Supporthumor

Jeg hjalp med litt support-tjeneste i går, og vedkommende sendte meg i dag disse – hun hadde selv fått dem slik at hun ikke skulle føle seg så dum som måtte spørre om hjelp…..og kanskje disse kan trøste flere også?

• Supporten: Hva kan jeg hjelpe deg med?
  Kunden: Jeg holder på å skrive min første mail og jeg har skrevet bokstaven a, men hva skal jeg gjøre for å få til den lille sirkelen rundt?
  Supporten: Er markøren fortsatt der?
  Kunden: Nei, jeg er alene her.
• Og neste kunde kunne ikke koble seg til nettverket.
  Supporten: Er du sikker på at du har skrevet riktig passord?
  Kunden: Ja, jeg så på når kollegaen min logget seg inn.
  Supporten: Kan du si meg hva passordet var?
  Kunden: Det var fem små stjerner.
• Supporten: Nå skal vi se hvordan ditt system ser ut, klikk på ‘min datamaskin’
  Kunden: Men hvordan skal jeg kunne gjøre det herfra?
• Kunden til Hewlett Packardsupporten: Min laserskriver fungerer ikke.
  Supporten: Hvilken modell har du?
  Kunden: Det er en Hewlett Packard.
  Supporten: Jo, jeg forstår det. Er det en svarthvit skriver?
  Kunden: Nei, den er beige
• Kunden till Tele2supporten: Jeg har kjøpt internett og vil ha hjelp.
  Supporten: Ok, hvor langt har du kommet i installasjonen?
  Kunden: Jeg har pakket opp internettet fra esken.
  Supporten: Ok, har du koblet til alle kabler og slått på datamaskinen?
  Kunden: Slått på datamaskinen? Jeg har ingen datamaskin, jag har kjøpt Internett.
• Kunden. ‘Datamaskinen henger seg opp’
  Supporten ‘Har du mange vinduer oppe?’
  Kunden: ‘Nei, men døren står litt på gløtt

Rett og feil

Når jeg først satt meg ned og så på Ted.com ble det nok et foredrag i dag; Kathryn Schultz: On being wrong. Jeg syntes den var morsom, men også noe å tenke over – og den henger egentlig fint sammen med forrige blogginnlegg om World Peace Game.

Noe av det hun spør om er; hvordan føles det å ta feil? Flere kommer med sine forslag; trist, deprimerende osv – inntil hun korrigerer….hun sier det er følelsen når vi vet vi har tatt feil, men før det føles det å ta feil akkurat som det å ha rett – for det er det vi tror vi har. Hun sier det blir som i tegneserien hvor man løper utfor en klippe og fortsetter framover i lufta akkurat som om vi har fast grunn under føttene – helt til vi ser ned, da faller vi…

Noen andre gullkorn kommer når hun snakker om at når vi trekker konklusjoner på det vi vet og mener vi har rett – hva da med de som ikke er enige? Først tror vi de ikke har samme informasjon som vi har – så vi deler den, og når det heller ikke hjelper tror vi rett og slett at de er dumme…de klarer rett og slett ikke se det samme som oss. Hvis vi oppdager at de faktisk er ganske smarte og har samme informasjon – ja, da tror vi de nærmest er onde og har sin egen agenda…

Og er det ikke slik det er? Vi er overbevist om at vi har rett – ta som eksempel noe nærliggende her på bloggen; bruk av IKT i undervisningen. Blir det ikke til at vi som er for bruk av PC i klasserommet ikke tror de som er mot har all informasjon – ja, jeg er jo ikke helt sikker på at de har det og skriver derfor alle pro-saker her på bloggen…Leser du avisartikler og leserinnlegg om tema finner du alle kategorier – alle mener de har rett og gir uttrykk for at motparten er mer eller mindre dumme.

Det handler veldig mye om kultur sier Kathryn Schultz – fra tidlig alder får vi lære leksen om at skal man bli til noe må man ikke gjøre feil, man må være flittige og levere godt resultat….da er sjansen for suksess størst. Men hva med å lære av sine feil – hvor er den lærdommen blitt av i dag? Hvordan skal vi finne opp nye ting når vi ikke tør feile? Og selv om vi ikke tør feile selv hører vi mer enn gjerne historier om de som tok feil, det er fordi livet er slik – vi trodde det skulle bli slik, og så ble det helt annerledes.

Relevant læring

I dag har jeg sett på Ted igjen, denne gangen John Hunter on the World Peace Game - og jeg anbefaler å ta en titt på dette foredraget. Han forteller om en måte å lære på som er veldig aktuell i dagens diskusjoner, han snakker om interaktivitet, samarbeid, kreativitet – og han snakker om spill. I korte trekk handler det om at han har laget en fantasiverden i klasserommet, den de har nå er i flere etasjer med plexiglass (verdensrom, skylag, jordoverflate, under havet) og med mange figurer på. De bruker den til å simulere ulike handlinger – fra krigshandlinger mellom ulike land til oljeutslipp og global oppvarming, for å se hvilke konsekvenser det får for verden. Krisene kan være av ulik art; de kan også være økonomiske eller man må ta spørsmål basert på etisk tenking. Elevene lager egne “regjeringer” for sine land og de har en liste over ulike ting som skjer – med påfølgende konsekvenser. Han lar elevene styre progresjon, lar elevene ta kontroll i klasserommet – han bare fasiliterer det hele og passer klokken. På denne måten lærer de gjennom erfaring og handlinger, og læringen oppfattes som relevant. Det ville være fint å hatt noe tilsvarende på norsk – og for alt jeg vet kan det jo være noen som har det allerede. I alle fall er dette John Hunter presenterer helt i tråd med hvordan jeg gjerne skulle hatt det – enten det er digitalt eller analogt.

Hva hvis? (tid)

Jeg morer meg med å lage refleksjonsoppgaver, og i dag har jeg laget en om tid og tidssoner. Powerpointen inneholder ekstra tekst som hjelp for den som viser den fram – en slags veiledning for en del av spørsmålene, og den kan lastes ned her som .pptx. Det jeg tenker med denne type oppgaver er at jeg vil at man skal undre seg og stille spørsmål om hvorfor ting er slik eller så – ikke bare lese faktasetninger….rett og slett fordi jeg tror man lærer bedre på den måten.

Tidligere oppgaver av samme type er:

• Hva hvis jorden sluttet å rotere?
• Hva hvis jordens befolkning doblet seg akkurat nå?
• Hva hvis oljen plutselig ble borte?

Noen hoderegningstriks

I denne nokså analoge påskeferien min har noe av tiden gått med til å høre på Påskelabyrinten og se Påskenøtter – og da kunne det passe godt å bruke hodet litt til, denne gangen til noen matematikk-knep. Tidligere har jeg blant annet skrevet om hvordan man kan lære den store gangetabellen på under 2 minutter, huske formel for areal og omkrets av sirkel - og jeg la ut en pdf med tre ulike måter å multiplisere tall på. I dag er det noen flere hoderegningstriks som kan være nyttige å kunne….og du kan som vanlig laste ned presentasjon som .pptx – det gjør du her.

Har du flere triks og tips med hoderegning tar jeg gjerne i mot – skriv gjerne i kommentarfeltet.

En liten påskenøtt til….

Tilbake igjen etter noen helt analoge dager, og som en liten ekstra påskenøtt kan du prøve deg på denne oppgaven (som jeg forøvrig har “stjålet” av min far).

Du vet sikkert at hunden bjeffer, men hvordan “snakker” disse andre dyrene? Den er kanskje vanskeligere enn du tror – en trøst får være at fasiten finner du her.

• ANDA
• BJØRNEN
• ESELET
• FROSKEN
• FUGLEN
• GEITA
• GRISEN
• HANEN
• HESTEN
• DUA
• HØNA
• KATTEN
• KUA
• MUSA
• ORMEN
• SAUEN
• SELEN
• SKJÆRA
• UGLA
• ULVEN

Påsken er rett rundt hjørnet, og her kommer noen påskenøtter

Da var jeg tilbake etter 2 kurs hos Prosjektbasen i Drammen – hyggelig å møte igjen lærere fra forrige kurs og ikke minst å høre at de hadde tatt i bruk det vi snakket om sist gang, det gir stjerne i boka

I påsken skal jeg teste ut en Classmate (tabletversjon) – spennende prosjekt som dere sikkert kommer til å høre om, en kommune som skal ha ut PC’er til alle elever helt fra 1. klasse….det er i alle fall det som er status i dag, så får vi se om alt kommer samtidig eller om det blir en gradvis innføring som det ender opp med.

Selv om påsken straks er her skal det nok bli et par dager til med jobbing først, og da skal jeg bl.a. lage noen ord- og uttrykkoppgaver slik jeg pleier hver uke. Fordi disse oppgavene handler om faste uttrykk/ordelag og idiomer  har jeg fått låne to bøker som forteller litt om bakgrunnen for noen av disse – og har derfor laget følgende påskenøtter til dere:

1. Hvor er egentlig huttaheiti?
2. Hvorfor heter det egentlig en bjørnetjeneste?
3. Når noe går ad undas er det noe som er mislykket – men vet du hva ad undas egentlig betyr?
4. Hvorfor sier vi prikken over i-en?
5. Kaste perler for svin har vel noen og enhver gjort, men i hvilken kjent bok finner man uttrykket?
6. Når et problem er løst sier du kanskje “saken er biff” – men hva står “biff” for?
7. Å skille klinten fra hveten har du nok hørt blitt brukt som uttrykk, men hva er denne klinten for noe?
8. Mange av oss er syvsovere, men hvilken dato er syvsoverdagen?
9. For å holde oss til syv litt til; hvorfor sier vi “til syvende og sist”?
10. Har smørblid noe med smør å gjøre?

Jeg har laget en fasit også, den finner du her.

Slakter digital skolesatsing

Denne overskriften var det jeg fikk se på forskning.no - og da måtte jeg lese artikkelen også.

Hva handler det hele om var mitt første spørsmål? Kanskje jeg leser feil, men jeg leser omtrent følgende: De styrende makter har bestemt at IKT skal innføres i skolen, men de har bare hatt fokus på elev og elevens læringsprosess. Man har glemt å se på lærerens rolle i det hele, man har ikke tenkt på pedagogikken. I tillegg er det slik at når man har evaluert har det medført mer penger til utstyr og opplæring, og ikke minst har man “sett ned på” lærere som ikke har tatt i bruk teknologien. Disse elementene medfører sprik mellom forventning og resultat.

Jeg er ikke enig i alt, og har derfor skrevet noen linjer om mitt syn (nok en gjentakelse av hva jeg har sagt mange ganger tidligere) –  mitt personlige syn basert på mine erfaringer og min bakgrunn, og med en avrunding hvor jeg sier noe om hva jeg tror må til.

IKT har kommet for å bli. Vi lever i et samfunn som blir stadig mer digitalisert, og skal man bli likeverdige deltakere i samfunnet kreves det at vi faktisk kan håndtere teknologien. Det er derfor ikke unaturlig at dette kommer inn som en del av basiskompetansen i skolen. En av de store utfordringene har vært akkurat teknologien i seg selv; alt fra å sørge for en infrastruktur (som fungerer) til opplæring i bruk av redskapen. Her er det store variasjoner, akkurat som i samfunnet ellers. Jeg har omgangsvenner som bruker PC på jobb, men de bruker den hovedsaklig kun til den programvaren som benyttes på den enkelte arbeidsplass. Det kan være regnskapssystemer eller DAK, i tillegg bruker de nettbank, epost, leser nyheter og bestiller en reise i ny og ne. Med en gang det er snakk om problemløsning og samhandling begynner det å stoppe opp. Program og tjenester som jeg bruker i mitt arbeid er ofte helt ukjente. På skolene ser jeg at elevene kan ha en del redskapskompetanse, men der stopper det ofte opp. Mitt fokus når det gjelder bruk av IKT er at IKT skal brukes til; problemløsning, sikkerhet (egen; nettvett og netikette, generell; transaksjoner, spam, virus osv), informasjon (organisering, innhenting, kildekritikk, kritisk refleksjon), kreativitet og utforsking, samarbeid og deltakelse og redskapskompetanse. Ofte må jeg starte med redskapskompetansen – fordi den er avgjørende for de andre delene av det jeg vil kalle digital kompetanse. Dette er nok også hovedgrunnen til at det blir ropt etter midler til å oppdatere nettverk og programvare – og til kursing for å heve akkurat redskapskompetansen.

Nå burde vi være kommet forbi dette stadiet, men det har vi faktisk ikke gjort mange steder. Det å få noe som fungerer og fungerer hver gang er for mange skoler bare en visjon – og at dette ikke er på plass hemmer utviklingen på disse skolene i stor grad. Når det gjelder kurs opplever jeg at mange lærere reiser på kurs, men dessverre skjer det ofte lite når de kommer tilbake til egen skole. Det kan være manglende forankring i ledelse, det kan være at man ikke ønsker endringer, det kan være at kursene er for dårlige – det er mange forklaringer. De som klarer seg bra har en plan for arbeidet, og de har en ledelse som er tydelige på at dette er måten vi ønsker å jobbe på.

Jeg ser derfor et stort sprik på de skolene jeg besøker; fra skoler hvor man ikke har noen plan, skoler hvor lærerne fortsatt må dele PC med hverandre, skoler hvor infrastrukturen er manglende eller ikke tilstedeværende, skoler hvor ledelsen ikke tør pålegge bruk av IKT av frykt for lærerflukt til skoler hvor man krever bruk – hver dag. Jeg ser lærere som er sterke motstandere mot bruk av IKT og jeg ser ildsjeler med pasjon – og alt i mellom disse ytterpunktene.

I artikkelen snakker man om at læreren er blitt tilsidesatt, men hvis man her mener at det åpnes opp for mer dialog framfor monolog må det være et gode. Læreren er for meg fortsatt det viktigste i klasserommet, den som faktisk er alfa og omega for hva elevene lærer eller ikke lærer – men vi må også innse at skolen også må endre seg i takt med samfunnet. I nesten alle andre virksomheter har man brukt IKT i flere tiår, og det er ikke uten grunn – ingen kan vel være i tvil om at det handler om effektivitet (på flere måter). Likevel møter jeg lærere som ønsker lineær progresjon og faste oppskrifter de skal følge, og kanskje dette er den største utfordringen etter mitt syn. Det er ikke slik elevene lærer i dag på nett; de prøver, feiler og prøver igjen. Jo, man trenger faktakunnskap og man trenger konsentrasjon – men det handler ikke lenger om pugging. Måten man håndterer informasjon på allerede nå er gjennom å søke, finne, filtrere, reflektere – slik er informasjonssamfunnet. Vi slår ikke opp i bøker, vi slår opp på nett og i den store informasjonsmengden som er der må man ha en del kunnskap om akkurat hvordan man skal være sikker på å finne det som er relevant og sant.

Å bruke IKT til problemløsning er kanskje den aller største utfordringen innenfor digital kompetanse, og her ligger de største manglene i dag. IKT blir oftest brukt til administrativt arbeid eller til å lage presentasjoner – det er situasjonen i de fleste skoler i dag. Dette er forsåvidt det samme som blir sagt i artikkelen, riktignok med andre ord; at man ser på IKT-bruk med industrisamfunnets øyne – som et hjelpemiddel for å fremme effektivitet.

Så hva må til? Jeg har ikke noen fasitsvar, men har noen synspunkter i alle fall – med hovedpunktet mitt er at man må sørge for at bruk av IKT blir en naturlig del av hverdagen. Hvis man ikke bruker PC’en hver dag, men en gang i blant blir det til at man krysser av på en liste over ting man må gjøre framfor å bruke det som et effektivt verktøy. Da blir det til at f.eks kompetansemålet bruke regneark blir en avkryssingssak; been there – done that, og man ser ikke mulighetene som f.eks bruk av regneark kan gi i en rekke andre sammenhenger. De andre tingene henger sammen med hovedpunktet mitt om at IKT må bli en naturlig del av hverdagen:

• Sørge for at teknologien fungerer – hver gang.
  De store utfordringene er at man ikke får koblet til Internett på greit vis, det tar tid og gir problemer. Lærerne ønsker seg en support der og da – og det får de i de fleste tilfeller ikke. Derfor blir det en del prøving og feiling, og når man bruker 20 minutter på å få alle maskiner på er det et problem. Det må være enkelt og greit – plug and play. Sørg for oppdatert programvare!
• Sørge for at lærere og elever har en viss redskapskompetanse.
  Dette er litt slik det første dataopplæringen var, et fokus på hvordan man håndterte redskapen rent teknisk. Alt fra hvor man skrudde på, hvordan man skrev ut til printer, hvor de ulike tingene var på tastaturet osv. Mye slikt som en god del lærere vil ha i dag og kanskje de også trenger det. I tillegg vil jeg gjerne at de lærer noen andre ting; systemgjenoppretting er et eksempel på ting jeg mener man bør kunne. I denne samlepotten med redskapskompetanse kunne jeg også tenke meg; lage/lese pdf, installere add-inns, justere kontrast/lyd/fontstørrelse osv. Når det gjelder det siste handler dette også om tilpassing for ulike typer handicap enkelte elever kan ha.
• Forankring i ledelsen.
  Ledelsen er helt avgjørende. Man må være tydelig på at dette er måten man ønsker å jobbe på, og legge tilrette. Det handler om å sørge for at teknologien er på plass, tid/penger for kompetanseheving – men ikke minst; man må stille krav til bruk og selv gå foran som godt eksempel. Man må ha en plan for arbeidet og hvor man vil.
• Bruk av IKT bør inn i grunnutdanningen.
  I dag er ikke IKT en del av grunnutdanningen mange steder, man gir i stedet IKT som etterutdanningstilbud. Skal IKT bli en naturlig del av lærerhverdagen er dette noe som må læres med en gang – og lærerne må få opplæring i hvordan man kan bruke det pedagogisk og hvordan man kan bruke IKT til å tilpasse undervisning til ulike typer elever. I dette ligger også utfordringer som klasseromsledelse med IKT. Her blir det for mye av at man skal håndtere “IKT-problemer” som tekniske løsninger. Jeg trekker igjen fram at en tenåring som søker opp nakne damer ikke er et IKT-problem selv om det ofte løses på en teknisk måte. Mange av problemene som omtales som “IKT-problemer” handler mer om motivasjon enn bruk eller ikke bruk av PC i klasserommene.
• Etterutdanning/kurs.
  Her må vi snart komme vekk fra fokuset på redskapskompetanse og mer over på hvordan IKT kan understøtte læring, hvordan man kan bruke det pedagogisk. Det blir ofte for mye visjoner og for lite håndfast – og ja, det er vanskelig – men jeg forsøker hele tiden å finne gode eksempler.
• Se seg om i verden.
  Jeg blir ganske overrasket over å snakke med skoler hvor de tror de er de eneste i verden som f.eks. jobber med vurderingskriterier. Senest i forrige uke fortalte en barneskolelærer meg at nå holdt de på med dette, og de visste ikke hvor de skulle begynne arbeidet fordi det var så nytt og uvant. Jeg kunne fortelle om flere skoler hvor dette er lagt ut på nett. Det er liksom noe med at hver og en skal sitte på sin egen tue og finne opp hjulet framfor å se hva som skjer andre steder.

  Når jeg forteller at jeg flere ganger i uka ser lærere utveksle notater, f.eks. på Google Docs eller legger opp presentasjoner på Slideshare osv for å få tilbakemeldinger og innspill blir de ganske forundret. Jeg viser og forteller hvordan jeg får innspill via Twitter – f.eks når jeg jobber med ord/uttrykkoppgavene – og de er fortsatt forundret. Jeg forteller om ting jeg har lest på nett, forelesninger jeg har fulgt online, skoler jeg har besøkt i utlandet - og man blir forundret. Det er ikke så enkelt å prøve å forklare at man kan hente mange gode ressurser inn i klasserommene når man aldri prøver å se ut og se hvilke muligheter som ligger der. Her er det en stor jobb å gjøre for mange skoler.

Det kan være man synes jeg snakker enkelt, men for meg handler det bare om logikk. Jeg bruker PC hver dag – så og si uten unntak og jeg har brukt datamaskin på jobb siden 1983 – så jeg vet en del om hva som er mulig. Jeg ser det samme i skolen nå som på regnskapskontorer da – plutselig var det mange som ikke kunne gjøre jobben sin fordi jobben skulle gjøres på en annen måte. I dag føres vel omtrent alle regnskap på data uten at noen synes det er noe rart og nytt. Jeg kommuniserer med hele verden fra min plass i ei lita vestlandsbygd – tenk hvilke muligheter det gir. Jeg kan omtrent ikke huske sist gang jeg skrev et brev, omtrent all kommunikasjon foregår elektronisk – enten via PC eller mobil. Jo, det er effektivt og for meg er det hensiktsmessig – og det må læres selv om man kan si at dette handler om å se det med industrisamfunnets øyne. Men jeg bruker det også til en del andre ting; finne informasjon som jeg setter sammen for å løse problemer – enten det er å sammenligne priser for å finne det beste kjøpet, å finne akkurat det feriestedet jeg vil reise til, undersøke når jeg må ta toget og hva det koster + evt bestille billett til å lære meg ferdigheter av ulikt slag ved hjelp av videoer og tilegne meg ny kunnskap gjennom å lese selv, høre forelesninger, bruke animasjoner/simuleringer eller se video av undervisninger eller foredrag.

Lager spørsmål i lange baner…

I dag er det typisk oppgavelagingsdag for meg, og i en liten tenkepause fant jeg derfor fram et tidligere blogginnlegg og lagde en slideserie. Jeg liker å ha disse punktene i bakhodet når jeg lager oppgaver fordi de hjelper meg i formen – skal det være ren kunnskapsbygging eller ønsker jeg at de skal reflektere….og da kan det av og til være litt til hjelp å se på ulike typer spørsmålstillinger. De som vil ha presentasjonen kan laste den ned som .pptx eller se den som video på Youtube.

Jeg er imponert…

I dag har jeg vært i Stockholm og holdt kurs – denne gangen “Jobb smartere”, deler av det handler kort sagt om; tenkt deg at innboksen var tom og at du hadde oversikt over oppgavene du skal gjøre – dette er et kurs hovedsaklig i retning skoleledere og administrasjon. Her møtte jeg to av Microsoft sine mentorskoler, og det var da jeg ble imponert. Jeg holder jo mye kurs i bruk av OneNote, og så møter jeg en grunnskole hvor de bruker OneNote hver dag. Det er faktisk en skal-oppgave på skolen – alle lærere skal bruke OneNote og de bruker det til egen planlegging, organisering av informasjon, lager undervisningsopplegg, deler med elever osv og i tillegg har de lagt alle referater o.l. på en delt notatblokk slik at alle lærere har tilgang til den. Alle de tingene jeg ønsker man skal gjøre, ja – det gjorde de (og har gjort det en stund). Disse skolene har vunnet konkurranser som innovative skoler – de regnes som de fremste i verden, og jeg begynner å forstå hvorfor. Nå tror jeg vi kan få det til her hjemme også, men jeg skulle ønske flere fikk se hvordan disse jobbet. Det er noe med å se det selv og kunne spørre – og se hva slags erfaringer man kan trekke med seg hjem. Jeg synes nok at det kan bli litt slik at vi sitter på hver vår tue og finner opp hjulet mange ganger.

Jeg snakket med lærere på den videregående skolen, og spurte bl.a om de hadde stort frafall – de så bare undrende på meg, lurte på hva jeg snakket om. Her var det ikke noe frafall å snakke om. Dette var en skole som hadde stor søkning, som igjen medførte et høyt karaktersnitt for å komme inn – og de trodde det hadde en betydning….elevene var motivert for å gå der. De fortalte at 98% av elevene gikk videre på høyere utdanning når de gikk ut av videregående. De kunne fortelle at de har “Meet the teacher” – en dag der foresatte kan komme og snakke med lærerne, og noe de hadde erfart var at omtrent samtlige foresatte har gitt uttrykk for at de “ikke gir noe gratis”. De har forventninger til egne barn, de forventer at de skal prestere. Lærerne merket også at elevene har høye krav til lærerne – sannsynligvis fordi vi her snakker om elever som er “skoleflinke”. Jeg tror mange av disse elevene vil havne i lederposisjoner senere i livet.

Det er selvfølgelig en fordel at elevene er jevnt gode, og at de er motiverte. Lærerne mente i alle fall at motivasjonen var veldig viktig i forhold til å delta og følge med. Jeg spurte om de hadde problemer med at elevene surfet på andre sider – og problemet var ikke stort. De var tydelige på at elevene måtte ta ansvar for egen læring, og de fortalte også at elevene var veldig bevisst dette selv. Hvis de ikke fulgte med var det dem selv det gikk ut over. Jobbet de ikke på skolen ble det mer jobbing hjemme.

Skolen hadde satsing på andre områder også for å kunne være attraktiv – de har mange engelskspråklige lærere (medførte at jeg holdt kurs på engelsk i dag)…Engelsklærer var engelsk, tysklærer var tysk osv – og slik var det i andre fag også – lærerne hadde spisskompetanse på sine fagområder. Naturfagene hadde undervisning på engelsk fordi elevene ville møte mye engelsk litteratur på dette området når de skulle til på høyere utdanning – og nå ble de forberedt på denne situasjonen.

Elevene kunne få låne, kjøpe eller ha med egen PC – og jeg fikk høre at elevene brukte den flittig…og tror dere ikke jeg kom over et par stykker som tok opp video med mobil mens jeg var der også. De lagde en fiktiv nyhetssending – på spansk – om at Sagrada Familia hadde rast sammen. Det var en forberedelse til en Barcelonatur senere denne uken med spanskklassen. Jeg spurte ikke, men trolig var nok spansklæreren fra…Spania…

Spennende dag – får håpe vi kan få arrangert en tur slik at flere kan se hvordan disse arbeider og bruker IKT til å understøtte undervisningen….hver dag…..