Liveblog impulskonferansen; Bedre vurderingspraksis

torry_hummelsundRannveig Fluge og Torrey Hummelsund fra Bergens Handelsgymnasium har tenkt å ta utgangspunkt i §3 og vise hvordan de gjør det på egen skole og hva de holder på å utvikle i «Bedre vurderingspraksis»-prosjektet til Utdanningsdirektoratet.

  • De begynte med å lage vurderingskriterier i alle fag VG1 i perioden 2003-2006 hvor man så at det var stort sprik mellom eksamenskarakter og standpunkt, ulik vurderingspraksis i fag på samme trinn, ulik vurderingspraksis mellom skolene i Bergen, elevene har krav på å vite hva de blir dømt etter
  • I 2006 vurderingskriterier på VG2 og VG3 med implementering i alle fag.
  • Fra 2007-2009 var de med i prosjektet «Bedre vurderingspraksis» i regi av Udir.

Man har kommet lengre i skriftlige fag enn i muntlige fag.

Formålet med underveisvurdering:

fremme læring og utvikling hos eleven og uttrykke kompetansen til eleven underveis og ved avslutningen av opplæringen i faget

  • vurderingen skal gi god tilbakemelding og rettledning til elevene
  • skal brukes som et redskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til at eleven øker kompetansen i sine fag
  • sluttvurdering skal gi informasjon om kompetansen til eleven ved avslutningen av opplæringen i faget
  • underveisvurdering og sluttvurdering skal sees i sammenheng for å bedre opplæringen. Kunnskap om elevens utvikling i fag, orden og atferd gjennom underveisvurdering gir læreren grunnlag for å fastsette standpunktkarakter

Underveisvurdering

  • skal inneholde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven og skal gis som meldinger med sikte på faglig utvikling
  • eleven har minst en gang hvert halvår rett til en samtale med kontaktlæreren eller instruktøren om sin utvikling i forhold til kompetansemålene i fagene. Samtalen kan gjennomføres i sammenheng med halvårsvurdering uten karakter

Man må tenke annerledes, det handler først og fremst om læring. På underveisvurderingen er ikke karakter det som skal være fokus, karakter kommer på slutten – men hvordan man skal utvikle seg må være hovedsak. Man må lage et system for å kunne forklare alle kompetansemål til alle elever i alle fag – man må ha et grunnarbeid på plass i forhold til kriteriene. Tidsmessig er det problemer, når skal man gi denne underveisvurderingen når man også skal sette karakterer og ha undervisning (døgnet har ikke mer enn 24 timer ironiserer han litt). Man skal vel også ha litt mer enn 2 min pr elev? Mener at det er mye klipp og lim i grunnskolen i forhold til tilbakemeldinger til elevene – og at det kan være spørsmål om hvor mye det blir lest. Tanken bak dette med vurderinger og framovermeldinger derimot oppfatter de som god, det er mer hvordan man skal få det til i praksis som er problemet.

Rannveig sier noe om hvordan hun retter digitalt, og at i slutten av hver oppgave skriver hun en slags statusrapport – det blir nesten en slik underveisvurdering.

Egenvurdering

  • Elevens egenvurdering er en del av underveisvurderingen. Eleven skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling (oppl.lova §1-2 og §3-4)

Elevene må vite hva de skal vurdere, vite kriteriene – hvordan skal de ellers vurdere?  Torrey sier at lærerne har ikke fått undervisning i å vurdere; det er ikke en lærerutdanning som har vurdering som fag på timeplanen. Egenvurdering ved bruk av skjema (Rannveig mener at når hun skal bruke mye tid på å vurdere elevene må man også forvente at de setter av tid til å vurdere seg selv);

  • hvordan vurderer du din egen innsats i prosjektet
  • hva føler du at du har gjort bra, hva kunne vært bedre
  • føler du at du har god kunnskap om læreplanmålene som prosjektet dekker
  • hvordan gikk samarbeidet i gruppa
  • hvilken karakter vil du sette på deg selv i dette prosjektet ut fra den faglige utviklingen
  • hvilken karakter vil du sette på ditt eget resultat
  • hvilken karakter vil du sette på din samarbeidspartner ut fra fordeling av arbeid og samarbeid
  • har du brukt vurderingskriteriene tilknyttet oppgaven, var de nyttige, har du tatt i bruk tabellen over hva som kreves av ferdigheter

Hun oppfatter at elevene er ganske ærlige i en slik vurdering – det er gjerne litt vanskelig til å begynne med, men elevene oppfatter raskt at dette har nytteverdi og er viktig.

Halvårsvurdering

  • Er en del av underveisvurderingen og skal vise kompetansen til eleven i forhold til kompetansemålene i læreplanverket. Halvårsvurderingen skal også gi rettledning om hvordan eleven kan øke kompetansen i faget (kommentar: dokumentasjon på hvordan dette skjer???)
  • Rektor er ansvarlig for at faglæreren gjennomfører halvårsvurdering med og uten karakter. Er rektor i tvil om reglene er fulgt kan rektor be om ny vurdering før karakterene fastsettes

Hvordan skal man gi tilbakemelding og hvordan skal det dokumenteres?

Bergen Handelsgymnasium bruker tilbakemelding gjennom LMS og Skolearena. Tilbakemelding skal gi grunnlag for økt læring; vil da en tilbakemelding være «les mere»?  Dette er meningsløst, det må være slik at eleven kan nyttiggjøre seg tilbakemeldingen – problemet er som nevnt tidligere TID.

En mulig løsning/sjekkliste:

  • hvordan har du fått informasjon om kompetansemålene i faget
  • hvordan har du fått informasjon om kjennetegn på måloppnåelse i faget
  • hvordan er det lagt til rette for egenvurdering i faget
  • hvordan er underveisvurdering, tilbaemelding og rettledning ivaretatt i faget
  • hvordan er du vurdert i henhold til kompetansemålene for faget
  • har du hatt en faglig utviklingssamtale med/fått veiledning av din faglærer, i tilfelle hvordan og når

Dette er spørsmål som eleven skal svare på. Denne sjekklisten har de lagt inn i LMS. Vet elevene hva som er en tilbakemelding/skriftlig tilbakemelding? Er de bevisst på at dette er en faglig tilbakemelding? Skal man få underskrift for å vise at man har hatt en-til-en-samtale, oppfatter elevene at man har det når man snakker med dem i undervisningssituasjon? Man bruker dette som utgangspunkt for halvårskonferansen.

Sluttvurdering i fag

  • standpunktkarakter er karakterer som blir gitt ved avslutningen av opplæringen i fag og skal føres på vitnemålet
  • standpunktkarakteren må baseres på et bredt vurderingsgrunnlag som samlet viser kompetansen eleven har i faget (§3-3) Eleven skal ha mulighet til å forbedre kompetansen sin i faget inntil standpunktkarakteren er fastsatt. Eleven skal bli gjort kjent med hva som er lagt vekt på i fastsettingen av standpunktkarakterer

Man må gjøre elevene oppmerksom på; dersom man gir karakter underveis slik at dersom man setter standpunkt ved å ta flere karakter underveis (f.eks jul+sommer/2) så må spillereglene være kjent ved skolestart. Hvis man gir en slags avsluttende karakter underveis på deler av kriteriene/kompetansen må de vite om det – det er eller ikke enkelt å kunne forbedre seg hvis sluttkarakter er satt. 

Erfaring med vurderingskriterier

  • bruke læreplanens mål aktivt (informere om hva kravet er for å få en god karakter)
  • gir vurderingskriteriene til eleven sammen med prøve/oppgave/test/prosjekt (vurderingskriterier etter hvert emne/kapittel)
  • lettere å gi elevene framovermeldinger
  • lettere for eleven å foreta en egenvurdering av sitt arbeid
  • elevene blir mer bevisst ulike vurderingssituasjoner

Det er vanskelig å komme igang med, men lettere etter hvert. Alle vet hvilke krav som settes, man kan få mer diskusjon rundt dette med vurderingen – både elever og lærere vet hva som forventes. Når man setter krav er man nødt til å være konkret i hva som er måloppnåelse; hvordan skal f.eks en stil vurderes….Man må tenke seg om, kan man bryte ned læringsmålene? Komplisert fordi læringsmål er sammensatt.

Rannveig sier at det burde være uvesentlig hvordan lærer er i den forstand at elevene ikke burde forholde seg til/tilpasse seg lærer (spørsmål fra elevene; hva forventer du, hvordan skal vi oppføre oss for å gjøre det bra) – de skal forholde seg til vurderingskriteriene. I muntlig skal man også vurdere hva de sierog ikke hvor mye de sier – en viktig forskjell.

I matematikk har de eksempel på oppgaver innenfor hvert nivå av måloppnåelse for å vise hva man mener, hvordan man skal fortolke f.eks uttrykket «løse enkle oppgaver der ligningen eller ulikeheten er gitt….» – slik at ikke noen lærere oppfatter en oppgave som nivå1 og andre samme oppgave som nivå2. (min kommentar; dette synes jeg var lurt tenkt).

Mener at elevene burde få adaptive oppgaver; at man starter på det nivået man mener man behersker – f.eks oppgaver tilpasset karakteren 4, dersom man løser disse bra/behersker stoffet over tid får man vanskeligere oppgaver. Dette i motsetning til i dag hvor alle har samme typer oppgaver, og så skal det vurderes hvor bra man gjør det. Torrey Hummelsund mener at hvis vi har en stor database med mye oppgaver på denne måten kunne vi sluttet med nasjonale prøver.

I service- og samferdsel; viser også her med eksempler for å vise hva som kreves for å få de ulike karakterene. Her vet eleven hva som må til for å få de ulike karakterene (det står faktisk i oppgavesettet hva som må til; f.eks at du må løse alle oppgavene og ha utført følgende….) OBS: ikke alltid man kan sette det opp slik – av og til er det slik at eleven må finne ut hva man skal gjøre.

Bergen Handelsgymnasium har som eget utviklingsområde å videreutvikle vurderingskulturen (organisert i prosjektform med mål, tiltak, resultatmål, start/slutt/milepæler, ansvarlig, ressurser og evaluering). Dette er for å sørge for at lærere, administrasjon og elever jobber videre med problemstillingene (eller som jeg ville sagt det i disse fårikåltider: «sørge for at det ikke koker bort i kålen»).

Vurdering har mange sider;

  • hva sier lovverket
  • hvordan tolker administrasjonen på skolen lovverket
  • hva gjør de andre lærerne (det tar tid å samordne mellom lærere hva man f.eks skal vektlegge)
  • hva ønsker elevene
  • hva trenger elevene
  • hvordan formidle dette til elevene
  • hvordan vurdere for å fremme læring

Hva skal vurderes?

  • grunnleggende ferdigheter (uttrykke seg muntlig, uttrykke seg skriftlig, lese faget, regne i faget, bruke digitale verktøy)
  • kompetansemålene i læreplanen (kunnskap (metode og fagkunnskap), kompetanse)
  • ikke aktivitet og oppførsel

Utfordringene:

formidling til eleven i forkant av en vurdering

  • vet eleven hva de blir vurdert i
  • vet eleven hvordan de blir vurdert
  • vet eleven hva du legger vekt på til enhver tid
  • har de forstått hva de skal bli testet i

formidling til elevenne i etterkant av en vurdering

  • er kommentarene til hjelp i videre arbeid
  • lærte de av denne vurderingssituasjonen

hvordan få tiden til å strekke til som lærer

vurdering underveis med og uten karakter

  • praktisk gjennomførbart, i tilfelle hvordan

En tredelt oppgave; man har vurderingskriterier som er felles for hele faget, kompetansemål for periode/område blir konkretisert og forklart og kunnskapskrav

Om kildekritikk (Rannveig sier at dette krever hun av sine elever);

  • hvem gir ut dette
  • hvem er forfatter bak kilden
  • når ble kildene publisert
  • hvilke kilder ligger til grunn for teksten
  • hvem er målgruppen

Rannveig viser til nettsiden Søk&Skriv.

Variasjonens gleder

  • hva gir kunnskapsløftet rom for av vurderingssituasjoner (kunnskap, kompetanse)
  • dele prøven/vurderingen inn i to deler (faktadel uten hjelpemidler, drøfting/anvendelse av kunnskapen med og uten hjelpemidler)
  • åpen bok (alle hjelpemidler tillatt)
  • todelt vurderingssituasjon innen samme kompetansemål? I tilfelle hvordan?
  • alle basiskunnskapene skal inn

Vurdering

  • klare kriterier til oppgavene
  • danner grunnlaget for vurderingskriteriene
  • nettvett og kildekritikk
  • egenvurdering
  • underveisvurdering
  • problemstilling og disposisjon må leveres for tilbakemelding
  • det faglige har egne vurderingskriterier
  • plagiering og etterprøvbarhet står sentralt
  • relevant informasjon fra internett. hvilke internettsider har elevene tatt i bruk, hvordan har de behandlet informasjonsfunnene
  • personvern og respekt for intervjuobjekter

Flere basiskunnskaper blir f.eks dekket om elevene lager digital film;

  • kommunikasjon
  • skriftlig arbeid (problemstilling, disposisjon og manus)
  • type muntlig presentasjon (også presentere arbeidsprosessen)
  • regneferdigheter (lese tabeller og statistikker)
  • digitale ferdigheter  (kommunikasjon, publisering, informasjonssøk og bearbeide fagstoff mm)

Torrey Hummelsund anbefaler; bruk tid på å utvikle vurderingskriterier i egen skole, bruk bunden tid og planleggingsdager – riktignok blir informasjon gjort tilgjengelig, men for eierforhold er det viktig at man tenker gjennom selv framfor å bare kopiere det andre har utviklet.

Oversikt over alle livebloggene mine fra denne konferansen.

Advertisements

3 comments

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s