Sosiale medier og staten

I dag har jeg sett litt på livestreamen til Government2010 fra London – interessant og ikke minst en god bruk av verktøy. Måten man prøver å nå ut på fra den britiske regjeringen er et steg i riktig retning – man prøver å nå innbyggerne med sin informasjon og prøver å sikre involvering og engasjement…dette er jo det vi ser kommer mer og mer i Norge også. Nettsiden for livestreamen var delt i fire hovedområder; øverst venstre: streamingen, øverst høyre; program, nede venstre; livetweets merket med hashtagen #G2010 og nede høyre; her kunne du skrive kommentarer til liveblog (programmet for liveblog heter ScribbleLive og virker veldig funksjonelt, dette skal jeg teste ut nærmere) – imponerende bra og eksempel for etterfølgelse for andre som sender live. Jeg har gjort meg noen tanker rundt bruk av digitale verktøy i forhold til et mer åpent samfunn – og bruk av sosiale medier sett opp mot styresmaktene.

Moderne teknologi ligger fortsatt på vent, vi bruker internett til å gjøre vanlige ting – vi gjør kjente ting med nytt verktøy….kanskje ikke helt ulikt skolen, man prøver å tilpasse gamle metoder til nye verktøy istedet for å bruke verktøyet slik det fungerer best?

Forskjellen nå i forhold til tidligere var at media da nærmest hadde monopol på formidling av informasjon, men nå kan alle publisere – og i stedet for å gå til media kan den enkelte innbygger nå finne informsjon selv….men vi vet jo ikke hvordan kommunikasjonsflyten vil foregå om f.eks 20 år. Vi ser også at folket kan håndtere og sortere store mengder informasjon, wikipedia er vel et godt eksempel på akkurat dette – de må bare få muligheten, informasjonen må være tilgjengelig. Det at alle kan publisere gjør også at man må tenke mer på hva man publiserer – nå er det mange som gjerne påpeker ting de mener er feil eller galt håndtert (se eksempel lenger ned i teksten).

Teknologien har en innflytelse på alle, det som er spennende er den nye måten å gjøre ting på – ha interaktivitet som ikke var mulig for få år siden. Likevel er en utfordring av man må ha klare bevis for at sosiale medier gjør en forskjell for at den ”vanlige innbygger” skal ha tillit til disse mediene, og man må også kunne vise at organisasjonskostnadene kan bli redusert ved å ta i bruk teknologien (man kan bruke skattepenger spart på organisasjon til andre formål). En annen utfordring er å gjøre det så enkelt at alle kan forstå det og ta det i bruk. Sosiale medier har riktignok mange brukere, men fortsatt er det slik at innflytelsen disse mediene har stort sett er rettet mot tradisjonelle medier og deres vinkling av ulike tema (dagsferskt eksempel; hvordan reaksjoner på Twitter får Dagbladet til å gå ut og beklage) Den tredje utfordringen er selvfølgelig å sikre tilgang gjennom utbygging av infrastruktur, og den fjerde utfordringen må være digital kompetanse (når vi definerer den som; Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.)

Å legge skylden på de sosiale medier i seg selv er meningsløst (en god håndverker skylder ikke på dårlig redskap). Sosiale medier er en plattform – det er kvaliteten på ”samtalen” som teller. Teknologien i seg selv er enkel, den menneskelige faktor er utfordringen og hvor det ofte svikter i dag.

Gjennom å gjøre samfunnet mer transparent, gjøre informasjon mer tilgjengelig og åpne kommunikasjonskanaler gir staten mer makt til innbyggerne – og som nevnt i tidligere blogginnlegg kan dette være med på å skape et bærekraftig demokrati. Noen er imidlertid motstandere av at man skaper egne statlige løsninger for å dekke dette behovet, de mener at hvorfor kan ikke også disse bruke sosiale medier til sin formidling – bruke rom som allerede eksisterer framfor å skape nye… Man må kanskje ha fokus på lavkost pilotprosjekter, trekke erfaringer av utviklingsorienterte markedskrefter for å fremme statlig innovasjon Det som uansett er sikkert er at alle trenger trening og opplæring i hvordan man skal bruke sosiale medier – og som Adam Afriyie formulerte det:

Rather than politicians taking charge of the internet, it’s about individuals taking charge of politics thru the internet.

Legg igjen et svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s