblioteket sitt – da blir det fort trangt om plassen) – ut fra tidligere erfaringer kan det virke som om det faktisk aldri blir nok lagringsplass… Skolen må også ha en rutine for når man skal slette elevmapper på server, husk at elevene skal kunne overføre det de har liggende der før man sletter – sommerferien kan være et greit tidspunkt for sletting så lenge alle er klar over at de må sørge for å overføre det de skal spare på før skoleslutt.

De fleste skoler har gjerne Microsoft sin Office-pakke (skoleavtale) eller man bruker tilsvarende produkter f.eks Open Office. Selv bruker jeg hovedsaklig MS Office, men har installert Open Office slik at jeg ikke får problemer med ulike typer filer jeg får tilsendt og i forbindelse med presentasjoner jeg har ute på skolene. Det som er helt opplagt er at man må ha en form for tekstbehandler, regneark, gjerne et presentasjonsprogram, et enkelt tegneprogram og gjerne en enkel bildebehandler. I tillegg må man ha en avspiller for audio og video. De fleste av disse dekkes inn av de to office-pakkene jeg har nevnt over. Dersom man skal tenke veldig økonomisk, men ikke nødvendigvis veldig praktisk kan man selvfølgelig også bruke Google Docs – da trenger man ikke installere på hver enkelt PC, men samtidig er det et problem i at alle da må registrere egen konto og bruk vil da skje i et område som skolen ikke har kontroll over i det hele tatt. Google Docs er helt ypperlig og har mange gode funksjoner, men er ikke noe jeg vil anbefale til daglig skolebruk før elevene har kommet noe opp i alder (likevel bør man vite om at det finnes og hvordan man kan bruke denne ressursen).

Mange filer kommer som pdf og du må derfor også installere en pdf-leser; enten Adobe Acrobat Reader eller Foxit Reader. På den andre siden kan det også være fornuftig å kunne lage pdf av f.eks dokumenter – installer derfor f.eks CutePDF som et skrivervalg, enkelt og greit for å lage pdf (du bare velger CutePDF når du skal skrive ut og får da omgjort dokumentet/regnearket til en pdf automatisk).

Noe som er litt skremmende er at mange ikke utnytter mulighetene som ligger i de produktene som er installert, opplæring i smart og praktisk bruk vil derfor være en investering som vil betale seg i form av at man får gjort ting raskere og får mer fornøyde brukere. Jeg ser også at det er et behov for å vise praktisk pedagogisk bruk av slik programvare – selv om man vet hvordan man skal gjøre ting er det ikke alltid at man ser mulighetene for å bruke det i undervisningen (dette er kanskje den største utfordringen i tiden framover?)

Programmene som er nevnt over er forsåvidt nok til å dekke kompetansekravene på de laveste klassetrinnene, men det er noe programvare jeg synes man bør ha i tillegg. Man bør f.eks ha et program for å komprimere filer tilgjengelig – jeg anbefaler at man bruker 7-zip – det leser omtrent alt som er av formater. Av og til ønsker man å ta bilder av hele eller deler av skjermen – selv bruker jeg OneNote som er et microsoftprodukt du må kjøpe (jeg bruker også andre funksjoner i OneNote også, ikke bare skjermbilder – et program jeg ikke klarer meg uten), men et annet program som er enkelt og greit (og gratis) til slik bruk er PicPick. For lærer kan PicPick også brukes som en slags whiteboarderstatning i den forstand at du f.eks kan markere med «penn/tusj» direkte på et skjermbilde – fint hvis du skal klargjøre akkurat hvor man skal trykke…Jeg har skrevet mer om PicPick her.

For avspilling av lyd/video ligger det ofte installert noen standardprogrammer, et gratisprogram som leser det meste av slike filer er VLC. De fleste skoler bruker audacity for lydbearbeiding/avspilling – nok et gratisprogram. De som bruker creaza vil finne både muligheter for både avspilling og bearbeiding av både lyd og bilde tilgjengelig der (i tillegg til tegneserie og tankekart som jeg har skrevet om tidligere).

