Relevant læring

I dag har jeg sett på Ted igjen, denne gangen John Hunter on the World Peace Game - og jeg anbefaler å ta en titt på dette foredraget. Han forteller om en måte å lære på som er veldig aktuell i dagens diskusjoner, han snakker om interaktivitet, samarbeid, kreativitet – og han snakker om spill. I korte trekk handler det om at han har laget en fantasiverden i klasserommet, den de har nå er i flere etasjer med plexiglass (verdensrom, skylag, jordoverflate, under havet) og med mange figurer på. De bruker den til å simulere ulike handlinger – fra krigshandlinger mellom ulike land til oljeutslipp og global oppvarming, for å se hvilke konsekvenser det får for verden. Krisene kan være av ulik art; de kan også være økonomiske eller man må ta spørsmål basert på etisk tenking. Elevene lager egne “regjeringer” for sine land og de har en liste over ulike ting som skjer – med påfølgende konsekvenser. Han lar elevene styre progresjon, lar elevene ta kontroll i klasserommet – han bare fasiliterer det hele og passer klokken. På denne måten lærer de gjennom erfaring og handlinger, og læringen oppfattes som relevant. Det ville være fint å hatt noe tilsvarende på norsk – og for alt jeg vet kan det jo være noen som har det allerede. I alle fall er dette John Hunter presenterer helt i tråd med hvordan jeg gjerne skulle hatt det – enten det er digitalt eller analogt.