Liveblog; ITU monitor 2009 – Skolens digitale tilstand

I dag har jeg fulgt med på nettstreamingen av lanseringen av ITU Monitor 2009 – og forsøker meg så med en aldri så liten liveblog (du finner streamingen fra lanseringen på denne lenka, jeg vet ikke hvor lenge den blir liggende der).

mortenMorten Søby innleder og sier noe om at ITU sin oppgave er å forske på og dokumentere den digitale tilstanden til norsk skole og evne til oppgaveløsning. ITU skal være en pådriver når det gjelder digital kompetanse i norsk skole, teste ulike prosjekter, prosjektet Lærende Nettverk har gitt økende bevissthet. Vi har en økt digital kompetanse i Norge.

Læreplanen i Norge er blant de mest ambisiøse i verden når det gjelder digital kompetanse. ITU monitor 2009 er den 4. i rekken og er nybrottsarbeid internasjonalt – vi har bedre grunnlag og en ny metode (ikke bare selvrapportering). ITU monitor 2009 viser at grunnskolen har stagnert, mens man har en positiv økning i bruk av digitale verktøy på videregående skole (sett opp mot tidligere kartlegginger).

Han sier at det likevel er viktig å huske at Norge er langt fremme (ambisiøs læreplan, systematikk i utdpolitikk, infrastruktur, kartlegging og undersøkelse av digital kompetanse) – og at vi generelt sett har en høy grad av digital kompetanse.

vibekeVibeke Kløvstad overtar og snakker om digital kompetanse og sier;

den som ikke har nøkkelen vil møte mange stengte dører

Hun fortsetter med å presisere at IKT har kommet for å bli – det er få yrker og utdanninger som ikke forutsetter kunnskap i forhold til å bruke datamaskiner – det at man har digital kompetanse. Selv et tradisjonelt yrke som bonde er preget av at man må være digital; bøndene bruker bl.a FK-fagsider, rådgivning på nett via forsøksringer, gårdskart på nett og værkart – ja, lista er mye lenger.
IKT brukes stadig mer i alle typer næringsvirksomhet – og det er også økning i bruk både hjemme og i fritiden, ikke engang vårt sosiale liv er analogt lenger. Vi er omgitt av digitale brukergrensesnitt i hverdagen og utviklingen når det gjelder sosiale medier går fort (se også denne videoen om utviklingen av sosiale medier).

Den norske grunnskolen har stagnert, det er en liten tilbakegang fra 2007 i tid brukt på 9. klassetrinn (eller 10.?) – og det er bekymringsfullt av flere grunner. I informasjonssamfunnet forutsettes det digital kompetanse og det er dette som er grunnlaget for Kunnskapsløftet, man skal bruke digitale verktøy i alle fag på alle trinn.

Hovedfunn: gap mellom den grunnskolen politikerne ønsker å skape og den grunnskolen vi faktisk har. Den digitale kompetansen hos grunnskoleelever er varierende og datamaskin brukes sjelden i faglig virksomhet. Det er mangel på prioritering og systematikk. Vi er i verdenstoppen når det gjelder datautstyr og infrastruktur (riktignok stor variasjon mellom skoler) – så det er ikke lenger spørsmål om dette, men spørsmål om hvordan skolene bruker utstyret. 9 av 10 elever svarer at de har tilgang når de har behov, men adskillig færre opplever at det blir brukt i undervisningen. Dette er oppsiktsvekkende for elevene – det at IKT ikke brukes systematisk og planmessig, man får ikke god nok tid til å utvikle basisferdigheter.

Vi trenger digital komptanse i skolefagene, IKT er et redskap for å produsere kunnskap – og det er et hensiktmessig redskap i læreproseesen og i forhold til å gjøre kunnskap mer tilgjengelig. Elever sier at f.eks bruk av viten.no  kan gi aha-opplevelse framfor å lese teori. Integrasjon av IKT i undervisningen betyr at lærer skal legge tilrette for bruk av oppslag, bruke regneark, bruke digitale læringsressurser for fagene, bruke wiki osv. Noe av det som er helt grunnleggende ferdighet i f.eks grunnskole er å kunne lage en presentasjon (multimodial) – dette møter man igjen i videregående skole. I samfunnsfag er det 11 ulike former for digital kompetanse; bl.a gjøre oppslag, skal kunne gjøre beregninger, utøve kildekritikk, velge relevant informasjon, personvern, opphavsrett osv.

Vibeke Kløvstad er veldig tydelig på at dette er skoleledelsens ansvar. Skal man utvikle slike ferdigheter som er nevnt ovenfor må det settes av tid foran datamaskin – det må settes av mer tid til å arbeide med det. Kun 2 av 10 elever bruker mer enn 4 timer i uka på 10. klassetrinn – bekymringsfullt. ITU monitor 2009 viser at elevene i grunnskolen bruker mindre tid på data, og sammenligner man med resultatene fra ITU monitor 2007 ser man at den avstanden som var mellom grunnskole og videregående skole nå har økt.

Et problem er at skoleeiere og skoleledelse har ikke systematisk tilnærming – dette overlates til ildsjeler på skolen, og ofte vil dette resultere i at elevene ikke får nødvendig (digital) kompetanse. Det er store forskjeller mellom lærerne både når det gjelder bruk og kompetanse.

Lyspunkt; mange videregående skoler får dette til; man bruker mye tid foran datamaskin, data er mer integrert i undervisningen, halvparten i trinn 2 svarer at 10 t eller mer er integrert i undervisningen. Skolene som gjør det best har en skoleledelse som har satt det i system – stiller krav og gir mulighet for faglig støtte og påfylling

IKT styrker læring i fagene – i betydelig grad. Det handler ikke først og fremst å få kunnskap i forhold til enkle program. Utviklingen (stagnasjonen) man ser er alvorlig fordi følgen er at elevene lærer mindre. Vibeke sier at det er en grunn til at man legger så stor vekt på leseopplæring før man skal tolke litteratur, og at man bruker tid på å få inn matematisk basiskompetanse før man går løs på 3.gradsligninger. IKT må brukes konkret – man må løse oppgaver.

Skal man ha en svømmedyktig befolkning må man ha vann i bassenget før ungene fyller 16 år – man trenger tid til trening.

Grunnskolens manglende satsing kan skape sosiale forskjeller og dette bør bekymre de som sitter med ansvaret. Når skolen ikke leverer – hvor skal de som ikker har PC-tilgang hjemme utvikle kompetansen. Digital kompetanse må være for alle – ikke bare de som har ressurssterke foreldre.

Det som skiller gode skoler  fra dårlige er hvordan skoleledelsen prioriterer og tilrettelegger både for elever og lærere. I dag er ikke nivået godt nok. Det er en klar sammenheng mellom der skoleledelsen går planmessig tilverks og prioriterer – dette gir bedre digital kompetanse hos elevene (og lærerne).  Dersom teknologien fungerer og man har et støtteapparat gir dette trygghet og resultatet er lavere terskel for å implementere IKT i egen undervisning.

oveOve Edvard Hatlevik snakker om den nyutviklede prøven i digital kompetanse. Han sier at nasjonal kartlegging kan supplere og bidra til bredere analyse av elevers digitale kompetanse – i dag brukes det mye selvrapportering. Den nye prøven tar utgangspunkt i at man skal gå fra å vurdere seg selv skal svare på spørsmål og løse konkrete oppgaver på datamaskin. Dette gir mindre usikkerhet i forhold til hvordan respondent har forstått spørsmålene. Prøven tar utgangspunkt i læreplan og kompetansemål, spørsmål og svaralternativ tar hensyn til forskjellige LMS og operativsystem – og det er en balansegang i vanskelighetsgrad.

jørundJørund Høie Skaug sier at man har kartlagt både grunnleggende IKT og problemløsning ved hjelp av IKT. Han viser et eksempel på spørsmål der man skal klippe ut et regneark, lime det inn i Excel og gjøre noen beregninger – og sier at man mister allerede en del i klipp-og-lim-delen av oppgaven (7. årstrinn). I forhold til kjønn er det små forskjeller i besvarelsene.

sosial_etiskI forhold til spørsmål som f.eks sosiale/etiske spørsmål svarer mange feil. Det samme gjelder spørsmål der man så på bruk av multiple kilder (hvilke av disse nettsidene bør man søke på for å få den informasjonen man er på jakt etter).

Ove E Hatlevik totalsummerer opp digital kompetanse og sier at mange er flinke til å besvare oppgavene – både elever og lærere. Det viser seg at elevene kan mer enn de tror de kan. En utfordring er å lage spørsmålene slik at man ikke lager en lesetest, men en oppgave i digital kompetanse. Det viser seg at på 7. og 9. klassetrinn er jentene noe bedre enn guttene. 

Kjennetegn på digitale elever; de mestrer:

  • Basiskunnskap
  • Problemløsning med IKT
  • Kommunikasjon, bruk av flere kilder
  • Resonnering rundt sosiale/etiske spørsmål

Resultatene på prøve i digital kompetanse viser:

  • Elever på 7. trinn har 60% riktig (15 spørsmål)
  • Elever på 9. trinn har 49% riktig (14 spørsmål)
  • Elever på VG2 har 55% riktig (16 spørsmål)
  • Lærere har 67% riktig (11 spørsmål)

Resultat på prøve i digital kompetanse korrelerer signifikant med:

  • Hjemmeforhold (foreldres utdanning og antall bøker)
  • Skoleprestasjoner (9.trinn og VG2)
  • Skoleforhold (for eksempel skolens satsing på IKT)
  • Tid ved datamaskin hjemme (7. og 9.trinn)
  • Mestringsmotivasjon

 

geirGeir Ottestad sier at det finnes sammenhenger i resultat og andre ting f.eks skoleforhold; skolens satsing på IKT. Det er en myte at ungdom er særdeles digitalt kompetente, dette er en myte som hovedsaklig er knyttet mot fritidsbruk – men som man har trukket med seg inn i skolen. Han sier at individuelle årsaker har størst påvirkning for resultatene på prøven.

individuelle_forholdMen det er også klare sammenhenger mellom kjennetegn i skolen og elevenes digitale komptanse. Skolen har størst påvirkning i de øvre klassetrinn – dette kan ha sammenheng med bruk på skolen. Han sier at dette i klartekst betyr at det er ikke tilfeldig hvilken skole eleven går på! Det er stor forskjell på skolene når det gjelder infrastruktur/tilgang. Skoler som satser har profesjonell IKT-drift og støtteapparat – dette er svært viktig. De gode skolene klarer å bygge opp elevenes digitale kompetanse. Fagspesifikk er ikke word og excel!

Som Vibeke har nevnt tidligere gjentar han at skoleledelsen framstår som sentral og svært viktig i forhold til å bygge opp elevenes kompetanse. Det å innføre obligatorisk bruk av læringsplattform (LMS) viser at jo mer de bruker den jo bedre gjør de det på prøven i digital kompetanse. De som endrer arbeidsmønster profiterer ved å få digitalt kompetente elever. ITU antar at denne sammenhengen er slik at der LMS brukes aktivt av lærerne er skoler hvor pedagogisk bruk av IKT har fokus. Det samme gjelder skoler som ønsker å øke lærernes kompetanse og skoler med bevisst holdning til at lærerne skal gå bort fra klasseromspraksis og tilegne seg mer kompetanse – her får man digitalt kompetente elever (og lærere). TALIS viser også at de lærere som har hatt mest kvalifiseringstiltak også etterspør mer kompetanseheving.

Han avrunder med at det er skille mellom skoler (infrastruktur, ledelse, dialog, pedagogisk nyvinning) og dette griper inn i elevenes mulighet til å oppnå den 5. grunnleggende ferdighet. Videregående skole har kommet lenger og bl.a annet satset på felles innkjøp, felles læringsressurser (NDLA), bærbare PC’er osv, mens det i kommune-Norge er en mangel på koordinert innsats når det gjelder grunnskolen.

spørsmålDet åpnes opp for spørsmål fra salen;

  • Når det gjelder prøven og der det er flere mulige svaralternativer; er da poeng gradert? Nei – et poeng for rett og 0 for de andre alternativene
  • Ser man geografiske forskjeller? Fylkekommune og regioner?  Man har sett på regioner og ikke sett på fylke- og kommunenivå – men ikke funnet store forskjeller mellom regionene. Skulle man gått ned på kommunenivå måtte man ha hatt med flere skoler i kartleggingen.
  • Sosiale forskjeller? Ressurssterke foreldre er de som klarer å veilede sine barn, møter man ikke denne kompetansen i grunnskolen skaper dette sosiale forskjeller. Etnisitet har ikke vært vurdert (men er et viktig område). Krav om universell utforming kan ha betydning.
  • Vilje til endring, organisasjonskultur i skolen? Dette er ikke tatt med i den korte rapporten, men ITU kommer tilbake til det med egne rapporter (må foreløpig gå dypere inn før man konkluderer) min kommentar: se min kartlegging av organisasjonskultur
  • Skoleledelsens forhold til IKT? Har skoleledere prioriteringsproblemer i ressursfordelingen? Vi vet at det er slik (gjennom tidligere erfaringer), men ikke konkrete spørsmål om dette i kartleggingen, men ITU kommer tilbake til det med egne rapporter.
  • Hva med å ta med IKT i nasjonale prøver, kartleggingsprøver knyttet mot skoleledelse? Oslo/Bergensprøven ser på digital kompetanse, og dette er tatt inn i kartleggingen. Udir skal utrede muligheten for prøve i digitale ferdigheter.
  • Skolebibliotek og digital kompetanse? Er det noen sammenhenger? Det er ikke noen spørsmål som berører dette.  Biblotekarer har kompetanse innenfor søk, kildekritikk osv – og kan bidra på skolene som ressurs. Dette bør bli et satsingsområde.
  • Prøving og feiling gir kompetanse blant lærerne – eksterne kurs har de ikke tid til å delta, problem med vikar osv og dette er et strukturelt problem. Bør ikke dette promoteres klarere – også fra ITU – og ikke bare kartlegges? Hvordan blir ITU sin rolle i forhold til slike føringer? Det er en klar oppgang mellom funn og fortolkning. Lærende nettverk – samlinger og utviklingsprosesser – her har nøkkelen til suksess vært en liten overføring av penger til skolene for frikjøp av tid. ITU sin oppgave er å gjøre slike kartlegginger, og dette gir viktige innspill til politikerne (edruelige tolkninger).
  • Elevers bruk av IKT skiller seg mellom privatbruk og skolebruk – implikasjoner for hvordan man skal undervise, lærerutdanning? Mange ferdigheter utvikles i fritiden, men ITU har ikke mange spørsmål knyttet opp mot dette i denne undersøkelsen. Tidsbruk hjemme gir svak, men positiv sammenheng i forhold til digital kompetanse – ikke samme sammenheng på skolen.
  • Gir bruk av digitale læringsressurser økt digital kompetanse i forhold til der man ikke bruker det? Hva med bruk av f.eks smartboard framfor å sitte foran en datamaskin – gir det forskjeller? Skulle gjerne hatt en undersøkelse som går på bruk av faglige ressurser, hvordan man bruker dem i fag og hvilke som blir benyttet.
  • Elevers digitale kompetanse – gutter og spill, sosiale nettsteder – har denne overføringsverdi til skolen? Man har hatt spørsmål om de bruker dette og hvor ofte, kobling av resultatet mot prøver i digital kompetanse gir ikke samvariasjon, men man kan tenke seg at f.eks blogg gir resultat opp mot mer bevisst forhold til skriving (men har ikke noen resultater i forhold til dette)
  • Alt går så sent – når får vi en tydelig og merkbar endring, hva skal vi gjøre, det finnes kompetanse, vi har utstyr, vi har bevis gjennom undersøkelser? Som i andre bedrifter; det lederen satser på gir resultater.Det er ingen god løsning å si at læreren er flaskehalsen. Skoleledelsen må ta inn over seg at de har ansvar for å gi elevene digital kompetanse. God erfaring; forby papir i administrasjson, ting skal informeres gjennom f.eks LMS. Det er også en utfordring i å utligne forskjellen mellom skolene.
  • Er det gjort koblinger mot resultat av digital kompetanse mot andre læringsmål – er digital kompetanse viktig for å lære andre fag? Ønsker å se på f.eks kombinasjon lesing – digital kompetanse, det kan være nyttig. Blir spørsmålene en lesetest eller en test på digital kompetanse – dette er en utfordring.
  • Utfordringen er ikke lenger infrastruktur, men hvordan IKT skal brukes faglig – hvor langt er kartleggingen kommet her, kan man si noe om hvordan IKT blir brukt faglig? s 27 monitor skoleeksempler kan gi noe svar – her har man fått til en del faglige utfordringer uten at dette er en fasit. PISA viser at man bruker lesing mer på datamaskin mer enn tidligere – må tolke hva det betyr. Bruker datamaskin mest til skriving – mest aktivitet på vgs.
  • Skulle ønske det fantes lavterskeltilbud hvor man kan lære seg dette (redskapskompetanse, begrep, søk osv)  i «all stillhet» – frykt blant lærere for å bli «avslørt». Læreres kompetanse vs elevenes kompetanse – lærere må bli mer bevisst at de har en hel del komptanse gjennom sin utdanning og praksis, og et lengre liv, som kan benyttes i bruk for undervisning i digital kompetanse. Man må likevel basere IKT-utdanning på mer enn prøving og feiling, kollegabasert støtte osv – her kan man trekke med seg andres mangler på kjøpet. Lærende nettverk ga god erfaring (se mitt innlegg om Lærende Nettverk). Skoleleder må sette igang interne faggrupper slik at det kan brukes i fag og i praksis – i en faglig setting, i noe som er en riktig prioritering av lærerens tid, reelle faglige samarbeidsprosjekter. 

Se også Kunnskapsdepartementet «Vil styrke skoleledelsen for å bedre IKT-bruken» hvor det bl.a står;

Dette vil Kunnskapsdepartementet gjøre for å styrke bruken av IKT i skolen:

  • Digitale ferdigheter skal styrkes i den nye lærerutdanningen og gjennom videreutdanningstilbud.
  • Pedagogisk IKT-bruk blir en del av den nye rektorutdanningen.
  • Det skal etableres et nytt nasjonale Senter for  IKT i utdanningen, som blant annet skal drive veiledningen av skoler og skoleeiere.
  • Det skal utvikles kvalitetssikringsverktøy for digitale læremidler.

Dette er forøvrig helt i tråd med det jeg har skrevet i bacheloroppgaven min; IKT i skolen – mer enn bare kabler. En oppsummering av hovedfunn i ITU Monitor 2009 finnes også på Øystein Johannessen sin blogg.

Reklamer

7 kommentarer

Legg igjen et svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s