Når det gjelder presentasjonsprogram kan det virke som om det er enten powerpoint eller photostory som stort sett er i bruk, men man kan jo også tenke i litt andre baner. Jeg har nevnt creaza sine muligheter over, og jeg har tidligere skrevet om f.eks Xtranormal (animasjon), Glogster (interaktiv poster), Stupeflix (slideshow) og ikke minst Wordl (ordsky, se også disse tipsene). Utfordringen med de sist nevnte er at man stort sett må registrere seg – fordelen er at de ligger på nettet og derfor trenger man ikke laste ned og installere på hver PC (Xtranormal kan du også laste ned en versjon av). Minner også om dette med å lage ikke-lineære presentasjoner og hvorfor.

En ting som jeg også synes er viktig å ta med som en del av den digitale kompetansen er bruk av epost. Det er viktig at man lærer seg dette, samtidig vet jeg at det at skolen deler ut egne epostadresser til elevene kan være vanskelig fordi elevene gjerne har andre epostkonti som de heller bruker og at man derfor ikke sjekker skole-eposten. Det vil være ganske håpløst å bruke f.eks Outlook på elevPC’er – skal man ha epostløsninger skal disse være innenfor LMS’et (men husk at elevens epost har du ikke anledning til å lese, slik epost er underlagt samme regler som epost for ansatte)! Det finnes selvfølgelig også løsninger på nett for epost (hotmail, gmail osv), men her er samme utfordringen som nevnt over; man har ikke kontroll over innholdet. Hvis man ser bort fra epost som digital kompetanse, men tenker kommunikasjon mot elevene tror jeg man heller skal vurdere SMS-løsninger. Lærerne bør ha epost, men jeg synes at den også bør ligge i LMS – det er også en måte å få opp bruken av læringsplattformen i kollegiet.

Lærerne bør ha et par tilleggsfunksjoner utover det som er nevnt over; jeg synes f.eks at de bør lage seg en Twitterkonto. For det første har det noe med å opparbeide seg et PLN (personlig læringsnettverk) – jeg har god nytte av min konto når det gjelder å holde seg oppdatert, få gode tips og hjelp – det andre er at screenr krever en twitterinnlogging. Screenr er et greit nettprogram som gjør at man kan ta opp skjermbildevideo – ypperlig for støtte i undervisningen og enkelt i bruk. Jeg synes man også skal ha en YouTubekonto – hvis du lager litt videoer etterhvert vil du raskt se at dette er lurt. Dropbox er også nyttig å installere i forhold til at man kan jobbe med filer på ulike maskiner – og du kan også dele dem med andre, greit supplement til lagring i f.eks LMS. Det er selvfølgelig mange andre ting man gjerne kunne tatt med (se evt fanen IKT-ferdigheter øverst på siden for flere tips), men som nevnt innledningsvis har jeg forsøkt å holde meg på et slags minimumsnivå. Imidlertid er det viktig at man prøver seg fram – se hva som fungerer for deg uten å installere rubbel og bit av det du finner online..installer etter hvert som du ser behovet og lær deg både praktisk og pedagogisk bruk – prøv og feil-metoden er mye brukt, lek deg fram 🙂

Rask oversikt:

30.12.09 at 03:01 5 kommentarer

Jeg leker videre med ord og tall….

I dag i mitt mer kreative hjørne og inspirert av gårsdagens bokstavpingvin har jeg laget en katt av bare ordet katt.

I forhold til tall har jeg gjort to ting i dag; det ene er at jeg tenker elevene kan lage sin egen oversikt over tall på samme måte som bokstaver – jeg har brukt karakterer og bakgrunner fra creaza, tatt snapshot og så lagt på et tall med wordart…men kunne tenke meg at man kunne ha mulighet for å lage noen tegneserieruter hvor den enkelte selv la inn ulike ting i forhold til mengde man skal illustrere. Under et veldig enkelt eksempel:

Det andre jeg har sett på er dette med å forstå begrepene celle, rad og kolonne i regneark – og en måte man kan vise dette på er gjennom det gamle spillet slagskip som jeg hadde i en helt analog utgave (for lenge, lenge siden…). Slik gjør man det: to og to spiller sammen. Man åpner regneark og markerer av et gitt antall ruter fra A1 til f.eks E6 – innenfor dette feltet skal man markere et slagskip (5 ruter), en krysser (3 ruter) og 2 ubåter (hver på 1 rute). Man velger selv om man vil ha rutene vannrett eller loddret for slagskip og krysser. Jeg brukte fyllfarge-funksjon for å farge rutene. For at man skal ha oversikt over hvilke ruter man velger hos motparten må man også bruke en fane til slik at man har en fane med der man har satt inn sine fartøy og en fane hvor man markerer hvilke ruter som er valgt. Deretter begynner spiller. Den første velger celle (eks B5) og den andre må da fortelle om det er bom eller treff på en av hans fartøyer. Er det treff markeres ruta med en farge, bom med en annen. Den andre spilleren markerer forsøket på sitt «brett» også. Så bytter man – og den andre kan gjøre et forsøk (eks C6). Slik fortsetter man til den ene av spillerne har truffet alle fartøyene til motparten.

