Hvorfor er historie viktig?

10.11.12 at 13:04 4 kommentarer

I dag inspirert av Historical Thinking Matters, hvor jeg har trukket ut noen poenger og lagt til egne kommentarer.

Som nevnt tidligere lager jeg veldig mange oppgaver basert på diskusjon og refleksjon, jeg har også skrevet mye tidligere om det å stille spørsmål og om sokratisk tenking. Jeg skriver mange oppgaver i samfunnsfag, et fagområde jeg synes inneholder mye interessant – og  med det nye hovedområdet som ser ut til å komme (Utforskeren) er faget også sentralt opp mot arbeidet jeg holder på med innenfor digital dømmekraft. Likevel er det slik at jeg ofte møter mennesker som mener at dette er et lite matnyttig fag, det er teori som de ikke ser vi har bruk for i dag. Men er det virkelig slik?

Mange oppfatter historie som noe som er avsluttet, det er fortellinger med fasitsvar – og det man skal lære i skolen er å huske datoer, hendelser og personer. Det gjør at man hører på kjedelig undervisning, pugger disse tingene, tar prøven, og så er man ferdig. Jeg skjønner at det ikke gir særlig mening, det skaper ingen relevans.

Så hvordan kan man flytte fokuset fra en kjedelig opplisting til utforsking? Historie handler om å tenke, ikke huske. Det handler om å sammenligne ulike historier, se ulike perspektiver. Historie har betydning, ikke bare fordi de forteller hva historikere arbeider med – men fordi det forbereder oss som innbyggere i dagens samfunn. Hver dag møter vi utfordringer i forhold til kompleks politikk, vi stemmer og vi har en offentlig debatt. Deltakelse i samfunnslivet gjør at vi trenger en måte å vurdere informasjonen kritisk. Det er så mange historier som kommer gjennom massemedia – hvilke skal du tro på? Så mange historier fra fortiden – hvordan vet vi hva som skjedde?

En utfordring er at folk husker feil, bare prøv å få flere til å fortelle om samme hendelse – det er en utfordring man ser når man avhører vitner. Andre endrer sin forklaring, noen holder informasjon tilbake. Man lærer ulike ting til ulike tider, og forteller ut fra nye kontekster – og det er både bra og dårlig. Dette skjer ikke bare i dag, dette har skjedd til alle tider. For å skape mening må man lytte og lese nøyaktig, og man må stille spørsmål. 

  • Hvilke kilder skal man tro på og hvordan skal  man avgjøre dette? Hvor og når kommer kilden fra er det første spørsmålet – og gjerne før man leser selve teksten eller ser på bildet. Hva slags kilde er det, vet vi når kilden er fra – samme dag eller laget senere? Forteller kilden sannheten eller prøver den å legitimere et syn/skape en form for alibi – fornektelse av hendelse, forklaring av handling, endring av fakta for å framstå i et bedre lys?
  • Det neste punktet er kontekstualisering – å visualisere hendelsene i tid og sted. Var det sommer, vinter – varmt, kaldt? Hva skjedde i eller rundt hendelsen, hvordan var situasjonen for de som var tilstede?
  • Lese nøye; hva blir sagt og hvordan blir det sagt? Hva slags språk brukes?  Gir innholdet mening?
  • Man kan ikke bare ta en kilde og si dette er fakta. Man må sammenligne med andre kilder. Er viktige detaljer de samme i flere kilder – eller er det uenighet om dem? I dag er en av utfordringene at skal man drive kildekritikk på nett vil søkemotorene personalisere søketreff, man får det søkemotorene antar man leter etter. Det er derfor viktig å ha strategier for hvordan man skal oppdage uenighet – gjennom å bruke ulike søkemotorer, gjennom å kjøre søk i Inprivate-visning slik at profilen ikke gjør at man får noe tilpasset, å være bevisst på at søkemotorene ikke nødvendigvis er objektive – det handler om så mye annet også, f.eks. optimalisering av søkemotorer fra virksomhetene som ønsker å framkomme i søk.

Framfor å si at konklusjonene er fakta kan vi gjennom å undersøke lære mye om hva som egentlig skjedde. Kanskje vi ikke kan avgjøre helt hva som egentlig skjedde, men spørsmålene gjør at vi kan se historie som et sett av historier som venter på å bli undersøkt. Vi kan bygge argumenter som er støttet av bevis for hva vi tror skjedde gjennom å sjekke kilde, sette hendelse i kontekst, lese nøye og sammenligne kilden med andre kilder.

I dag er det så mye informasjon å finne at vi er nødt til å tenke kritisk, til å ha strategier for å finne ut hva vi skal tro på eller ikke – og det er viktig for alle.


About these ads

Entry filed under: læring. Tags: , .

Klasseledelse Snøballkrigen (tilnærming til historisk og kritisk tenking) [digital dømmekraft]

4 kommentarer Add your own

  • 1. Lage  |  10.11.12, kl. 13:21

    Meget bra tema Eva. Søkemotoren Duck Duck Go prøver å gjøre noe med dette. Her skal du kunne gjøre. Gode søk, men beholde din nøytralitet som person! Når det er sagt: du har her levert en oppskrift for utarbeidelse av kontekstuelle rammer for handling i bok/film. Nste time skriver vi om historien og lager et nytt historisk drama :-)

  • 2. evabra  |  10.11.12, kl. 13:40

    Drama skal vi i alle fall kunne klare å lage :-) Jeg håper også dagens innsats gjør at framtidens historie skrives om fortløpende (litt dyp i dag)

  • 3. Lage Thune Myrberget  |  10.11.12, kl. 14:40

    Hehehe :-) La oss håpe de unge klarer å få med seg noe historisk fakta selv om de underholdes av Abraham Lincoln i denne filmen: http://www.dagbladet.no/2012/07/04/kultur/film/filmanmeldelser/anmeldelser/22393517/

  • 4. evabra  |  10.11.12, kl. 15:22

    Det spørs vel om det er dette de bør sitte igjen med som lærdom :-)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på Digital dømmekraft

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 349,717 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 195 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 195 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry


Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 195 andre følgere

%d bloggers like this: