IKT-ferdigheter man bør kunne (søkemotorer og litt til)

I dag blir det en liten samlepost ut fra lista over IKT-ferdigheter hvor jeg har tatt utgangspunkt i sitat, ulike typer søkemotorer og hvordan man skal finne fram til gode nettsteder, blogger og andre publikasjoner på nett for å finne de tema du jobber med

Jeg skriver litt utfra hvordan jeg selv jobber, så dette blir på ingen måte utfyllende – her satser jeg på at andre bidrar videre i kommentarene 🙂 Noe av grunnen for at jeg synes disse punktene er viktige finner du i blogginnlegget «ikke mye digitale innfødte nei» – hvor jeg bl.a spurte om hvor de søkte informasjon og fikk til svar wikipedia…

Sitater.

For å starte med det siste først; sitater i tekst. Når jeg skriver sitat i en tekst er dette gjerne for å vise til kjent forskning som jeg da bruker for å underbygge mine egne teorier og utsagn. Sitatene vil jeg alltid merke med hvor jeg har hentet dem – dette er god vane som du like gjerne kan innarbeide med en gang. Det vil gjerne stå hvem som er forfatter  hvis jeg har hentet sitat fra en bok, og bakerst vil du finne en litteraturliste hvor du kan finne igjen forfatternavnet og hvilken bok det gjelder. Denne boka vil da være en primærkilde for meg – og kan gjerne bli det for deg også i din oppgave. Alterntivt har jeg funnet sitat på internett – og merker da med hvilken nettside og dato den er hentet. Da jeg skrev bacheloroppgave leste jeg gjennom mange andre besvarelser underveis – og litteraturlista som de hadde kunne hjelpe meg til å finne gode kilder for å underbygge min oppgave.

Ulike typer søkemotorer.

De fleste kjenner til de mest brukte søkemotorene som Google og Yahoo, og mange bruker nettstedet startsiden.no fordi man her finner flere typer søkemotorer (google, yahoo, 1881, ordnett osv). Men før jeg sier noe om søkemotorer vil jeg først og fremst tipse jeg om tidligere blogginnlegg:  hvordan man finner gode søkeord – dette er en ferdighet man bør kunne uavhengig av hva man søker etter eller hvor man gjør søket.

Det er noen forskjeller du skal være klar over i forhold til søkemotorer; noen søker innenfor bestemte typer søk/bestemte plasseringer (eks bildesøk – se under, innenfor nettsted – eks VG nett, innenfor tema – eks Kelkoo som søker pris/produkt)  – andre har en ny måte å presentere søkeresultat (se eksempler under). Noen av de nyeste (eks Wolfram Alpha) bygger opp informasjon fra flere forskjellige steder for å presentere søkeresultat – dette i motsetning til de «vanlige» som bare viser til mer eller mindre statiske nettsider (du kan prøve hvordan det virker ved å gå til siden og f.eks skrive inn navn på by, fødselsdato, sette inn matematisk formel i søkefeltet). En annen av de nyere søkemotorene er Bing – mye omtalt tidligere i år. Noe av det du kan gjøre med Bing er å sette faste innstillinger som gjelder alle søk du foretar.

En annen ting som er viktig i søk er å velge riktig type søkemotor; bruk en søkemotor som er beregnet på din type søk. Som et eksempel; det er helt opplagt at hvis du skal finne tlf.nr til en person eller bedrift så bruker du søk i telefonkatalog eller søk i gule sider – her er det lite vits i å bruke f.eks google. Jeg har omtalt noen søkemotorer tidligere – bl.a søkemotorer for bilder, her finner du noen tips og ikke minst lenke til en oversikt over hele 41 ulike bildesøkmotorer. Det kommer stadig nye; f.eks kan du prøve ut Googles Imageswirl som ser litt annerledes ut i søkeresultatet. Det vi kan slå fast med en gang er derfor at skal du søke etter bilder bruker du en søkemotor beregnet for dette formålet.

