Jeg egenvurderer oppgave med Leap21-rammeverket

For å gi en antydning av hvordan man kan bruke rammeverket har jeg tatt utgangspunkt i en læringsaktivitet jeg har lagd tidligere, og som jeg for dette blogginnlegget har modifisert noe. Som dere vil se er det ikke alt som er like opplagt, men samtidig er det enda vanskeligere å si noe om dette om man ikke har et rammeverk. Ideellt sett ville jeg nok ha brukt dette første gang som en workshop – sette lærere i grupper, gi dem noen forslag til oppgaver og be dem bedømme dem før og etter at de har blitt kjent med rammeverket (her er reklamen: jeg kommer gjerne og holder denne workshopen )

Si gjerne fra om dere er enige eller uenige i mine resonnementer under – dette er min tolkning og forslag til videre bearbeidelse. Jeg synes i alle fall at rammeverket er et godt utgangspunkt for egenrefleksjon rundt oppgavelaging. Tenk gjerne gjennom hvordan dere ville klassifisert denne oppgaven i forhold til samarbeid, kunnskapsbygging, problemløsning og innovasjon, bruk av teknologi og mulighet for selvregulering – og gjør det før dere leser min egenrefleksjon i tabellen under. Scorer oppgaven høyt på de ulike dimensjonene eller lavt?

Oppgaven: Elevene deles inn i grupper og skal velge en historie (en fabel, et eventyr, en bok, en film, hørespill osv) som utgangpunkt. De må identifisere hva som er introduksjon, handlingen starter, handlingen når klimaks, handlingen avtar og avslutning på historien.

Deretter skal hver gruppe ta fem bilder – et bilde for hver steg i historien. Bruk digitalt kamera eller kamera i mobil. De må selv finne ut hvordan de ved hjelp av ett bilde skal formidle dette steget i historien. Hvilke personer skal være med, hvordan skal de stå, hvordan skal man få fram følelsen av teksten?

Bildene settes sammen til en presentasjon ved hjelp av photostory, moviemaker, powerpoint eller lignende programvare. Utvidelse: De kan evt bruke ulike filtre eller på annen måte manipulere bildene for å få fram poeng.

Elevene skal jobbe med prosjektet i to uker, og må selv avgjøre historie og fordele oppgaver. Elevene vurderes som gruppe, og kriteriene for vurdering er gjort kjent – de vil bli vurdert både etter kompetansemål i norsk og i kunst&håndverk.  Arbeidet vil foregå delvis i skoletimene, og delvis som en del av hjemmelekse.

Oppsummert i en liten tabell vil resultatene av min gjennomgang være slik:

Dimensjon	Nivå	Begrunnelse
Samarbeid	4	(se dette blogginnlegget). Elevene skal jobbe i grupper, og det er implisitt at elevene må gi hverandre tilbakemeldinger. De har også delt ansvar for å utvikle sluttproduktet – de er gjensidig ansvarlige for resultatet siden de blir vurdert som gruppe. Å ta viktige beslutninger som har betydning for sluttresultat og prosess er også ivaretatt i oppgaven – de må både velge hva slags historie de skal ta utgangspunkt i og hva slags type produkt de skal lage. I denne dimensjonen vil oppgaven være en nivå 4-oppgave.
Kunnskaps- bygging	1	(se dette blogginnlegget). I utgangspunktet mener jeg ikke at denne oppgaven kommer høyere enn nivå 1 på dimensjonen kunnskapsbygging fordi elevene her ikke kan sies å generere ideer og vise forståelse for ting som er nye for dem, og jeg mener at dette er en form for reproduksjon. Det kan diskuteres om det er en form for tolkning, eventuelt om dette med å vite hva som er de ulike deler i historien tidligere ikke er gjort kjent for dem tidligere. Hvis man heller til det siste vil det neste spørsmålet være om kunnskapsbygging er hovedaktivitet – og det er vanskelig å si siden vi her ikke ser hvordan elevene blir vurdert på oppgaven. Dersom svaret hadde vært ja ville også tredje spørsmål være ja fordi oppgaven helt klart er tverrfaglig og det er oppgitt kompetansemål for begge fag. Selv om de bruker digitale verktøy som kanskje er ukjente for dem er ikke dette regnet som kunnskapsbygging. Oppgaven vil derfor kunne score på alle nivåer dersom vi hadde mer opplysninger, og at de var i overensstemmelse med kriteriene for dimensjonen.
Problemløsning og innovasjon	2	(se dette blogginnlegget). Man kan kanskje si at denne kommer forbi det første nivået fordi oppgaven ikke gir elevene all informasjon de trenger for å fullføre oppgaven og spesifiserer ikke helt hvilke prosedyrer de må følge. Samtidig er det angitt noen trinn for å finne ut hva slags bilder de skal lage – så her er det en liten diskusjon om det er en form for prosedyre. Den kommer i alle fall ikke forbi neste nivå fordi den ikke omfatter problemer i den virkelige verden gjennom at dette ikke er erfart, den har bare lærer som publikum og man bruker ikke virkelige data. Denne vil derfor havne som en nivå 2 i dimensjonen problemløsning og innovasjon.
Bruk av teknologi	2	(se dette blogginnlegget). Det er opplagt at elevene har anledning til å ta i bruk IKT for å løse oppgaven og passerer derfor nivå 1. Spørsmålet om IKT støtter kunnskapsbygging er derimot noe vanskeligere å svare ja på, her handler det ikke om kunnskap til bruk av verktøy. Nå scorer jo oppgaven også lavt på kunnskapsbygging, så spørsmålet er om læringsmålet i oppgaven kan falle inn som tolkning. Hvis vi lar den også passere og ser på tredje kriterium så er det opplagt at det er vanskelig å lage en slik oppgave uten å bruke IKT, men også her er noen mulige valg av mer analog karakter. Skal vi likevel holde fast ved at IKT er avgjørende for å støtte kunnskapsbygging vil den havne på nivå 4 i denne sammenhengen, men det er da helt avgjørende at man er enige om å passere nivå 2.
Selvregulering	4	(se dette blogginnlegget). Læringsaktiviteten er langsiktig, det fremgår at den skal strekke seg over 2 uker. De må selv bestemme hvem som skal gjøre hvilke oppgaver, de må lage egne deadlines for når ting må være ferdig. Vurderingskriteriene er også kjent. Denne oppgaven vil derfor være av nivå 4.

Så hva kan man lære ut av dette? Gjennom å se på hvilke nivåer man vurderer oppgaven til kan kanskje deler av oppgaven omarbeides slik at den også scorer høyere på de dimensjonene som er lavest rangert. Det er ikke sikkert at det har noen hensikt – det kommer helt an på hva formålet med oppgaven er. I dette tilfellet kunne kanskje dimensjonen kunnskapsbygging blitt utvidet noe; kanskje gjennom at man skulle vise fellestrekk for flere historier eller at man kunne valgt å bruke en serie av bilder for å vise en aktuell nyhetssak for å trekke slutninger om hvorfor ting skjedde eller gjennom å ta opp temaer som hva som forårsaker forurensing i nærmiljøet og så lage en historie av dette gjennom bruk av bilder. Problemløsning og innovasjon kunne vært rangert høyere dersom f.eks. produktet skulle vises fram for et publikum utenfor skolen. I kombinasjon med f.eks. å se på lokale forurensingsproblemer eller et tema som “vår vanskelige skolevei forklart med fem bilder” kunne dette ha vært problemer hentet fra den virkelige verden – og hvis man da i tillegg kom med f.eks. en skriftlig appell hvor man pekte på løsninger og at dette ble publisert for f.eks. kommunepolitikere kunne den gått opp i nivå.

Hvilke forslag ville dere hatt til forbedring av oppgaven?