Archive for mai, 2009

Hvorfor det er så vanskelig å ta de rette avgjørelsene…

Over tid nå har jeg sett ganske mange foredrag på ted.com – det er bare så mange interessante – og dette blogginnlegget er inspirert av Dan Gilbert on our mistaken expectations.  Han mener at vår tro på hva som vil gjøre oss lykkelige som regel vil være feil, at vi tar mange avgjørelser på helt feil grunnlag.

formelHan viser først til en formel laget av Daniel Bemnoulli,  (min kommentar: dette må være en obskur type, finner ikke noe info om ham på nettet, men iflg Dan Gilbert var han nederlender på 1700-tallet – takk til kjemikeren – se kommentar under – som kan fortelle meg at det skal være Bernoulli, og da ble det hele klarere) en formel som viser hvordan vi alltid skal vite hvordan vi skal oppføre oss og ta de rette valg (gjennom enkel matematikk). Formelen viser med enkle ord følgende regnestykke:

Forventet verdi = sannsynlighet/odds x mulig gevinst

Et enkelt regnestykket klargjør formelen; hvis vi kaster mynt og kron – det koster deg kr 4 å være med, men du får kr 10 hvis det blir mynt – da tenker vi regnestykket slik :

(sannsynlighet/odds = 1/2) x (mulig gevinst = kr 10) = (forventet verdi = kr 5)

som er høyere enn innsatsen på kr 4 – altså ser dette ut til å gi stor sjanse – «a good deal». Imidlertid er ikke dette så enkelt som det kan se ut som, det er to mulige feilkilder i regnestykket:

  • Problemer med å beregne riktig odds
  • Problemer med å beregne riktig verdi

Odds-beregning.
grisDet første vi gjerne lar oss lure av er at det vi husker lettest er gjerne det vi tror er korrekt. Han eksemplifiserer ved å spørre; er det størst sjanse for at du ser en hund i bånd eller en gris i bånd? Svaret vil selvfølgelig være hund og han forklarer hvorfor; når vi tenker tilbake og og spør oss selv mener vi at vi oftere ser hunder i bånd enn griser – noe som fører til at vi trekker konklusjonen; siden det var lettere å huske at vi så en hund i bånd enn en gris i bånd må svaret være hund…og Dan Gilbert sier:

That’s not a bad rule of thumb, except when it is

Men hva med spørsmålet: er det flest engelske ord på fire bokstaver som har bokstaven R som tredje bokstav enn ord som har bokstaven R som første bokstav? Dan Gilbert forklarer; dersom vi prøver å forestille oss dette er det slik at vi husker lettere ord som starter med en bokstav enn å huske en bokstav på en annen bestemt plassering i ordet – vi organiserer på samme måte som en ordbok, sortert etter forbokstav (det er vanskelig å slå opp ord etter tredje bokstav – min kommentar: unntatt i enkelte kryssordbøker) og derfor tror vi også at det er flere ord som starter med R enn som har R som tredje bok. Det å tro at det første vi tenker på derfor er det som er riktig gjør at vi ofte tar feil!

Han gir nye eksempler på hvordan vi tenker feil; han viser til en spørreundersøkelse blant amerikanere hvor man ber om estimat på hvor mange dødsfall det er hvert år (pr 200 mill amerikanske innbyggere) i forbindelse med:

  • tornado (de har riktignok mange enkelte steder i USA)
  • fyrverkeri
  • astma
  • drukning

tornadoOg du spurte kom med følgende estimater hhv 564, 160, 506 og 1684 – 
mens det korrekte skal være 90, 6, 1886 og 7380!
Dan Gilbert forklarer; legg merke til hvor det er overestimert og hvor det er underestimert…og tenk så: når var siste gang du tok opp en avis og overskriften var «Gutt død av astma»?
Det er ikke en interessant nyhet fordi det er en for vanlig årsak til dødsfall. Vi husker bedre avisoverskrifter og nyhetsinnslag som handler om tornadoer som ødelegger hus, barn som har blitt livstruende skadet av fyrverkeri osv. Det at vi lettere husker disse episodene gjør at vi overestimerer dødsfall som følge av dem.

Han viser videre en slide med fire bilder; terrorangrepet 9. september, flystyrt, jordskjelvrammet område og et svømmebasseng og spør «hva hører ikke hjemme her» – og svaret er svømmebassenget, det er det vi virkelig bør frykte – her er det flest dødsulykker! Det er mer sannsynlig at du dør i et svømmebasseng enn alle de tre andre tilsammen.

Han sier at det er litt det samme med lotterier, vi ser ofte intervjuer og bilder av glade vinnere – men aldri det samme i forhold til de som taper. Som en sammenligning forteller han at hvis alle som tok lodd og ikke vant fikk bruke 30 sek hver på å si «jeg vant ikke» i et TV-innslag ville dette vare sammenhengende 9,5 år for en lotterirunde – i motsetning til at en vinner fikk snakke i 30 sekunder. Han lurer deretter på om vi fortsatt ville kjøpt lodd hvis vi hadde sittet kontinuertlig og hørt på den ene etter den andre fortelle om sitt tap og den ene fortelle om sin gevinst?

Han kaller forøvrig det å kjøpe lodd for «det å betale dumhets-skatt»  for sjansene for å vinne er så små at man like gjerne kan kaste penger ut av vinduet. Senere i programmet er det en tilskuer som har innvendinger, han mener at Dan Gilbert gjør feil når han mener at når man skal kalkulere mulig gevinst så er ikke gevinsten i dette tilfellet bare hva man kan vinne – men også gleden over spenningen ved at man kanskje kan vinne, mens det ikke kan sammenlignes med noen form for glede å kaste penger ut av vinduet. Dan Gilbert er forsåvidt enig i dette resonnementet, men sier også at det er jo heller ikke slik at de som ikke kjøper lodd føler seg ulykkelige av den grunn.

Han demonstrerer videre hvordan vi tolker virkeligheten feil;

  • hvis det i et lotteri er 10 lodd, hvert lodd koster $1 og gevinsten er på $20 – og ni lodd er solgt til ni forskjellige….vil du da kjøpe det siste loddet? De fleste vil si ja, fordi beregningen etter formelen på toppen da vil være 1/10 x $20 = $2 – som er høyere enn kostnaden på loddet ($1) og dette virker da som et godt kjøp.
  • hvis alle de andre loddene er kjøpt av en person og du får spørsmål om å kjøpe det siste? Da vil de aller fleste svare nei iflg Dan Gilbert, fordi vi da oppfatter oddsen som veldig dårlig fordi vi sammenligner det slik: den andre har 9/10 sjanse til å vinne mot våre 1/10

Oddsen er jo egentlig ikke forandret, men vi oppfatter den slik!

Beregne verdi.
Men – selv om det er vanskelig å beregne odds er det enda verre å beregne hvilken verdi det har for oss fortsetter Dan Gilbert. Han gir noen eksempler, men her velger jeg å bruke noen helt andre (bare for moro skyld)…

vannglassVil du betale kr 50 for et glass med vann?
Tipper du vil svare nei….og grunnen til det er at du sammenligner med prisen du ellers betaler (eller ikke direkte betaler hvis du tapper det ut av springen).

Men – nå har ikke jeg sagt noe om konteksten. Hva hvis du var i en ørken, stekende sol og bare sand så langt du kunne se…halsen som sandpapir….uten hverken mat eller drikke…..kun en velspekket lommebok? Tja, nå ble situasjonen litt annerledes – ble den ikke?  Nå var kanskje vannglasset verdt kr 50 likevel?

Grunnen er (her er det Dan Gilberts ord igjen) at du nå sammenligner med hva du ellers kunne brukt pengene på – og det er jo ikke stort der du befinner deg i «middle of nowhere». Dan Gilbert forklarer feiloppfattelsen;

You did not ask «What else can I do with my money” comparing this investment to other possible investments, instead you compared to the past

Han sier dette er kanskje det markedsføringstrikset som er mest brukt, trikset med å sammenligne med tidligere pris.

Neste eksempel er på lønn; du får to alternativer for hvordan du kan få lønn fordelt over de neste tre årene;

  • år 1 $60.000 – år 2 $50.000 – år 3 $40.000 eller
  • år 1 $35.000 – år 2 $45.000 – år 3 $55.000

De fleste synes umiddelbart at det er bedre å få lønnsøkning enn lønnsreduksjon, selv om alternativet der du får mindre hvert år gir størst sum totalt. Han viser flere eksempler på en lignende  problemstilling videre i foredraget.

This tendency to compare to the past is causing people to pass up the better deal, in other words; a good deal that used to be a great deal is not nearly as good as an awful deal that was once a horrible deal.

Nytt eksempel:

  • Du skal i teateret og har i lommeboka en teaterbillett du har kjøpt for 200 kroner og en 200-kronerseddel. Når du kommer fram oppdager du at du har mistet billetten. Kjøper du en ny billett med 200-kronersseddelen? Han mener de fleste vil si nei, og begrunnelsen er at vi tenker «ikke snakk om at jeg vil betale dobbel pris for å gå i teateret» – du sammenligner prisen nå (400 kr) med prisen tidligere (200 kr) og finner ut at det er en dårlig avtale.
  • En ny kontekst: du skal i teateret og i lommeboka har du to 200-kronerssedler. Du kommer fram og oppdager at du har mistet den ene. Vil du kjøpe en billett for den gjenværende seddelen? Han mener de fleste vil si ja, og begrunnelsen vil være at man tenker «jeg hadde jo tenkt til å gå og se teaterstykket».

Ser man logisk på dette er det akkurat samme situasjon og akkurat samme mengde penger det er snakk om, det er bare konteksten som er ulik.

Den ene feilkilden i forhold til å beregne verdi er derfor å sammenligne med tidligere/fortiden. Den andre feilkilden er å sammenligne med det mulige, her kan man også gjøre feil. Det handler faktisk om hva man sammenligner med.

Hvis man har følgende sammenligning; du får inn på Vinmonopolet for å kjøpe vin og du ser tre flasker som er priset slik:

  • kr 80
  • kr 280
  • kr 320

så synes du nok at den tredje flasken er vel kostbar…Hvis du derimot setter en enda dyrere vin opp i utvalget så ser det annerledes ut med en gang:

  • kr 80
  • kr 280
  • kr 320
  • kr 550

se der – nå var ikke kr 320 så ille likevel….et godt og velkjent triks innenfor handelsbransjen…man vil ikke kjøpe det billigste, men ikke det dyreste heller – så da havner vi ofte på valget i midten. Sammenligning endrer derfor verdien selv om prisen er den samme. Problemet sier han videre er at det er forskjell på når vi sammenligner verdien på Vinmonopolet og verdien vi mener vinen har når den skal konsumeres hjemme. Han forklarer; hvis du er på reise i et fremmed land hvor du har problemer med språk og kultur og du treffer noen andre nordmenn der vil du ofte oppfatte dem som vennlige og trivelige mennesker. Dere tilbringer gjerne mye tid sammen, og når dere kommer hjem til Norge inviterer du dem hjem. Da oppdager du kanskje at i sammenligning med de andre vennene du har er disse faktisk både kjedelige og dere har ikke kjemi i det hele tatt. Hva er forskjellig? Jo, konteksten..

  • Hvis du skal kjøpe stereo til bilen og du vet at nærmeste forhandler selger den for kr 2.000 mens du kan få den til halve prisen hvis du kjører til en annen del av byen – hva gjør du da? Jo, du kjører over til andre siden av byen og sparer kr 1.000.
  • Annen kontekst; du har valget mellom å kjøpe en bil med stereoanlegg for kr 100.000 hos nærmeste forhandler, eller du kan få samme bilen i andre enden av byen for kr 99.000….hvordan ser valget ut da?

Det ser ikke like fristende ut – selv om det fortsatt er samme sum du sparer, nemlig kr. 1000,-. Forskjellen er bare hva du sammenligner med.

Tidsaspekt kan også gjøre at man tar feil avgjørelser; f.eks kan du få følgende valgsituasjoner:

  • kr 600 nå eller kr 500 nå – her sier jo alle kr 600 nå, vi er jo ikke dumme! Mer er bedre enn mindre
  • kr 600 nå eller kr 600 om en måned – her vil alle ha kr 600 nå, nå er bedre enn senere
  • kr 500 nå eller kr 600 om en måned –litt verre kanskje, men kanskje nå er bedre enn senere likevel – en måned er jo ganske lang tid og vi er ganske utålmodige. Dessuten forventer vi oss høy avkastning hvis vi skal vente….

men hva med:

  • kr 500 om 12 måneder eller kr 600 om 13 måneder – tja, da tenker vi sikkert at vi tar kr 600, 12 eller 13 måneder er jo omtrent det samme, selv om det faktisk fortsatt er en måned forskjell

Tidsperpektivet gjør at vi oppfatter forskjellen i verdi annerledes, og da er vi villige til å vente. Vi oppfatter å få kr 500 i dag som mer verdifullt enn kr 600 neste måned – men samtidig oppfatter vi at det er verdt å vente 13 måneder på kr 600 framfor å få kr 500 om 12 måneder. Dan Gilbert forklarer fenomet slik; hvis en høy mann står ved siden av en lavere mann vil du oppfatte forskjellen som stor når du står tett ved, men hvis du ser de samme på lang avstand virker ikke forskjellen like stor. (Men han sier også i forhold til spørsmålet om pengene; om 12 måneder tenker du – jeg tar de 500 kronene nå, hva i alle dager tenkte jeg på når jeg syntes det var ok å vente enda en måned til for de siste 100 kronene).

As Plato said, what space is to size, time is to value.

Han avslutter med å si at hvis vi ikke eksisterer i framtiden skyldes det kun våre egne feilbedømmelser av hvordan framtiden vil se ut kontra vårt behagelige liv i dag – og at vi derfor må bli raskere til å lære…Foredraget har en avslutning med spørsmål- og svarrunde.

Dette er på en måte del 2 i denne rekka. Se også del 1 «Lar du deg lure?» og del 3 «Frihet er å velge?»

30.05.09 at 00:52 9 kommentarer

Lar du deg lure?

Nå har jeg sittet og sett på et par foredrag på ted.com om hvordan vi oppfatter våre omgivelser, hvordan vi lar våre inntrykk lure oss og ikke minst hvorfor vi tar gale beslutninger…Den første videoen jeg har sett på er Dan Ariely asks, Are we in control of our own decisions? Han viser hvordan vi lar oss lure.

lengdeillusjonDen første illusjonen han viser er to bord, og han spør:

bilde 1: Hvilket bord er lengst?  (og alle mener selvfølgelig at det er bordet til venstre),
bilde 2: her viser han at det ikke gjør noen forskjell om vi legger på linjene som viser lengde (og det oppfattes fortsatt at bordet til venstre er lengst),
bilde 3: her sammenligner han disse to linjene for å vise at de er like lange – men som han sier videre
bilde 4: selv om vi nå vet at bordene er like lange vil vi fortsatt se dem som forskjellige, akkurat som om vi ikke har lært noe i det hele tatt av de tre foregående bildene!

Som han sier selv;

Our intuition is really fooling us in a repeatable, predictable, consistent way and there is almost nothing we can do about it

rubriks

Han fortsetter med å vise en ny illusjon – rubriks kube..
I figur 1 spør han hvilken farge vi ser ved pil på topp og hvilken farge vi ser ved pil på siden- og alle mener brun på toppen og gul på siden. Deretter dekker han til alt unntatt disse to feltene i figur 2, og nå er det opplagt for alle at feltene har samme farge – likevel oppfatter vi dem som forskjellige når vi ser hele kuben igjen.

Dan Ariely fortsetter sekvensen med at når vi så lett tar feil når det gjelder det visuelle hvor det er så lett å vise at man tar feil, hvor lett er det ikke å gjøre feil når det gjelder det kognitive feltet? Han illustrerer først med hvordan utforming av skjema kan manipulere resultatet;

  1. Kryss av hvis du vil delta (som organdonator i eksemplet)
  2. Kryss av hvis du ikke vil delta (som organdonator i eksemplet)

Resultatet er; dersom man utfører samme handling – ikke krysser av – vil du i pkt 1 ikke delta, og i pkt 2 delta – selv om du faktisk utfører samme handlingen…og han sier videre at det neppe er at man er så likegyldig at man ikke gidder å krysse av, spørsmålet er nok at spørsmålstillingen er så komplisert at vi ikke helt vet hvordan vi skal forholde oss – og følgelig gjør vi ingenting (selv om utfallet derfor blir helt forskjellig).

Han viser et nytt eksempel; la oss si at du får tilbud om

  • å reise til Roma med alle kostnader dekket eller
  • å reise til Paris med alle kostnader dekket.

Dette er gjerne et vanskelig valg. Deretter sier han; hva hvis jeg legger til et tredje alternativ:

  • å reise til Roma med alle kostnader dekket eller
  • å reise til Roma, med alle kostnader dekket – men du må selv dekke kaffe til frokosten eller
  • å reise til Paris med alle kostnader dekket

colosseumDet viser seg da at valget blir mye lettere – da framstår alternativet Roma med alle kostnader dekket inkl kaffe som bedre enn Roma med alle kostnader dekket unntatt kaffe. Det blir t.o.m. faktisk oppfattet som bedre enn Paris med alle kostnader dekket!

På samme måte viser han en annonse for et abonnement;

  1. nettutgave for $59
  2. papirutgave for $125
  3. papirutgave og nettutgave for $125

Her gjorde han et forsøk hvor han ga studentene et ark med disse tre tilbudene – resultatet ble:

  1. fikk 16% (nettutgave)
  2. fikk 0% (papirutgave)
  3. fikk 84% (papir- og nettutgave)

Han resonnerer videre at dersom man har et valg ingen vil velge så kan man vel bare ta det bort!
Han lager et nytt tilbud hvor han fjerner alternativ 2 og gir til en annen gruppe studenter og resultatet da blir;

  1. fikk 68% (nettutgave)
  2. fikk 32% (papir- og nettutgave)

Resultatet ved å ta bort alternativet ingen ville velge er altså at det som tidligere var mest populært nå var minst populært! Han sier derfor at valget med kun papirutgave ikke var unyttig i den forstand at ingen ville velge det, det var nyttig fordi det hjalp folk å velge og gjorde at kombinasjonen papir- og nettutgave virket mye mer attraktivt enn når det ikke var tilstede.

Slik lar vi oss lure – om igjen og om igjen… Vi har en tendens til å sammenligne tilbud relativt til hverandre og ikke i forhold til hva vi faktisk ønsker – vi slår til når vi tror vi gjør en god handel.

The general idea here, by the way, is that we actually don’t know our preferences that well – and because we don’t know our preferences that well we’re susceptible to all of these influences from the external forces.

Han avslutter med å vise et forsøk han har gjort på hvordan vi tiltrekkes av andre – og det viser seg også er at hvis han har to menn A og B og så legger til en styggere versjon av f.eks mann A (som vi kan kalle A2) vil resultatet være at mann A er den som får flest stemmer. Legger man til en styggere versjon av mann B (B2) vil mann B være den som går av med seieren.

Konklusjonen til Dan Ariely blir derfor; skal du ut på sjekker’n vet du hvem du skal ha med deg – en som ligner deg selv, men som er litt styggere! På den andre siden – spør noen deg om du vil være med, ja – da vet du hva de synes om deg.

Les mer om hvordan vi lar oss lure…

29.05.09 at 20:31 7 kommentarer

Visuelt språk – en SMS-historie om blandede følelser…

Lenke til: TED – ideas worth spreading.

For de som ikke skjønner helt, f.eks gutten og jenta med hestehale (ponytail) – se figuren liggende/sidelengs så ser du det tydelig: Q<= (Q er hode, < er armer og = er ben)….

Anbefaler også Dan Airly asks, Are we in control of our own decisions? – et foredrag på nesten 20 minutter som omhandler hvordan vi blir manipulert til å ta «gale» avgjørelser. Underholdende og litt underfunding…

28.05.09 at 19:40 1 kommentar

Oppfølging Delte Meninger; barn og unge i nettverksamfunnet

deltemeningerEtter å ha skrevet gårsdagens lille blogginnlegg har jeg i dag tatt skrittet videre og kommentert saken også på Delte Meninger. Mitt innlegg finner du på denne lenka.

Det har vært hyggelig å se at man har ansett innlegget for lesverdig 🙂 det setter jeg pris på.

27.05.09 at 09:18 Legg igjen en kommentar

Delte meninger – forbud mot sosiale medier i skolen

Delte Meninger er det nå en debatt rundt bruk av IKT i skolen under hovedvignetten Barn og unge i nettverksamfunnet. Jeg synes Vibeke Kløvstad setter fingeren på noe som jeg anser som svært viktig (og som jeg forsåvidt også har blogget om tidligere, f.eks Men hva skal vi bruke datamaskinene til ) – nemlig at det mangler en plan for videre implementering i undervisningen, man har infrastruktur og teknologi….og så stopper det der.

Selvfølgelig burde det vært en plan for hvordan man skal ta i bruk teknologien i en undervisningssituasjon, men som jeg har nevnt i tidligere blogginnlegg ser denne ut til å mangle utifra at man mener det kolliderer med den pedagogiske friheten lærerne har i dag (se innlegget Pedagogisk frihet eller lærerflukt), selv om det også har kommet innspill f.eks gjennom Del&Bruk-diskusjoner om at man kanskje bør/må pålegge bruk mer enn bare oppfordre til å ta i bruk nettmedier. Petter Brandtzæg skriver i sin kommentar på Delte Meninger bl.a :

Det finnes ingen god redgjørelse av hvordan digitale medier bør forstås og tas i bruk i skolen på ulike klassetrinn.

Dette har Øystein Johannessen svart følgende på:

Hvor konkret skal man så være? Det er en delikat balansegang. Det er noen som ønsker at man skal være konkrete og normative, andre ønsker stor frihet. Handlingsrom og metodefrihet er viktige kvaliteter i Kunnskapsløftet.

Slik jeg forstår denne kommentaren mener Johannessen at det fortsatt er viktig at den enkelte lærer selv skal få velge undervisningsmetode og presentasjonsform – ikke unaturlig siden undervisning er veldig avhengig av den enkelte lærer, og at det derfor er vanskelig å generalisere hvordan det skal undervises. Enhver må finne sin egen form, men behøver dette nødvendigvis bety at man faktisk kan velge bort digitale medier dersom man ikke føler seg helt trygg på enten redskapskompetanse og/eller fortolkningskompetanse?

Det er klart at for å klare å lære bort digital kompetanse er det noen faktorer som må være tilstede; teknologi og infrastruktur – og det er helt klart at man må inneha noe redskapskompetanse (det er vanskelig å bygge et hus hvis man ikke vet bak og fram på en hammer). Dette er nok en av de store utfordringene for å komme igang, men dette har jeg skrevet så mye om i tidligere blogginnlegg at jeg ikke tar det opp igjen nå. Men – nå må vi snart passere dette stadiet og komme igang med den pedagogiske bruken. Dette blir diskutert i mange fora og det virker på meg som enigheten rundt både muligheter og utfordringer er ganske stor, problemet er å komme over dette hinderet (dette er vel egentlig det jeg har prøvd å gi et rammeverk for i oppgaven jeg har skrevet).

Jeg tror nok at den enkelte lærer selv må finne sin form for undervisning, og jeg tror det er sunt at man har handlingsrom – f.eks at det i Kunnskapsløftet er fokusert på hva som skal oppnås (kompetanse) framfor hvordan man skal oppnå dette målet. Imidlertid har jeg noen betenkninger i forhold til om skolen er klar for dette – og utgangspunktet for min betenkning ligger i oppgaven jeg har skrevet dette semesteret hvor jeg har hatt fokus rettet mot organisasjonskulturen. Det som har framkommet der er at Kunnskapsløftet (slik jeg tolker det) fordrer en kultur som er mer innovativ enn den kulturen som jeg har kartlagt. Dette betyr at man er nødt til å sette igang endringsprosesser for å komme til en ønsket situasjon, og så sitter jeg med en følelse av at dette har man ikke sett på fordi man har fokusert på en ren teknologisk implementering. Stortingsmelding om lærerutdanningen kan tyde på at man ser viktigheten av at man skaper holdninger til f.eks bruk av digitale medier allerede i grunnutdanningen til lærerne (framfor at det er tilleggsutdanning slik det er mange steder i dag) – kanskje vi ser en endring i overskuelig framtid?

Jeg så et sitat fra en elev som uttalte seg på NKUL som jeg synes er treffende i denne sammenhengen:

Jeg håper vi ikke må vente på en ny generasjon lærere før man tar i bruk data i skolen!

Når det gjelder de andre temaene som kommer fram i debatten på Delte Meninger (om bruk av sosiale medier og begrensinger) tviholder jeg på mine oppfatninger; det er viktigere å lære elevene digital dannelse, lære dem å legge ut gode digitale spor, nettikette og nettvett generelt framfor å prøve å skape begrensninger.

PS: etter å ha skrevet dette innlegget har jeg brukt mye av det som står her også på Delte Meninger. Innlegget ligger på denne lenka.

26.05.09 at 11:54 1 kommentar

Liveblog – Opphavsrett i ei digital tid

opphavsrettSeminar på Fosshaugane Campus, 25. mai i regi av Vestlandsforskning, Innovasjon Norge og Sogn og Fjordane fylkeskommune. Foredragsholder Gisle Hannemyr, UiO institutt for informatikk + Creative Commons osv. Han har også deltatt i personvernkommisjonen og er aktiv i debatt i andre fora og har bl.a skrevet i Delte Meninger.

Først tar Gisle Hannemyr opp et rettslig perspektiv på opphavsrett – han mener at rammene for opphavsrett ikke kan legges til juristene alene, det er for viktig som tema. Opphavsrett er en menneskerett; FN menneskerettighetserklæring art 27.2 «Enhver har rett til beskyttelse av de åndelige og materielle interesser som er et resultat av et hvert vitenskaplig, litterært eller kunstnerisk verk som han har skapt».

Litt historikk.

bokOpphavsrett har utspring i at det etter at boktrykkerkunsten ble utviklet ble vanlig å regulere rett til å trykke bøker. Motivasjon dengang var å implementere sensur – man måtte selvfølgelig ikke vekke kongens misnøye…Trykkeriene kjøpte verk ved bruk av engangsvederlag og betalte ikke royalty – forfatterne kunne ikke selv utgi bøkene.

Første lov om opphavsrett kom i England allerede i 1709 og kalles Statute of Anne. I 1789 førte den franske revolusjon til at alle kongelige privilegier ble avskaffet og Frankrike fikk innført droit d’auteur (forfatterrett). Det eksisterer fortsatt (i dag) skille mellom copyright (anglo-amerikansk) og droit d’auteur (forfatterrett). Bakgrunn for bruk er respekt for forfatter og vern mot krenkende bruk av verket. I Bernkonvensjonen av 1886 ble bruk av opphavsrett begrenset til forfatterens levetid. I Norge er regelen nå  70 år etter forfatterens død.

Bernkonvensjonen artikkel 6:

(1) Uavhengig av opphavsmannens økonomiske rettigheter, og selv etter overdragelse av disse, beholder opphavsmannen retten til å gjelde som opphavsmann til verket, og til å motsette seg enhver forvanskning, beskjæring eller annen endring av verket og enhver annen krenkelse av det, som kan skade hans ære eller anseelse.

US Constitution av 1790 artikkel 1, seksjon 8 har denne begrunnelsen for immaterialrett, dvs opphavsrett og patenter:

To promote the Progress of Science and useful Arts, by securing for limited Times to Authors and Inventors the exclusive Right to their respective Writings and Discoveries;

Her er det altså samfunnets nytte som står i fokus for regler om opphavsrett (to promote the progress…). Det er en interesseavveining mellom opphavsmannens interesse og almennhetens nytte. Omfattende vern gjør at man f.eks ikke kan benytte det andre har utviklet (min kommentar: arbeidet med å skape delingskultur blir derfor vanskeligere).

Åndsverk og opphavsrett.

Gisle Hannemyr oppsummerte Åndsverkloven slik: 

  • Den som (altså hvem er den skapende, opphavsmann)
  • skaper (at det må skapes)
  • et åndsverk (hva som skapes)
  • har opphavsrett (hvilken rett han har)
  • til verket (og hva han har rett over)

Selv om man kjøper et maleri eier man bare et eksemplar, det immaterielle tilhører fortsatt kunstneren – og han (kunstneren) kan derfor f.eks lage kopier. Du har ikke rett til mangfoldiggjøring selv om du har originalen på veggen.

Hvem har opphavsrett?
Opphavsrett oppstår hos den eller de som yter den skapende innsats. Andre innsatsfaktorer som penger, maskiner mm gir ikke opphavsrett Flere opphavsmenn gir opphavsrett i fellesskap. Ansettelsesforhold; generelt går opphavsrett over til arbeidsgiver  i den grad det er rimelig og nødvendig for at ansettelsen skal nå sitt formål (f.eks journalist – kan ikke motsette seg at det kommer på trykk, men har rettigheter i forhold til videre bruk f.eks filmatisering) Dataprogrammer har særregel; rettighetene går som regel over til arbeidsgiver. Programvare er en hybrid; en ide har ikke opphavsrettslig vern – men et konkret og kreativt uttrykk for en ide derimot som feks programkode har sterke rettigheter.

Hva er åndsverk?
Åndsverk er resultat av skapende innsats – andre innsatsfaktorer som arbeidsinnsats, penger mm kvalifiserer ikke til vern. Minimum skapende innsats – verkshøyde er et nøkkelord (er det for banalt er det ikke åndsverk). Ideer er ikke vernet. Kunnskap og metoder er ikke vernet. Fakta er ikke vernet (eks kartkoordinater). Ingen kvalitetskrav. Ikke noe nyhetskrav. Verner konkret utforming og ikke idemessig innhold -altså selve verket (Gisle Hannemyr viser til Dan Brown og Da Vinci-koden som vant sak mot tidl utgivere av tilsvarende plot fordi tidligere utgaver var å regne som historiske fakta)

Det er ingen krav til registrering eller andre formaliteter, men bruk av opphavsrettnotis anbefales,  f.eks  «Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke fra rettighetshaver er eksemplarframstilling som utskrift og annen kopiering bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l) eller etter avtale med Kopinor. Gisle Hannemyr viser til Merk-verk-kampanjen.

Publisering på nett skjer ofte fordi man synes det er greit å dele (typisk for bl.a blogg),  nettet er et uregulert område – man driver ikke butikk slik forlag gjør. Gisle Hannemyr understreker følgende:

Regn med at tekst, bilder, musikk mm som man finner på nettet er opphavsrettslig vernet, med mindre dere har klare holdepunkter for å fastslå at det ikke er vernet!

Hannemyr viser et bilde av en ødelagt IPod som ble lagt ut på Flickr – Elkjøp brukte bildet i reklame, fotograf hevdet opphavsrett og fikk økonomisk erstatning.

Åndsverkloven gir opphavspersonen rettigheter, bl.a ;
økonomiske interesser §2 (enerett til eksemplarframstilling…..) og ideelle rettigheter i §3 (navngivelse og ikke krenkende gjengivelse).

§ 4, 2.ledd: bruk av verk i nye og selvstendige verk – krever ikke klarering eller kompensasjon. Gisle Hannemyr viser et bilde som er en  kombinasjon kaffeannonse + president – og sier dette er et nytt og selvstendig verk selv om f.eks kaffeannonsen er opphavsrettslig beskyttet. Bearbeiding derimot krever kompensasjon og klarering.

Bernkonvensjonens artikkel 9 er interessant:

(2) Det er forbeholdt unionslandenes lovgivning å tillate reproduksjon av de nevnte verk i visse spesielle tilfelle, under forutsetning av at slik reproduksjon ikke skader den normale utnyttelse av verket og ikke på urimelig måte tilsidesetter opphavsmannens legitime interesser.

Dette utløser en slags tretrinnstest:
1. spesielt tilfelle
2. slik reproduksjon ikke skader den normale utnyttelsen av verket
3. ikke på urimelig måte tilsidesetter opphavsmannens legitime interesser.

Offentlige dokumenter er ikke vernet. Sitatrett; det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk…
Gjengivelse av kunstverk kan gjengis i tilslutning til tekst. Faksimile ved omtale av dagshending. Opphavsmann har krav på vederlag med mindre det gjelder dagshending knyttet til det verket som gjengis (Gisle Hannemyr eksemplifiserer: Oppslag om Munch’s «Skrik» stjålet (i dag) – her kan man bruke bilde av «Skrik»  uten vederlag, motsetning «Mye skrik og skrål på Tøyen» og så illustrere oppslaget med samme bilde – krever kompensasjon).

Internett ikke beskrevet i lov om åndsverk!! Låneregel ÅVL § 36: Avtalelisens (eks Tono, Kopinor). Overdragelse av opphavsrett ÅVL § 39 – spesialitetsprinsippet § 39a (viser til Høyesteretts-dom i Kokkin-saken). ÅVL §39b endring og videre overdragelse (eks ikke lov å brenne kunstverk uten godkjennning fra opphavsmann – Gisle Hannemyr forteller om freskene på gamle Fornebu når bygget skulle rives, her ble det erstatning til kunstner). Vernetid §43 Sui generis : ikke åndsverk, men med rettigheter fordi det bl.a har krevd mye arbeid, f.eks (telefon)kataloger og databaser.

Se også Gisle Hannemyrs egen side om dette:  Lommejuss omkring digitale medier

Ny presentasjon: Opphavsrett særlig i forhold til internett

Ny teknologi er for tiden en mulig kilde til konflikt mellom nye brukergrupper og de som tradisjonelt har forvaltet opphavsrettigheter(merkesystemer vs Bernkonvensjon, remix/mashup, lenker, fildeling osv).

Merkesystem for søkemotorer eks robots.txt – leses av søkemotorer (bruker metadata) se http://www.robotstxt.org/

For å avvise søkeroboter er programkoden:
User-agent: *
Disallow: /

Gisle Hannemyr tipser: Ikke la søkemotorer indeksere andre steder av nettstedet enn det du ønsker å publisere! Hannemyr avviser slike søkeroboter på f.eks sider med personopplysninger – selv om sidene er passordbeskyttet i utgangspunktet.

Kollektive vederlagsordninger; Tono, Bono og Kopinor.
Enkelte opphavsmenn ønsker at enkelte verk skal kunne fildeles under CC – dette tillater ikke Tono pr dato. Bono lisensierer verk til bruk på nett, men kun med løpende betaling pr uke. Kopinor fått gjennomslag for å kreve inn vederlag for utskrifter fra nett som gis i f.eks undervisningsorganisasjoner, selv om en rekke av de som legger ut tekster på nett (eks blogg)  ikke vil ha rett til vederlag, og der det er høyst tvilsomt om de ønsker at det skal kreves inn vederlag for slike utskrifter.

Spørsmål fra salen: Mindreårige sine rettigheter?  Svar: Ingen aldersgrense så lenge de har verkshøyde. Opphavsrettens varighet? Svar: Bernkonvensjon 50 år etter død, de fleste land praktiserer 70 år etter død, lobbyvirksomhet pågår for å øke til 90 år. (Hannemyr forteller en historie som har blitt fortalt om grunnen til dette; kan det skyldes at det nærmer seg frist for opphavsrettens opphør når det gjelder de tidligste utgavene av Mikke Mus som gjør at man forsøker å få økt vernetiden). EU-domstolen har nettopp utvidet vernetid for produksjoner til 70 år (til dere som var tilstede: jeg er klar over at det ble sagt 90, men Gisle H har i etterkant gitt meg beskjed om at han skulle si 70) etter at innspilling fant sted – begrunnet med at en del artister ville være garantert inntekt ut livet med denne forlengede fristen i motsetning til den tidligere vernetiden på 50 år (popartister som spiller inn i begynnelsen av 20-årene som eksempel). Hannemyr mener at det er viktig at den som er skaper er den som får inntekt, særlig hvis det skal sees opp mot stimulering og nyskaping…

Teori som kan forklare konfliktene:

  • ikke tilfeldig at det er dataselskapet og ikke plateselskapet Apple som lykkes med å lansere et fungerende marked for nedlastbar musikk
  • aktører som allerede besitter makt ønsker ikke å slippe til innovasjon som kan endre dette (Clayton Christensen: The Innovaters Dilemma, 1997)
  • innovatørens dilemma dreier seg i bunn og grunn om makt

Motforestillinger: Teknologien er «dårligere » enn den de selv har (MP3 gir dårligere lyd enn CD og vinyl). Den appellerer først til en gruppe kunder de ikke bryr seg så mye om (relativt fattige tenåringer). Dersom de går over til den nye teknologien vil de tjene mindre enn de gjør i dag.

Tre lover for digitale media.
1. Mangel på legitime tilbud skaper og vedlikeholder et marked for illegale tilbud
2. Nye distribusjonsformer skaper nye markeder
3. Gitt tilstedeværelsen av et legitimt tilbud og fornuftige priser vil legal virsomhet marginaliseres og de store fortjenestee være forbeholdt legitime aktører (Hannemyr; Sympati for djevlen, PCworld #9, 2000)

Gisle Hannemyr uttaler:

«3 lover var nok for Newton – så 3 lover var nok for meg også»  (latter i salen)

Mashups; sette sammen applikasjoner ved å sette sammen andre (Hannemyr kommenterer at Google er flinke til dette).
Remix: Kutiman-thru-you.  Bush & Blair love song remix:

Hannemyr sier at denne videoen kan bryte med opphavsrett pga sangen, men det kan være tvil i forhold til Bernkonvensjonen fordi den ikke hindrer vanlig benyttelse – ikke slik at man laster ned musikken fra denne videoen framfor å spille den på f.eks CD.

Hyperlenker og opphavsrett.
Bing (se tidl liveblog om Bing og Digital hverdagog Torvund er uenige om en hyperlenke er å anse som tilgjengeliggjøring i juridisk forstand eller ikke. Sakens kjerne er om tilgjengeliggjøring her er av de handlinger som omfatttes av opphavspersonens enerett. Uenigheten er muligens bare av akademisk interesse, domstolene trekker i stigende grad fram medvirkningsansvar ved lenking til ulovlig materiale.

Hyperlenker til lovlig materiale: eks. Newsbooster – nyhetsaggregeringstjenester, tapte i dansk rett og gikk konkurs og ble derfor ikke anket. I 2003 vinner Paperboy (søkemotor) en tilsvarende sak. Hyperlenker til ulovlig materiale: eks Napster, zoekmp3.nl, Pirate Bay – dømt på medvirkningshandlingen (Gisle Hannemyr sier en del om brevene som gikk fra The Pirate Bay om opphavsrett, og mener at dette helt klart er med på at saken fikk det utfallet den fikk). Reguleres av et EU-direktiv 2003/31/EF (ehandelsdirektivet) som er innarbeidet i norsk lov (ehandelsloven). § 18: tjenesteyter kan bare straffes for medvirkning til ulovlig virksomhet dersom han har utvist forsett. Rettspraksis og juridisk teori: forsett foreligger dersom handlingen er tilsiktet eller dersom gjerningsmannen har regnet følge (av handling)  som sikker eller overveiende sannsynlig (eks hva som lå på framsiden til Napster; her kan du fritt laste ned gratis musikk) Erstatningsansvar har krav om forsett eller grov uaktsomhet. Straff-fri; dersom man uten ugrunnet opphold fjerner osv…Google har hatt noen slike tilfeller (som søkemotor med søk etter f.eks File torrent blir det en kraftig søkemotor for ulovlig musikk og film) , men svarer høflig og har egen stab som fjerner slike uønskede lenker.

Creative Commons.
Det finnes mange ulike typer lisenser for fri kultur. CC  er en internasjonal organisasjon som ble startet i USA i 2001 med mål å fremme delingskultur hvor man lett kan finne fram til hverandre og til hverandres verk. Hovedkontor er nå i Berlin. Vedlikeholder internasjonal referanselisens (unported) som tilpasses lokal lovgivning. Kritikk mot CC: USA-styrt, kun CC0 og CC BY-SA bør være aktuelt (se under).

Det er et frivillig lisenssystem som er tilrettelagt og tilpasset ulike juridiksjoners lokale språk og rettspraksis – og tilbyr lisenser som gjør det mulig for forfattere og komponister å tilby hele eller deler av sine verk gratis til ikke-kommersiell bruk  og samtidig beholde andre deler av verket som vanlig. 

Det er 6 lisenser, ut fra et utgangspunkt på fire symboler;  
navngivelseikkekommersiellikkebearbeidingdelsammevilkår

 

 

Navngivelse (BY),  ikke-kommersiell (NC), ingen bearbeidelse (ND), del på samme vilkår (SA). (Min kommentar; alt mitt stoff er derfor CC BY-SA)

Gnu Free documentation – benyttes primært i wikipedia-miljøet, tilsvarer ca CC BY-SA

Spørsmål fra salen; Hva er kommersiell virksomhet? Svar: Det foregår diskusjon om å flytte offentlige nettsteder fra kommersiell til ikke-kommersiell (kommunesektor regnes i dag som kommersiell, mens undervisning og bibliotek er ikke-kommersielle). CC bare for nett? Svar: Nei, CC er tilpasset nett, men kan brukes av andre åndsverk også. Hva er en lisens? Svar: Opphavsrettslig lovgivning danner bakteppet og vi har avtalefrihet i Norge. CC må forstås som en avtale. Opphavsrettslig materiale kan ikke brukes uten avtale. Med CC blir det en formalisering av avtale som verkets skaper tilbyr uten at man har eksplsitt avtale. Remix/bearbeiding – grenser? Svar: Finnes ikke fasitsvar.

Hannemyr avslutter med sin visjon:

  • Digitale verk kan fritt kopieres (superdistribusjon)
  • Opphavsmenn kan få kompensasjon gjennom et merkesystem som holder styr på distribusjonen og avregner kompensasjon (Commercial Commons)
  • Infrastruktur sikres gjennom  (C.A, Tono, Lino, Kopinor) i samarbeid mellom Staten og ISPene.

Se også Albertine Aaberge sitt blogginnlegg fra dette seminaret.

Et veldig godt seminar med mange gode innspill og mye god lærdom – tusen takk 🙂 Oppdatert 3.juni : se også Teaching Copyright for god info om hvordan man kan ha opplæring om opphavsrett

Oppdatert 14/8-09: Bildespill om CC rettet spesielt mot barn og unge – på svensk
Oppdatert 2/9-09: diskusjonen går heftig rundt opphavsrett, lisensiering og finansiering – et par innlegg som er lesverdige i den sammenheng:
Gisle Hannemyr; Mot en bærekraftig digital almenningJonBlogg; Alt skal ikke være gratis, men må vi vente i 70 år?,  JonBlogg; Dele, ikke stjele…samt om vernetiden, Dagbladet (Eirik Newth); Nei til kunstneropprop mot fildeling
Oppdatert 22/9-09: Opphavsrett, men ikke åndsverk?

25.05.09 at 19:56 10 kommentarer

Hva har søkemotoren Kvasir og norrøne guder felles?

Jeg sitter fortsatt og koser meg med slektshistorien og de gamle guder – og holder på med en slags oversettelse fra engelsk av Skaldskaparmål og kom over dette avsnittet (så det er sikkert ting å utsette på selve oversettelsen, men meningen er ganske klar):

”…..Dette er dens opphav(man snakker her om poetrien). Gudene hadde en krig med folkene som kalles vaner, og de avtalte et fredsmøte og skapte fred på denne måten: alle gikk til en beholder (sannsynligvis en leirkrukke) og spyttet i den. Så tok gudene (dette) fredstegnet og skapte en mann. Denne mannen ble kalt Kvasir, og han var så klok at ingen kunne spørre ham om noe uten at han visste svaret. Han gikk rundt på jorden og ga instrukser, og når han fikk invitasjon fra dvergene Fjalar og Galarr reiste han dit, men ble drept av dem. De lot blodet hans renne ut i to beholdere og en kjele. Kjelen heter Oderir og beholderne Son og Bodn; de blandet blodet med honning slik at det ble en slags mjød. Den som drikker denne mjøden blir vismann eller skald….»

kvasirSå det er her Kvasir har sitt navn ifra….egentlig et godt navn på søkemotoren når man kjenner bakgrunnen 🙂

Forøvrig synes jeg skaldekvadene er ganske så beskrivende i sine metaforer; her er noen av dem:

  • Havhest = Skip
  • Kampens ild = Sverd
  • Blodorm = Sverd
  • Fornjots sønn (jotnen Æge) = Vinden
  • Likgjøk = Ravn
  • Himmelfjell = Skyer
  • Månens søster = Solen
  • Odins galge = Tre (forklaring; Odin lot seg henge opp i treet Yggdrasil)
  • Harmdogg = Tårer

17.05.09 at 21:25 1 kommentar

Eldre innlegg


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 516,356 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 322 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 322 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry