Futuristisk fredag – et blikk framover i den digitale verden

I dag et innlegg som nærmest blir en mashup av hva jeg har sett, lest, hørt og selv reflektert litt over.

framtidenHvor godt kan vi spå om framtiden? Noen tanker kan vi alltid gjøre oss, men det som er problemet er at vi har vanskelig for å forestille oss at framtiden skal være veldig mye annerledes enn hvordan verden er i dag. Det finnes mange eksempler; vi ler litt når vi ser reklamen om mobiltelefoner på TV om hvordan man i «gamle dager» så på det som ren fiction når man snakket om at man ikke skulle ha ledning, kunne høre musikk og se video på dette apparatet. I dag har vi jo kommet mye lenger enn dette. TV trodde man ikke skulle «ta av» – hvem ville vel sitte hjemme og se på en skjerm i hjørnet av stua. På den tiden var det å gå på kino en sosial «happening» – og det sier noe om hvor vanskelig det er å se for seg noe som er helt ukjent. Vi har også problemer med å se at det er mange ting som endrer vår verden i det små – vi fokuserer gjerne på det som framkommer i media, og så skjer det endringer rundt oss nesten uten at vi legger merke til det.

Med finanskrisa ble det spådd nedgangstider – og det er forsåvidt tilfelle, det er mange bedrifter og privatpersoner som har merket dette. Men – det er også i nedgangstider vi får de store framskrittene – vi kommer inn i en endringstid. Iflg virkelig gode næringslivsledere skal vi alltid handle som om vi var i nedgangstid – det er da man lykkes – det betyr rett og slett at man må omfavne endringer, se muligheter og trusler (i oppgangstider er det mye enklere å holde seg til det velkjente).

Som et lite apropos til dette kan jeg nevne at Dan Ariely (forfatter av Predictably Irrational, og som har et par gode foredrag du kan laste ned bl.a via iTunes U (Duke University) og TED – se også innlegget «Lar du deg lure») sier noe om at det verste man kan gjøre (tror man) er å gjøre noe annerledes enn andre – selv om det rasjonelt sett er disse som gjerne lykkes. Man bør gjerne også ha en sterk mage tror nå jeg.

Har man penger til å investere i nyskapninger i nedgangstider har man store muligheter til å lykkes – et eksempel er f.eks at i forbindelse med nedbemanninger frigjøres det samtidig arbeidskraft, og dette kan man bruke dersom man tenker innovativt og skal skape noe nytt (uten arbeidskraft kan det være vanskelig å ekspandere eller være nyskapende).

Vi har befolkningsøkning (eller befolkningseksplosjon vil vel noen si) – med ny kunnskap/vitenskap er det nesten slik at evig liv ikke lenger betyr før og etter døden. De store pandemiene vi kjenner fra historien (Svartedauen o.l) forekommer ikke på samme måte lenger. Befolkningsøkningen gjør at vi får nye markeder og det må investeres på nye områder. I den tradisjonelle 3. verden ser det ut til at man hopper over vår analoge periode til en viss grad og går rett inn i den digitaliserte verden. Kanskje de kommer til å se film på mobiltelefonen første gang de ser film og ikke på kino slik vi gjorde det? Det blir en endring både i våre forventninger og ønsker – og det gjenspeiles i vår oppførsel. Den økte velstanden gjør at vi ønsker å gjøre andre ting, og viktige tema er hvordan vi skal skape forbindelser og gjøre forretninger. Vi får endringer i både tilbud og etterspørsel, maktbalansen endres (større forbrukermakt)- i tillegg får vi nye produkter og bransjer, kanskje produkter og bransjer vi ikke engang vet om kommer til å oppstå i dag. Dette er også et problem innenfor utdanningssektoren, man skal utdanne til jobber vi ikke har i dag, jobber som blir helt nye i framtiden, jobber vi ikke vet noe om – og hvordan skal man gjøre dette?

Vi står midt oppe i prosessen med å endre dette, et nøkkelord er kanskje sosiale nettverk, hvor er folk og hvem snakker med hvem – og dette er ganske nytt av alder. De digitale sosiale nettverkene som har blomstret opp den siste tiden har også en annen side; de kan brukes til såkalt «social malware»  – for ikke lenge siden var det vel helst noe slikt som rammet Twitter.  Endringen i tilbud og etterspørsel ser vi tydelig dersom man tar en titt på internett; forbrukeren har tatt mer kontroll – vi går direkte hvis vi kan; vi kjøper online både ferieturer og musikk – ja alt innhold som kan digitaliseres – selv banksjef har de fleste blitt fra egen PC….og vi liker det – vi liker kontrollen.

Alt som kan digitaliseres kan nå leveres via internett, og selv om teknologien kan bli en utfordring (når tenåringen i huset er den som må programmere TV’n) ligger det et stort potensiale her. Man ser for seg at vi får en økning innenfor digitalisering det neste tiåret (bøker, aviser, musikk, spill, film) – jeg har hørt at kostnaden med å trykke New York Times tilsvarer det å gi alle abonnenter en gratis Kindle (en digital bokleser). Ser man litt bakover i tid kan man kanskje trekke en parallell til Rupert Murdochs aksjon mot trykkerne i britiske aviser?

Disse tingene ligger nok også til grunn for at vi har fått spørsmålet om digital kompetanse inn i skolen – vi må sørge for at dagens elever er klare for å møte morgendagens digitaliserte hverdag. Vi ønsker personalisering og interaktivitet i forhold til hvordan vi får levert våre varer og tjenester, og vi ser at det forekommer miniatyrisering (jeg husker hvor stas det var med bærbar kassettspiller, den var virkelig snerten i forhold til datidens alternativer – i dag er det helt avlegs og dagens tenåringer synes den er både stor og klumpete, og det er tross alt ikke så mange år siden sett i en verdenshistorisk tidslinje). Alle har ting i dag som er personaliserte – tenk bare på innholdet på egen mobil; kontakter og tlf.nr, bilder osv. Ting blir mer mobile – vi tar teknologien utendørs (før var det fare for fuktighet, en risiko som nå ikke eksisterer). Roboter kommer og vi snakker allerede med avatarer, av og til vet vi ikke engang at de ikke er mennesker – men vi har fortsatt muligheten til å velge hvem vi vil snakke med. Hologram finner man allerede i naturlig størrelse og med interaktivitet – kan man være overalt, samtidig? Hva blir virkelighet – eller får vi en slags semireell virkelighet?

Innenfor politikken ser vi at man tar i bruk disse nye mediene; vi ønsker interaktivitet med samfunnet vi lever i og vi – publikum – ønsker en større innflytelse på hvordan ting skal styres. Dette kan komme til å skje raskt – demokratiet blir kommersialisert.

Hvor godt forberedt er vi på slike endringer? Vi vet så lite om framtiden at vi må tenke oss at vi må lære etterhvert – vi må gjøre endringer etterhvert som vi erfarer mer og vi må gjøre endringene raskt, vi lærer litt for hver gang. 

Cloud Computing (her er også en YouTube-video som forklarer begrepet) er et trendord i dag og er kanskje noe av det mest interessante som har skjedd på lang tid. (Jeg synes nesten det kan sammenlignes med slike ting som oppfinnelsen av boktrykkerkunsten og den industrielle revolusjon). Hvem skulle vel tro for noen få år siden at vi ikke lenger ønsket å ha vår egen harddisk, men at vi skulle foretrekke å legge alt innhold ut i denne «skyen«. Mange hadde synspunkter som gikk på at man risikerte tap av personlige data – og at man derfor ikke ville gå inn for slike ultratynne klienter og ha kraftig samlet datakapasitet (prosessorkraft og lagringskapasitet) utenfor egen bolig eller bedrift. Så feil kan man ta! I dag viser det seg at det ikke lenger spiller noen rolle hva slags maskinvare du har eller hvor du befinner deg – applikasjonene snakker med hverandre og dine profiler og preferanser blir samorganisert, akkurat som i den virkelige verden. Vi går mot en verden av åpne standarder hvor det å dele blir nøkkelord og hvor det man tenker på er å skape og distribuere. Mange tilbyr fortsatt proprietære tjenester; applikasjoner som kun fungerer på enkelte apparater – Apple sine produkter er kanskje de som er lettest å trekke fram (iPod, iPhone, iTunes), men, det er også andre. Det blir spennende å se om dette har en framtid.

Når alt blir samlet og samorganisert, skapt og delt – da blir sammenhengen mellom data og hva man kan få ut av dem både komplisert og verdifull. Det blir den erfaringen jeg har som bruker og hva slags grensesnitt jeg har det som skaper verdi for meg – og i framtiden vil dette verdsettes i større grad enn i dag. Dette henger sammen med at vi ønsker personalisering, og dersom vårt mobile apparat ikke gir oss dette kaster vi den – den er ikke brukbar for oss dersom den ikke lagrer den informasjonen vi ønsker eller filtrerer innhold etter våre preferanser. Man ser at nåtidshendelser blir mer viktig enn lagret informasjon (gir større verdi), og mens vi tidligere segmenterte i forstand at vi hørte radio og så på TV – så gjør vi nå dette på samme apparat (f.eks en mobil). Det er ikke lenger en type apparat til type hendelse, vi kombinerer – hører foredrag på mobilen, bruker den som TV og radio, henter epost osv – alt dette skaper nye muligheter. Vi er mer opptatt av sanntidssøk slik man kan få gjennom Twitter (hva skjer akkurat nå) framfor søk på lagrede data (Google o.l. – hva har skjedd tidligere). 

Eksplosjonen i innhold/informasjon som er tilgjengelig gjør nesten at hjernen går i sjokk (se innlegget Information Overflow). Når mer innhold blir tilgjengelig gratis vil vi kanskje betale for andre verdier i stedet, f.eks filtrering. Man spår at slike tjenester vil øke, og at grafiske designere også gjerne har en lys framtid (brukergrensesnitt blir stadig viktigere). Men slik innhold håndteres i dag er vi ikke klar for denne revolusjonen. Vi ser at mange legger til rette for (gratis) deling – ikke alltid like vellykket, se bare Pirate Bay-saken.

Kanskje man må sørge for andre spilleregler, er copyright gått ut på dato slik det praktiseres i dag? Vi ser at vi får nettsteder som Spotify – hvor det å lytte er gratis (samtidig får du reklame, og er verdien av ikke å høre reklame stor for deg kan du kjøpe deg fri for denne – dette er slik man ser trenden, at det som er rundt er det som får verdi). Verdien av å eie et eksemplar synker – å lage kopier er billig, man må tenke i retning av å legge tilrette for deling framfor å forby og i stedet få andre systemer for hvordan man skal tjene penger. Det er foreslått at man f.eks kan selge mobiler litt dyrere, og at denne ekstra avgiften skal gå inn i en pott som skal fordeles i forhold til hvor mange «klikk» den enkelte opphavsmann (kunstner, artist, programmerer osv) får på sitt produkt – og at når det gjelder musikkbransjen vil en ordning hvor man tar f.eks kr 80 mer pr tlf på verdensbasis føre til en større pengeflom enn det er i bransjen i dag. Jeg synes dette høres ut som en god ide, men det krever at man går bort fra den tradisjonelle tenking rundt eierskap og rettigheter og lager et system som ligger på toppen. Det blir litt på samme måte som vi har TV-lisensen…

Dagens bedrifter må tilpasse seg hvordan folk oppfører seg på internett, og det betyr at man er nødt til å se på hvordan man presenterer og distribuerer innhold – ikke bare se på innholdet som noe isolert. Vi velger nye kanaler, og forbrukeren får større makt. Tidligere tenkte man salg i forhold til solgte enheter, nå må man tenke at man selger oppmerksomhet.

Det er enklere å presentere seg selv med disse nye kanalene, distribusjon går raskere – og den enkelte kan ta mer kontroll enn tidligere hvor man måtte gå gjennom forhandlere eller managere. Man ser at publikum er mer kreative enn man først hadde tenkt seg; se alle som lager video og laster opp via mobil, lager mashups osv.

Publikum har stor makt og får alltid det de ønsker – noen ganger tar det bare litt lenger tid – mange selskaper har ikke skjønt dette tidligere, men om ikke før vil de i alle fall lære i løpet av nær framtid. Den digitale kommersialisme er fortsatt i steinalderen, men utviklingen skjer raskt. Vi har mulighet til alltid å være pålogget og forbundet med omverden, det mest verdifulle av alt i framtiden blir kanskje hvordan man kan skru av.

To tidligere innlegg litt i samme gate er «Blogger Bing live» (Digital kvardag – Fagre nye verd)  og «Opphavsrett i ei digital tid«

Advertisements

One comment

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s