Tagging – nøkkelen til internett?

Tagging er en måte å indeksere innholdet ved hjelp av nøkkelord – og kan gjøre at dine kunder lettere finner informasjonen som akkurat du ønsker å gi dem, f.eks gjennom søk. Tagging gjør at man finner innhold mer intuitivt enn ved annen struktur (f.eks hierarkisk mappestruktur) og informasjonen henger sammen på en mer logisk måte. Tagging er en flott måte å få oversikt over ulike tema – her på bloggen min har jeg en Tag-sky på høyre side som gir et visuelt inntrykk av hva jeg blogger om og hvor mye jeg blogger om hvert tema. Tagging er også typisk verktøy for web2.0.

For bedriftene er det tilgjengeligheten av informasjon/innhold i forhold til kundene som er den store fordelen, man deler informasjon online og informasjonen blir søkbar ved at den er tagget. Men hvordan skal man velge nøkkelordene man skal bruke? Jeg bruker f.eks delicious til mine bokmerker – og andre kan gå inn og både finne hva jeg har bokmerket og sende meg forslag på sine. På delicious finner man en rekke nøkkelord som blir brukt og kan se hvilke nøkkelord som er mest populære - her kan man se hva slags nøkkelord det kan være fornuftig å bruke som metadata for din bedrift.

Problemet med tagging er at man ofte bruker for mange nøkkelord og da kan meningen lett bli borte – den “koker bort i kålen” på en måte, man kan ikke ha et nytt nøkkelord til f.eks hvert innlegg på bloggen…da blir det ikke akkurat lettere å finne fram eller få sammenhenger. Nei – noen få og gode nøkkelord og en konsis bruk er det som må til. Kanskje jeg egentlig har for mange tags allerede, hvor mange er for mange? Se også tidligere innlegg om tagging (“Tagging er tingen”).

Kaosteori i praksis

Etter å ha sett Fakta på lørdag er jeg veldig glad for at det kom fram at for mye struktur og orden (ryddighet) kan hemme kreativitet.  Mange av de som stod fram og som var suksessrike på hver sine områder hadde skrivebordsområder som går mine en høy gang. Jeg er i alle fall sikker på at min kreativitet ikke skal være så veldig hemmet i alle fall.  Som min gamle sjef pleide å si “Geni mestrer kaos” – en trøst for oss alle som ikke har har alt organisert, ryddig og i mapper.

Etter forholdene på kanadieren Josh Freeds arbeidskontor å dømme, skulle dokumentarfilmen “Mitt eget kjære rot” kanskje ikke blitt noe av? (Foto: Point du Jour Int.)

se artikkelen om programmet her: http://www.nrk.no/programoversikt/?p_otr_prog_id=KOID61006608&p_otr_sendedato=20090228&p_otr_anntid=22.10&p_otr_kanal=NRK1&p_knapp=Omtale&p_artikkel_id=0