Det er vanskelig å vite hvilken vei man skal ta hvis man ikke vet hvor man skal

futureI dag sier Udir at Elevundersøkelsen viser at elevene trives på skolen, men at de får lite tilbakemeldinger på hvordan de kan forbedre seg….

Jeg ble ikke overrasket over resultatet – egen erfaring tilsier at det veldig ofte er slik, riktignok med noen hederlige unntak. Hvis jeg tenker tilbake på de siste årene hvor jeg har tatt høyskolefag er det også der slik at enkelte lærere skriver «OK» eller «godkjent» på arbeidskrav – men jeg vet jo ikke om det betyr «veldig bra» eller «nesten stryk». Andre lærere derimot gir gode gjennomganger på hva som er bra, og hva som kan/bør forbedres.

Dette var også oppe som tema på Impulskonferansen tidligere i høst – nye vurderingsformer (se f.eks innlegget om Bedre vurderingspraksis), det å ha fokus på både framovermeldinger og tilbakemeldinger og dette har jeg sansen for. Det er opplagt at man ikke bare skal gi gode framover- og tilbakemeldinger, men også sørge for at eleven vet hva som er forventet – hva som er kompetansemålene (og også kriteriene for lav, middels og høy måloppnåelse). Forøvrig er jeg, som nevnt tidligere, mer positiv til at hver elev skal få jobbe på sitt nivå og få oppgaver tilpasset dette nivået framfor å bli presentert for prøver hvor man kanskje bare klarer å løse noen få oppgaver. Progresjon gjennom skoleåret og hvilket måloppnåelsesnivå man har oppnådd burde være det som gir grunnlag for karakter og ikke en eksamen på tampen hvor oppgavene er de samme for alle. Som kjent er det faktisk hva slags kompetanse man har og ikke hvor mye man har arbeidet med stoffet (beklagelig nok for noen, det er jo de som jobber mye og som likevel ikke får uttelling resultatmessig – skulle ønske det var en karakter for innsats også!) som gir grunnlag for karakter – som en sammenligning kan vi jo si det slik at det er ikke siste utførte oppgave på jobb som sier noe om hvor dyktige vi er, vanligvis ser man jo på helheten (unntatt som prosjektleder da, da er det gjerne bare sluttresultatet som teller….).

Inspirert av dette tok jeg det faktisk opp på siste foreldresamtale jeg var på – og kunne fornøyd reise hjem med svar om at dette arbeidet de mye med om dagen (veldig bra!). Jeg tok t.o.m. og spurte mens jeg var på foreldresamtalen om min håpefulle hadde forstått hva som var forventet av henne i forhold til fag som var avsluttende i år – og hun kunne bekrefte at det hadde de gått gjennom på skolen…Bekymringen min i forhold til dette er vel at jeg kanskje er en av veldig få foresatte som faktisk tar opp slike ting – man skal ikke forvente at dette er kjent stoff i alle hjem.

Jeg ser at Udir trekker fram ukeplaner som positivt dersom man kan kombinere disse med faglig veiledning – og jeg må si at jeg ville mye heller få en ukeplan som også sier noe om hva man skal oppnå enn bare hva man skal gjøre og hvilke lekser som er forventet på de ulike spor/nivå. Sett i forhold til samarbeid mellom skole og hjem er det viktig at også vi foresatte har en formening om hva man skal oppnå – hvordan skal vi ellers kunne bidra? Mer om dette i blogginnlegget «Samarbeid hjem-skole?…Og litt om innsynnsrett».

Jeg har en liten oppfordring; bruk verktøyene som ligger i LMS til dette arbeidet – tidsbesparende, effektivt og gir dere nødvendig dokumentasjon…

Litt bekymringsfullt er det også at det ser ut som motivasjon for læring er synkende omvendt proposjonalt med alder – man kan jo spekulere i hvorfor….se også blogginnleggene:

Tittelen passer også som en avslutning synes jeg, veldig beskrivende for hva innlegget handler om:

Det er vanskelig å vite hvilken vei man skal ta 
hvis man ikke vet hvor man skal

2 kommentarer

Legg igjen et svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s