Tagging er tingen…

Nei, jeg tenker ikke på den type tagging utført av ungdom med hettegenser utstyrt med spraylakk – og som i skjul tar seg fram til murvegger, t-banevogner osv.

Jeg tenker på taggingen av f.eks disse blogginnleggene – her har jeg faktisk fått et visuelt bilde (se tagskyen under til venstre) av hva jeg har skrevet om, og jeg trenger ikke å lagre alt i ordnede mapper i et strengt hierarki slik jeg gjør det for å finne tilbake i alle dokumenter på min datamaskin. Det blir faktisk litt som det jeg skrev om kaos og rot – taggingen blir et slags hjernekart, og dette er vel slik det blir med lagring av data framover og teknologien med nevrale nettverk. Helt supert å kunne få fram data som henger sammen med hverandre på en slik måte og uten å måtte lagre dobbelt i en mappestruktur.

Senere har jeg skrevet innlegget “Tagging – nøkkelen til internett?”

Kaosteori i praksis

Etter å ha sett Fakta på lørdag er jeg veldig glad for at det kom fram at for mye struktur og orden (ryddighet) kan hemme kreativitet.  Mange av de som stod fram og som var suksessrike på hver sine områder hadde skrivebordsområder som går mine en høy gang. Jeg er i alle fall sikker på at min kreativitet ikke skal være så veldig hemmet i alle fall.  Som min gamle sjef pleide å si “Geni mestrer kaos” – en trøst for oss alle som ikke har har alt organisert, ryddig og i mapper.

Etter forholdene på kanadieren Josh Freeds arbeidskontor å dømme, skulle dokumentarfilmen “Mitt eget kjære rot” kanskje ikke blitt noe av? (Foto: Point du Jour Int.)

se artikkelen om programmet her: http://www.nrk.no/programoversikt/?p_otr_prog_id=KOID61006608&p_otr_sendedato=20090228&p_otr_anntid=22.10&p_otr_kanal=NRK1&p_knapp=Omtale&p_artikkel_id=0