29.12.09 at 13:35 Legg igjen en kommentar

Når skal man begynne med touch i tastaturtreningen?

Litt inspirert av kommentar fra @moldeklev tidligere i dag (blogginnlegget om vrimletekst) ang når man skal begynne å lære elevene touch. Jeg er ganske klar på at det bør man innføre med en gang – og har derfor skrevet en liten sak på hva touch er….(det ser ut til at det skal bli en oppfølger av IKT i Skulen-boka, og da skal bl.a dette være med, pdf av dette innlegget finner du her). Det kunne være interessant å høre om noen har synspunkter på dette med å lære touch og når – eller om man har erfaringer med programvare som er effektiv. Jeg mener også at man ikke skal bruke tilpassede (les små) tastaturer til de yngste fordi dette vil skille seg fra tastatur de ellers har tilgjengelig (les hjemme) – og i tillegg vil tastaturer på mange av de mindre datamaskinene (eks Asus EEE) være såpass små at dette ikke burde være problematisk. Det jeg ikke har tatt høyde for under er de som trenger tilpassede tastatur eller andre hjelpemidler pga bl.a ulike typer handicap.

Når man skal begynne å skrive ved hjelp av tastatur er det gjerne to hovedretninger; touch og LFT (let, finn, trykk) – den første ofte beskrevet som 10-fingermetoden og den andre som 2-fingermetoden. Jeg synes det er viktig og riktig at man lærer seg touch med en gang – det er ingen grunn til at man skal lære seg uvaner som senere skal avlæres igjen, og dette er noe ungene tar raskt (det er jeg helt sikker på). Det finnes en rekke dataprogram som gir tastaturtrening etter touchmetoden, bl.a 10 fingre fra Mikroverkstedet  (omtalt også på Moldeklevs blogg ). Her bruker man fargekoding av taster og fingre slik at det er enkelt å se hvilke fingre man skal bruke hvor. I tillegg finnes det også andre program (både gratis og for kjøp) for tastaturtrening, men det er et par ulemper; for det første er mange program som er beregnet på de yngste på engelsk og med engelske ord – det andre er at mange av treningsprogrammene ikke er tilpasset denne aldersgruppen. Her er noen lenker;  test ut hvor raskt du selv skriver, tren touch, spill for å trene hastighet.

Touchmetoden baserer seg på at man finner de riktige tastene ved å kjenne hvor tastene er framfor å bruke synet. Dette gjør at man kan skrive mye raskere enn hvis man leter etter bokstavene visuelt og fører også til mindre belastningsskader. Utgangsstilling med touchmetoden er at man plasserer åtte fingre (ikke tommelene) på tastene i midtrekka og pekefingerne skal stå på hhv F og J (disse to tastene har gjerne et opphøyet punkt slik at man skal kunne kjenne at man har plassert fingerne rett). Man skriver ved at man bruker faste fingre til faste bokstaver ut fra utgangsposisjon, jeg har laget en skisse under som viser hvordan fingrene skal brukes. Det røde feltet i midten er pekefingerne på hver hånd, det gule feltet er langfinger, det rosa feltet ringfinger og det blå lillefinger. Den store tasten nederst i mørkere blått er spacetast/mellomromstast og her bruker man tommelen – hvilken tommel avhenger av om man sist har brukt høyre eller venstre hånd.

 

  • De blå symbolene (ved bl.a tallene 2, 3 og 4) får man ved å trykke ned Alt Gr før man trykker tasten. Trykker man f.eks 2-tallet vil man få @ (alfakrøll). Alt Gr har samme effekt som å trykke ned Ctrl+Alt. 
  • Win Key brukes bl.a  i kombinasjon med bokstaver i ulik programvare, f.eks OneNote hvor man kan ta skjermbilde ved å holde nede Win og trykke S-tasten. Trykker du bare Win får du opp startmenyen.
  • Shift gir stor bokstav eller det øverste symbolet på tasten. Man bruker shifttasten på motsatt side av der man har bokstaven – en stor A gjør derfor at man bruker høyre hånds lillefinger på Shifttasten på høyre side og trykker ned A-tast med venstre hånds lillefinger. Caps Lock låser tastaturet til bare å gi store bokstaver (eller øverste symbol på tast). 
  • Enter gir hardt linjeskift, mens Shift+Enter gir såkalt mykt linjeskift (brukes hvis man f.eks har punkter med innrykket tekst som man skal ha over flere linjer uten å få mellomrom slik man får ved bare å trykke enter).
  • Backspace gjør at man sletter bakover fra der markør står i dokumentet. 
  • Tab gir innrykk.
  • Noen tastaturer har også en Fn-tast (funksjonstast) – denne henviser gjerne til en rekke taster som er fysisk plassert over tallene i toppen (F1=hjelp osv) og her kan man få tilleggsfunksjoner som å bytte til visning på to skjermer ved f.eks å trykke Fn+F5-tasten.

29.12.09 at 00:37 3 kommentarer

Planen klar for første halvår 2010

Da nærmer prosjektet Digitalt Skulesamarbeid i Sogn og Fjordane seg slutten – som planlagt til nyttår. Det har derfor vært litt usikkert hva jeg skulle arbeide med etter nyttår selv om jeg  synes arbeidet med digital kompetanse i skolesektoren har vært veldig spennende – et arbeid jeg gjerne skulle fortsat med. Nå har jeg imidlertid fått en hyggelig førjulspresang, jeg har fått midler til å fortsette med dette arbeidet fram mot sommerferien 2010 – og vi skal arbeide for å få til en mer permanent løsning, spesielt rettet mot grunnskolen.  Det arbeidet jeg skal i gang med nå blir derfor:

  • Opprettholde kontakt ut mot grunnskolene og ha dialog med dem om hva slags tjenester de ønsker og behov de har som kan dekkes med en slik sentral funksjon
  • Kunne arrangere administratorkurs lignende det vi har hatt (har hatt ca 60 stk på administratorkurs i denne perioden, men behovet er fortsatt der)
  • Prøve å få arrangert kurs i pedagogisk bruk av IKT/bruk av verktøy i LMS – tilsvarende de kursene vi har hatt i prosjektet
  • Prøve å få arrangert kurs i praktisk bruk av IKT – «hands-on» – nysatsing
  • Utgivelse av ”IKT i Skulen – kva, kven, korleis og kvifor” har vi fått gode tilbakemeldingar på fra skolene og andre – og jeg vil prøve å komme med en oppfølger og drive slikt formidlingsarbeid også i tiden framover (det blir derfor nye blogginnlegg innenfor temaet)
  • Arbeide sammen med KS for å lage dokumentasjon og jobbe for å få til en fast struktur med faste oppgaver en slik funksjon skal ha, tydeliggjøre hvilken nytteeffekt et slikt større samarbeid vil utgjøre for skolene og sammen med KS prøve å forplikte kommunene som skoleeiere
  • Opprettholde kontakt med våre leverandører

Det blir derfor både å arbeide praktisk og arbeide strategisk – og jeg håper vi kommer i mål slik vi har tenkt, men er også avhengig av at vi får tilbakemeldinger fra skolene som vi kan bringe videre (dette er derfor en klar oppfordring til skolene i fylket – fortell oss hva dere trenger).

Jeg gleder meg til å ta fatt videre, å arbeide med digital kompetanse i skolesektoren er morsomt. En oppfordring til alle dere andre; er det ting ute som man burde skrive noe om så send meg en melding på epost eller Twitter eller bruk kommentarfeltet under….jeg skriver gjerne 🙂 Noen av de tingene jeg vet jeg skal skrive om framover er bl.a personalisert framside og komprimering av lydfiler – og så skal jeg jobbe videre med tankekartet jeg har begynt på rundt hvilke ferdigheter som bør inn på hvilke alderstrinn.

Ønsker ellers alle god jul og godt nyttår – nå blir det nok relativt stille i forbindelse med høytiden og opplading til nytt år.

22.12.09 at 12:26 2 kommentarer

Eldre innlegg


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 516,288 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 322 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 322 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry