Rammeverk for basiskompetansene

Jeg begynte å se litt på Udirs rammeverk for de grunnleggende ferdighetene, og det er selvfølgelig de digitale jeg er mest opptatt av. Foreløpig er jeg mest glad for at man her har gått bort fra betegnelsen “digitale verktøy” til “digitale ferdigheter” – men ellers har jeg ikke helt bestemt meg for hva jeg mener om innholdet. Trykk på bildet for større versjon.

Åpne, lukkede, “rike” spørsmål?

Litt i tråd med de foregående innlegg har jeg i dag skrevet litt om spørsmål – ut fra at man kanskje ikke alltid trenger å finne “det riktige svaret”. Å stille spørsmål er viktig, men de mSamtidig innser jeg at de oppgavene jeg liker å lage kan være vanskeligere å vurdere, nettopp fordi det ikke er et enkelt og tydelig fasitsvar på dem. Ofte er de i form av diskusjonsoppgaver. Jeg innbiller meg at det gir bedre læring å reflektere. Kanskje er dette av mindre betydning enn jeg tror at det ikke er fasitsvar – det er vanskelig for meg å se hvordan det er for andre å bruke dem, men ofte lager jeg en liten veiledning for å fortelle hva jeg har tenkt som en slags liten “livline” (uten at jeg vet noe om de leser den eller ikke). Det jeg lurer litt på nå om dagen er å samle en del av det jeg har laget i en oppgavesamling – spørsmålet er jo om noen er interessert i den…

Dette innlegget henger også litt sammen med innlegget om tenking - jeg tror at det er viktig å lære seg å reflektere. Oppgavesettene jeg har publisert på msutdanning sin blogg har i de aller fleste tilfeller også et refleksjonsark med – kun beregnet for elevenes egenrefleksjon. Det er viktig at de har en formening om hvorfor denne oppgaven skulle gjøres, hva man har lært, hva man likte/mislikte, hva man kan gjøre annerledes neste gang for å gjøre det bedre. En oppsummering er lurt å ta med; hva har vi lært (fokus på læring, ikke hva man har gjort), hva har vært vanskelig/hvilke utfordringer har det vært, hva som blir det neste (f.eks. at noe nytt bygger på det vi har lært nå).

Lukkede spørsmål er den typen spørsmål som har et enkelt og tydelig svar. Jeg synes ulempen er at når en har svart rett så er man på en måte ferdig. De andre får ikke mulighet til å demonstrere sin kompetanse, og ofte vil det vel heller ikke være kompetanse – det vil være kunnskap.

Et åpent spørsmål har flere mulige svaralternativer eller forklaringer  (men kan selvfølgelig ha et slags “rett svar” i enkelte tilfeller), og man kan hjelpe med å bruke “rike” eller “fete” spørsmål for å komme igang. Slike “rike/fete” spørsmål kan ha ulike formål;

• fokus: hva forteller dette oss om ……
• sammenligning: hva er likheter/forskjeller
• resonnering: hvorfor tror du at……, hvordan kan vi bli sikre på at …..
• forklaring: hvordan kan vi forklare at…..
• undersøkelser: hva vil skje hvis…., hva trenger vi å vite for å komme videre

Som man kan se vil denne måten å tenke på ligge høyere på taksonomiskalaen enn de lukkede (se også tidligere innlegg om hva slags spørsmål på hvilke trinn). Skal jeg omsette dette med å bruke “rike” spørsmål i praksis ville det f.eks. være:

• Hvorfor er olje et fossilt brennstoff framfor Er olje et fossilt brennstoff
• Hvordan beregner vi arealet av denne trekanten framfor Hva er arealet av denne trekanten
• Ellers liker jeg godt å spørre “hva hvis” for å få litt andre ståsteder

Men skal man tenke må man også få tid til å tenke. Rett og slett ta en liten pause så man får tid til å tenke. På konferansen til KFF for en stund tilbake introduserte @hennif prinsippet om “no hands” – altså at man ikke skal rekke opp hånden. Jeg tror det er en god ide. Det er også en måte å skape litt tenkepause på. Hvordan man svarer har også betydning – hvis man bare sier rett, galt, nesten riktig eller lignende kan man kanskje heller spørre “hvorfor mener du det”, “hva legger du til grunn” osv. Hør om andre har alternative forslag. Strengt tatt kan dette egentlig være litt skremmende. Som en liten digresjon; Jeg husker jeg satt på fagforeningskurs og var leder for min gruppe. Vi skulle gjøre en del tekniske beregninger i forb med et lønnsoppgjør – og jeg hadde med stor overbevisning vist hvordan vi beregnet ulike ting. Når vi da var i “forhandlingsrommet” med de to andre gruppene ble vi spurt om hva slags ramme vi var kommet til. De andre to gruppene hadde et annet svar enn vår og mine gruppemedlemmer så undrende på meg. Jeg følte meg helt elendig – tenkte at jeg hadde gjort en bommert, men måtte bare stå ved det jeg hadde gjort og si hva slags resultat vi hadde fått. Takk og pris viste det seg at min gruppe var den med riktig svar…Det var en deilig følelse da

Sette mål – lage mål (vurdering)

Det er mange skoler som har lyst til å bli “Norges beste skole”, og jeg har fundert litt over hva som kan ligge i et slikt begrep – og teksten under er litt popularistisk i formen så jeg ikke blir for akademisk når jeg prøver å fortelle hva jeg mener. Jeg ser at jeg bruker læringsmål og vurderingskriterier litt om hverandre i teksten – beklager dette i forkant.

“Norges beste skole” er det vi kan kalle en visjon, det er ikke et mål. En visjon kan ikke måles, da må man lage mål – og de må være tydelige og operasjonelle, man må kunne si om man har oppnådd målet eller ikke. Tar man utgangspunkt i visjonen over så er det mange elementer som kan være med å bidra, det kan handle om fysiske omgivelser (lokaler, infrastruktur), det kan handle om arbeidsmiljø, det kan handle om elevenes læring (dette er vel det viktigste fordi dette er hovedformålet med skolen) og sikkert mange andre ting.

Når det gjelder dette med elevenes læring kan det igjen brytes ned i ulike mål, det kan handle om å skape godt klasseromsmiljø, at man har oppdaterte læreverk, tilpasset undervisning, ingen mobbing, tilgang til teknologi osv. Enkelte ting er som dere ser lettere å måle enn andre ting, men det som er viktig er at man har mål og foreslår tiltak for å oppnå mål – og at alt dette underbygger visjonen. Det å lage en slik plan kan sammenlignes med det som kalles baklengs planlegging i undervisningssammenheng – man tar utgangspunkt i hva som skal være sluttproduktet og jobber seg så bakover i tid for å se hva som må gjøres når og lage noen milepæler, slik at man kan kontrollere at man er “i rute” og etter planen.

Skal vi ta et punkt som “gi best mulige forutsetninger for at elevene lærer” og se på tiltak vil de spenne vidt; fra å sørge for at de har funksjonell arbeidsplass (sitter godt, nok lys, passe temperatur, lite støy), at infrastrukturen er tilpasset, lærer har nødvendige kvalifikasjoner, oppdaterte læreverk og tilgang til andre nødvendige ressurser, timeplan osv. Alle disse kan igjen brytes ned i ulike underpunkter. I tillegg kommer dette med vurdering inn som en viktig del, og det var her jeg tenkte jeg skulle skrive noe mer. Ikke i formen evaluering/vurdering, men mer dette med å forstå hva og hvorfor man skal lære og hva man blir vurdert etter.

Vurderingskriterier er veldig i vinden, og ofte brukes ulike former for rubrikker (rubrics) for å illustrere. En god del lar elevene ta del i utformingen av kriteriene slik at de får et eierforhold til dem, og det er en god ide mener jeg. Uansett er bruken av slike rubrikker fint fordi det på ene siden gir en retning – hva er det som er forventet sluttresultat, og på den andre siden har eleven en mulighet til å vurdere sitt eget arbeid underveis. Hvis man ikke vet hvor man skal gå er det vanskelig å komme dit. Det jeg av og til savner i forhold til rubrikker er mangel på eksempler; hva er f.eks. å kunne løse en enkel førstegradsligning – gjennom å vise at x+3=8 er en enkel førstegradsligning. Det vil også være naturlig å trekke inn et fokus på prosessen framfor resultatet i mange sammenhenger – f.eks. med ligningen over vil læringsmål være å løse enkel førstegradsligning. Prosessen vil være en slags sjekkliste; isoler x på den ene siden for å finne svaret, husk at når du flytter fra den ene siden av likhetstegnet til det andre så endrer fortegnet seg - det gir også en pekepinn for hva man skal gjøre. Fokus på prosess kan også handle om å utvikle problemløsningsstrategier – hva gjør jeg når jeg står fast og eksempler på tiltak.

Det er også viktig at man forstår hva som skal læres og hvorfor. I forbindelse med bruk av digitale verktøy (jeg liker fortsatt ikke formuleringen på den basiskompetansen, det burde være digital kompetanse som er basiskunnskap) ser jeg at man har en tendens til å bruke læringsmål som “lage en presentasjon” – altså hva som skal gjøres. Fokuset burde være på “hva som skal læres” – i dette tilfellet “lære hvordan en presentasjon blir god” eller “lære hvordan vi lager en god presentasjon”. De fleste ville vel sagt at læringsmål ville vært “lære bokstavene” og ikke “bruke blyant”? Hvorfor blir det annerledes bare man skal bruke PC? Jeg tror det henger sammen med at man er mer opptatt av teknologien enn på at den skal understøtte læring.

Å formulere læringsmål kan gjøres på mange måter, og her er noen eksempler;

• Instruksjon; Å bruke bilderedigeringsprogram for å manipulere bilder.
• Bekreftelse; Jeg skal bruke bilderedigeringsprogram for å manipulere bilder.
• Mål; Kunne bruke bilderedigeringsprogram for å manipulere bilder.
• Læring; Å lære å bruke bilderedigeringsprogram for å manipulere bilder

Man kunne også tatt utgangspunkt i at dette er ferdigheter man allerede kan før aktiviteten; jeg kan bruke bilderedigeringsprogram for å manipulere bilder.

I forhold til å forstå hva som skal læres og hvorfor handler det om å tydeliggjøre “hva skal vi huske”, “hvilke ferdigheter skal vi utvikle” og “hvordan kan vi bruke dette i det virkelige liv”/”hvordan vil dette være nyttig for deg å kunne i dag, om 10 år, om 20 år”.  Aktuelt her er også å se på hvordan det man har lært kan brukes i andre sammenhenger – at man kan bruke tilsvarende strategier på andre problemstillinger enn en bestemt kontekst. Personlig oppfatter jeg målene i Kunnskapsløftet er tenkt slik – framfor å lære en oppskrift skal man lære at det er mange typer oppskrifter som kan føre til samme resultat (lage en kake).

Når jeg var i London i januar snakket jeg med en tysk “kollega” og hun var veldig tydelig på at kompetanse ikke kunne beskrives, den må demonstreres. Jeg er enig. Så hvordan skal man få dette fram i læringsmålene/vurderingskriteriene? Her er noen eksempler;

• Jeg vet at olje er en fornybar ressurs -> jeg kan forklare hvorfor olje er en fornybar ressurs
• Jeg forstår hva ytringsfrihet er -> jeg kan forklare hva som ligger i begrepet ytringsfrihet, gi eksempler på hvorfor det er viktig og hvorfor det derfor regnes som en menneskerettighet
• Jeg vet hvordan det var i Norge under 2. verdenskrig -> jeg kan bruke historisk informasjon for å dra slutninger om hvordan det var å leve i Norge under 2. verdenskrig

Skulle jeg delt inn i nivåer her ville det første som står etter kulepunktet være mer å vise at man kan lese og gjenfortelle hva man har lest (kunnskap), og det som står etter vil være å demonstrere kompetanse. Kanskje har det bare med å bruke mer aktive verb – se også plansjen jeg lagde tidligere med aktive takosonomiverb.

Det er mange flere ting som burde vært nevnt her, men for å ikke lage dagens innlegg for langt har jeg bestemt meg for å sette punktum her – og kommer tilbake med fler tanker om dette med feedback.

Evaluering eller forbedring (vurderingsplansje 2)?

Jeg har laget en ny plansje, og lurer på hvilke reaksjoner denne får? Er dere enige eller uenige? Må man ha begge deler? Trykk på bildet for større versjon.

Vurdering (plansje)

Med tanke på at jeg snart skal på vurderingskonferanse leser jeg en god del om vurdering om dagen og fant disse stikkordene om hvorfor vi vurderer. Er dere enige? Er det noe som er glemt?

Bilde av vår verden?

For ikke lenge siden så jeg et program hvor det blant annet var en sak med en russisk samfunnskritiker under Stalin-tiden. På den tiden var avisene fulle av lovord om hvor godt de hadde det i landet, hvor lykkelige alle var og hva slags egenskaper som var viktige å ha. Han skrev dem akkurat som de stod, og det ble nesten en slags novelle. Det eneste han la til var helt på slutten – og det han la til var “etcetera”. I samme stil har jeg i dag funnet noen overskrifter fra to av våre riksdekkende aviser. Kanskje en slik øvelse kan være noe for norsk eller samfunnsfag?  Er det dette vi er opptatt av i dagens samfunn? Hvorfor?

Her krasjer dødstoget. Mann drept av “sofasurfing”. Anmelder rekordforsøk på snøskuter. Fet melk og storfekjøtt kan være dårlig for kvinners hjerter. Rømmer fra skyhøy ledighet – søker lykken i Oslo. Drapssiktet knivstakk seg selv for å lure oss. Dette må alle kvinner vite – slik merker du hjerteinfarkt. Er du farlig overvektig? Her kommer det beste været. Stasjonsvogn med god plass til bagasjen. Brann utklasset Lillestrøm. Da TV-spillene ble farlige. Her ligger landets dyreste hytter. Elefant-massakren mangler sidestykke. 15 skjønnhets-produkter du trygt kan kjøpe billig. Her er maten som kan beskytte deg mot farlige sykdommer. Hvor dyre vesker skal Mette-Marit få lov til å ha?

Jeg tenker – derfor er jeg.

Jeg har tidligere skrevet flere blogginnlegg rundt det å stille spørsmål (f.eks. dette blogginnlegget eller dette med video om kritisk tenking) - både hvilke man kan stille på hvilke nivåer (av taksonomiskalaen) og sokratiske. Å spørre er noe man lærer av bare man stiller de riktige spørsmålene. Hva så med tenking? Kan tenking læres? Mange er bekymret for at man i dag tenker mindre enn tidligere, i alle fall noe særlig mer enn rent overfladisk. Er vi blitt for godt vant med at alt skal skje i løpet av 30 minutter (typisk sitcom-periode) og at vi finner all informasjon vi trenger på Internett? Mangler vi evnen til å konsentrere oss i lengre perioder? Så hva kan gjøres? Jeg har samlet noen egne tanker og ideer, og supplert med informasjon jeg har fanget opp rundt omkring de siste årene.

Som “alle” kjenner til er mitt favorittverktøy OneNote, og det er flere grunner til det. En av dem handler om tenking, eller rettere sagt organisering av informasjon. Det jeg opplever når jeg er ute er at de som skjønner konseptet ser mulighetene når det gjelder å organisere og ikke minst gjenfinne informasjon. Med mengden informasjon tilgjengelig må man ha et slikt verktøy for hånden skal man klare å huske igjen noe av det man finner. Men hvordan lærer man seg å kategorisere og sortere? Et tips fra meg er enkle øvelser som powerpointen jeg lagde med “hva skal ut”. Denne kan varieres i det uendelige. I forslaget mitt har jeg brukt 4 dyr på hver slide, hver slide har et overordnet tema og så skal man komme opp med forslag på hvem som ikke hører hjemme. Det er ikke nødvendigvis ett fasitsvar, men krever at man må se etter likheter og forskjeller og lage argumenter for sitt valg. Man kan også variere med å be elevene finne et nytt ord eller bilde som kan erstatte en av de 3 som er igjen slik at den som er “ute” fortsatt er “ute”. Spørsmål man må besvare blir derfor “disse er like fordi” og “denne er ulik fordi” (eller _______ er lik _______fordi ______________, men ____________ er ulike fordi __________________)

Andre måter å sortere informasjon på som jeg synes er bra er tankekart eller begrepskart. En øvelse jeg kom over gikk ut på å sette deler sammen til en helhet slik at man forstår at ting henger sammen. Som eksempel kan man tenke seg at man skal sette sammen en “stjerne-elev”. Elevene jobber i grupper og må bestemme seg for 5-6 ulike kriterier for en slik elev og de må kunne grunngi sine valg. Det er derfor også en øvelse i samarbeid og diskusjon. Egenskapene til en slik “stjerne-elev” kunne være så ulike som; ærlig, vet hvor han/hun finner hjelp, har briller, følger instruksjoner, atletisk, humoristisk, nysgjerrig, spiser sunt, husker godt, tøff, god til å forhandle osv. Ekstra utfordring: la dem “lage” eleven ved å bruke bilder, male, tegne osv. De viser fram sitt forslag for de andre elevene og forteller hvorfor de mener at disse egenskapene er viktige. Andre forslag til tema; hva er den perfekte mobiltelefon (hvilke egenskaper må den ha), den perfekte bil, den perfekte ferien – og kanskje variere med at hva som er perfekt kan ha sammenheng både med kjønn og alder. Hva med å lage den perfekte ferie for pensjonister?

En annen utfordring i dag er evnen å tenke kritisk i forhold til informasjonen man finner, det å gjøre seg opp en mening. Skal man gjøre seg opp en mening om noe må man først forstå hva som blir sagt og kunne evaluere informasjonen. En ting å lære er at et argument må inneholde et utsagn (eller konklusjon) og en eller flere grunner som støtter dette, og at argumenter brukes for å overbevise noen om at dette er korrekt (fakta). Har det ikke disse elementene så er det heller ikke et (godt) argument. Hvis man tenker seg at argumentet er; jeg synes du skal ta på deg ullundertøy fordi det er januar, så kan man tenke seg at det er flere ting å ta i betraktning. I utgangspunktet virker det rimelig, men det avhenger av at vi ikke befinner oss på sydlige breddegrader eller kanskje at man bare skal være innendørs. Kanskje også januar er spesielt mild i år slik at ullundertøy er unødvendig? Det er derfor ikke sikkert at et argument alltid er korrekt selv om det i utgangspunktet kan virke slik. Å dra slutninger på feil grunnlag er også en utfordring – et eksempel på denne type argument er; “Steiner kan ikke fly. Mor Åse kan ikke fly. Mor Åse er en stein.” Denne er kanskje av det mer ekstreme, men man kan tenke seg at mye informasjon man plukker opp ellers kan føre til samme type feilslutninger. Jeg har vært borti elever som har dratt slutninger om at oppførsel man ser i TV-serier er akseptabelt også i den virkelige verden – og det er slettes ikke alltid at det holder stikk. Dette med å tenke kontekst når man skal vurdere informasjon skrev jeg litt om i forbindelse med blogginnlegget “Hvorfor er det så vanskelig å ta de rette avgjørelsene”. En øvelse jeg har sans for i denne sammenhengen er å sortere ulike begreper etter hvor enig/uenig man er i f.eks. hva er lykke/mot/ærlighet? Man gir en rekke eksempler og så skal de plasseres inn på en linje i forhold til hvor enig/uenig man er, man må kunne fortelle hvorfor man har plassert utsagnet på en bestemt plass (hvilke kriterier har man brukt) og om det er mulig å komme til enighet i hvordan man vil tolke hva f.eks. ærlighet er. Eksempler på ting å plassere inn under en linje med ærlig i ene enden og uærlig i andre;

• Nasker smågodt i nærbutikken
• Sier fra i butikken hvem av klassekameratene som har nasket
• Finner en lommebok på gata og leverer den til politiet med alt innhold på plass
• I butikken får du igjen for mye vekslepenger og sier ifra om dette
• Du jukser på en prøve
• Du beholder en tjuekroning du finner på gata
• Du er en del av motstandsbevegelsen i et diktatur, blir oppdaget, arrestert – og forteller at du har motarbeidet dem selv om du vet det vil føre til en lang og hard fengselsstraff

I samme gate er også øvelser hvor man skal plassere ting/utsagn i hierarki. Forrige dagen gikk jeg i London og så noen skilt i en bokhandel; Bøker å imponere gutter/jenter med. Hva med å prøve å finne noe lignende. Hva slags bøker mener elevene at gutter må lese for å imponere jentene og vice versa? De må prioritere sine valg og kunne begrunne dem. Andre eksempler er; gave til bestemor på julaften eller presang til min beste venn. Alle disse øvelsene handler om å sammenligne og kontrastere, i tillegg til at det handler om samarbeid og kanskje litt kreativitet også.

Jeg synes også mysteriespillene er fine øvelser i å dra slutninger og øve på samarbeid (mordmysteriet, bankranet). Man kan også ha øvelser i “å lese mellom linjene” – ikke minst i forbindelse med reklame av ulikt slag. Da gjelder det å først ha fokus på hva som faktisk står, og så hvilke slutninger man kan trekke ut av det som står der. Skal jeg tenke på et eksempel fra reklamens verden ville det kanskje være “nå med 50% mer fiber”. Hva sier det oss i form av fakta – og hva vil vi “lese mellom linjene”? Fra historieboka mener jeg å huske at det stod noe om at Marie Antoinette (riktignok feilaktig tillagt utsagnet) sa noe i retning av “hvis folket ikke har brød så kan de vel spise kaker”. Hva forteller dette oss og hva vil vi “lese mellom linjene”? I tillegg kan man spørre om hva teksten ikke forteller og om hvilke spørsmål som fortsatt er ubesvarte etter dette. Som nevnt over er spørsmål viktige så kanskje også disse skal med; hvorfor mener du dette/hva bygger du på når du mener dette? En annen øvelse som passer fint inn både her og ellers vil være å få dem til å forestille seg når denne ferdigheten (her: å lese mellom linjene) kan være en god ferdighet å kunne – når vil man bruke den (i dag, om 10 år, om 20 år)? Denne øvelsen kan brukes på alle ferdigheter/kunnskap for å skape relevans for eleven, man må vite hva man skal bruke det man lærer til.

Noen ganger kan det være vanskelig å komme opp med gode ideer eller forslag. Ofte ser man bare ting fra ett ståsted/en synsvinkel. Kreativ tenking kan være vanskelig, og jeg tror faktisk at det blir vanskeligere etter hvert som man blir eldre. Grunnen til at jeg tror det er at små barn ofte ikke ser begrensninger på samme måte som voksne. Når jeg var ute som tryllekunstner i “gamle dager” var barn mye vanskeligere som publikum enn voksne. De voksne ble litt satt ut hvis det skjedde noe som var i konflikt med kunnskapen man satt inne med. La oss ta et eksempel som det at noe svevde – en umulighet tenkte de voksne og klarte ikke tenke klart. Ungene derimot hadde mange ulike forslag, enkelte ganske fantasifulle riktignok. Så hvordan trigge kreativitet og kreativ tenking? Et forslag jeg så som jeg ikke syntes var så dumt var å lage til en bunke med figurer av kjente ting og så trakk man ut et kort med et bilde på og brukte det til å komme med forslag. Eksempel; du skal designe en framtidsbil og har ingen ideer. Trekk et kort, og la oss si det er en sol. Hva tenker du på når du ser en sol? Gul, sommer, varm, energi, glad, bading, strand, solbriller? Disse elementene kan du trekke med deg inn i designen; kanskje bilen skal være gul, kanskje den skal gå på solenergi, skal den være en hybrid – både bil og båt, skal den ha både hjul (for vei) og belter (for sand)? Kanskje ikke så gode forslag, men jeg regner med dere skjønner hva jeg “tegner” her (?). Tenk dere å lage en mobil og trekke ut en fisk som figur – kanskje det  betyr noe for formen, kanskje den må tåle vann – og se også øvelsen over om hva slags egenskaper man f.eks. mener at “den perfekte mobil” må ha. I samme gate er øvelsen å finne det omvendte eller hva må fjernes. Et eksempel som jeg synes er godt er den om (tror det var svenske) byen hvor det var en gate hvor folk ofte kjørte for fort. I stedet for å sette opp fotobokser eller ha kontroller for å ta fartssynderne satte man i stedet opp fotobokser som tok bilde av de som holdt lovlig hastighet – og disse ble da med i et lotteri. Det førte raskt til at hastigheten på nevnte strekning raskt ble lavere.

Til slutt på et langt blogginnlegg vil jeg ta opp det med å lage kriterier man skal dømme etter. Hvordan vil det være hvis man skal kjøpe en bil, et hus, bestemme seg for hvor man skal bosette seg, kjøpe en mobil (med eller uten abonnement)? Å vite hvilke kriterier man legger til grunn, hvilke man mener er viktige – det er kanskje noe av det viktigste i forhold til å foreta gode valg. Det samme gjelder jo også for vurderinger av skolearbeid, også her må man vite hva man bedømmes på for å vite noe om hvor man befinner seg – og skal elevene være delaktige i å sette kriterier eller i alle fall å forstå dem er det også viktig at de har øvelser i å lage slike. PS: vurderinger kommer jeg nok tilbake til om ikke lang tid.

Bankranet (Mysteriespill)

Det var hyggelig at noen hadde prøvd ut det forrige mysteriespillet, og at det hadde fungert bra. Som man kan lese av kommentaren var det brukt på norsk, yrkesfag, og med følgende kompetansemål: 

• mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler [...] som aktør og tilhører
• bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon

 Her er et nytt, også raskt oversatt fra edteck.com – og hvordan det “spilles” er beskrevet i foregående innlegg.

Oppgaven:

Norgesbanken i Oslo har blitt robbet for 1.000.000 kroner. Elevene må finne ut hvilke(n) person(er) som har utført ranet. 

Spor:

• Ranet be oppdaget kl. 08.00 fredag 24. februar. Dagen før hadde banken stengt kl. 17.00.
• Margaret Monsen, som jobber i skranken, oppdaget ranet.
• Bankhvelvet var sprengt med dynamitt.
• Bankens direktør, Albert Grønningen, gikk før ranet ble oppdaget. Han ble arrestert av politiet på Kastrup lufthavn, København kl. 08.00 på fredag 24. februar.
• Bankdirektøren hadde hatt trøbbel med sin kone, som brukte opp alle pengene hans. Han hadde ofte snakket om å forlate henne.
• Inngangsdøren til banken var åpnet med en nøkkel.
• Det var bare vaktmesteren og bankens direktør som hadde nøkler til banken.
• Margaret Monsen lånte ofte direktørens nøkkel for å åpne tidlig når hun hadde mye å gjøre.
• En merkelig, hippie-lignende person hadde vært utenfor banken torsdag 23. februar mens han hadde fulgt med på ansatte og kunder.
• Et større parti dynamitt var blitt stjålet fra firmaet Big Bang onsdag 22. februar.
• En ansatt i Big Bang, Håvard Monsen, sa at en hippie hadde slengt rundt kontoret på onsdag 22. februar.
• Den hippie-lignende karakteren, som het Oliver Blom, hadde nylig droppet ut av gymnaset og ble funnet av politiet i Fredrikstad – ca. 10 mil fra Oslo.
• Oliver Blom hadde omtrent 5.000 kroner på seg når politiet tok ham igjen, men han hadde kastet en pakke i elva før de ankom.
• Andrea Anemone i Fredrikstad sa at hun hadde kjøpt indianske perler til en sum av 5.000 kroner av Oliver Blom, med tanke på å selge dem i butikken sin.
• Andrea fortalte at Oliver hadde tilbrakt kvelden og natten mellom 23. og 24. februar hos hennes foreldre, og hadde reist etter en hyggeig frokost på morgenen den 24. februar.
• Når politiet prøvde å finne vaktmesteren i banken, Hans Jensen, viste det seg at han var forsvunnet.
• Frøken Monsen kunne bekrefte at hennes bror Håvard hadde sett Hans Jensen løpe fra banken. Dette skjedde mens han gikk nedover Storgata på vei til Kaffehuset rundt kl. 11.00 på torsdag 23. februar.
• Hr. Jensen ble funnet av Interpol i Dresden, Tyskland, 24. februar. Han hadde kommet dit med KLM, som hadde landet kl. 17.00 på torsdag 23.
• En representant for flyselskapet KLM kunne bekrefte tidspunkt for landingen til Hr. Jensen.
• Hr. Grønningen var den eneste som hadde nøkler til bankens velv.
• Det var ingen flyavganger fra Dresden mellom kl. 16.00 og kl. 07.00.
• I tillegg til å være personalansvarlig hadde også hr. Monsen ansvaret for innkjøp av dynamitt hos Big Bang.
• Hr. Grønningens halvbror, Arne Blålid, hadde alltid vært sjalu på sin bror.
• Blålid ble alltid full på fredagskveldene. Han ble sett i Trondheim på mandag 20. februar mens han viftet med en stor bunke penger.
• Arne ønsket å gifte seg med Hanne Jensen.
• Frøken Monsen sa at Jensen ofte flørtet med henne.
• Jensens far, en gullgraver i Alaska, døde i januar.
• Hr. Grønningen ventet på Kastrup i 16 timer fordi flyet han skulle ta videre til New York hadde motortrøbbel.

Løsning:

Søskenparet Monsen samarbeidet om ranet. Frøken Monsen lånte inngangsnøkkelen fra Grønningen, og hennes bror Håvard kom med dynamitt. Grønningen hadde allerede reist for å komme til New York når ranet fant stred. Hr Jensen var i Dresden om kvelden når ranet fant sted og Blom var hos frøken Anemones foreldre. Søskenparet fortalte en løgn for å implisere Jensen, og det er ingen indikasjoner på at Blålid hadde noe som helst med ranet å gjøre.

Mysteriespill

I dag fant jeg oppskrift på en annen måte å øve på gruppediskusjoner og problemløsning – mysteriespill (hentet fra petterpappas.com), og jeg har oversatt raskt. I dette tilfellet er det et mordmysterium, men man kan tenke seg å bruke tilsvarende fremgangsmåte mer faglig også.

Øvelsen utføres slik:
Elevene sitter i ring og ingen får lov å reise seg under øvelsen. De får hvert sitt hint (evt flere hver hvis det er få i klassen), men de får ikke gi hintene til hverandre. De må fortelle hverandre om sporene de selv har, og gruppen må diskutere seg fram til enighet. Når de har kommet til en løsning presenterer de denne, men alle svar må være korrekte. Hvis noe er riktig og noe er feil får de beskjed om dette – MEN, ikke om hva som rett og hva som er galt.

Oppgaven:
Hr. Andersen har blitt myrdet. Elevene må finne morderen, våpenet, når han ble myrdet (klokkeslett), hvor han ble myrdet og hva som var motivet.

 Hint (disse klippes ut og elevene får ett hint hver. Noen hint er bare distraksjoner):

• Når heismannen så hr. Andersen blødde han litt, men det så ikke ut som det var alvorlig.
• Hr. Andersen hadde ødelagt hr. Olsens forretning gjennom å stjele Hr. Olsens kunder.
• Hendelsen skjedde i en by, og her var det ofte mange voldelige episoder.
• Hr. Andersens kropp ble funnet i en park.
• Heismannen gikk fra jobb klokken 12.30.
• Politiet fant ikke hr. Hansen etter mordet.
• Frøken Mikkelsen sa at politiet ikke brydde seg om salget av narkotika.
• Heismannen sa at frøken Mikkelsen var i inngangspartiet til leilighetene når han gikk fra jobb.
• Frøken Mikkelsen sa at ingen forlot bygningen mellom 12.25 og 12.45.
• En tom narkosprøyte ble funnet utenfor bygningen.
• Heismannen rapporterte til politiet at han så hr. Andersen kl. 12.15.
• En kniv med hr. Andersens blod på ble funnet utenfor frøken Mikkelsens hus.
• Heismannen så hr. Andersens kone gå til hr. Hansens leilighet kl 23.30.
• Hr. Andersens kropp ble funnet kl. 13.30.
• Når hr. Andersen ble funnet død hadde han et kulehull i låret og et knivstikk i ryggen.
• Bare en kule hadde blitt avfyrt fra hr. Olsens pistol.
• Kniven som ble funnet utenfor frøken Mikkelsens hus hadde fingeravtrykkene til hr. Hansen.
• Hr. Olsen sier at sivile borgere har rett til å ha håndvåpen.
• Heismannen sa at hr. Andersens kone jevnlig forlot bygningen med hr. Hansen.
• Heismannen så hr. Andersen gå til hr. Hansens leilighet kl. 12.15.
• Når politiet prøvde å finne hr. Olsen etter mordet oppdaget de at han var forsvunnet.
• Hr. Olsen hadde sagt til hr. Andersen at han ville drepe ham.
• Blod fra hr. Andersen ble funnet på teppet i gangen utenfor hr. Olsens leilighet.
• Heismannen er tidligere domfelt.
• Hr. Olsen skjøt en inntrenger i leiligheten sin ved midnatt.
• Det var opplagt at hr. Andersens kropp var slept et langt stykke.
• Frøken Mikkelsen så hr. Andersen gå til hr. Olsens leilighet kl. 23.55.
• Frøken Mikkelsen hadde ofte følge med hr. Andersen.
• Blodspor fra hr. Andersen ble funnet i hr. Hansens bil.
• Kulen i låret til hr. Andersen passet til pistolen eid av hr. Olsen.
• Hr. Andersen hadde ifølge medisinske eksperter vært død i en time når han ble funnet.

Svar:
Etter å ha blitt såret gjennom et skudd fra hr. Olsen gikk hr. Andersen til hr. Hansens leilighet hvor hr. Hansen drepte ham med en kniv 12.30 fordi hr. Hansen var forelsket i hr. Andersens kone.

Aktuelle spørsmål om aktiviteten:

• Hvordan ble beslutninger tatt i gruppen?
• Trengte dere en leder?
• Brukte dere mye tid på å organisere dere?
• Var det ineffektivt at alle snakket samtidig?
• Ble det vanskelig fordi noen ikke fortalte om sine hint?
• Var det noen som dominerte samtalen, og ble dette problematisk?
• Hva ble gjort for å sikre at alle deltok?
• Kunne dere gjort ting annerledes for å finne svaret raskere?

Diskusjonsspørsmål digital hverdag

Disse spørsmålene er også hentet fra Play Decide som nevnt i de to foregående innlegg, og presentasjonen kan lastes ned her.