Jeg lider en sakte død, drukningsdøden. Jeg drukner i informasjon. På jakt etter interessant stoff til oppgaven leser jeg side opp og side ned med faktastoff og refleksjoner – og jo mer jeg leser desto flere lenker finner jeg til nye interessante artikler. Hyperlenker var og er genialt, men samtidig gjør det at informasjonvolumet der ute i cyberspace blir så enormt. Det å kunne sortere ut og gjøre seg nytte av den informasjonen man finner er kanskje den viktigste egenskapen man kan og må ha i dagens informasjonssamfunn. Dette er et aspekt jeg savner i diskusjonen rundt læring – jeg mener at det ikke holder å finne informasjon, man må kunne gjøre nytte av den også. Jeg føler at ordtaket «han så ikke skogen for bare trær» kan passe godt – slik føles det gjerne når man surfer rundt på nettet. For øyeblikket har jeg så mye data å prosessere at synapsene i hjernen er nær et bristepunkt – jeg kjenner nesten hvordan min personlige harddisk begynner å gå varm og skjønner det er på tide å gå offline og prøve noen timer i en mer analog tilstand.
2 kommentarer