Archive for oktober, 2009

Oppfølging; hvordan (snik)innføre sosiale medier..

Jeg følger litt opp forrige blogginnlegg med dette – og selv om punktene under egentlig er nokså opplagte skriver jeg dem likevel (i utgangspunktet er de nok nokså teoretiske, men jeg har prøvd å sette dem inn i en kontekst). Man må likevel ikke glemme at vi faktisk er nødt til å slutte å planlegge/teoretisere og komme igang med handling hvis vi skal komme framover! Oversikten under er en forkortet utgave av «Six ways to make Web2.o work» fra McKinsey, og med noen kommentarer fra meg knyttet mot skole spesielt (siden skole skiller seg på flere punkter fra næringslivet ellers):

Endring av nedenfra-og-opp-kulturen trenger hjelp fra toppen. Web2.0 blir ofte sett på som grasroteksperiment og ledelsen ser ut til å tro at teknologien vil bli adoptert uten innblanding – en slags «bygg og de vil komme»-filosofi. Dette er  bare til en viss grad korrekt, men suksessfull deltakelse krever også en annerledes tilnærming fra ledelsen; de blir rollemodeller og leder gjennom informasjonskanaler (dette er det jeg snakker om i forhold til skolen; eks. kanaliser informasjon gjennom LMS for å få LMS til å bli en naturlig del av hverdagen). Dette kan gjøres gjennom f.eks blog og wiki; en leder startet sin egen blogg (jeg har etterhvert sett flere rektorer som har blogget) og fortalte om fordelene med den nye teknologien, satte mål for adoptering i organisasjonen og hva slags deltakelse som var forventet.  ITU gir også tilsvarende råd til skoleledelsen i forhold til å gå foran som et godt eksempel: 

Skoleledelsen og særlig rektor selv må gjøre seg digitalt synlig og tilgjengelig. Dette handler om å kommunisere via ulike digitale verktøy.

Jeg putter på et sistat fra en lærer også:

”Gjennom arbeidet med å utvikle en IKT – plan er det viktig at hele skolens ledelse er involvert. Det er viktig å ikke bare «sette ut» dette arbeidet til systemansvarlig på skolen. Skolens ledelse skal være arkitekten her i samarbeid med systemansvarlig, for innføring av ny teknologi får konsekvenser som ledelsen må ta hensyn til ved valg av ny teknologi.”

Appeller til deltakernes ego og behov – ikke bare til deres lommebøker. Tidligere ga man standardiserte bonuser eller individuelle tilbakemeldinger. Slike metoder har vist seg å komme til kort når man prøver å få til deltakelse (se også innlegget «Motivasjon i det 21. århundre»). Dersom man setter som krav et visst volum, f.eks hvor mye man skal bidra med på wiki, viser det seg at de fleste vil bidra for å nå målet samtidig som det de bidrar med har ganske dårlig kvalitet. Det har vist seg å være mer effektivt å se på deltakernes ønske om anerkjennelse; man anerkjenner kvalitet og brukbarhet på det som blir levert og når man i tillegg gjør dette i større møter er det gjerne mer effektivt enn i mindre fora – deltakerne leverte da flere ideer for forbedringer i bedriften.

Den rette løsningen kommer fra de rette deltakerne. Velg ut deltakere som kan utgjøre en kritisk masse i forhold til deltakelse og gi dette arbeidet verdi – dette er en annen nøkkel til suksess. Deltakerne må også ha kunnskap og være villig til å dele og utveksle ideer – velg gjerne opinionslederne i bedriften (dette er i tråd med teoriene til Cameron/Quinn i forhold til endringsledelse). Jeg tar med et sitat fra en lærer her også:

“Nå har vi utstyret, nettet, programmene! Mange lærere viser entusiasme, engasjement og legger ned et stort arbeid i noe de har tro på! Det er disse skolen og rektor må sette sin lit til! Det er disse rektorene må støtte, og støtte seg til. Rektorene må bruke sin lederskap til å støtte, stimulere og videreutviklet dette engasjementet slik at det kan utvikles videre. Endringer kommer best innenfra, frivillig og uten tvang.”

Sørg for balanse mellom frihet og risiko. Sørg for å lage fornuftige retningslinjer; f.eks at man ikke har lov til å være anonym. Faren for at de ansatte gjennom web2.0-verktøy skal komme til å røpe forretningshemmeligheter blir ofte tillagt for stor betydning. Samtidig må man være klar over at skal man få fornuftig deltakelse må man engasjere seg i autentiske samtaler med deltakerne – og da kan man ikke detaljstyre hva som skal komme på trykk. Se også innlegget om Strategi for bruk av sosiale medier – gode tips.

Den beste bruken er blant brukerne, men de trenger hjelp til å skalere. Man må identifisere og prioritere de applikasjonene som vill generere størst forretningsverdi relativt enkelt (se sitatet om nytte-effekt). Disse applikasjonene fokuserer primært på å øke effektivitet i kjente prosesser innen funksjonelle siloer; f.eks programvare for leveringskjeder for å øke koordinering på tvers av nettverket. Dessverre viser undersøkelser at man ofte prioriterer feil applikasjoner – man velger ikke teknologier som gir mest verdi. Man tar gjerne et valg framfor å prøve ut flere og se hva som virker. Hvis man har valgt feil har bedriftene vanskelig for å bytte til applikasjoner som ville vært mer suksessrike – dette er litt i tråd med hva jeg skrevet om at man må prøve forskjellige verktøy og se hva som er funksjonelt for den enkelte enten det gjelder i jobb eller privat («du vet ikke om du liker maten før du har smakt«), noe vil fungere bra og andre ting kan man forkaste (problemet er dersom man gjør investeringer som gjør at man blir låst på et for tidlig tidspunkt).

Det som blir en naturlig del av arbeidshverdagen er det som vil virke. Ofte blir ny teknologi oppfattet som noe ved siden av den daglige arbeidsflyten. Tidligere generasjoner (program/applikasjoner) ble gjerne eksplisitt brukt for å erstatte verktøy som var i bruk (en analogi: vi byttet ut kuleramma med kalkulator).  Å bruke web2.0 og delta i nettverk blir ofte et nytt punkt på en allerede overfylt punktliste. Et eksempel er bedriften som innførte en wiki som et verktøy for kunnskapsdeling, og forventet at alle ansatte skulle bidra – i tillegg til de oppgavene de allerede hadde. I en periode var mange entusiastiske, men så avtok det – det ble ikke en del av den naturlige arbeidshverdagen. Her må man tenke annerledes; f.eks bruke wiki som et rapporteringsverktøy, da kan man få rask oversikt over progresjon, få muligheter til koordinering og samordning, kunne tilby hjelp etter behov – og man kan reallokere ressurser til de viktigste og tidssensitive prosjektene.

”NYTTEN av endringene må synliggjøres. Innføringen av digitale verktøy må ikke være teknologi-drevet – men kunne gi praktisk nytte på disse to feltene: – Arbeidsbesparende verktøy i planlegging/gjennomføring av undervisning – Bedre læringsutbytte ved hjelp av mer motiverte elever ( nye verktøy, variert undervisning, bedre tilgang på læringsressurser osv)”

31.10.09 at 13:47 1 kommentar

Hvordan du (snik)innfører sosiale medier på din arbeidsplass

Det er vel mange av oss som er enige om at sosiale medier er viktige, at de har (eller kan ha) stor påvirkningskraft og at det bidrar til å få et mer gjennomsiktig samfunn. Enkelte sosiale medier gjør arbeidsdagen enklere og bruker man dem på en god måte kan man oppnå mye. Likevel er det mange som ikke føler seg digitale nok til å ta slike verktøy i bruk (selv om man ser at stadig flere deltar i ulike sosiale nettverk). Jeg fant en artikkel «7 Creative Ways to Introduce Social Media  to Your Team» – som omhandler hvordan man kan introdusere sosiale medier på arbeidsplassen, og selv om jeg har nevnt mye av dette tidligere gjentas det her i en rask oversettelse (ps; synes egentlig at dette ikke bare gjelder sosiale medier – man kan godt overføre dette til innføring av ny teknologi og nye arbeidsmåter i sin helhet):

  • Start en opplæringskampanje – gi dem informasjon. Det er mange tilgjengelige kilder som forklarer sosiale medier på raske og underholdende måter. Artikler i kjente publikasjoner kan kanskje føles betryggende for noen – merk artiklene med en post-it-lapp med teksten; tenkte denne kanskje kunne interessere deg og legg publikasjonen igjen på skrivebordet til din kollega. Husk å følge opp for å høre om de likte artikkelen eller hadde spørsmål – da understreker du at du syntes dette var viktig lesestoff.
  • Finn andre som er like interessert i mulighetene som ligger i bruk av sosiale medier og engasjer dem i samtaler om hvordan slike verktøy kan påvirke din organisasjon. Med en gang du får med deg noen pådrivere blir det enklere å snakke med de som ikke har sett lyset ennå.
  • Foreslå løsninger som innebærer bruk av sosiale medier, 
    – i stedet for å skrive ned hva du kan eller ta en test kan du lage en video om emnet
    – lag et forum slik at nyansatte kan stille spørsmål og få tilbakemeldinger fra sine nye kollegaer
    – når du skal igang med et nytt produkt eller tjeneste – lag en blogg for å være sikker på at alle ansatte er kjent med utviklingen. En slik form for konstant kommunikasjon vil redusere informasjonsmengden i forhold til hva de må lære når produkt/tjeneste skal lanseres
    – neste gang noen reiser på en konferanse – be dem om å sende Twittermeldinger for å holde øvrige oppdatert ved å bruke en hashtag med bedriftens navn. Dette har flere fordeler; man har kommunikasjon med de som reiser på konferanse og man gir en mulighet for dem til å dele sin kunnskap med kollegaer i sanntid.
  • Spar penger på budsjettet. De fleste verktøy er gratis, og i de tilfeller man må betale er gjerne kostnaden mindre sett i forhold til tradisjonelle løsninger.
  • Se på hva konkurrentene gjør i sosiale medier og se på hvordan sosiale medier kan brukes i din bedrift/bransje.
  • Inviter kollegaer til dine sosiale nettverk. Send dem en invitasjon og følg dem opp personlig. Vær sikker på at de får invitasjonen og bruk noen minutter for å dele dine erfaringer med dem. Sosiale medier fungerer akkurat som en sosial sammenkomst – det er lettere å gå inn i et rom hvis du allerede kjenner noen der.
  • Hva med å gi ei bok eller to som julegave – bøker som forteller om sosiale medier eller om å vokse opp i ei digital tid?

 Det er noen punkter jeg synes er viktig å ta med i planleggingen:

  • Skal man komme i gang med å bruke sosiale medier er det viktig at man får prøve ut selv – og mitt råd er; prøv mange forskjellige og se hvordan de fungerer for deg. Noen verktøy er gjerne aktuelle mens andre er helt uaktuelle – men det blir litt som vi sier til ungene «du vet ikke om du liker eller misliker maten hvis du ikke smaker først».
  • Jeg synes også sammenligningen med det å være i selskap også er god; det er lettere å gå inn når du kjenner noen som er der inne fra før.
  • Det er viktig at man signaliserer at dette er noe man satser på, og her må ikke minst ledelsen gå foran som et godt eksempel (dette gjelder alle typer endringer og/eller innføringer av nye verktøy enten det er sosiale medier eller nye rutiner). Det er også viktig å få med seg noen «lokomotiver» som kan føre an i utviklingen – og vise hvor «lurt» dette er.
  • Skal man ta i bruk sosiale medier er det viktig at man fokuserer på kvalitet og ikke nødvendigvis kvantitet. I eksempelet over med å lage forum (eller wiki) må man først og fremst satse på at kvaliteten er så høy at man ser nytteeffekt i bruk – det hjelper ikke å kreve en viss mengde deltakelse (da blir det bare at man leverer noe for å levere noe, ikke nødvendigvis for å levere noe «matnyttig»). Dersom man skal bruke sosiale medier som en kommunikasjonskanal mot kunder og/eller leverandører er det viktig at man har nødvendige ressurser for å følge opp – kan man ikke følge opp er det bedre å la være.

31.10.09 at 11:26 Legg igjen en kommentar

IKT-ferdighet man bør kunne (lage personalisert søkemotor)

evasmotorI dag et innlegg til i serien om IKT-ferdigheter; å lage en personalisert søkemotor.

Hvorfor skal man lage en personalisert søkemotor?

Du får en søkemotor som bare søker på sider som du har forhåndsdefinert. Fordeler; du velger ut sidene og når elevene bruker søkemotoren vet du at de kommer til «trygge» sider.  De får også relevante søk – og tiden de bruker på nettet blir derfor mer effektivt og kanskje virker det motiverende også? Presenter dem for en utfordring og få dem til å lete opp svaret, og siden du har valgt ut nettsidene har du kontroll over hva de får av treff, i tillegg en god anledning til å både se på søkeord og kildekritikk.

Dette er i alle fall en god ide for de minste og du har kontroll på treff (selv om du godt kan bruke en personalisert søkemotor for eldre elever også for å få relevans i treff)

Eller hva med å dele din kunnskap og ekspertise med kollegaer ved å lage en søkemotor som har spesifiserte utdanningsrettede sider, profesjonelle ressurser o.l. ?  Flere kan samarbeide om å lage en god søkemotor også – noe for kollegiet?  Det er ingen begrensning på hvor mange søkemotorer du kan lage og du kan integrere søkemotoren på egen side (dvs noen unntak er det jo; f.eks på bloggen her anses koden for å være «farlig» og blir derfor fjernet, jeg er redd det samme kan være tilfelle i LMS også – men du kan alltids legge en lenke til søkemotoren. Bruker du iGoogle som personalisert startside er det enkelt å legge den inn der).

Hvordan lager man en personalisert søkemotor?

Jeg har tatt utgangspunkt hos Google, og du starter ved å gå til nettadressen: http://www.google.com/cse/ og trykker Opprett en tilpasset søkemotor (hvis du ikke har logget inn får du beskjed om å gjøre dette nå – du må logge inn med en Google-konto, f.eks hotmail eller gmail).

Deretter er det nokså rett fram; gi søkemotoren et navn, en beskrivelse, velg hvilket søkespråk du vil benytte. Deretter får du to valg; enten å bare søke på nettsteder du har valgt eller å søke på hele nettet, men fortrinnsvis bruke dine forhåndsbestemte sider – og deretter skriver du inn URL (nettstedsadresse) for de nettstedene du vil det skal søkes i.

Tips: trykk på «Tips til formattering av nettsteder» – her får du vite hvordan du legger inn både hele og deler av nettsted, f.eks hvis du bare skal ha noen sider på YouTube kan du definere hvilke av sidene du skal ha søk på og hvis det er et nettsted hvor nesten alt kan brukes kan du definere hvilke sider det ikke skal søkes på.

Velg standardutgave (riktignok får du da med reklame på siden hvor treffene vises, men det ville du jo fått om du søkte ordinært på nett også….). Huk av når du har lest vilkår og trykk neste for å få opp en demo du kan prøve. Kryss av for at du skal ha bekreftelse – da kan du hente html-kode slik at du kan integrere søk på egen side, redigere søkemotor osv.

Der var du allerede ferdig, og hvis du vil se hvordan en slik motor ser ut på nett kan du gå på min (søker bare denne bloggen – se bilde på toppen) på lenka her.

Lykke til 🙂

29.10.09 at 23:54 3 kommentarer

Noen flere søketips og triks med søkemotoren

En liten oppfølging av gårsdagens innlegg om gode søkeord og en liten oppstart av noen kommende innlegg om søkemotorer i dag; noen tips og triks i forhold til Google som søkemotor (inspirert av onlinecolleges.net). PS: pga at jeg har søkefelt i nettleseren er bildene altså derifra og ikke fra søkemotorsiden hvis dere ikke kjenner igjen søkeboksen.

Konverter enheter direkte i søkefeltet. konvertering1Lurer du på hva fot er i meter eller du skal veksle valuta? Du starter med å skrive enhet fra + to + enhet til, f.eks hvis jeg vil vite hvor mye 10 norske kroner er i svenske kroner kan jeg skrive «10 nok to sek» og trykke søk (eller enter). Svaret kommer raskt og greit: konvertering2

Bruk en tilde  (det er den krøllstreken som ser slik ut: ~ ) for å få opp relaterte søk, søk som ligner (denne finner du også som valg i avansert søk som jeg skrev om i går).

Bruk bildesøk. Gå til Google bildesøk hvis det er bilder du er på jakt etter. PS: trykk avansert søk for å begrense utvalget enda mer, ikke minst med tanke på å finne bilder du faktisk har lov til å bruke (lisens)..

 Få definisjon.  Lurer du på hva et ord betyr? Skriv definition:engelsk ord (eks definition:innovation) eller definisjon:norsk ord. (jeg synes ikke denne var veldig god for norske ord…)

siteSøke etter noe innenfor et bestemt nettsted? Noen nettsteder har egne søkefelt hvor du søker kun innenfor bedriftens egne sider, men du kan gjøre det samme for alle sider ved å definere det slik site:side søkeord (eks hvis jeg skal søke ordet IKT på bare mine sider skriver jeg site:evabra.wordpress.com IKT, skal du søke på norsk utgave av wikipedia skriver du site:wikipedia.no IKT). Denne muligheten finner du også i avansert søk – se gårsdagens blogginnlegg.

Bruk Google som kalkulator. Skriv inn regnestykket direkte i søkefeltet og trykk søk (eller enter) for å få svaret. kalkulator

alternativerSpesifikk  filtype. Når du søker kan det av og til være greit å begrense søk til den type fil du er på jakt etter, f.eks hvis du skal ha tak i en pdf skriver du  filetype:pdf og så søkeordet. Denne ligger også i avansert søk.

Avgrensing av søk -vis alternativer. Etter at du har søkt kan du trykke på knappen Vis Alternativer for å kunne velge hva slags type treff du vil ha (se bilde til venstre).

Er informasjonen for gammel? Hvis du vil sørge for at du ikke får for gamle sider i treffet kan du forsøke å skrive inurl:år søkeord (eks. inurl:2009 datatrafikk – dette gir kun treff med ordet datatrafikk som er laget/publisert  i 2009)

Blokkerte eller slettede sider? Du kan forsøke å få tak i en tidligere lagret side ved å skrive cache:URL for nettsiden du prøver å komme inn på. Google lagrer alt – så det kan være et tips (også for å få tak i sider som faktisk er slettet).

29.10.09 at 21:39 1 kommentar

IKT-ferdighet man bør kunne (søkeord)

Å finne relevant informasjon er ikke alltid like lett – det kan være du får altfor mange treff eller kanskje du ikke får noen treff i det hele tatt. Noen ganger får du ikke fram det du søker etter, men noe helt annet (se eksempelet mitt om svartsnegle i innlegget «En tvilsom ære» – hvor denne bloggen er første treff på søk). Det er to hovedfeller å gå i; hvor du søker og hvordan du søker (bruker søkeord) – og det er dette med søkeord jeg skriver om i dag.

Hva er søkeord?

Søkeord er det ordet eller de ordene du skriver inn i en søkemotor (f.eks Google). Det er tre hovedproblemer som oppstår med feil søkeord;

for mange treff 

  • skriv inn flere ord (skal du søke for å finne en barnekjær hund kan du ikke bare søke ordet Hund – det blir veldig mange treff, begrens søket til hund+barnekjær+rase osv)
  • bytt fra generell til spesiell (søker du etter hunderasen Cocker Spaniel skriver du Cocker Spaniel som søkeord og ikke hund eller hunderase)
  • legg til ord som kan være relevante (Cocker Spaniel + hunderase + oppdrett + kennel osv)
  • sett i anførselstegn («Cocker Spaniel» – da søker man etter eksakt denne frasen i teksten)

for få treff

  • sjekk stavemåte (har du skrevet ordet feil?, hvis du ikke er sikker på hele ordet kan du evt erstatte med * – eks hvis du skal lage mat og lurer på om det er svinefilet eller svinekotelett kan du f.eks skrive matoppskrift+svine*, da vil du få treff på all tekst som inneholder både ordet matoppskrift og ord som begynner på svine. Enkelte motorer bruker også % eller ? på samme måte som *).
  • bruk synonymer (selv om du bruker ordet boss kan det være du må søke søppel eller renovasjon for å få treff – søkemotorer er «dumme» og ser foreløpig ikke slike sammenhenger….selv om dette kommer i form av semantisk web)
  • prøv evt å søke på engelsk (veldig mange av sidene på internett er på engelsk så hvis du ikke finner svaret når du skriver på norsk kan du prøve å oversette til engelsk….men husk også at evt treff vil komme på engelskspråklig side)
  • ta bort anførselstegn (selv om du søker en eksakt frase er det jo ikke sikkert teksten det blir søkt i har samme ordlyd, du kan derfor prøve å ta bort anførselstegn for å markere at ordene ikke trenger å stå i den rekkefølgen)
  • søk etter ord som kan høre hjemme i det du søker etter (har du en oppgave om energi og har søkt ordet vindmølle uten å få relevant treff kan du prøve å tenke hva annet som kan høre hjemme; energi+produksjon+miljø+kW osv)

ikke relevant treff (du får mye unødvendig informasjon du må lete gjennom)

  • kombinasjon av søkeord
    + foran ord gjør at de må være med, – at de ikke skal forekomme i teksten, anførselstegn =eksakt den sammenstillingen man skal søke etter
    boolske operatører AND (a AND b, både a og b skal finnes i teksten) OR (a OR b, enten a eller b skal være i teksten) NOT (a not b, a skal være i teksten mens b ikke skal forekomme) – du kan bruke kombinasjoner av disse sammen. Google bruker automatisk AND mellom ord selv om du ikke ser det. (i eksempelet mitt med svartsneglen vil ikke denne bloggen framkomme på søket svartsnegle -kreativitet, fordi både svartsnegle og kreativitet framkommer i samme innlegg og vi sier i søket at de ikke skal forekomme i samme søk). Det finnes et par operatører som er mindre kjente NEAR, ONEAR og FAR, men de er litt mer komplisert i bruk (disse brukes for å angi hvor langt fra hverandre søkeordene kan/skal være i teksten, men er nok ikke så mye brukt. I enkelte tilfeller kan de være aktuelle, men jeg går ikke inn på bruk her).

Hva er gode og dårlige søkeord?

 Ser du forskjellen på disse søkene:

  • katt – perser
  • sportsutstyr – fotball
  • bil – volvo
  • frukt – pære (men også pære -lampe for ikke å få lyspære hvis du søker frukten pære)

Her har vi spesifisert mer og vi kan derfor si at et godt søkeord er et ord som ikke er for generelt (det bør være sjeldent, men ikke ukjent). Andre gode søkeord er selvfølgelig navn på personer, organisasjoner, bedrifter, produkter, stedsnavn osv (husk anførselstegn).

Hvordan finner man gode søkeord?

Tenk på det du kan om emnet og se om det forekommer ord som gjerne ikke er så vanlige som du kan bruke (faguttrykk?). Finn evt andre ord som er relevante til emnet, men som heller ikke er så vanlige (kanskje du kan få hjelp i pensum til å finne relaterte ord?) – og bruk teknikkene over med å legge til/fjerne ord fra søk slik at du unngår ikke-relevante treff. Bruk gjerne eksakte fraser f.eks «billige flyreiser til Kreta» – hvis det er denne eksakte teksten man skal finne, framfor å skrive flyreise+billig+Kreta (men pass på at det ikke blir for snevert heller).

Avansert søk.

Tipsene ovenfor gjelder vanlige søk, men de fleste søkemotorer (om ikke alle) har mulighet for også å gjøre avansert søk – og her bør du gjøre deg kjent med funksjonene. Jeg har tatt utgangspunkt i avansert søk hos Google (du finner dette valget til høyre for søkeknappen i vanlig søk). Det som er markert med blått er egentlig det samme som jeg har beskrevet over i forhold til boolske operatører. Du kan også velge hvor mange treff  du vil ha fram (kjempelurt – hvorfor ha 100 treff hvis det holder med 10!)

googleAvansertSøkI det hvite feltet finner du søk for :

  • Språk (begrens mulighetene, f.eks bare norsk)
  • Region (hvilket land treffene skal komme fra)
  • Filformat (to valg; om det bare skal gi treff på dette filformatet eller ikke treff på dette filformatet, og hvilke format – flere tilgjengelig)
    Dato (når nettside først ble sett – utelater «gamle» muligens utdaterte sider)
  • Forekomster (skal ordet være i tittel, tekst, lenke osv)
  • Domener (to valg; kun dette eller ikke dette + hvilket domene det gjelder, eks for Norge skriver du da .no, kommersielle .com osv)
  • Brukerrettigheter (lisensrettigheter – OBS: brukes med omhu siden du kan utelukke aktuelle søk)
  • Nettsikkerhet (her kan du f.eks unngå at pornografiske sider vises ved å velge sikkert søk)

Sidespesifikt er litt spesielt, men du kan søke etter lignende nettsider som en valgt nettside eller du kan søke etter sider som er lenket opp mot en nettside.

28.10.09 at 22:59 4 kommentarer

Tåka lå som en dundyne over Nordfjord i dag

Sett fra Utvikfjellet: tett tåke i dalen (nederste bilde). Byrkjelo øverst (øverst venstrehøyre)

stryn

28.10.09 at 19:05 Legg igjen en kommentar

Visuelt tankelandskap…(tankekart)

I dag skriver jeg om tankekart – og har brukt kvelden på å se litt på tre av dem for å gjøre meg opp noen meninger. Grunnen til at jeg skriver om tankekart er fordi jeg anser det som en av IKT-ferdighetene man bør kunne – og tankekart på PC’en gjør at du får en rekke fordeler framfor å bruke penn og papir. (se også kommentarene under – flere gode tips til nettsider)

Hva er et tankekart?

Wikipedia sier dette om tankekart:

Tankekart er en måte å slippe ut tankene på i en ikke-lineær måte, slik kan man se tankene og ideene som om de er i et landskap.

En annen definisjon kan være:

Tankekart er en nedtegning av tanker og ideer og brukes som en måte å brainstorme på. Metoden går ut på å skrive et ord eller begrep i midten av et ark og deretter skrive ord som dukker opp rundt på arket.

Tankekart er altså verktøy som hjelper oss til å tenke og huske bedre, til å være mer kreative i forhold til problemløsning – tankekart hjelper deg til å tenke litt utenfor det vanlige. Vanligvis tenker vi lineært, en ting følger naturlig etter en annen – noe som virker hemmende på kreativiteten. Med et tankekart skriver du inn ting etterhvert som du kommer på dem – og du kan flytte rundt og restrukturere etter behov (hvis du jobber digitalt)

Hvorfor skal man bruke tankekart?

Mange søker rundt planløst etter informasjon og ender gjerne opp med noe de ikke klarer å bruke. Et tankekart er en måte å strukturere og analysere informasjon – en måte å skaffe seg en oversikt som er visuell, nærmest et visuelt tankelandskap. Et tankekart kan hjelpe deg med å huske sammenhenger bedre, og som jeg har nevnt i innleggene om hvordan man skriver prosjektoppgave tidligere er tankekart et godt verktøy i planleggingsarbeidet (og som alle har fått med seg på TV i det siste – Blanke Ark – har vi alle forskjellig type intelligens, og denne måten å lære stoff på vil nok passe godt for enkelte som har problemer med tradisjonell tilnærming).

Bruker du tankekart i skolen kan det være en ide å ha den på prosjektor – da ser alle hvordan det utvikler seg og alle kan delta.

Du kan også bruke tankekart hvis du skal presentere et tema (du bruker det som manus for deg selv) eller hvis du skal ta notater – du får en helt annen oversikt enn om du skriver fra toppen av arket og nedover. (PS: jobber du med penn og papir er min erfaring at uansett hvor du starter på arket så blir alltid arket for lite…).

Tankekart hjelper deg med å bli mer kreativ – så bruk tankekart hvis du skal drive med problemløsning..

TANKEKART

Over ser du et eksempel på et tankekart som jeg lagde i Freemind når jeg satt og lekte meg med de ulike programmene i kveld, det er vanskelig å få med et helt tankekart inn i et blogginnlegg – trykk  på denne lenken for å få en lesbar utgave. Å bruke digitale verktøy for å produsere tankekart er en veldig god ide, her kan du hele tiden omstrukturere og flytte på innhold, endre tekst, fjerne tekst, legge til lenker og symboler  osv…

Hvor finner jeg tankekart på nettet?

Det finnes mange ulike tankekart tilgjengelig – noen for å laste ned og andre er online, og begge typene har sine fordeler og ulemper – og har jeg tatt fram tre gratisprogram som kanskje er blant de mest brukte:

  • Mindomo (Creaza)
    Creaza har også funksjonalitet utover tankekart (tegneserie, video/lydredigering). Det er enkelt i bruk, er på norsk og har mye symbolbruk – noe som kanskje gjør det enklere å oppfatte hvordan man skal gjøre ting. Det ligger online, noe som gjør at du ikke trenger å laste ned noe på egen PC. Siden det ligger på nett er det slik at det du lager blir lagret på nett også – dette er både en fordel og en ulempe. Creaza har ikke eksportmulighet, du kan kun velge skrive ut og lagre (riktignok kan du «lure» systemet litt ved å skrive ut til PDF slik jeg har beskrevet tidligere i innlegget om PDF). Du må registrere deg for å kunne bruke programmet, men hvis man bruker Fronter som LMS kan Creaza fullintegreres. Programmet kommer i norsk utgave – dette er et pluss, men den har ingen hjelpefunksjoner (ingen Hjelp eller Faq)….det er jo ikke sikkert det er nødvendig med hjelp heller(?) (se også kommentarene under ang fullversjon av Mindomo – her får man de punktene jeg peker på at mangler her + et par triks med hurtigtaster)
  • FreeMind
    FreeMind må du laste ned til egen PC – igjen har dette fordeler og ulemper. Programmet er på norsk som er et pluss, men hjelp/Faq er på engelsk.  Det er enkelt i bruk og du kan eksportere til ulike format (html, pdf, svg, jpg osv) – noe som er en stor fordel. Et tips til FreeMind før du begynner å lage tankekartet; nodene/tema/undertema blir i utgangspunktet merket når du fører musa over og det er litt irriterende – gå til Verktøy – egenskaper – oppførsel (metode for valg = ved å klikke) så slipper du dette problemet. Jeg brukte maxutgaven som kan eksportere til pdf, lenke direkte til nedlasting av maxutgaven.
  • Bubbl.us
    Bubbl.us er på samme måte som Creaza nettbasert, og du må registrere deg for å få lagret (du kan starte med å lage et hvis du bare vil se hvordan det virker og så evt registrere deg etterpå). Også enkelt i bruk, men føles litt mer tungvint enn de to andre og det er på engelsk. En fordel dette programmet har framfor de andre er at man kan dele tankekart, at flere kan inn og jobbe på samme tankekart (men om de kan gjøre det samtidig er jeg litt i tvil om)

Hvis jeg skulle velge ville det bli Creaza eller Freemind som ville vært mitt valg – litt avhengig av om jeg tenker jeg skal laste ned til PC eller være online og litt med hvordan jeg vil presentere produkt i etterkant..noen flere muligheter med Freemind enn Creaza slik sett.

Hvordan kommer jeg i gang med tankekart?

Når du starter opp tankekartet er det bokstavelig talt et blankt lerret. Rent teknisk er det veldig greit og rimelig intuitivt – så strengt tatt burde dette ikke være problematisk å komme i gang med.

  • Du starter i midten med det ordet som skal være tema for tankekartet
  • Deretter velger du underemner/noder (i Creaza trykker du enten enter eller velger i menyen, i Freemind kan du høyreklikke-sett inn bladnode eller du trykker Ins-tasten). Skriv inn tekst på underemne.
  • Slik kan du fortsette med å legge til underemner til hovedtema eller nye underemner til de underemnene du har. Du kan også sette inn et emne over underemne (f.eks mellom det som var underemne og tema hvis du finner ut at du har flere underemner som egentlig hører sammen).
  • Du kan flytte alle underemnene rundt omkring etterhvert som du strukturerer
  • Sett inn symboler, flagg, prioritet på ting som er viktige eller som du ønsker å markere spesielt – bruk farger for å utheve og vise sammenhenger. Du kan også lage lenker til eksterne sider eller til egne dokumenter.
  • Når du er ferdig kan du skrive ut, lagre, publisere eller eksportere (eller kombinasjoner av disse).

Så langt det tekniske – her noen tips til hvordan du lager selve tankekartet (enten det er digitalt eller analogt);

  • Sett ordet eller begrepet du vil undersøke i midten (og hvis du er analog bruker du arket liggende – det fungerer best)
  • En fordel du har hvis du skriver på ark er at du kan sette inn underemner uten å lage koblinger til hovedtema – dette klarer du ikke digitalt (unntak: bubbl.us) .
  • bruk aktive ord, ikke skriv setninger (det blir både hemmende og uoversiktlig)
  • bruk tegninger, selv enkle og primitive for å aktivisere mer av sansene – digitalt bruker du symboler av ulikt slag (lyspære for god ide, flagg for å vise at dette er viktig, forstørrelsesglass for å vise at dette skal undersøkes nærmere eller diskuteres osv)
  • bruk farger, enten for å kode forskjellige deler av informasjonen (f.eks. gult for viktig, rødt for straks, blått kan vente) eller bare som dekor
  • bruk trykte bokstaver dersom du skriver på ark (vi leser og forstår lettere trykte bokstaver – i alle fall hvis det går litt tid mellom når vi lager kartet og neste gang vi skal fortsette) 

Skal du bruke tankekart til problemløsning – da må du få kreativiteten i gang (se også avsnittet om svartsnegle i dette innlegget for å se hva jeg mener med punktene under)?

  • Start midt på siden med å skrive inn ordet eller temaet du ønsker å tenke mer på
  • Ikke bli for alvorlig. Skriv eller tegn ned de første tingene du kommer på i forhold til tema – relaterte tema, personer, mål, spørsmål…uansett hvor rart det ser ut til å begynne med (du kan alltid fjerne de som er uaktuelle etterhvert)
  • Assosier fritt
  • Tenk så fort du kan – la ideene eksplodere og skriv dem ned umiddelbart
  • Det er ingen grenser for hva du kan skrive, alt er i utgangspunktet mulig
  • Ikke døm for tidlig – det er ofte de villeste ideer som blir de virkelig store innovasjonene
  • Legg inn relasjoner og forbindelser mellom ideene etterhvert som du ser dem. Da kan du konsentrere deg om å skrive ord rundt omkring på siden og senere sortere ut informasjonen og sette den i sammenheng. Ofte er det lettere å se hva som trengs når man har kartet foran seg, akkurat som man bruker et kart når man vil et sted for å se hvilke gater man skal gå. 

27.10.09 at 22:27 15 kommentarer

Eldre innlegg


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 516,283 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 322 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 322 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry