Noen tanker etter en uke i London på #Bett2012

En tanke som jeg syntes var verdt å tenke over fikk jeg hjelp til å formulere av gode twitterkjente og lyder som så; handler det om pedagogisk bruk av programvare eller bruk av pedagogisk programvare? Og hvor går grensen mellom pedagogisk programvare og digitale læringsressurser – hva skal man f.eks. definere en digital ordbok eller en digital kalkulator som? Hva med drillprogrammer av ulikt slag? Hva med oppslagsverk eller visninger av kroppen i 3D? Hva med programvare for interaktive tavler? Hva er fagspesifikk pedagogisk programvare og hva er generell – og hva er digitale verktøy?

En annen tanke hentet fra PIL-nettverket er; kompetanse må utføres for at man skal kunne vurdere den.

En tredje tanke hentet fra en bok som heter Innovate og som jeg fikk etter et seminar med Sean Tierney; Bulimisk læringsmodell – en modell som er i bruk mange steder:

• Fylle beholder (hodet)
• Få eleven til å konsumere kunnskap, gjengi den på eksamen og så glemme den.
• Å definere suksess i kvanitative termer: elevene kjenner til 60%

Men dette fremmer neppe interesse, motivasjon eller teamarbeid. Denne tanken kommer jeg tilbake til.

En fjerde tanke handler om at veldig mye av det jeg så på Bett handlet om at læreren skulle presentere fagstoff, lite om hva elevene skulle produsere.

En femte tanke handler om at jeg så veldig mange som skulle vise hvordan man kunne bruke ulike apps på nettbrett og smarttelefon. Min innvending er at dette handler om å gjøre noe av og til, det er ikke den kontinuerlige bruken av ting som verktøy. Det blir akkurat som å bruke en kalkulator for å regne – dette er verktøy.

En sjette tanke handler om at jeg synes Nped gjorde en flott jobb med å arrangere tur for oss vel 70 som var med. Det var følge til og fra alle arrangementer for de som ikke var så kjente, det var tilbud om sosialt samvær, det var tilbud om musical, det var skolebesøk, det var messebesøk – og en mengde andre ting som gjorde at turen ble minneverdig. Mange takk og honnør for godt arbeid

En syvende tanke handler om at mange flere burde få oppleve f.eks. skolen i Kent som jeg skrev om forrige dagen for å få noen andre inntrykk av hvordan en skole kan se ut – det trenger ikke bare være en lærer, en klasse, ett klasserom.

En åttende tanke handler om at jeg synes rammeverket Leap21 som jeg fikk gjennomgang og trening i gjennom Partners In Learning Institute var et veldig godt verktøy for å definere i hvilken grad oppgaver man lager er i tråd med ferdigheter man trenger innenfor dimensjonene samarbeid, kunnskapsbygging, problemløsning og innovasjon, bruk av teknologi. De første to dimensjonene har jeg alt lagt ut på blogg, de siste to kommer til uka. Jeg håper å få til noen workshops med dette verktøyet med det første.

En niende tanke handler om at det er veldig hyggelig å treffe andre norske, og utenlandske, lærere og andre som er opptatt av å utvikle den digitale kompetansen i skolen. Ikke minst er det å reise på messer og konferanser uvurderlige i forhold til å få inspirasjon og drive nettverksbygging.

En tiende tanke; håper jeg får anledning til å reise til Bett igjen neste år.