Nei, jeg tenker ikke på den type tagging utført av ungdom med hettegenser utstyrt med spraylakk – og som i skjul tar seg fram til murvegger, t-banevogner osv.
Jeg tenker på taggingen av f.eks disse blogginnleggene – her har jeg faktisk fått et visuelt bilde (se tagskyen under til venstre) av hva jeg har skrevet om, og jeg trenger ikke å lagre alt i ordnede mapper i et strengt hierarki 
slik jeg gjør det for å finne tilbake i alle dokumenter på min datamaskin. Det blir faktisk litt som det jeg skrev om kaos og rot – taggingen blir et slags hjernekart, og dette er vel slik det blir med lagring av data framover og teknologien med nevrale nettverk. Helt supert å kunne få fram data som henger sammen med hverandre på en slik måte og uten å måtte lagre dobbelt i en mappestruktur.
Senere har jeg skrevet innlegget «Tagging – nøkkelen til internett?»
Eva 2.0 
Jeg er enig med deg! Tagging er på mange måter en suksessfaktor i Web 2.0-sammenheng. I tillegg er det slik at tagging også kommuniserer hva en er interessert i. Jeg ser for eksempel at Endringsledelse står sentralt på bloggen din, men at du også skriver om skole, læring og så videre. Merker meg også at Google-tjenestene legger opp til tagging, for eksempel gmail, i motsetning til Outlook og andre programmer. Selv tagger jeg bilder (bruker iPhoto og Mac) og finner da lettere fram til relevante bilder på tvers av albumer, årstall og hendelser.