Liveblog: Workshop med John West-Burnham (del 1)

John skal snakke om The School in the Community – med undertitlene From surgeons to sewers, from “find and fix” to “predict and prevent. Jeg fikk anledning til å snakke med ham før vi skulle sette i gang denne workshopen – og jeg ser at vi har mange like tanker om mye, og jeg tror derfor denne workshopen vil bli interessant. 

Det han vil jobbe med og utforske sammen med oss er det samme som skjer i alle utdanningssystemer: hvordan få utdanningen eksellent, og så la den fortsette å være slik. Hvordan skape god praksis – og beholde dem? Det er vanskelig å se hvordan man kan holde på det over lang tid, å klare det i kort tid er overkommelig. Han sammenligner det litt med engelske fotballklubber – noen lag klatrer og gjør det godt, men på et eller annet tidspunkt går det nedover igjen. Han sier også at samme gjelder personlige forhold – det krever hardt arbeid å opprettholde det over lang tid. Dette blir fokuset i dag. 

Han forklarer overskriften “from surgeons to sewers” – det handler om at våre byer for noen hundreår siden ikke var spesielt gode for helsa. Det var slum og dårlig hygiene, vi hadde ikke narkose, rent vann osv. Det var først når vi fikk bedre infrastruktur, f.eks. kloakk at dette bedret seg. Kanskje det samme gjelder skolen, at vi fokuserer for mye på skolen og for lite om samfunnet og hjemmene. Kanskje vi skulle hatt fokus på familieutvikling i stedet for skoleutvikling sier han, samtidig ser han at politisk sett er det lettere å velge skole enn familie fordi det er enklere. 

Hva så med “find and fix” vs “predict and prevent”? Han sier at med kirurgen er det på en måte siste utvei – det er omtrent operasjon eller døden som er valget. Kirurgen finner og fikser, men i skolen må vi ha noe bedre. Vi pusser tennene for å slippe å få hull, vi har bilen på service for at den ikke skal bryte sammen osv. Vi vil forhindre skader. Hvordan skal vi derfor forebygge og forutse når det gjelder ungenes utdanning? Starter det ikke med familien? 

Han sier det er en rekke variabler som har betydning for barn og han har delt inn i fire hovedgrupper;

• kjønn, funksjonsevne, nasjonalitet
• sosiale; familie, sosial kapital, sosial klasse, fattigdom
• personlige; motstand, motivasjon, evner, vilje
• ….og så har vi skolen som fjerde faktor.

Poenget hans er at mye av det som skjer i skolen derfor skyldes de andre variablene, skolen har faktisk bare 25% og de andre 75% – så hvorfor ser man ikke mer på disse andre faktorene? Vi kan ikke bare forbedre innenfor de 25%, vi må gå utenfor skolen også. Min kommentar: det er mange av disse faktorene vi ikke kan gjøre noe med.