Du kan søke spesifikt etter blogger i Google bloggsøk. Blogger kan du også søke gjennom f.eks wordpress hvor du kan søke på blogginnlegg merket med en spesiell tag; f.eks merker jeg alle innleggene om IKT-ferdigheter med bl.a informasjteknologi og skole (dersom du trykker på en av tag’ene under dette innlegget kommer du til søk i wordpress).

Google har mange ulike typer søkemotorer – en del under utvikling …prøv  f.eks søk spesielt rettet mot akademisk litteratur (Google scholar) – gjerne et alternativ til biblioteksøkemotorer – men forsøk også bibys (se f.eks emneportal) hvis det er type vitenskaplig avhandling du søker etter. Et annet godt tips er det digitale nasjonalbiblioteket – over en million digitale objekter å søke i.  Offentlig informasjon blir stadig mer tilgjengelig, bl.a gjennom nettsteder som norge.no («din veiviser i det offentlige» som det står på nettsiden). Som tidligere nevnt er det viktig å vite hvor man skal søke og hvilke ord som skal brukes.

Mange søker opplysninger på wikipedia – og her finner man mye god informasjon, men det finnes en rekke nettsteder som tilbyr spesialsøk, f.eks Artsdatabasen eller iSpecies – hvis det er denne type informasjon du er på jakt etter.  Er det ord kan man bruke sider som bokmåls- og nynorskordboka.

Sanntidssøk er veldig i tiden – og du kan f.eks prøve twingly eller noen av de andre tipsene du finner i blogginnlegget «Hvordan høre jungeltrommene».

Å få resultatet presentert på nye måter

Ønsker du å få presentert søkeresultat i matriseform kan du prøve  Google squared. En annen måte å få søkeresultater fram er å bruke en tjeneste som KartOO – her får du flere mulige presentasjons-alternativer (trykk «options» bak søkefelt). Jeg søkte opp IKT-ferdigheter og ba om å få resultat som tankekart – og her til høyre ser du resultatet (trykk på bildet for større utgave). En annen søkemotor som presenterer resultatet på en litt annen måte er MelZoo – her kommer resultatet fram i et todelt felt; til venstre finner du oversikt og til høyre vil du få fram nettsiden – dvs at hvis det til venstre er henvist til en wikipediaside vil du på høyre side se siden fra wikipedia.

For de yngste

Kvasir er en emnekatalog med nett-, firma-, telefonkatalog- og kartsøk. De har kommet med en utgave rettet spesielt mot de yngste; Kvasir jr. – absolutt verdt å ta en titt på. Jeg minner også om at du kan lage din egen personaliserte søkemotor – se dette blogginnlegget.

Dette var som sagt ikke på langt nær noen komplett gjennomgang – det er så ufattelig mange søkesider og søkemotorer der ute! I forhold til skolen er noe av utfordringen hvordan man skal bruke disse ressursene i forbindelse med f.eks digital eksamen og hvilke hjelpemidler man skal få bruke. Jeg håper vi ser oppgaver hvor man bruker sin digitale kompetanse til å finne og bruke informasjonen framfor at det er oppgaver av klipp og limtypen.

12 kommentarer

  1. Skal du øke på lovdata må du inn på egne sider å søke,
    Skal du finne noe fra et firma. Så må du gjerne inn på deres sider for å finne det du leter etter.
    Google er ikke svaret på alt. En må vite hva en vil finne.
    Bevistgjøring av elevene er viktig.

  2. Her kommer det gode forslag i rask rekkefølge! Tusen takk 🙂

  3. Dette er spennende og viktige områder i den digitale kompetansen. Og her finnes det et «gap» i elevenes bevisthet. Det er vanskelig å stoppe dem i det ørlille sekundet før de har kastet seg over wikipedia, eller google. Tankekart, VØL skjema og andre teknikker for at de skal reflektere over hva de kan og hva de vil finne utav er gode metoder, men elevene trenger også å få vite om at det finnes kilder som snl, ssb,ngu osv osv. Mange kilder og bevist arbeid med dem vil også gi elevene gode arbeidsvaner når de skal gjøre stoffet til sitt eget, og med riktig sitering og kildebruk.
    Du gjøre et flott og viktig arbeid her, Eva!

Legg igjen et svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s