Hvordan fusker man i skolen?

I dag så jeg et tips på Twitter (men husker ikke fra hvem dessverre) om artikkelen “How Students Use Technology to Cheat” – og da måtte jeg ta med hovedpunktene derifra og legge til mine egne kommentarer.

Klipp og lim er kanskje mest brukt – og selv med plagiatkontroll (den kom egentlig som punkt 4, men jeg tar den med her) er det mange måter å lure slike program på gjennom å sette inn for eksempel hvite punktum mellom ordene. Mange lærere er opptatt av å ha plagiatkontroll, men jeg er ikke sikker på om det er løsningen. Nok en gang håndterer man dette som et teknisk problem med en teknisk løsning framfor å se på hvorfor det skjer. Er det fordi man er lat og ønsker å lettvint skaffe seg gode karakterer – at man tror man kan få mye for lite? Er det rene uhell? Er det fordi oppgavene er laget slik at man kan klippe og lime?

Lagre formler og definisjoner på avanserte kalkulatorer trodde jeg var såpass passé at jeg ble faktisk litt overrasket over at det kom opp som tema i artikkelen. Jeg husker at vi ble sjekket på det på min første avanserte kalkulator – og det er mange år siden. Er dette nå så galt spør jeg i min naivitet? Formelbøker er jo kjent, og jeg tror at man må lære dem å finne slik informasjon framfor å memorere den (slik jeg måtte og for meg var det egentlig helt greit) – og heller lage oppgaver hvor de må vise at de forstår hvordan de skal bruke informasjonen, at de skjønner konseptene. Det å pugge formler gir vel ikke så mye matematisk kompetanse – eller mener dere jeg nå er helt på viddene? Handler det ikke om å forstå hva formelen uttrykker, hva den kan brukes til? Litt slik vi pugget a= (p*k)/100 – ikke mye mening hvis du ikke skjønner hvordan den skal brukes og ikke forstår hvordan du ut fra den kan snu om og regne ut for eksempel prosent.

Er det fusk å bruke tjenester/kalkulatorer som gir deg svaret og løsning trinn for trinn? Tja, det betyr i alle fall at de som behersker teknikken og har tilgang til den har et fortrinn framfor de andre. Skal det løses ved at alle får samme mulighet – og betyr det at alle skal få lære teknikken eller at ingen skal få tilgang? Jeg heller til at alle skal få lære, lære hvordan de kan ta i bruk teknologi for å drive problemløsning – men det krever da også at man stiller spørsmålene annerledes enn i dag. Hvis svaret skal være “vis utregning” er det nok en gang klipp-og-lim vi snakker om…

Sende meldinger er neste punkt på oversikten – evt chattefunksjonalitet. Jo, jeg ser problemet på rene fakta-spørsmål hvor det er et enkelt fasitsvar. Her er det hele diskusjonen med eksamensordning (evt prøveordning om man vil) som kommer opp. Hva skal testes? Er det kunnskap eller kompetanse? Skal elevene besvare individuelt eller skal man vise samarbeidsegenskaper? Jeg har ikke svarene fordi om jeg har spørsmålene – men at man må se på selve måten man vurderer på må være det essensielle i en slik diskusjon. Jeg går fortsatt for at eksamen bør vekk til fordel for å se progresjon og hvilket nivå man kan jobbe seg opp til. Litt det samme som jeg nevnte i et tidligere innlegg; se på lærerne som ikke gir en fast karakter på prøver og i stedet sier at dette er nivået nå – du kan jobbe mer med det og få en bedre karakter, men det er opp til deg. God løsning tenker jeg!

Å kjøpe en besvarelse har jeg sett nevnt flere ganger – men spesielt gjelder det USA. Jeg har ikke inntrykk av at det er like utbredt her i Norge, men der kan jeg jo ta feil.

Ta bilde av en oppgave for å kunne distribuere den til andre er heller ikke mye jeg hører om her hjemme på berget, men kan selvfølgelig ta feil der også. Det å bruke tilfeldige tester kan nok være en ide – at man ikke helt vet hvilken oppgave som kommer. Slike løsninger brukte de jo allerede i antikkens Athen hvor man tilfeldig trakk ut hvem som skulle sitte i utvalg og juryer slik at man skulle unngå bestikkelser – altså ingen ny ide. På andre siden så kan måten oppgaver er laget på gi god trening, men her tenkte jeg litt på slike tjenester som varsler om når det er radarkontroll på veiene. Jo – man kjører sikkert saktere (jeg kjører jo alltid sakte…) når man vet. Samtidig så kan man vel si at hensikten med slike fartskontroller er nettopp at man skal minske farten – så kanskje det ikke er “fusk” å få varsel…hva mener dere?

Man deler svar/besvarelser online – og jeg spør meg litt om hvem som i så fall gjør det? Det er klart at jeg også kan gi tips og råd til andre på mine besvarelser, men så var det dette med samarbeid også…..samtidig mener jeg at den enkelte må ta ansvar for egen læring og ikke sitte som en slags “gratispassasjer”. Handler det ikke litt om moral og etikk? Svikter vi på den opplæringen?

Lage oppgaven lenger ved å endre fonttype eller størrelse? Denne ble jeg veldig forundret over. Jeg ser hva som menes – at hvis du skal levere en oppgave på x antall sider og ikke har nok tekst…hva gjør du? Samtidig så har vel egentlig ikke lengden så mye å si, det er vel innholdet som teller?

At man ikke er nøye med sitering og kildelister? Er det et stort problem? Kanskje det er det – i alle fall vet jeg at jeg har fått litt pes på enkelte av mine innleveringer (høyskole) i forhold til at den må være veldig slik og så (noen tolererte ikke fotnoter, nei – det var å bruke de godtatte notasjonene hvis det ikke skulle bli trekk for dette). Jeg er helt enig i at man må være kritisk og kunne vurdere kilder – men samtidig lukter den litt av akademisk flisespikkeri, mer opptatt av norm enn innhold (det ligger vel implisitt her at jeg ikke er så veldig glad i å måtte sitere etter gitte normer?)

At man skryter av hvordan man har jukset og så blir tatt er vel strengt tatt ikke å jukse selv om det står i artikkelen. Det er en metode for å bli avslørt, men jeg synes det er noe galt i at man får anerkjennelse av andre for å fuske – og at man derfor har lyst til å fortelle om det. Det handler for meg igjen om dette med moral og etikk, og ikke minst dette med gleden over å lære og å mestre – hvor ble det av den?

Som dere skjønner synes jeg nok artikkelen ikke helt har klart å holde fokuset, så jeg har en mye bedre anbefaling; nemlig dette blogginnlegget: “Internett og fusk” på JaO’s Blogg.