Samarbeid hjem – skole? Og litt om innsynsrett…

Ja, da var et nytt skoleår igang og jeg har sendt avgårde mine to håpefulle til hhv ungdomsskole og videregående skole – og har i dag tenkt litt på dette med foreldres innsynsrett og ikke minst plikter i forhold til å følge opp elevens skolehverdag. Jeg regner meg selv som en nokså gjennomsnittlig forelder når det gjelder ovenfor nevnte, men det kan jo være slik at jeg tar feil (i alle fall må jeg med en gang si at her har jeg generalisert med utgangspunkt i meg selv i denne artikkelen).

Foreldre har ansvar for å følge med på elevens arbeid og samarbeide med skolen – dette er forsåvidt hjemlet i ulike lover, men jeg må si at når jeg får levert en seksukersplan (sammenkrøllet i skolesekken) med hva som skal gjennomgås i de ulike fagene så ser jeg bare etter de tingene som berører meg direkte som f.eks at det skal være foreldremøte (ta med kopp!)  eller jeg ser etter avvikene fra normalen; torsdag skal vi ha skidag (da må jeg huske at hun må finne fram utstyret og passe på at hun tar det med) eller fredag skal vi på tur til … (og da skal det kanskje sendes med noen kroner til buss eller brus eller noe slikt). Når det gjelder de andre fagene vet jeg ikke helt hvordan jeg skal forholde meg – forsåvidt greit at jeg vet hva de holder på med, men så stopper det helt opp!  Det er vel egentlig ikke dette som var meningen med å gi meg denne planen – jeg skulle vel engasjere meg aktivt? Jeg tror at mange foreldre har det som meg, vi vet egentlig ikke helt hva vi skal bidra med. Vi ønsker jo det beste for våre unger, men det å få en slik plan legger ikke tilrette for samarbeid (vi oppfatter dette som ren faktainformasjon) – det stilles ingen krav til oss, og som ikke-pedagoger trekker vi oss fint tilbake og overlater opplæringen til fagfolkene.

Foreldresamtaler følger litt av samme malen – vi møter opp og får informasjon om progresjon (eller mangel på sådan) i de ulike fagene og vi snakker om trivsel osv – alt dette er viktig, og det blir laget en liten plan for hva eleven skal arbeide mer med fram til neste gang (det blir nesten som en medarbeidersamtale). Men…. fortsatt vet jeg ikke helt hva jeg (som forelder) skal bidra med utover det å være tilgjengelig dersom hun trenger hjelp til leksene og å høre etter hvordan hun har det på skolen generelt.

Skal vi foreldre bli engasjerte tror jeg vi må få konkrete krav fra skolen om hvordan vi kan bidra – både i forhold til egne barn og i forhold til kommuikasjon mot skolen. Jeg vet jo hvordan jeg skal kontakte skolen og lærerne, men jeg vet ikke helt når jeg skal bruke dette – det eneste jeg har kontaktet skolen om utenom foreldremøter og foreldresamtaler er hovedsaklig for å si ifra at hun er syk og ikke kommer i dag, så når forventer man at vi tar kontakt? I dag tror jeg vi stort sett tenker at vi tar kontakt dersom vårt barn har problemer på skolen – det være seg mobbing, lese/skrivevansker o.l. – men hva med alle de som har det rimelig greit, skal vi ikke ha en dialog her også slik at vi kan legge tilrette for mest mulig optimal læring? (En liten innskutt setning her; jeg synes denne videoen er fin – la oss ha tro på alle elevene). Alle ser jo ut til å være enige om at foreldredeltaking er viktig og at samarbeidet mellom hjem og skole skal styrkes, spørsmålet er bare hvordan vi skal styrke dette? Jeg har dessverre ikke noe svar på dette – ikke engang et forslag, så her har vi en like stor utfordring både foreldre og skole.

I forhold til at vi skal bli engasjerte kommer jo også dette med innsynsrett inn – vi (foresatte) har en rett og en plikt til å holde oss informerte – og (skolen) skal legge tilrette for det. I forbindelse med møter rundt omkring i fylket får jeg av og til spørsmål om hva foreldre skal kunne se og ikke se i forhold til (digitale) læringsplattformer, skoleadministrative system osv – og her er en kort presentasjon om innsynsrett (skrevet til et møte i våres) hvor jeg har skrevet et lite sammendrag rundt problemstillingen, hvis noen har lyst til å lese.

Et paradoks i forhold til dette er at mange foreldre overvåker sine barns bruk av digitale medier (og her kommer spørsmålet inn rundt dette med bruk av f.eks digitale læringsplattformer i skolen) i langt større grad enn de gjør når vi snakker om «analoge» medier (og faktisk i forhold til at man har oversikt over hva ungene foretar seg ellers i hverdagen når de er «offline»)  – så her engasjerer vi oss! Jeg skrev noe om dette tidligere i forbindelse med Delte Meninger og her er et lite utdrag:

Vi har et ansvar for å lære dem noen gode spilleregler, og jeg synes at den praksisen enkelte voksne har lagt til seg med å overvåke nettbruken (nærmest manisk) kanskje kan bli i meste laget (samtidig skal vi bry oss om hva de gjør, men det er forskjell på overvåking og kommunikasjon). Vi må også vise tillit til at de faktisk kan håndtere mediet, på samme måte som vi oppdrar dem ellers; når de er små passer vi på når de skal krysse veien og lærer dem farene som ligger i dette, men på et eller annet tidspunkt må vi også der slippe hånden og la dem prøve seg selv, dette er en del av vår jobb som oppdragere av den kommende generasjon.

9 kommentarer

  1. Hei og takk for kommentar Snorre – alltid kjekt å bli oppdatert 🙂

  2. Jeg så på beskrivelsen på Difi og så følgende formulering :

    LMS-system er verktøy som brukes i de fleste skolene. Dagens løsning gir ikke foresatte mulighet til å gå inn på elevenes arbeidsmapper, uten at eleven må gi fra seg sitt private passord

    og dette er forsåvidt ikke helt riktig. I Fronter kan man ved å bruke foreldrepålogging knytte foresatt mot enkeltelev (en enkel prosedyre som man lett kan gjøre på f.eks en foreldresamtale) og da vil foresatte kunne logge på og se elevens presentasjonsmappe (ikke arbeidsmappe riktignok) – og dette vil være en løsning som passer godt både opp imot problemstillingen med Feide (å slippe å gi alle foreldre en Feideident i SAS) og for at foresatte skal ha mulighet for å se progresjon. Det andre eleven arbeider med innenfor LMS – være seg arbeidsmapper, chat osv bør vel den foresatte egentlig ikke se (ref presentasjon).

    Aller mest ideelt – synes jeg – ville være at alle fikk en eID som man kunne bruke både opp mot skole (det betyr altså at Feide er uaktuelt) og ellers i samfunnet. Da ville vi få «en kode i mitt hode» – og så kunne vi ta den med oss hele veien 🙂

  3. Den setningen hadde jeg ikke sett 🙂 Det burde vel egentlig stå at det ofte er vanlig praksis å ikke gi foresatte egne identiteter, men la dem bruke samme identitet som eleven.

    I forhold til «en-og-bare-en kode i mitt hode» ligger det nok et godt stykke frem i tid, om det i det hele tatt er mulig/ønskelig. Rent teknisk ser det ut til at det er mulig å få det til, men det er en god del problemstillinger som en ikke har begitt seg ut på. Sammenblanding av «jobbsfære» og «privatsfære», tillit mellom forskjellige systemer i forskjellige sektorer, felles forståelse av begreper/informasjon, forskjellig informasjonsbehov i forskjellige tjenester… for å nevne noen. 🙂 Men det hadde vært veldig morsomt å se om det hadde vært mulig.

  4. Hei igjen Snorre – men tenk så deilig det hadde vært….på samme måte som vi får tildelt vårt personnummer så hadde vi fått en eID som vi kunne brukt overalt – men for all del, jeg ser utfordringene du nevner og man ser det jo allerede i dag bl.a innenfor de systemene man har i skolesektoren. Men – man kan alltids håpe 🙂

Legg igjen et svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s