Delte meninger – forbud mot sosiale medier i skolen

Delte Meninger er det nå en debatt rundt bruk av IKT i skolen under hovedvignetten Barn og unge i nettverksamfunnet. Jeg synes Vibeke Kløvstad setter fingeren på noe som jeg anser som svært viktig (og som jeg forsåvidt også har blogget om tidligere, f.eks Men hva skal vi bruke datamaskinene til ) – nemlig at det mangler en plan for videre implementering i undervisningen, man har infrastruktur og teknologi….og så stopper det der.

Selvfølgelig burde det vært en plan for hvordan man skal ta i bruk teknologien i en undervisningssituasjon, men som jeg har nevnt i tidligere blogginnlegg ser denne ut til å mangle utifra at man mener det kolliderer med den pedagogiske friheten lærerne har i dag (se innlegget Pedagogisk frihet eller lærerflukt), selv om det også har kommet innspill f.eks gjennom Del&Bruk-diskusjoner om at man kanskje bør/må pålegge bruk mer enn bare oppfordre til å ta i bruk nettmedier. Petter Brandtzæg skriver i sin kommentar på Delte Meninger bl.a :

Det finnes ingen god redgjørelse av hvordan digitale medier bør forstås og tas i bruk i skolen på ulike klassetrinn.

Dette har Øystein Johannessen svart følgende på:

Hvor konkret skal man så være? Det er en delikat balansegang. Det er noen som ønsker at man skal være konkrete og normative, andre ønsker stor frihet. Handlingsrom og metodefrihet er viktige kvaliteter i Kunnskapsløftet.

Slik jeg forstår denne kommentaren mener Johannessen at det fortsatt er viktig at den enkelte lærer selv skal få velge undervisningsmetode og presentasjonsform – ikke unaturlig siden undervisning er veldig avhengig av den enkelte lærer, og at det derfor er vanskelig å generalisere hvordan det skal undervises. Enhver må finne sin egen form, men behøver dette nødvendigvis bety at man faktisk kan velge bort digitale medier dersom man ikke føler seg helt trygg på enten redskapskompetanse og/eller fortolkningskompetanse?

Det er klart at for å klare å lære bort digital kompetanse er det noen faktorer som må være tilstede; teknologi og infrastruktur – og det er helt klart at man må inneha noe redskapskompetanse (det er vanskelig å bygge et hus hvis man ikke vet bak og fram på en hammer). Dette er nok en av de store utfordringene for å komme igang, men dette har jeg skrevet så mye om i tidligere blogginnlegg at jeg ikke tar det opp igjen nå. Men – nå må vi snart passere dette stadiet og komme igang med den pedagogiske bruken. Dette blir diskutert i mange fora og det virker på meg som enigheten rundt både muligheter og utfordringer er ganske stor, problemet er å komme over dette hinderet (dette er vel egentlig det jeg har prøvd å gi et rammeverk for i oppgaven jeg har skrevet).

Jeg tror nok at den enkelte lærer selv må finne sin form for undervisning, og jeg tror det er sunt at man har handlingsrom – f.eks at det i Kunnskapsløftet er fokusert på hva som skal oppnås (kompetanse) framfor hvordan man skal oppnå dette målet. Imidlertid har jeg noen betenkninger i forhold til om skolen er klar for dette – og utgangspunktet for min betenkning ligger i oppgaven jeg har skrevet dette semesteret hvor jeg har hatt fokus rettet mot organisasjonskulturen. Det som har framkommet der er at Kunnskapsløftet (slik jeg tolker det) fordrer en kultur som er mer innovativ enn den kulturen som jeg har kartlagt. Dette betyr at man er nødt til å sette igang endringsprosesser for å komme til en ønsket situasjon, og så sitter jeg med en følelse av at dette har man ikke sett på fordi man har fokusert på en ren teknologisk implementering. Stortingsmelding om lærerutdanningen kan tyde på at man ser viktigheten av at man skaper holdninger til f.eks bruk av digitale medier allerede i grunnutdanningen til lærerne (framfor at det er tilleggsutdanning slik det er mange steder i dag) – kanskje vi ser en endring i overskuelig framtid?

Jeg så et sitat fra en elev som uttalte seg på NKUL som jeg synes er treffende i denne sammenhengen:

Jeg håper vi ikke må vente på en ny generasjon lærere før man tar i bruk data i skolen!

Når det gjelder de andre temaene som kommer fram i debatten på Delte Meninger (om bruk av sosiale medier og begrensinger) tviholder jeg på mine oppfatninger; det er viktigere å lære elevene digital dannelse, lære dem å legge ut gode digitale spor, nettikette og nettvett generelt framfor å prøve å skape begrensninger.

PS: etter å ha skrevet dette innlegget har jeg brukt mye av det som står her også på Delte Meninger. Innlegget ligger på denne lenka.

Én kommentar

Legg igjen et svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s