Litt Ole Brumm over meg i dag; han ville også ha begge deler.
Det er to dimensjoner i endringsledelse – stabilitet og endring. Man må ha forankring i organisasjonens stabilitet for å ha styring over endringen ellers vil det ende med kaos og forvirring. Dersom man ikke har forankring eller at visjonen er uklar blir det ofte mye aktivitet, men lite resultat. Samtidig har man dilemmaet mellom det å bevare det eksisterende og det å foreta endring, og at endringen må være forankret i det som gir organisasjonen stabilitet.
Min kommentar; som jeg har nevnt tidligere i denne bloggen og på Del&Bruk-nettverket mener jeg at endringsprosesser bør ta utgangspunkt i en «myk» strategi – man må ta hensyn til organisasjonen og den kulturen som allerede finnes der. Deretter må man se på hva man kan gjøre for å komme fra dagens situasjon til ønsket mål. Og husk; Organisatoriske endringer implementeres ikke på en gitt dato. Det er da arbeidet begynner…
Én kommentar