Testet diskusjonsspørsmål ut på tenåringen…en aha-opplevelse!

I dag har jeg vært ute på en barneskole og snakket litt om Feide og en god del om bruk av IKT. Hensikten min med møtet var

  1. å gi en generell, kort og lite teknisk forklaring på hvorfor vi holder på med en Feideimplementering og
  2. gi noen tips til hvordan man kan gi elevene eierskap i forhold til IKT-reglementet

Når det gjelder det første punktet er dette noe som er ganske greit å formidle – og som er greit å forstå; kommunene er pålagt dette, det gir fordeler for både skole og elever – og ikke minst handler dette om sikkerhet. I tillegg snakket jeg litt om rutiner rundt dette – og litt om hvem som har ansvar for hva. For denne målgruppa var det ikke nødvendig  å utdype med mye teknisk informasjon, her er det snakk om å forstå hvorfor og hva de skal bidra med – at de forstår viktigheten i at vi gjør ting som vi gjør og hvorfor det må foregå etter gitte regler.

I forbindelse med skolens ansvar for å gjøre IKT-reglementet kjent for elevene (Feidekrav at man skal ha IKT-reglement som skal gjøres kjent)  hadde jeg med noen noen åpne spørsmål (punkt nr 2) – spørsmål man kan stille i klassen og forhåpentligvis få en diskusjon rundt. Noen eksempler (se forøvrig innleggene IKT-reglement med veiledning og Tips til lærer for flere eksempler);

  • Hva er et reglement og hvorfor har vi et reglement?
  • Hva betyr rettighet og plikt?
  • Hvordan skal vi behandle skolens IKT-utstyr?
  • Hvordan skal vi oppføre oss på Internett?
  • Kan skolen gjøre noe hvis du mobber noen ved bruk av din egen datamaskin på fritida?
  • Kan du legge ut bilder osv av andre på nettet?
  • Kan du bruke bilder, tekst, video osv som du finner på Internett i skolearbeidet ditt?
  • Når er det greit å bruke lynmeldinger (i form av f.eks SMS, Twitter, MSN, AOL osv) til andre og når er det ikke greit?

Jeg tror (i alle fall håper) at denne gjennomgangen var en hjelp for lærerne jeg var på møte med i dag – at forslaget til hvordan man kan formidle videre til elevene kan sette igang en prosess hvor man blir mer bevisst på når, hvor og hvordan man skal bruke IKT både på skole og ellers.

Den store aha-opplevelsen fikk jeg imidlertid etter at jeg kom hjem – og testet ut spørsmålene på tenåringen, en tenåring som bruker mye tid på nett og som har en mor som er veldig opptatt av digital dannelse (noe sier meg derfor at det i mange hjem ikke er noe diskusjon rundt dette temaet, og da må faktisk ungene lære dette på skolen).

Noen spørsmål var greie å besvare; f.eks de første konkrete, men så begynte diskusjonen på bl.a dette med å legge ut bilder av andre….Vi var enige om at det kunne man ikke gjøre uten samtykke, men når hadde man fått samtykke? Var det greit om hennes venner sa at til henne at hun kunne publisere bilder av dem og kunne hun gi andre lov til å legge ut bilder av henne? Nå vet jeg at hun ikke legger opp bilder av andre og ikke gir andre lov – dette har jeg i alle fall fått terpet inn, fortalt at det som havner på nettet kan være veldig vanskelig å få fjernet igjen (ikke helt fanatiker, men mener at man skal tenke nøye gjennom hva man publiserer – stikkord: Legge ut gode digitale spor). Samtidig vet jeg at mange av hennes jevngamle ikke har de samme sperrer for hva som kan, skal, bør og ikke bør publiseres…..Hva med aldersgrensen for når man kan gi samtykke? Hvor mange av dere som leser dette vet hvor gamle elevene må være for å kunne gi samtykke?

Spørsmål rundt dette med bruk av hva man finner på internett – dette med opphavsrett og åndsverk – ja, det er et vanskelig tema…men viktig at skolen er bevisst i forhold til det. Jeg vet i alle fall at her synder vi nok mye (i alle fall de fleste av oss). Det går også motsatt vei – hva med det som eleven lager og lagrer på skolen sine maskiner? Hvordan skal man forholde seg til det (vet det var et par lærere som fikk noe å tenke på i dag i alle fall)?

Spørsmålet rundt hva man burde f.eks bruke SMS til førte også til en liten diskusjon. For meg var det helt opplagt at for greie, konkrete meldinger som ikke kunne misforstås var slik kommunikasjon helt ypperlig, men for enkelte andre ting (typisk ironi) kunne det være vanskelig for mottaker å forstå dette – tenåringen forstod det når jeg sa det, men det var tydelig at dette ikke hadde vært i tankene hennes tidligere. På møtet jeg var på i dag brukte jeg følgende eksempel; bakgrunnen var en meningsutveksling på Twitter hvor det var snakk om bruk av IKT i skolen og jeg skrev i en melding som kommentar til en annen: «Sørg for å få på plass nettverk og at alle får en PC så er problemet løst».

Takk og pris skrev jeg også (ironi) bak utsagnet slik at ingen skulle misforstå meg – men dere ser poenget, det er ikke alltid så lett å avgjøre om det er ironi eller ikke….Kommunikasjon er vanskelig, vi tolker informasjonen etter egne preferanser (og da kan grunnlaget for en konflikt være lagt med en gang) – og når vi ikke kan forholde oss til kroppspråk og mimikk blir det enda vanskeligere å vite om det er en spøk, alvor, ironi osv…med mindre det er saklig, entydig faktainformasjon da.

Opplevelsen burde ikke vært overraskende for meg, dette framkom jo også i ITU Monitor 2009 – at dette med refleksjon rundt etiske/sosiale spørsmål var av de tingene man hadde mindre riktige svar på enn mange andre spørsmål. Etter aha-opplevelsen i dag er jeg styrket i troen på at ungdommen faktisk må ha en gjennomgang i forhold til slike spørsmålstillinger – og jeg vet at på møtene jeg skal ha framover ute på skolene skal dette understrekes kraftig!

Forøvrig har jeg en liten refleksjon til etter dagens hendelser; jeg ser helt klart at nettverk og hver sin PC er avgjørende for at vi skal få til dette digitale løftet i skolen. Enhver må ha et eierforhold til verktøyet og det må inn i den enkeltes daglige arbeidsrutine. Ser man seg rundt på arbeidsplasser ellers har jo den enkelte ansatte det verktøyet man trenger for å utføre sine oppgaver – og her henger skolen langt etter. For elevene er det selvfølgelig også viktig at de har tilgang til datamaskiner og at de fungerer tilfredstillende. Når dette er sagt holder jeg fortsatt fast ved at det er ironi å si at bare man har nettverk og alle har pc er problemet løst….men man har i alle fall fått på plass noe av det mest grunnleggende for å komme videre i arbeidet med digital kompetanse.

2 kommentarer

Legg igjen et svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s