Noen fredagsrefleksjoner

Nok en uke begynner å gå mot slutten, og noen oppsummeringer har jeg gjort meg av den senere tids erfaringer.

En av dem er at det å ha nettverk og få med seg litt av det som skjer rundt i inn- og utland er viktig – og jeg registrerer at selv om vi etterhvert er mange som er aktive på nett så er det fortsatt et stort grått “marked”. Forrige dagen touchet jeg såvidt innom Twitter, og de fleste av de som var tilstede var helt ukjent med denne tjenesten. En hadde prøvd litt, men hadde ikke helt fått dreisen på det – han skjønte ikke helt disse meldingene som kom inn. Nå vet jeg at de i denne regionen har hatt Twitterkurs før (for vgs) – og at de planlegger nye, og da ville de også invitere lærere i grunnskolen med. Det tror jeg er viktig. I dag er det hovedsaklig lærere på vgs jeg ser i sosiale medier – hvor er alle grunnskolelærerne? Tidligere har jeg også møtt lærere som ikke helt har skjønt hva det handler om, de skjønner ikke dette med å følge og bli fulgt, de har ikke fått forklart hvordan man kan organisere i en aggregator (f.eks. TweetDeck) – og da blir det vanskelig å holde oversikt, og de har ikke fått med seg prinsippene med mentions, DM og ikke minst hashtags. Skal det ha noen effekt å delta må man ha en viss mengde folk man følger – og også forstå at selv om de nok er skeptiske til å skrive noe om seg selv så er det en fordel om de i biografien kan skrive at de er pedagoger eller har tilknytning til skole. Det er i alle fall det jeg ser på når jeg følger nye.

Rune Krumsvik kom med noen tall som jeg fant interessante, samtidig som jeg frykter at de vil bli tolket i ulike retninger helt avhengig av hva slags agenda man selv har. Det at 60% av lærerne følte seg mer utrygge når de skulle bruke digitale verktøy i klasserommet vil nok bli brukt, og så glemmer man at 40% av lærerne ikke har det slik. Siden min agenda burde være kjent får jeg vel tilføye at utsagnet om at graden av utenomfaglig bruk av datamaskiner hos elevene er omvendt proposjonal med hvor kompetent læreren følte seg i forhold til bruk av IKT – det skal jeg bruke for det som det er verdt. For meg betyr det bare; når læreren er utrygg, famler og ikke føler seg kompetent med digitale verktøy – da gjør elevene andre ting. Når læreren er trygg på egen kompetanse blir det mindre utenomfaglig aktivitet – og det gjelder neppe bare i forhold til bruk av IKT. Hva må så gjøres? Jo, lærere må bli tryggere på egen bruk – det føler jeg må bli konklusjonen.

Arne Olav Nygard ga meg en liten sneakpeak på sin forskning, og noe jeg fant gledelig var når han fortalte om erfaringer fra en lærer på yrkesfag som brukte blogg aktivt. Læreren hadde gitt beskjed om at det som foregikk i timene skulle på blogg, og det skulle være offentlig. I tillegg ville de få karakter på denne produksjonen. Det hadde medført at de fulgte bedre med, de ville gjerne at det som kom på blogg var korrekt. Språket de brukte var også bedre fordi de visste at andre ville se det og at de ville bli bedømt og få karakter. Jeg synes dette var en god måte å bruke blogg på. Sannsynligvis medfører økt oppmerksomhet til at også resultatet (karakter) blir bedre og at de lærer mer gjennom å formulere med egne ord det de blir undervist i.

Siv Marit Ersdal viste meg wiki om kildekritikk – og også dette synes jeg var bra. Denne ligger riktignok internt, men det jeg syntes var påfallende var at alle elevene som deltok var veldig opptatt av lærerens kommentarer – det var tydelig å se at alle hadde vært inne og lest det han hadde skrevet i forhold til egne artikler. Hvor mange andre opplever at elevene er veldig interessert i en skriftlig tilbakemelding nederst på innleveringen – og som korrigerer innleveringen i etterkant? Kanskje det er flere enn jeg tror, men samtidig føler jeg nok at dersom karakter og kommentar er endelig så er det mange som ikke gidder å lese det. Her er jo andre også kommet langt, jeg har f.eks. stor sans for Bjørn Helge Græsli’s praksis med at elever kan forbedre karakter gjennom å endre på den opprinnelige innleveringen.

Ellers registrerer jeg at det med tilgang til datamaskin og infrastruktur fortsatt er en utfordring – det er ikke alle steder lærere har egen laptop å bruke og problemet med at det er ting man ikke får lov til å gjøre (nedlastinger, bruk av enkelte webtjenester, gjøre egne innstillinger osv) er det også mange som sliter med, dessverre.

Forøvrig er det hyggelig å møte så mange engasjerte lærere fra rundt omkring i landet – denne uka har det vært fra tre fylkeskommuner jeg har møtt: Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal – og Vest-Agder. Faktisk har det vel blitt rundt 100 lærere som har vært med meg på OneNote-kursing disse dagene – og jeg fortsetter med “misjonsarbeidet”

#Impuls11 Rune Krumsvik snakker om klasseledelse

Teknologibruk er vanskelig – det starter Rune med å vise en liten film på. Han skal snakke om lærer og lærerrolla, den femte basiskompetanse, klasseledelse og utenomfaglig PC-bruk, forskningsfunn om klasseledelse og hvordan heve den digitale kompetansen.  Rune forteller at de akkurat har fått resultater fra forskning de har gjort i Rogaland – og mye av denne presentasjonen viser tilbake til denne.

Han viser så et diagram som viser resultatene fra Hatties Visible Learning (min kommentar: en bok jeg anbefaler – inneholder resultater fra en mengde undersøkelser, metaforskning). Kakediagrammet viser at noe av det som betyr mest uten eleven selv er lærerne. Rune lurer på om hvordan vi håndterer det i skolen? 

Rune viser til en nylig undersøkelse og når det gjelder resultatet på om man føler trygghet ii klasseledelse har 66,5 % svart at de føler seg svært trygge uten PC, mens 42 % føler seg svært trygge med PC. Min kommentar: jeg forstår det er et stykke igjen før man føler at PC er en naturlig del av hverdagen. Vi tar en liten avstemming om vi skriver ut eller leser på skjerm når vi får en lang epost – og selv om de fleste av oss svarer at vi leser på skjerm er det mange som gjerne vil skrive ut og lese på papir. 

Elevene kan ikke alltid velge -> nasjonale prøver, PISA og IKT-basert eksamen. Digital kompetanse er den kompetansen som bygger bro over de andre basiskompetansene (UFD 2003). Å navigere stødig og bevisst i det digitale terrenget er en viktig del av dette.

Hvordan takler så elevene dette i f.eks. siste PISA-studien? Ting tyder på at noen har problemer, og det er ikke slik at alle 15-åringer er så veldig digitalt kompetente. 

En gryende, digital Matteus-effekt?

• Guttene ligger ett år etter jentene i digitale leseferdigheter og de har flest blant det svakeste lesenivået
• “Høna eller egget”
• Maskerer god teknologitilgang digitale skiller på bruksmønster? Klarer de med foreldre med høy utdanning seg bedre enn de som har foreldre med lav utdanning? 

Bruker du PC til utenomfaglige aktiviteter i timene på skolen? (elevene svarer)

• Ja, hele tiden 12,3 %
• Ja, ofte 28 %
• Nesten Aldri 13,1 %
• Aldri 2,6 %
• Ja, av og til 42,1 %

Hva bruker de mest?

Facebook helt klart på sosiale medier når det gjelder utenomfaglig aktivitet. Det er også noen kjønnsforskjeller – flere gutter spiller spill, flere jenter på Facebook. Jentene dominerer også på blogg og å se på bilder. 

Forskningsfunn om bruksmønster. 

Jeg opplever at elevene bruker PC til utenomfaglige aktiviteter (lærer sitt syn):

• Ikke 0,8 %
• I svært liten grad 4,8 %
• I liten grad 19,5 %
• I stor grad 35,1 %
• I svært stor grad39,8 %

Går det ut over læring? (lærers syn)

• Stemmer 44,2 %
• Stenner nesten 15,5 %

Går det ut over andre elevers læring? (lærers syn)

• Stemmer 32,2 %

Hva mener du er den faktoren som påvirker utenomfaglig PC-bruk mest? (avstemming nå på Impulskonferansen)

• Motivasjonen til eleven 29 %
• Læreren sin evne til klassseledelse 43 %
• Kvalitet på undervisningsopplegget 19 %
• Læreren sin digitale kompetanse 9 % (denne har jeg beregnet ut fra resultatene på de andre – her gikk sliden litt fort vekk)

Elevene mener at lærernes digitale kompetanse som hindrer god IKT-bruk. Lærerne mener ikke det samme.

Sentrale faktorer i elevenes læring; Digital kompetanse, lærebok og digitale læremidler, klasseledelse og læringsstrategier. Disse henger sammen med hverandre.

•  Elever lærer bedre fra ord og bilde enn fra ord alene
• Elever lærer bedre når unødvendige ord, bilder og lyder er ekskludert i stedet for inkludert

 En utfordringer er gapet mellom hva lærerne og elevene mener. Det er ulike forventninger til IKT-bruk, det er ulike bruksmønster og ulikt syn på regler for PC-bruk. I undersøkelsen fra Rogaland viser det at på et spørsmål på om man har regler for PC-bruk så er det stort gap mellom hva elever og hva lærere mener – i stor grad svarer 51,8 % av lærerne, mens bare 22,1 % av elevene sier det samme.

Hva er digital kompetanse?

Elevene har stor grad av selvtrygghet i forhold til IKT-bruk. Referanserammen for elevene sin digitale kompetanse er i stor grad er basert på fritidsbruk av teknologien. Dermed blir det en diskrepans mellom teknologi som er utviklet for og har sin opprinnelse i en kontekst (fritid, sosiale behov) og som blir plassert i en annen kontekst (klasserommet, faglige fokus). 

Hvor trykker skoen mest?

Først og fremst er det didaktisk IKT-kompetanse som trykker – det å bruke IKT i klasserommet. Det neste er digitale læringsstrategier. Det viste seg at de som følte svært trygge på bruk også opplevde mindre utenomfaglig aktivitet blant elevene i timene. 

Skal man heve kompetansen til lærere bør man drive kollegabasert opplæring sier Rune – mange har en kompetanse som er gull verdt for andre. Det krever at skoleledelsen gir rammer og ser muligheter.

Fra off topic til on topic i teknologitette klasserom. Digital kompetanse kommer helt fra barnehagen (rammeplan sier at de skal bruke digitale verktøy også her). I barnehage/barneskole handler det om å lære for å bruke. På mellomtrinn/ungdomstrinn; lære for å bruke og bruke for å lære, på vgs er det bruke for å lære.

 Didaktisk IKT-bruk.

Bruk av digitale verktøy i fag – for å oppnå dette må elevene, på samme måte som de må knekke lesekoden for å kunne lese også knekke koden for å lese, tolke og vurdere digitale uttrykksformer. Distinksjon mellom tradisjonell lesing på papir og digital lesing. Det siste er at man i tillegg til avkoding og forståelse må holde seg til en tredje dimensjon – digital dimensjon. I det ligger at tekst, bilder, lyd og film ofte er sammenvevet (multimodalitet), her er hypertekster og de er ofte interaktive (eleven må gjøre bevisste valg). Det krever at eleven øver opp et bruksmønster som gjør at eleven er i stand til å navigere i slike digitale tekster og uttrykksformer, og det forutsetter en mer helhetlig digital kompetanse av eleven. Vi må derfor tenke på faktorene hypertekster, multimodalitet og interaktivitet siden siste PISA-studien kan tyde på at her mangler norske elever kompetanse i forhold til digital lesing.

Skal elevene bli gode må modellere bruken, en bruk som er faglig orientert. Både forlag , lærere, foresatte og elever må forstå den meningsskapende styrken og svakhetene til modalitetene (tekst, bilde, lyd, video, hypertekst osv). Digitale læremidler bør være bygd opp etter en slik tenking. Multitasking? Elevene kan ikke multitaske i forhold til det å lære hevder Rune og viser til annen forskning. 

Tiltak? Digitale læringsstrategier og feedback (feed up – forankret i læreplan, og feed forward – framovermelding). Klare undervisningsmål; lærer med klar plan har best resultater. Elevene ønsker struktur. Egen refleksjon, kollegabasert opplæring, støtte til tiltak fra ledelse, identifisere utfordringer.

Det siste som skjer er at Rune ønsker en liten poll på hva deltakerne her mener de trenger mer digital kompetanseheving innenfor? 29 % svarer didaktisk kompetanse (bruk i klasserommet).

Avslutning:

• Digital kompetanse er viktig
• Faglig bruksmønster må ha fokus
• Forskningsbasert kunnskap
• God klasseledelse er svært viktig  – helt avgjørende for elevenes læring
• Formativ vurdering (underveisvurdering spesielt viktig når man bruker IKT)

#Impuls11 Tilgangskontroll og styring av internett i klasserommene

Dette er en parallellsesjon med Tom Sølve Myklebust og Petter Stenstadvold – begge fra Sogn og Fjordane fylkeskommune. Tom Sølve starter og sier at tema her blitt omtrent det motsatte av hva Steen Lassen har snakket om – her handler det om å styre tilgangen. 

Utgangspunkt

• ElevPC-ordningen i 2009 (alle elever på vg1 fikk egen PC), og dette har da blitt videreført
• Løsning for å sikre nettet, blant annet med tanke på eksamensavviklingen (som i alle fall foreløpig skiller seg noe fra det vi hørte om fra Danmark)
• I tillegg så har mange elever mobiltelefoner som de vil ha på nett
•  Klasserom: lærer ønsker kontroll i klassen
• Lokale/nasjonale prøver/tentamen: full eller delvis sperre
• Generell trygghet og adgangskontroll: hindre uønsket bruk fra fremmende

 
Alle PC’er er ikke med i domenet – det gir mange utfordringer. Det betyr at fylkeskommunen ikke har noen kontroll på elevPC’ene i forhold til hva som f.eks. blir installert. De kan ikke styre maskiner via policy (regler fra server), de kan ikke legge inn “klientprogramvare” for styring, de kan ikke “jamme nettet” (sette opp en liten boks som gjør at ting ikke virker – men det har de ikke lov til). Vi kan ikke kontrollere mer enn det vi har kontroll/ansvar over; dvs. egne nett. Vi kan ikke hindre juks; elevene har innebygd 3g på PC, det er mange åpne og tilgjengelige nett, man kan sette opp delt nettverk på smart-telefon – og som før kan man skrive på lapper, i håndflaten osv. 

Fase 1 – løsning

Våren 2009 ble det satt ned en gruppe som skulle se på utfordringene. Vi ønsket en web-basert tilgangsportal (mot AD, gruppe og tidsstyrt). Lærer velger gruppe og gir dem en “policy” – man melder elevene inn og ut av AD-grupper. Ellers kjøres både trådløst og kabel. Det blir benyttet manuell bruk av brannmur ved feilsituasjoner. Hver lærer kan velge sine grupper (klasser, enkeltelever) og man kan velge mellom fire ulike tilgangspolicyer; Fronter, eksamen, sperret, begrenset. Dette er ikke så veldig dynamisk, man må sette noen regler og velge mellom de fire valgene. Tidsstyring er også en styringsmulighet. 

En annen utfordring er dynamiske grupper i AD knyttet til SATS – og her er det en del manuelle rutiner for å opprette f.eks. faggrupper. Dette må gjøres hver høst, og dessverre er ikke dette alltid klart til skolestart. Det er enormt mange grupper, vanskelig for lærer å finne, det blir for mange aksesslister på svitsj og man kan bare legge inn en tidsstyring på en elev. Løsningen klarer ikke å ta bort den sesjonen du jobber på dersom du logger inn før tidsstyringen starter. 

Status etter fase 1 viser at det bare var delvis vellykket, det var for store mangler. På det trådløse var det ikke realtime (automatisk refresh), må logge på om igjen for at tilgangskontroll skal virke. Kun IP-basert styring. På det kablede systemet er det manglende støtte for aksesslister.

Det er en del endringer som kommer i fase 2 fordi det var for mange mangler etter fase 1. Noe var vi fornøyd med, men har nå et bedre verktøy for kablet og trådløst, kapper sesjoner, smartere styring av trygghet og URL-styring. Det er også mulig å håndtere privatister – det var ikke mulig med løsningen etter fase 1 (uten å gjøre det manuelt). 

Hvorfor holder vi på med dette? Det er vanskelig å ha full kontroll når vi ikke kan kontrollere PC’en til elevene. Styring av nett løser bare en del av problemet. To andre alternativer; fullt eierskap med domenePC’er (da kan vi styre de på eksamen) eller at alt er tillat (slik danskene var inne på! Riktignok har også danskene en utfordring i at elevene ikke får lov til å chatte (selv om det teknisk er mulig) – og hvordan dette skal løses kan diskuteres. 

Det er en del utfordringer med tekniske problemer med det trådløse nettet – og det er ikke relatert til selve tilgangsstyringen. Det er en del toolbars og annet grums på PC’ene til elevene (f.eks. at hvis eleven setter Facebook som startside og skolen har sperret dette så vil elevene ikke få autentisiert seg på det trådløse nettverket på skolen). Proxy og vpn for å skjule nettbruk kan elevene ganske mye om – vi sperrer delvis dette i egen brannmur, men det er som å løpe etter bussen.. 

Eksamensvaktene har fått beskjed om å følge bedre med når man bruker elev-eide PC’er på eksamener, men mange av disse har ikke nok kompetanse til å se om elevene faktisk er på nett eller ikke.

#Impuls11 Steen Lassen – erfaringer fra Danmark

Da har jeg kommet til Impulskonferansen – en konferanse som er et samarbeid mellom to fylkeskommuner; Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Jeg hørte Steen Lassen på fjorårets skolelederkonferanse (SDU) – og snakket litt med ham før han skal starte her i dag. Han kunne da fortelle at det er mye av det samme jeg hørte i fjor, men det gjør ingenting – jeg synes det godt kan gjentas hvilke erfaringer man har i Danmark. Foredraget legges også ut som stream – og jeg regner med at den blir tilgjengelig for å se etter konferansen.
Steen Lassen fra det danske utdanningsministeriet skal fortelle om den danske satsingen. Han sier at Norge og Danmark har mange like utfordringer – selv om vi har mer olje, men vi har et felles nordisk syn både på mennesker og på utdanning. Han kommenterer at vi har kommet et skritt lenger på noen områder – i går når han kom så han en ambulanse og registrerte at vi da må ringe 113, mens de i Danmark må nøye seg med å ringe 112 (latter i salen).

Steen starter med å si at IKT ikke er en revolusjon, men en evolusjon. Kort overblikk over gymnaset i Danmark – tre slags ulike treårige gymnas (vgs). Et vanlig og to yrkes (handel og teknisk). Disse er delt på ulike skoler – man har derfor tre ulike profiler og miljø som elevene møter.

Han trekker fram Borupgaard Gymnasium som ligger i utkanten av København, har 900 elever , 90 lærere og en administrasjon som består av 10. Steen opplyser også om at alle gymnas i Danmark er nå eid av den enkelte skole, de får en støtte som blir bestemt av Folketinget. Når det gjelder IKT-utstyr har nesten alle studenter sin egen PC (98%) som de kan ta med på skolen. I tillegg har skolen 100 ekstra PC’er som er tilgjengelig på skolen. Alle elever har tilgang til Internett hjemmefra – det er ikke noe staten eller skolen har sørget for, men slik er situasjonen i danske familier i dag. Alle klasserom har prosjektor og tilgang til internett. Få klasserom har digital tavle – omtrent en fjerdedel. Det er mye diskutert ute på skolene, mange vil heller ha annet utstyr enn digital tavle på videregående skoler. Alle lærere får en PC på skolen og skal anvende skolens læringsplattform (lekser, retting, forberedelsesmateriell osv). Steen forteller om en praksis for å få lærerne til å bruke dette: rektor ga beskjed om at hvis leksa ikke stod i læringsplattformen trengte man ikke gjøre den – elevene kunne derfor komme uten å ha gjort lekser og komme unna med det, og det medførte at lærerne raskt skjønte hva de måtte gjøre. Hjemmefra har elevene tilgang til læringsplattformen og kan se på lekser, portfolio, digitalt læringsmateriell, digitalt bibliotek, notater fra læreren og timeplan – de må være innpå læringsplattformen minst en gang om dagen. Intern kommunikasjon på skolen foregår gjennom læringsplattform og epost – både mellom lærere, mellom lærer og elev og mellom skole og hjem. Hjemmesiden til skolen er en del av skolens profil. Den brukes internt og eksternt og gir beskjed til foreldre om hva som skjer om dagen. Hva sier rektor? Han trenger ikke mer maskiner, har ikke behov for nye program – det han savnet var at lærerne brukte utstyret de hadde, ikke bare snakke om dem. Han mente også at etterutdanning nå først og fremst skulle foregå på skolen og gjennom at man samarbeidet med kollegaer om undervisningen.

Tilbake til nasjonalt nivå – og her snakker han om IKT og eksamen. Han viser to bilder; eleven i klasserommet (bøker, papirer og PC) og så eleven som løser eksamensoppgave (det er akkurat samme bilde) – og han sier at dette er målet. På eksamen skal man ha samme vilkår som ellers! 

• 100% av skolene har nettside
• 82% gir bærbar PC til lærerne
• 87% av lærerne bruker internett i forberedelse av skoletimer
• 99% av klasserommene har trådløst nett
• 70% av lærerne bruker IKT til kommunikasjon med elevene hver uke
• 98% av lærerne bruker IKT i timene. Han sier at det siste tallet burde være 100% siden det står som obligatorisk i alle rammeplaner.

Opp til 25% av timene kan brukes på virtuell undervisning – og ikke nødvendigvis synkron undervisning.Hva er definisjonen på skriftlig hjemmearbeid, nå blir også multimedieprodukter og presentasjoner (f.eks. PowerPoint) også definert som skriftlig hjemmearbeid…ikke bare det som er på papir. All bruk av IKT er tillatt under eksamen, både muntlig og skriftlig (dog uten tilgang til internett, og i noen fremmedspråk hvor man ikke kan bruke ordbok).

IKT og eksamen – litt historisk tilbakeblikk.

• 1994 – valg i noen fag, hovedsakelig i form av tekstbehandling (omtrent som en skrivemaskin – og basert på at det på denne tiden var veldig fokus på prosess-skriving)
• 1997 – tillatt på handel/teknisk – tillatt på alle skriftlige eksamener
• 2000 – tillatt på alle studieretninger hvis eleven ønsket det (elevens valgfrihet)
• 2000 – handelskole: 98% brukte PC under skriftlig eksamen i dansk
  

IKT brukt som oppgave på eksamen

• siden 2001 i hhx og htx (handel/teknisk)
• I følgende fag; dansk, matematikk, økonomi, fysikk og engelsk . I dag er det obligatorisk er det obligatorisk i engelsk og dansk å bruke digitale oppgaver på høyere handelsutdannelse.

De brukte den gang cd-rom fordi man ikke hadde tilgang til Internett. Det gjøres også i dag, men han tror at det ikke vil være tilfelle om 5 år. En utfordring i dag er at mange PC’er ikke lenger har CD-rom – løses i dag med at de logger på skolens nett (bare tilgang til skolens server, ikke videre til Internett). Eksempel på oppgave: foreta en analyse og fortolkning av en kortfilm(video) vist via cd-rom. 

En annen oppgave inneholder et par tekster, foreta en analyse, fortolke og sammenligne. Her får de også inspirasjonsmateriale (som et slags virtuelt Internett), bl.a andre artikler, oppslagsartikler osv. Her kan man velge om man vil bruke disse eller ikke – de kan også klippe og lime deler av teksten inn i sin besvarelse framfor å skrive opp igjen selv.

Eksempel på oppgave i fysikk: de får et regneark med mye data/beregninger – tester om elevene forstår beregningene og kan bruke dem. Denne kompetansen får man ikke testet når man bare bruker papir fordi mengde data man da kan regne med blir begrenset. I tillegg er bruk av regneark en digital kompetanse – og den skal man også vise.

Tverrfaglig eksamensform; videointervjuer – får et case med en presentasjon av et firma og mye informasjon om dette selskapet (historikk, struktur, visjoner og mål, markedsføringsstrategi, produktutvikling, produksjon, lager, salgskanaler, eksport, betalings- og risikostyring, logistikk, it). Eleven får et døgn til å forberede seg før eksamen og kan lese informasjonen og bruke den kompetansen de har med seg fra skolen. Hjemme kan de godt jobbe i grupper og ha tilgang til Internett. Elevene må selv finne ut hva spørsmålene kan være, hva problemene er og hvordan løse dem – en annen måte enn at elevene får ferdige spørsmål de skal finne svar på.

De første erfaringene

• Elevene finner det mer motiverende med flere visuelle og ikke-lineært materiell
• Lærere og elever er fornøyd med nye medier som kortfilmer, nettsider, lyd osv. blir tatt i bruk
• Lærere og elever er fornøyd med nye muligheter i oppgaveskrivingen, f.eks. klipp og lim
• Nye oppgaver har økt bruken av IKT og nye medier i klasserommet – den blir mer virkelighetsnær (teach for the test)
• Nye pilotprosjekter: Tidligere var det en begrensning i form av at man ikke skal ha tilgang til internett, kontroll med trådløse nett og samsvarer dårlig med den arbeidsformen elevene er vant med. Steen sier at man kan ha to strategier; bygge murene høyere for å beskytte oss eller å gjøre ting på nye måter. Nå nye pilotprosjekter med IKT-oppgaver med tilgang til Internett. De første startet man med i 2008, eksamen i 2010; dansk, matematikk og samfunnsfag + bedriftsøkonomi, markedsføring og internasjonal økonomi (makroøkonomi)
  

  1300 elever som ble involvert i 2010 – 6.000 i 2011, og det forventes 7-8000 i 2012.

De ønsker så mye involvering som mulig fra lærerne i denne prosessen.

Hvordan kan vi hindre juks?

• problemet er ikke nytt, elever har alltid jukset (her forteller Steen at H.C.Andersen har i sine dagbøker beskrevet hvordan han fusket på eksamen – “så i Danmark har vi fusket i minst 200 år” sier han).
• lære elevene hvordan man oppfører seg på, kildekritikk, hvordan bruke internett, kjenne regler for sitering osv.
• type oppgave; teste kompetanse/bruk og ikke bare repetisjon/reproduksjon. I Danmark har de brukt mye flervalgsoppgaver, men de har også hatt oppgaver som går ut på å teste elevenes anvendelse av kunnskapen.
• fokus på konsekvenser; mister eksamensrett (blir vist bort og må vente til neste år med å ta den opp – eleven blir derfor ett år forsinket med sin utdannelse)
• alle eksamenspapirer blir gått gjennom (de leverer digital fil), plagiatkontroll, stikkprøver på loggfiler på Internett-trafikk som blir lagt ved besvarelsen

Prosjektgruppe har fulgt prosjektet og startet i januar 2008. De har levert 3 delrapporter og en sluttrapport.

• Konklusjon: vellykket prosjekt
• Anbefaling: fortsetter prosjektet og utvider til flere fag
• Studiekompetanse man trenger i høyere utdanning er styrket
• Eksamensoppgavene gir like muligheter for både svake og sterke elever
• Eksamensoppgavene testet de målene man ønsket å teste (ikke IKT-kompetansen, det er bare forutsetning for å teste faglig kompetanse)
• Akademisk kompetanse har blitt styrket i daglig undervisning gjennom bruk av IKT nesten hver dag
• IKT-ferdigheter (eller rettere Digital kompetanse slik jeg tolker begrepet) som er lært i de fagene som har vært i pilot har blitt overført til andre fag
• Økt bruk av nye medier i den daglige undervisningen

 

Skolene kan nå melde interesse om å delta i disse fagene, og vil da få hjelp til de administrative rutinene som er nødvendige for å avlegge digital eksamen. Nå kan de rolig bygge opp og trekke erfaringer underveis. De har hatt noen få problemer – en server gikk ned. Elevene måtte da gå ut en halvtime, men fikk en halvtime lenger. Tidligere har man hatt tilsvarende problemer; f.eks. at brannalarmen går eller at strømmen blir borte. Den slags praktiske problemer må man være forberedt på.

Problemløsningsstrategier – matematikk

Den siste tiden har jeg laget oppgaver som går ut på praktisk problemløsning, og jeg ser at mange mangler strategier for dette. Spesielt tekstbaserte matematikkoppgaver ser ut til å være en utfordring. Tidligere har jeg skrevet om noen strategier – og under kommer noen flere.

Det første man må gjøre er å lese teksten nøye. Forstår man hva som står der og hva det spørres etter? Det andre er å ha en strategi for hvordan man skal løse det, og det tredje er at man må gå tilbake og sjekke at svaret man har funnet er korrekt. Det siste kan handle om å sjekke at utregninger er riktige, at man har svart på det som det faktisk spørres om og gjerne gjøre et overslag for å se om svaret er rimelig i forhold til problemstillingen. Mange synder spesielt på det tredje punktet – man gjør utregningen og setter to streker under svaret, uten å vurdere om det er sannsynlig at det kan være korrekt.

Når det gjelder å lese teksten nøye for å forstå hva det spørres etter er det mange som sliter – de klarer ikke å definere problemet eller vet ikke i hvilken ende de skal starte. Her er både noen tips til hvordan man kan illustrere problemet og noen strategier for hvordan man da skal komme videre:

• Velg om du skal bruke pluss, minus, gange eller dele – se blogginnlegget nevnt over som snuser litt på Singapore math
• Lag en organisert liste – denne kan godt være i form av en tabell eller som en liste hvor ting som hører sammen plasseres sammen
• Sett opp en tabell – f.eks. hvis oppgaven er av typen; 5 biler starter i et løp. Den røde er ikke sist. Den blå kommer inn etter den grønne. . Den hvite kommer inn som nummer 2. Den gule vinner ikke løpet. Den grønne kommer rett bak den hvite. Da kan det være fornuftig å tegne opp antall bokser som viser rekkefølgen og så plassere inn de tingene som er sikre (hvit som nr 2, deretter grønn rett bak hvis, så blå etter grønn. Da er gul og rød igjen og vi vet at den røde ikke er sist og at den gule ikke vinner – så det er bare en mulig løsning igjen). Jeg har laget en del slike oppgaver for SmartBoard – da kan de flytte bilene fram og tilbake til de kommer til en løsning.
• Tegn det som et bilde – et eksempel her var på programmet Siffer for ikke lenge siden. Spørsmålet var; hvis du har en vekt med tre kuler på den ene siden og en kule og en murstein på 1/2 kilo på den andre siden - hva veier da en enkelt kule? Det var forbløffende mange som ikke kunne svare! Tenk da at du tegner opp – nå ser du det tydeligere. Fjern en kule på hver side og du sitter igjen med at to kuler = en murstein. Mursteinen vet vi veier 1/2 kilo så da må de to kulene til sammen veie 1/2 kilo, altså 250 gram hver. Et annet eksempel er å finne ut hvor mange kombinasjoner man kan lage ut fra et gitt antall – hvor mange like buketter kan man lage med 6 roser og 10 tulipaner? Dersom man lager dette på interaktiv tavle kan de dra og sette sammen gjennom prøving og feiling (se også gjett og test-punktet under).
• Lag en graf – det er mange ulike typer grafer og med ulike bruksområder. Et linjediagram kan vise en trend – man kan si noe om hva som vil komme, f.eks. på 5 minutter er det laget 10 enheter og på 15 minutter 30 enheter. Hvor mange enheter er laget etter en time (hvis man forutsetter at det går i samme tempo hele tiden)? . Et kakediagram (pai) kan vise innbyrdes forhold mellom ting – jeg pleier å bruke begrepet kakediagram fordi jeg synes oppskrifter er et godt eksempel på hva man kan bruke det til. Søylediagram kan sammenligne ulike ting med hverandre. Dersom jeg skulle valgt et tema, f.eks. innvandring vil det være slik jeg ville brukt grafene: innvandring over tid i et linjediagram og se om man kan se noen tendenser for framtiden, kakediagram for å vise hvordan fordelingen av nasjonaliteter innvandret har vært på et bestemt år (eller periode) og et søylediagram for å vise hvor mange av hver nasjonalitet vi har boende i Norge i dag.
• Se etter mønster – er det noe fast mellomrom mellom tallene, er det noe som blir lagt til/trukket fra/ganget med/delt på?
• Gjett og test – å prøve seg fram er alltid en god måte å lære på, men testing må til i disse tilfellene!
• Skriv en ligning – prøv å lage et regnestykke hvor x er den ukjente. Enkelt stykke: Eva plukker 30 epler, og til sammen har Eva og Bente 45 epler. Da vil ligningen bli 30 + x = 45 hvor antall epler Bente har plukket da er den ukjente.
• Løs et enklere problem først – på den måten kan man kanskje dele opp problemet i mindre enheter og at det blir enklere å løse. Det er litt på samme måte som elefanten – skal man spise en elefant må man spise den i små biter.
• Bruk ulike objekter for å visualisere problemet – finn frem ting og flytt dem rundt, alternativt del dem opp dersom det er brøk vi snakker om (legoklosser er fint til brøk, skal det bli veldig matnyttig kan jeg også anbefale å dele opp bananer).

Dilemma!

I dag har jeg laget en slideserie med ni ulike scenarier. Disse kan brukes som utgangspunkt for diskusjon rundt situasjoner – og man kan jo også lage sine egne etter samme prinsippet. Oppbyggingen starter med et scenario og med to mulige valg. Disse fører så til to nye valg, som fører til nye to valg – og så kan man diskutere over hva man tror skjer videre og om man er fornøyd med valgene man har tatt. Ideen er ikke min, men har kommet fra et gammelt sett med kort fra et prosjekt som ble kalt Lev Vel – jeg har lagt til noen flere scenarier og modernisert noe. Et par av eksemplene er kanskje mindre aktuelle i dag, f.eks. det med røyking – men her kan man jo putte inn andre skoleregler som er mer “up to date”. Powerpointen er “interaktiv” og du kan laste den ned her. Kom gjerne med forslag til nye scenarier  

Hyttetur til helga? (humor)

Jeg vet ikke hvem som har laget denne presentasjonen, men jeg fikk den tilsendt med følgende beskjed: “Skal vi på hyttetur i helga? Du kjører!”

Hva hvis – parallelle universer

I dag har jeg hatt litt moro av å prøve å forestille meg et uendelig antall parallelle universer etter å ha sett et program på National Geographic tidligere i dag. Teoriene bak det virker utrolig nok ikke så utrolige når de blir presentert – å prøve å forestille seg det i praksis er derimot noe helt annet. I korte trekk kan en teori forklares med at hver gang noe skjer, skjer også noe annet – f.eks. hvis man kommer til et kryss og lurer på om man skal gå til høyre eller til venstre og bestemmer seg for høyre, da vil et parallellt univers oppstå samtidig hvor man også går til venstre. Et annet valg man viser som eksempel er på kaffebar og valget står mellom en vanlig kaffe og en latte – da blir det to ulike univers hvor man i det ene drikker kaffe og i det andre latte. På den måten blir det et uendelig antall slike universer – spesielt siden alle tar mange ulike valg hver eneste dag.

Man kan jo prøve å forestille seg noen scenarioer som følge av dette – et eksempel som blir tatt fram er at tyskerne vant 2. verdenskrig og resultatet er at USA nå er en fascistisk styrt stat, og hvor Hitler er den som er avbildet på pengesedlene. Slike scenarioer synes jeg burde være et must å diskutere i skolen – det kan nok føre til interessante teorier. Hva slags språk er f.eks. mest brukt i en slik verden? Hva slags befolkning har vi nå? Hvilke ting ville vi ikke hatt som følge av at noen av de som har gjort store ting eller funnet opp viktige ting ikke lenger eksisterer fordi enkelte folkegrupper har rett og slett blitt fjernet som følge av et slikt regime? Hvilke verdier ville råde?

Tenk enda lengre tilbake i tid. Steinalderen. Tenk et univers hvor man ikke fikk laget ild. Hvordan vil den utvikle seg – eller vil den det i det hele tatt? Lengre fram: Norge løsriver seg ikke fra Sverige – hvordan ville det vært i dag? Eller et Norge som ikke har funnet olje i Nordsjøen?

Hvis man tenker på store oppdagelser eller oppfinnelser som vi kjenner og som har hatt stor betydning for oss – hva ville det være som har størst betydning å ikke være oppdaget eller oppfunnet i en annen verden? Er det Internett? Er det penicillin? Er det hjulet? Ilden? Hvordan ser en slik verden ut?

Selv har jeg foretatt dette lille tankespinnet i etterkant: Tidligere har jeg nevnt at jeg har hatt litt moro av å ha tittelen og sjangeren til ei bok, men at resten mangler (tittel: Siste buss til Barcelona, sjanger: psykologisk thriller) – og i et parallellt univers har jeg faktisk alt skrevet den. Dessverre er det nok slik at selv om den ble en storselger i ett univers har den blitt en flopp i et annet….

Norsk – kinesisk – norsk

Etter et tips fra @chriria på Twitter i går måtte jeg også prøve å oversette noe med Google translate fra norsk til kinesisk – og så tilbake til norsk igjen. Jeg valgte å bruke en svært velkjent tekst. Spørsmålet er om du kjenner den igjen nå: 

• Mellom åser og fjell og hav. Fascinert av sin familie for å forbedre Norge. Forbedre sin egen utgraving nettstedet. Og sette seg selv i eget hus uppå.
• Han så på dei steinute strand; Har noen blitt fullført. “La oss være klare, etablering av gårdsbruk; Så jeg rudningen sin egen sikkerhet. “
• Han dukket opp i bårute havet; Det ruskut vil droppe ut av skolen; Men leikade inn sliter fisk, Og tetthet, ville han se.
• Inntil han føler noen ganger at Deal meg i varme land! Men når fjellet blenkte vårsola, Han sa tanken på hjemmet medisinsk Beach.
• Når en hage gaffel B Gronka, Når blomsten stilken på tang, Og når natten lys som dagen, Men han ingen steder venare se.

Det er kanskje noen typiske ord som gjør teksten lett å kjenne igjen her, men kanskje man kan gjøre denne type oppgaver for å være litt kreative og for å se hvilke utfordringer som ligger i det å bruke automatiske oversettertjenester?

 

 

Spørsmål som kan fremme kreativitet

Kreativitet har vært et gjennomgangstema her på bloggen, og jeg har skrevet mye om det å stille spørsmål – f.eks. blogginnlegget “Kunsten å stille spørsmål”. I dag en liten plansje over ulike typer spørsmål som kan hjelpe til med å fremme kreativitet. Den kan også lastes ned som pdf.

Nysgjerrighet er en viktig del av kreativitet og spørsmål som begynner med hvorfor åpner opp tenkingen. Det åpner også opp for handling-konsekvens-tenking. Fin til nøsting: Hvorfor skal vi lese denne boka? Fordi den er god. Hvorfor er den god? Fordi den… osv. 

La elevene lage egne forslag gjennom å bruke Hva hvis-spørsmål . De gjør at man kan spekulere fritt og skaper et trygt klima for å ta risikoer – å komme med forslag uten å bli redd for å bli ledd av. En variant av Hva hvis er hva da-spørsmål. Det kan brukes innenfor en rekke fag, f.eks. i norsk som nevnt i plansjen – hva hvis Rødhette var ond og ulven god – hvordan blir da handlingen i eventyret. Det kan brukes i forhold til hypoteser; hvis vi har en hvit nellik i en vase med rent vann og så heller farge i vannet – hva tror dere skjer med nelliken da? Denne type spørsmål kan også brukes ved at man bruker en eller flere variabler innenfor et tema slik at man må hente kunnskap fra flere områder. Hva hvis du reiser fra Oslo slik byen er i dag og tilbake i tid til f.eks. rundt år 1800 – hvilke forskjeller tror du at du vil oppdage? 

Spørsmål som har åpent svar/flere mulige svar fremmer også kreativ tenking. Å sammenligne ting som er helt forskjellige gjør at man mobiliserer begge sider av hjernen, bruk gjerne ting som er uvanlige. På samme måte som sammenligning av helt ulike ting vil det å lage kontraster mellom ting som i utgangspunktet er helt like krevet et høyt kognitivt nivå – her snakker vi om at man har kommet til nivået syntese. Se tidligere innlegg om spørsmål i stille i ulike stadier. Denne har jeg også laget en presentasjon av – og den kan du laste ned her eller se den på slideshare. 

Å ha flere mulige svar på et enkelt spørsmål fremmer også kreativitet, og er kanskje noe likt det å finne det uvanlige. Kreativitet handler om å gå vekk fra fakta og finne nye bruksmåter eller bruksområder, å få uvanlige assosiasjoner eller se nye, uventede løsninger. I samme gate finner man også det å være original – å gjøre, si eller skrive noe som ingen andre før har gjort eller forsøkt. I forhold til tenking vil det å være original henge tett sammen med mengde svar – som er avhengig av hva slags kunnskap man har, og fleksibilitet – som handler om evne til å generere mange ulike typer ideer. Jeg har vært innom dette tidligere når jeg skrev om at vi i forretningside-faget måtte finne mange (over 100) ulike måter man kunne bruke en svartsnegle på. 

Utdyping er også med å fremme kreativitet fordi man må tenke dypere rundt et tema. Mange av hva hvis-oppgavene jeg har lagt ut på bloggen her tidligere inneholder også mye utdyping i tillegg til at spørsmål har vært åpne, man har vært nødt til å bruke kunnskap fra forskjellige fag og finne nye løsninger.