Hva slags intelligens er du?

Nå har jeg fulgt med på TVNorge-serien Blanke Ark – og det er noen faktorer som umiddelbart slår meg;

  • det ene er at her settes det konkrete krav – elevene vet hva som er forventet til når (selv om ikke alle helt har klart å følge opp dette), det er viktig at elevene forstår at måloppnåelse handler mye om egen innsats,
  • det andre er at det er tydelig ledelse – her gir man tilbakemeldinger og har kontroll på klasserommet, på samme måte som over er det viktig at elevene forstår at det er egeninnsats, motivasjon og oppførsel som er stikkord for at man skal nå mål man har satt
  • det tredje er opplagt nok tilpasset opplæring – med utgangspunkt i at vi er alle forskjellige, og at det å da behandle alle likt betyr at vi gjør forskjell….Det å få en opplæring som passer til den måten du lærer best på er sannsynligvis måten som har størst potensiale for suksess.

Når det gjelder det siste punktet har TVNorge en egen «Blanke Ark-test» – en test man kan gjøre for å se hva slags type man er….og jeg var bare nødt til å forsøke selv også, her er det potensiale for selvinnsikt…Eget resultat var ikke helt overraskende når sant skal sies, men oppfordrer alle til å prøve.

Testen viser både hva de ulike typene kjennetegnes av, hva man er god til og hvordan man lærer best – jeg synes de kan gi gode pekepinn til hvordan man kan tilpasse opplæring for den enkelte, og gjengir derfor punktene fra testen:

Språklig intelligens kjennetegnes av at man leser, skriver, forteller historier og argumenterer. En med språklig intelligens er god til å huske navn, steder, tidspunkt, daglige ting, behandle fakta, kommunisere med ord og lærer ved å si ord, lese, skrive, se og høre ord, debattere, intervjue, dramatisere, bruke internett

Logisk-matematisk intelligens kjennetegnes ved at man liker å eksperimentere, lage teorier, arbeider gjerne med tall, stiller spørsmål, undersøker og tenker abstrakt. De med logisk-matematisk intelligens er gode i matematikk, tenker logisk, gode på problemløsing og på å sette ting i system. De lærer ved å kategorisere, klassifisere, forsøke å forutse, lage statistikker/beregninger/grafer/diagrammer, bruke regneark, lage matematikkstykker og lage undersøkelser.

Musikalsk intelligens kjennetegnes ved at man synger, nynner til melodier, lytter til musikk, spiller et instrument og lar seg påvirke følelsesmessig av musikk. De med slik intelligens er gode til å oppfatte toner, huske melodier, legge merke til rytmer, holde tiden og finne musikk som passer til framføring. Musikalsk intelligente lærer ved rytmer, melodier, sanger, å lage musikal, dramatisere, gjøre lekser til musikk, å «rappe» tekster og komponere musikk.

Sosial intelligens kjennetegnes ved at man har mange venner, er med i grupper, snakker mye med folk, tar gjerne en pause for å prate og feirer gjerne at en oppgave er avsluttet. De er gode til å forstå mennesker, kommunisere, lede andre, organisere mennesker, forhandle og megle. De som har sosial intelligens lærer ved å undervise andre, dele med andre, samarbeide i par eller  grupper, intervjue, samtale og sammenligne.

Personlig intelligens kjennetegnes ved at man dyrker egne interesser, arbeider alene, motiverer seg selv, er bevisst på egne følelser og klarer å nå sitt indre. De er gode til å forstå seg selv, konsentrere seg, følge sin intuisjon og være originale – og lærer ved å diskutere hvordan det føles, stille spørsmål, arbeide i eget tempo og arbeide alene.

Kroppslig intelligens kjennetegnes ved at man beveger seg mye, bruker kroppspråk, har god kroppskontroll, er i fysisk kontakt, handler gjerne og blir rastløs ved for få pauser. De er gode til fysiske aktiviteter, sport, dans, teater, håndverk og tekniske ting. De med kroppslig intelligens lærer ved å bevege seg, dramatisere det som skal læres, oppleve med hele kroppen, lage modeller av byer/maskiner/ting osv. og å være fysisk aktive under læring

Visuell-romlig intelligens kjennetegnes ved at man tegner, bygger, skaper, dagdrømmer, ser på bilder og film. De er gode til å forestille seg (ting), merke endringer, løse labyrinter og gåter, lese kart/tabeller/diagrammer, bruke powerpoint o.l og lage film. De med visuell-romlig intelligens lærer ved å visualisere, drømme, danne indre bilder, arbeide med farger og med bilder.

Naturalistisk intelligens kjennetegnes ved at man er lydhør overfor naturen, skaper sammenheng, tar ansvar for dyr og setter verden i system. De er gode til å identifisere og organisere, oppdage uventede likheter, forutsi, lese spillets gang i f.eks fotball og tennis, lese forbindelser og mønstre i tilværelsen. De med naturalistisk intelligens lærer ved å gjøre eksperimenter, gjennom å spørre for å finne sammenhenger, ordne og sette (ting) i system, skape orden i kaos, se likheter og slektskap og lage utstillinger.

Hva betyr så dette i praksis?

Jeg har stor tro på at hvis man får læring som passer med den måten man lærer best på vil det ha mye å si for motivasjonen – helt opplagt kan man tenke seg at de som henger etter med lesing (lite språklig intelligens) heller vil ha en bruksanvisning med mye tegninger framfor mye tekst (visuell-romlig intelligens). Dessverre er det vel slik at læring hovedsaklig er språklig og logisk-matematisk i skolen (forøvrig noe som passer meg godt) – men dette gjør at noen elever får store hull når det gjelder kunnskap…og når det er hull i grunnmuren er det vanskelig å få bygd et skikkelig og stødig hus oppå. Blir man liggende for langt etter fagmessig synker motivasjon også – det er rett og slett for mye å ta igjen….eller for å si det i bilder «elefanten man skal spise blir for stor, selv om man tar mange små biter tar det altfor lang tid»..

På den andre siden er dette vanskelig å gjennomføre i praksis (vil jeg tro, som nevnt tidligere er jeg ikke pedagog – jeg baserer dette på (forhåpentligvis) sunn fornuft) – i en klasse vil man selvfølgelig ha elever som er veldig forskjellige…og å tilrettelegge for alle krever nok tid, ressurser og kompetanse på ulike innlæringsmetoder. Kanskje det blir lettere med ny vurderingspraksis (som nevnt i tidligere liveblog og i innlegget «Det er vanskelig å vite hvilken vei man skal ta hvis man ikke vet hvor man skal«)?

Men, kanskje vi alle burde bli mer bevisste på hvordan vi lærer – og selv være med på å forme vår hverdag utifra dette? Jeg bare spør…

Reklamer

2 comments

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s