Archive for september, 2009

En oppdatert IT-politikk?

Vi er vel alle enige om at IKT har en naturlig plass i skolen, og at forholdene må legges til rette for at man skal oppnå de mål som er definert i Kunnskapsløftet. Jeg har tidligere tatt til orde for at man ikke skal sperre for bruk av sosiale medier (f.eks Facebook) i skolene, men heller jobbe for gode holdninger. Likeledes slo jeg et lite slag for bruk av mobiltelefon (innlegget «ja til (pedagogisk) bruk av mobil på skolen») – og da er det jo godt at man i IKT Norges «Veikart for vekst og velferd – en oppdatert IT-politikk« sier følgende;

IKT-Norge vurderer det som svært viktig at læringsinstitusjonene på alle nivå i så stor grad som mulig benytter de samme verktøyene som barn kjenner og/eller ser utenfor skolesituasjonen. Så mens vi fremdeles har skoler som gjør sitt ytterste for å stenge Facebook og mobiltelefoner ute av skolen er det nettopp slike verktøy som må omfavnes og dras nytte av i undervisningen.

Jeg ble litt skuffet over at det var få konkrete punkter under dette med IKT i utdanningen, og jeg ser at punktene har mer et teknologisk enn pedagogisk perspektiv. Som jeg har skrevet tidligere er det selvsagt at vi må ha infrastruktur på plass først, men nå må vi snart passere dette stadiet og tenke mer på hvordan man skal bruke denne teknologien – hvordan man skal få integrert bruken i undervisningen. Erfaringen jeg har fra eget fylke og med sosiale nettverk som Del&Bruk viser at i skolene har man begynt – og enkelte steder kommet veldig langt – med praktisk og integrert bruk, og jeg har inntrykk av at flere av oss mener det samme; vi startet med det tekniske – nå ser vi videre (dette synes jeg ikke framkommer i noen særlig grad og da virker uttalelsene i veikartet faktisk litt utdaterte).  Sammendraget på slutten ga meg heller ikke mye; det er vel egentlig bare å bekrefte at vi faktisk har bestemt gjennom Kunnskapsløftet at digital kompetanse skal være en basiskompetanse…Det beste jeg fant ellers i rapporten innenfor dette tema var:

IKT-Norge mener det er avgjørende at alle myndighetsnivåer har fokus på å legge tilrette for, og følge opp, at skoleeiere sørger for at eiere og ledere av skoler og barnehager integrerer moderne teknologi i undervisningen.

Spørsmålet jeg sitter igjen med er; og hvordan tenker man seg at det skal skje? Jeg venter med spenning…

Se også artikkelen «Slik kan hele Norge gjøres smartere» (digi.no) – jeg vet ikke om jeg ble så mye smartere…

Oppdatert 5/10-09: digi.no «IT må inn i regjeringserklæringen»

30.09.09 at 17:24 1 kommentar

Du eksisterer ikke…

I dag et innlegg som blir en liten refleksjon over siste ukes hendelser. En av de sakene som har vært oppe som har ført til mye debatt i ulike sosiale medier er lanseringen av Iam i Norge (jeg har helt bevisst ikke lagt opp lenke til dette nettstedet, synes de får nok gratisreklame og trafikk til nettstedet sitt som de gjør allerede). Og svaret er ja, jeg har også vært der og sjekket meg opp – og noe av det jeg fant var greit og noe mindre greit.

Det som var greit var at jeg fant lenker til bl.a denne bloggen – og her er det ikke noe som jeg trenger å holde skjult, nei snarere tvert imot!  Det er dette jeg snakker om på skolene også; lær elevene å være tilstede i det digitale samfunnet, men…lær dem også å vurdere hvordan de ønsker å framstå på nett, både nå og i framtiden – og at det som publisert kanskje alltid vil være der. (Kjell Aril Welde har et lesverdig blogginnlegg i så måte; Kjære framtidige arbeidsgiver).

Det som jeg ikke syntes var like greit var at jeg bl.a er markert med hvor jeg bor i kart – jeg følte at man invaderte mitt privatliv og det var rett og slett litt guffent (jeg ønsker å velge hva jeg skal gi av informasjon om meg selv). Jeg har en formening om at man skal skille mellom det å være personlig og det å være privat på nett. Merkelig nok har de ikke klart å finne ut hvilken dag jeg fyller år (ikke akkurat en statshemmelighet det), men at jeg er steinbukk har kommet med. Jeg har beholdt pikenavnet som mellomnavn og når jeg søker hele navnet mitt (som da er mitt offisielle meg,) – ja, da finnes jeg ikke….sikkert like greit – jeg har ikke tenkt å gå inn for å verifisere den informasjonen som ligger der…eller kanskje jeg kan endre hvor jeg bor?

Meningene i media er delte; noen synes det er greit at verden er mer transparent og at vi får finne oss i at opplysninger om oss som likevel ligger på nett blir samlet et sted, at det å være sosial krever åpenhet – andre mener det er i strid med personvernet. Jeg er mest tilbøyelig til å holde med de siste – i alle fall håper jeg at de har rett. Slike sider blir en slags «kikking», og den slags underholdning kan vi godt klare oss foruten (så skal jeg heller finne meg i å bli googlet en gang i blant). Opplagt at samling av personlige opplysninger på et sted gir større risiko i forhold til ID-tyveri..

Jeg ser at enkelte «synsere» mener at når det gjelder privatliv vil vi se en endring fra aktivt gi tillatelse til å publisere informasjon om oss til at vi i framtiden aktivt må reservere oss for det samme (litt på samme måte som man må reservere seg for å bli oppringt av telefonselgere i dag). Får vi et sentralt sted vi kan reservere oss mot å få personlig informasjon  publisert på nett mon tro?

Men når det gjelder bedrifter blir det litt annerledes – noe som bringer meg litt tilbake til tema for Teknologikonferansen jeg var på i forrige uke. Var det noe som ble understreket der var det at man var tilstede på nett enten man likte det eller ikke, og at man derfor må skape seg en identitet og ha en strategi for hvordan man skal bruke disse mediene og hvordan man skal holde seg oppdatert om hva som blir sagt om bedriften av andre. Dette er selvfølgelig helt opplagt – selv om jeg også de siste dagene har sett bedrifter som gjør en veldig dårlig jobb i så måte (det er også bedrifter som gjør dette veldig bra – så er det sagt også). Bedrifter som av en eller annen grunn ikke er på nett vil ganske raskt oppdage at de er ikke-eksisterende; er du ikke på nett så eksisterer du ikke. Det er ikke bare tilstedeværelse i seg selv som vil være et krav; kravet kommer også til å være at man kan få verifiserbar informasjon og få sanntidsdata – vekk med bortimot alt som heter statisk informasjon med andre ord. Mange mener at sosiale medier blir framtidens kundebehandlingssystem (CRM) – og jeg tror de har rett.

Men nå er det ikke bare bedriftens strategi i forhold til sosiale medier som er avgjørende; nettet gjør at vi alle kan utpeke oss til dommere – og «munn-til-munn»-metoden har blitt adskillig mer sofistikert og allment tilgjengelig enn for bare noen år siden. Vi twitrer ut og blir hørt, vi legger igjen våre kommentarer når det gjelder overnattingssteder, restauranter og andre bedrifter og institusjoner vi er i kontakt med – ja, faktisk det meste kan vi kommentere, gjøre vår mening kjent for hele verden (i alle fall til de som vil høre på oss).

Og hva skjer? Jeg vet hvordan jeg forholder meg til dette og regner med at de fleste har det på samme måten; når jeg f.eks skal sjekke ut et mulig overnattingssted ser jeg hva andre gjester har sagt om stedet – og dette stoler jeg mye mer på enn reklamen hotellet forsyner meg med (jeg ser at noen bedrifter prøver å snikinnføre seg på dette markedet ved å betale bloggere for å skrive om bedriftens produkter/tjenester i sine blogginnlegg – har også sett, senest i dag, at det kan jo slå andre veien også). Dette blir en utfordring for bedriftene i tiden framover – og for en makt vi forbrukere nå innehar i motsetning til tidligere. Er det bra eller dårlig? Hvilket ansvar har vi forbrukere til å komme med «sann» i betydningen objektiv informasjon, eller er ansvaret vårt å være subjektive? Vil det være slik at vi kan bli holdt ansvarlig for våre subjektive meninger – at vi kan bli dømt for «digital mobbing» når det gjelder bedrifter og offentlig virksomhet også eller er det en del av vår ytringsfrihet? Meningene er sikkert delte…

Som et apropos til avsnittet over; jeg så på Twitter en dag at man en periode hadde blanke sider i enkelte aviser (under krigen muligens?) og at den enkelte kunne skrive sine egne nyheter. Avisa ble så distribuert videre…dette med sosiale medier må være en slags videreføring av dette…

En ting som i alle fall er helt sikkert er at måten man tradisjonelt har fått kunder og gjenkjøp på nå må revurderes – det er sikkert erfaringer her man kan ta med seg videre, men at man skal forholde seg til annen type markedsføring og oppfølging er like opplagt. Bildet er blitt mye mer komplekst – som vist i figuren under – og vil sette helt nye krav til kompetanse. Kanskje en framtidsjobb for meg? 

(oppdatert 30/9: digi.no «Nettskyen betyr dramatisk rolleendring» og Mashable «5 ways to make your business more transparent«)

influence

30.09.09 at 00:39 2 kommentarer

Essensen av internett – hyperlenker..

I et tidligere blogginnlegg skrev jeg at noe av det jeg satte mest pris på var hyperlenker – at jeg syntes det var en av de store styrkene til Internett. På den måten kan man finne mer informasjon, det er essensen av hva internett egentlig er…..kunnskapsdeling ! Vi tenker nok ikke så mye over dette med hyperlenker slik i det daglige – dette er noe vi er kjent med – men man skal ikke så mange år tilbake i tid før dette var helt ukjent som begrep for mange av oss (Eivind har skrevet en god kommentar til dette innlegget, anbefaler at du leser den også – finner den under innlegget).

Som et apropos til den tanken kan man tenke seg den oppvoksende generasjon som i videoen under (og kanskje som et argument i diskusjon rundt digitale læringsressurser?) ; de er så vant til interaktivitet og nettets funksjonalitet at møter man «gammeldags teknologi» kan det være et problem å få det til å virke…(minner veldig om den norske «Helpdesk»-videoen – den ler jeg av hver gang…).

Jeg anbefaler også videoen som du finner i dette innlegget; Digital tekst er annerledes – men for alle enten man jobber digitalt eller analogt; du kan endre verden med å fortelle en god historie

29.09.09 at 00:01 5 kommentarer

Hektisk, men veldig kjekt…

høstNå har høsten kommet her til Sogn, dessverre med mye regn…Riktignok hadde vi noen få fine dager forrige helg, men nå ser det ikke ut til at regnet skal ta slutt – skulle nesten tro det var syndefloden.

Det er overraskende hvor fort tiden går – neste uke har vi høstferie her (på østlandet er det jo allerede høstferie), men slik er det vel når dagene er fulltegnet? Selv om det er hektiske dager er det veldig kjekt; jeg har deltatt (som dere har sett på bloggen her) på to konferanser den siste tiden (Impulskonferansen og Teknologikonferansen – liveblogget begge), har besøkt flere skoler og i prosjektet har vi allerede arrangert et administratorkurs og skal ha et til denne uka også (begge fulltegnet ++ så det er veldig bra)…..full fart med andre ord, men samtidig veldig kjekt – det er så mange positive lærere her i fylket 🙂 Det er vel ikke alle som kan glede seg til å gå på jobb hver dag?

28.09.09 at 18:47 Legg igjen en kommentar

Fra R (read) til RW (read/write) – webtrender i 2009

I dag setter jeg inn et lite slideshow som passer fint sammen med blogginnlegget; web2.0 fra Impulskonferansen.

26.09.09 at 15:37 Legg igjen en kommentar

Vil du endre verden? Fortell en god historie…

I dag skal jeg skrive om et tema har opptatt meg mer og mer den siste tiden….det å være bevisst på hva man ønsker å fortelle og hva man ønsker å oppnå – ikke bare formidle faktainformasjon gjennom presentasjon, men å skape engasjement ved å fortelle historier i stedet for – det å passere stadiet med powerpoint-presentasjoner og word-notater… Kraften i historiefortelling er stor – og hvis man ser på noen virkelig gode historiefortellere (jeg anbefaler at du tar en titt på foredragene på ted.com) er det faktisk slik at de kan endre verden…nå er det kanskje din tur til å gjøre en forskjell?

Historiefortelling har et ankerfeste også i forretningslivet bl.a finner man det igjen i teorier rundt organisasjon, ledelse og markedsføring. Innenfor endringsledelse (slik jeg også har skrevet i oppgaven «IKT i skolen – mer enn bare kabler» tidligere) ser man viktigheten av det å ha felles historier; dette styrker samhold og gjør at de ansatte kan identifisere seg med bedriften (dette er også elementer innenfor tema organisasjonskultur). Innenfor markedsføring finner vi det kanskje mest uttrykt i forhold til «branding» (merkevarebygging/image). Det å fortelle historier i organisasjonen kan dreie seg om

  • hvordan vi ble startet (eks Lerum, Synnøve Finden bruker dette i markedsføring)
  • seiere som viser organisasjonens effektivitet over tid
  • hva vi lærte av denne historien
  • enkeltmedarbeideres prestasjoner og innsats (eks 1881 Lærdal hvor en av de ansatte hentet en elev som ble stående på ferjekaien og bussen var reist…, flyselskapet hvor også ledelsen må ta en tørn av og til med f.eks bagasjehåndtering osv – slike historier sier noe om; slik ønsker vi å ha det hos oss)
  • en eller flere historier rundt problemet som skal løses

Men – det jeg har skrevet lite om på bloggen er; hvordan skal man lage gode historier og hvorfor skal man bruke dem mer aktivt i forhold til å gjøre det du forteller (i alle sammenhenger) mer engasjerende og mer minneverdig (nå er jeg ikke så flink i praksis selv heller..skal jobbe med saken). Skal du holde et innlegg kan dette være en oppsummering (mer forklaring/utdyping kommer i teksten under og i slutten av dette innlegget finner du en liten sjekkliste også):

  • Skaff oppmerksomhet raskt (begynn historien der hvor publikum er kan være et godt tips)
  • Fokuser på hovedperson (personaliser slik at publikum føler og gjenkjenner seg eller andre i personen)
  • Vis problemer og barrierer som står i veien for ønsker/mål (karakterene i historien vil ha noe eller oppnå noe)
  • Hva vil du publikum skal gjøre? Identifiser hvilke handlinger du ønsker de skal gjøre eller identifiser hvordan de skal hjelpe. På slutten av historien skal publikum føle at de ønsker å hjelpe (skal de investere, har de «kjøpt» ideen, er de klar til å «trå til»)
  • Ikke lag historien(e) for lang(e)
  • Fortell historier strategisk i innledningen for «å varme opp», i midten for å markere og i slutten for å summere og få publikum til å handle.
  • Etter historien er fortalt bør publikum kunne fortelle hva du historien omhandlet ved hjelp av bare et par setninger.

Tradisjonelt bruker forretningsfolk bare den venstre hjernehalvdelen (den rasjonelle). Utvikling av høyre hjernehalvdel (den emosjonelle) gjør at man lettere kan forene ideer og følelser – og den beste måten er å bruke historier. Vi setter sammen biter av erfaringer og lager historier i et forsøk på å forstå og huske. Det enkleste er jo å være rasjonell, men jeg har tro på at jeg kan oppnå mer gjennom å fortelle historier – det skal i alle fall prøves ut etter beste evne. Selve formelen for en historie er ganske enkel, men å lage den er desto vanskeligere….

Historie = situasjon/ønske + hindringer/komplikasjoner + løsning

Vi har historier rundt oss hele tiden enten vi er de bevisst eller ikke.  De gjør at vi føler oss i live, inspirerer oss til å bli mer enn vi ville gjort ellers – de rører oss. Vi forteller og tar imot historier – vår appetitt er en refleksjon av det menneskelige behovet for å forstå mønstre i livet, ikke så mye intellektuelt – mer som en personlig, emosjonell opplevelse. Å lære hvordan man skal fortelle en historie kan ikke garantere at du når sannheten, men kan hjelpe deg med å få kontakt med ditt publikum og gjøre det du skal si mer minneverdig. Å fortelle historier framfor å presentere vil derfor gjøre at du lettere kan oppnå det du ønsker også i forretningslivet – det er de samme prinsippene som gjelder. Jeg registrerer at i utlandet har man blitt mye mer bevisst på differensiering mellom presentasjon og fortelling i næringslivet – og jeg har forsøkt å samle noen av tipsene jeg har kommet over i teksten under (du finner bl.a en god presentasjon fra Stanford på denne lenka – her har jeg fått mange gode tips til dette innlegget).

Historiefortelling er ikke lett, men å lære grunnelementene kan hjelpe oss videre. Etter å ha lært disse prinsippene blir oppgaven å overføre disse til noe spesifikt med et konkret mål. Spør deg selv; hvem er mitt publikum og hva er målet med min historie? (Skal jeg overtale noe til å investere, skal jeg selge en ide til kollegaer, skal jeg inspirere andre osv). Vi må ikke bare ha et mål eller mening med historien klart – vi må også kjenne vårt publikum – og vi må ha et gjennomgående tema (en rød tråd) i det vi ønsker å formidle. Tema er det som gir svaret på spørsmålet; hva handler denne historien om. Svaret kan ikke være et overfladisk «dette hendte og så hendte det». Tema er hjertet i historien, budskapet – en historie uten tema gjør at publikum spør «ja, og så da»… Tema er det som beskriver hvordan og hvorfor vi får endringer i livet mellom begynnelse og slutt i historien. Selv om man må ha et tema (ellers forlater publikum historien med en tom følelse) er det også mulig å overfokusere – man presser det på publikum. For å unngå denne fellen; start med historien og ikke start med tema. Tema vil framkomme av seg selv etterhvert – og gjør det ikke det må du tenke over hvorfor du i utgangspunktet ville fortelle denne historien (kan gjerne utkrystallisere seg gjennom ord som mot, sannhet, avhengighet, lengsel, håp og død): 

  • Historisk ståsted: Vi har en forhistorie som gjør oss stolte, og vi ønsker å opprettholde vår høye standard også i nåværende situasjon (se på aktører som Lerum og Synnøve Finden; de bruker aktivt sin forretningshistorie i markedsføringen)
  • Krise: vi må reagere på farene vi står foran (var aktuelt nå i forbindelse med finanskrisa; vi må gjøre endringer pga dette og det er tema for det jeg nå sier – er bakgrunn for det vi nå gjør)
  • Skuffelse: vi tok en beslutning på den beste informasjonen som var tilgjengelig, men nå ser vi at dette ikke var den rette beslutningen og vi må prøve noe annet (Terraskandalene)
  • Mulighet: vi vet noe vi ikke visste tidligere, dette gir oss nye muligheter hvis vi reagerer (raskt)
  • Skillevei: vi har gjort det bra slik vi har holdt på, men nå har vi fått et nytt valg og må bestemme oss for hvilken retning vi skal ha framover (endringer i markedet gjør at vi må gjøre endringer i hva vi tilbyr – skape forståelse for de beslutninger som blir tatt, «myk endringsledelse»)
  • Utfordring: andre har oppnådd utrolige ting, har vi det i oss å gjøre det samme
  • Varsel: selv om det ser ut til at alt går bra har vi et alvorlig problem å løse opp i
  • Eventyr: vi vet at det å prøve noe nytt er en risiko, men det er bedre å ta en sjanse enn å bli stående stille (skal vi satse på vann på flaske i stedet for brus kunne vært et tidlig eksempel kanskje…, innovasjon)
  • Ordre: vi har blitt fortalt at vi skal gjøre dette, så nå skal vi finne ut hvordan vi skal gjøre det (Kunnskapsløftet; innføring av digital kompetanse som basiskunnskap i skolene)
  • Revolusjon: vi er på vei mot stupet hvis vi ikke radikalt endrer det vi gjør i dag («hard endringsledelse» hvor man må ta radikale endringsvalg)
  • Evolusjon: hvis vi ikke henger med i utvikligen vil vi bli liggende bak (det hjelper ikke å fortsette med å gjøre det vi alltid har gjort, vi må følge med i tiden)
  • Visjon: hvis vi bare kan se våre muligheter så kan vi gjøre det til vår virkelighet (ingenting er umulig, ikke fokuser på problemer/hindringer, innovasjon)

Karakterene er sentrale i historien. Historiefortelleren må bringe karakterene til live og få andre til å bry seg om dem. Når man kjenner seg igjen i dem får man plutselig og instinktivt lyst til å oppnå det samme..Sterke karakterer trenger å ønske noe, og fortellerne må identifisere dette og kommunisere det på en slik måte at publikum forstår. Noen ganger er ønskene konkrete (penger, kur for sykdom) og andre ganger abstrakt (kjærlighet, ønske om personlig utvikling). Historier om noen som ikke ønsker noe, som ikke kan ta beslutninger – slike historier kan ikke bli fortalt, karakteren må gjøre en forskjell med sine handlinger. En enkel test; spør hva er risikoen, hva taper man om man ikke får det man vil. Mer spesifikt; hva er det verste som skjer om karakteren ikke når sine mål eller får oppfylt sine ønsker? Hvis spørsmålene ikke kan bli besvart på en god måte er det et problem med historiens kjerne (da har man ikke noe budskap).

Den fineste skrivekunsten (sies det) er den som ikke bare avslører folks sanne natur, men også endringer i denne – både bedre og verre…Å velge karaktere som står under press vil hjelpe publikum med å forholde seg til karakteren og knytte bånd. I tillegg til å identifisere karakterens ønsker må man først og fremst presentere karakterens mer stereotypiske kvaliteter – men det som er mest interessant er de unike kvalitetene (i markedsføringen ser man dette spesielt i forhold til å bruke kjente personer til å promotere produktene, eks Vegard Ulvang, Richard Branson, Donald Trump)

Handlingen er nøkkelelement i en godt fortalt historie, enten det er en film, roman, novelle, dokumentar – eller om det er en enkel fortelling som blir fortalt rundt middagsbordet eller på personalsamlingen. Hva skal man ta med, hvilke handlinger skal følge før og etter andre handlinger – det er å navigere i et ukjent og farlig terreng hvor man blir konfrontert med mange forskjellige muligheter, og så skal man velge rett vei. En god handling får publikum interessert og engasjert – de lurer på hva som skal skje, det er sekvensene av handlingene som til slutt avslører det dramatiske spørsmålet i historien.

Hvordan lager man en god handling? Akkurat som å «tegne» karakterene krever en god handling at man identifiserer og forstår høydepunktet i historien eller den ene tingen historien er om (leve eller dø, finne sin familie, oppleve kjærlighet). Dette ene dramatiske spørsmålet er sentralt i enhver historie. Det er slike spørsmål som får oss til å fortsette å lese i boka eller engasjere oss i historien; vi må finne ut hva svaret skal bli. Svaret er ikke alltid et ja, det kan bli nei – kanskje t.o.m et kanskje….

Det er tre hovedelementer i det å lage en handling;

  • hovedkarakter og
  • hans/hennes mål. Hovedkarakteren er den nøkkelspørsmålet handler om – akkurat som begjær/ønske er essensiell for enhver karakter er det også nødvendig i handlingen. Hva hovedkarakteren ønsker er målet – eller svaret på nøkkelspørsmålet.
  • Konflikten er hindringen som hindrer hovedpersonen i å nå sitt mål. Den klassiske strukturen rundt en handling er; hovedpersonen kjemper kontinuerlig mot ytre hindringer i en konsistent virkelighet for å oppnå sitt mål/sine ønsker – og slutten medfører absolutte og irreversible endringer.

Alle historier har en begynnelse, en midtdel og en slutt – og man må sørge for at alle disse delene er med.

  • Begynnelsen burde man komme ganske raskt gjennom – publikum vil komme til det som er interessant; nemlig handlingen. Begynnelsen må sørge for tre ting;
    1. plassere leseren i midten av handlingen,
    2. leseren må få nok bakgrunnsinformasjon og
    3. man må presentere nøkkelspørsmålet.
  • Midtdelen av historien tar opp det meste av plassen i den hensikt å gjøre tre ting;
    1. karakterene og situasjonen som vi bli introdusert for i begynnelsen må utvikles,
    2. kjernen i handlingen skjer her og
    3. det aller viktigste; det er her hovedpersonen finner sin vei blokkert om og om igjen av hindringer på vei mot målet og kreftene som hindrer blir stadig mer kraftfulle. Hovedhindringen skaper sterke endringer i hovedpersonens liv, og han/hun må reagere på episodene. Dette fanger publikums nysgjerrighet og de blir motivert til å finne svaret på nøkkelspørsmålet. Slike handlinger finner gjerne sted i den første fjerdedelen av midtdelen – så disse bør komme så fort som mulig (men ikke før det er naturlig).
  • Slutten av historien er ofte den korteste delen, men den spiller en viktig rolle; man sparer det beste til slutt – det er her vi skl få den tilfredstillende opplevelsen. Slutten deles inn i krise, klimaks og konsekvens.

Hva slags ståsted/synsvinklel skal man velge når man forteller historien?

  • En mulighet er jeg-formen. Dette gir fordelen av intimitet siden det ikke er noen mellomperson mellom publikum og den som forteller. Man kan umiddelbart få en følelse av hovedperson og hans/hennes personalitet. På den andre siden kan man begrense perspektivet hvis ikke historien også gir rom for en forteller eller andre personers perspektiv.
  • Å bruke andreperson er mer utfordrende, men er en måte å dra publikum inn i historien (publikum er du) – det kan være at man kan bruke mer subtile poeng.
  • Bruk av tredjepeson gjør at man kan se historien fra flere vinkler; informasjonen kan bli tolket på ulike måter av en eller flere karakterer.

Når du forteller en historie er en av de eldste reglene; vis – ikke fortell (dette med at et bilde sier mer enn tusen ord er en grei metafor her også). Det betyr at man må dramatisere, man må kommunisere visuelt. De beste fortellingene viser karakterene og deres sanne side, hva de har på seg, hvem familiene og hvordan omgivelsene er (eks hvordan er været). I tillegg til å visualisere kan man også bruke andre virkemidler som aksent (hvordan karakteren snakker), lyder (hylende sirener – kan man skape en følelse av fare) og lukt (duften av…) Den beste måten å fange publikum er gjennom å bruke slike typer beskrivelser – at man «bruker» flere sanser. Jo mer spesifikk, jo bedre. På den andre siden skal man ikke overdrive… En av fallgruvene er å bruke klisjeer – de har blitt brukt så mange ganger at de gjerne blir meningsløse.

Hvor handlingen utfolder seg er også viktig, publikum/leser må kunne orientere seg i en verden. Første steg er å skape en liten, kjent verden. Dette hemmer ikke kreativiteten, det inspirerer. Alle gode historier finner plass i en avgrenset, kjent verden. Det er fire dimensjoner man kan bruke for å gjøre verdenen kjent for mottaker;

  • tidsperiode (samtid, fortid, nåtid),
  • lengde (i hvor lang tid av karakterenes liv foregår den, fødsel til død, noen måneder/timer/år),
  • lokalisering (geografisk, byer, gater, bygninger, rom , planet) og
  • nivå på konflikt (personlig, institusjonelt, omgivelser, miljø)

Gode tema er enkle og ofte personlige. En av utfordringene er først og fremst å finne en historie. Den enkleste måten er å stille spørsmål og intervjue folk, lage en historiebank.Hvis man ønsker å endre en presentasjon til en fortelling må man først og fremst igang med å stille spørsmål – men bedrifter vil gjerne presentere en rosenrød fortelling og kjempe imot å fortelle om sitt «skittentøy», problemer osv. Dette vil de helst feie under teppet. Mange vil også si «jeg har ikke noen historie å fortelle». En historieforteller må få disse problemene fram og så vise hvordan man kommer over dem.

Noen tips er;

  • dersom de sier de ikke har en historie nikker du bare og fortsetter å spørre – de vet gjerne ikke selv at de faktisk har noe interessant å fortelle (prøv videre)
  • intervjuobjekt må fortelle i jeg-form (ikke i vi-form, vi-form gjør det vanskeligere å være presis og finne ut akkurat hvorfor ting ble slik og så)
  • se etter sårbare øyeblikk (dette kan gi empati og gjøre historien mer autentisk – og når folk deler slike minner gjør det gjerne at publikum har lettere for å tro dem)
  • let etter ting som kan siteres (var det akkurat slik det ble sagt? finn nyanser)
  • let etter detaljer (nyanser gjør historien mer levende- hva hadde man på seg, hvordan var været, hvordan var omgivelsene – øker autensitet)
  • vær en tidsreisende (oppfordre til å tenke både fortid, nåtid og framtid – lag en tidslinje og be om at man setter inn viktige hendelser, dette gjør at nye historier gjerne kommer til overflaten. Når man fantaserer om framtid kan man gjerne hente moral fra historier i fortid og vise; hvis vi kunne gjøre mer av dette skal vi også klare dette her i framtiden).  

Slike fortellinger gjør at du (som historieforteller) blir sett på som en spennende og dynamisk person. Ironien er at det som gjør livet verdt å leve ikke kommer fra den rosenrøde siden, energien kommer fra de mørkere sider og det som gjør at vi lider – kampen mot negative krefer gjør at vi lever mer… Historiefortelling er å forstå seg selv – og gjennom dette sette mer pris på andre gjennom alle deres god-mot-ond-kamper.

Avslutingsvis på et laaaangt innlegg i dag har jeg noen spørsmål som kan hjelpe som en sjekk:

  • Hvem er hovedpersonen? (du må ha noen til å drive handlingen akkurat som en bil trenger sjåfør)
  • Hvordan fanger du publikum (beskrivelse av plassering, omstendigheter, premisser man forstår og øyeblikkelig identifiserer)
  • Hva gjør det interessant? (gapet mellom hva vi tror vil skje når vi går til aksjon og hva som faktsk skjer)
  • Hvor er konflikten? (også i komedier er det konflikt)
  • Har du inkludert detaljer? (en enkel detalj kan spare deg for å skrive en lengre forklaring, detaljene gjør det mulig å visualisere både karakterer og omgivelser)
  • Hva er den emosjonelle opplevelsen? (det er dette som gjør det bryet verdt for publikum – de forventer mer enn gjengivelse av faktainformasjon)
  • Er meningen klar? (denne må være krystallklar)

From an instant to eternity, from the intracranial to the intergalactic, the life story of each and every character offers encyclopedic possibilities. The mark of a master is to select only a few moments but give us a lifetime.
                                                                                                                                                  Robert McKee

26.09.09 at 14:22 6 kommentarer

Teknologikonferansen – mine egne refleksjoner

Noen egne refleksjoner her på tampen; jeg ser at det å ha lunsj-lunsj kan være fornuftig – da rekker folk å reise hjemmefra i rimelig tid for å nå fram og få komme hjem igjen også i rimelig tid på dag 2. Det er også viktig å ha det sosiale – så det bør være en kveld. På den andre siden går det jo to dager – og med lite program på dag 2 (altså tidsmessig….bare fram til lunsj)  er faren at mange bare er på dag 1. At man hadde flyttet sted var greit nok for meg – kortere reisevei er ikke å forakte. Hørte noen sa at vi var nok litt bortskjemt med maten tidligere, for meg var ikke det så viktig – jeg syntes det var viktigere at det tekniske fungerte (les: jeg hadde ikke problemer med nettet i år, i motsetning til i fjor hvor jeg bare kunne skru av PC’en – håpløst å komme ut). Utstillerne jeg snakket med syntes dette var en viktig plass å være – og det er jo bra, bedre plassering enn i fjor hadde de i alle fall. Bare vil understreke at jeg syntes det var helt greit å ha lunsj-lunsj….

Programmet ble litt hektisk – når det er mange som skal hente seg kaffe samtidig blir det kø og pausen går veldig fort…litt hektisk å flytte med seg PCmonsteret også  til parallellsesjonene, 5 min mer hadde vært fint (eller kanskje jeg må ta med asusen istedet, den er litt raskere å flytte på).  Jeg og andre med meg syntes nok at å kjøre hele 3 parallellsesjoner blir litt mye – da er det ikke så mange deltakere på hver (samtidig er det jo mange av oss som har lyst til å få ut budskapet – så kanskje dette bare er noe man må?).

Kjekt at man prøvde mobilteknologi, det eneste som jeg syntes var irriterende var at det kom meldinger også under foredrag og sesjoner – dette gjorde at man tok fram mobilen, snakket litt med den ved siden av osv…. Slike meldinger bør komme i pausene ((litt morsomt for meg: på evaluering skal du sende kodeord EVA tilbake….). Ellers bra at man kan få oppdateringer på denne måten.

Når tema kretser rundt teknologi og kommunikasjon er det naturlig at det er sosiale medier som er i fokus – så programmet var greit. Riktignok hadde jeg i andre sammenhenger hørt et par av foredragene tidligere, men gode ting kan ikke sies for ofte. På den andre siden er jeg vel egentlig litt mer klar for å få enda mer konkrete eksempler – se hva man bør og ikke bør gjøre….noen av foreleserne hadde tatt med noen slike eksempler også – veldig bra! Skal jeg oppsummere i noen få stikkord det som jeg synes må være viktig å få med seg hjem er det:

  • du må forholde deg til sosiale medier enten du liker det eller ikke, og enten du deltar eller ikke – sannsynligvis blir du/bedriften nevnt av andre
  • skaff deg kunnskap om sosiale medier og hvordan de fungerer – prøv selv
  • du må ha en strategi for hvordan du skal være tilstedeværende og hvordan du ønsker å bli oppfattet
  • å være tilstede/bruke sosiale medier aktivt krever ressurser, du må ha noen som følger opp

Alt i alt er jeg godt fornøyd med konferansen – og jeg traff mange hyggelige og interessante mennesker. Det var spesielt hyggelig at noen virtuelle bekjentskaper (twitter) materialiserte seg i løpet av oppholdet. Mange takk til Itforum for to hyggelige dager.

Oversikt med alle livebloggene mine fra Teknologikonferansen til ITforum Sogn og Fjordane.

24.09.09 at 13:55 1 kommentar

Eldre innlegg


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 509,683 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 317 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 317 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry