Hvordan fusker man i skolen?

I dag så jeg et tips på Twitter (men husker ikke fra hvem dessverre) om artikkelen “How Students Use Technology to Cheat” – og da måtte jeg ta med hovedpunktene derifra og legge til mine egne kommentarer.

Klipp og lim er kanskje mest brukt – og selv med plagiatkontroll (den kom egentlig som punkt 4, men jeg tar den med her) er det mange måter å lure slike program på gjennom å sette inn for eksempel hvite punktum mellom ordene. Mange lærere er opptatt av å ha plagiatkontroll, men jeg er ikke sikker på om det er løsningen. Nok en gang håndterer man dette som et teknisk problem med en teknisk løsning framfor å se på hvorfor det skjer. Er det fordi man er lat og ønsker å lettvint skaffe seg gode karakterer – at man tror man kan få mye for lite? Er det rene uhell? Er det fordi oppgavene er laget slik at man kan klippe og lime?

Lagre formler og definisjoner på avanserte kalkulatorer trodde jeg var såpass passé at jeg ble faktisk litt overrasket over at det kom opp som tema i artikkelen. Jeg husker at vi ble sjekket på det på min første avanserte kalkulator – og det er mange år siden. Er dette nå så galt spør jeg i min naivitet? Formelbøker er jo kjent, og jeg tror at man må lære dem å finne slik informasjon framfor å memorere den (slik jeg måtte og for meg var det egentlig helt greit) – og heller lage oppgaver hvor de må vise at de forstår hvordan de skal bruke informasjonen, at de skjønner konseptene. Det å pugge formler gir vel ikke så mye matematisk kompetanse – eller mener dere jeg nå er helt på viddene? Handler det ikke om å forstå hva formelen uttrykker, hva den kan brukes til? Litt slik vi pugget a= (p*k)/100 – ikke mye mening hvis du ikke skjønner hvordan den skal brukes og ikke forstår hvordan du ut fra den kan snu om og regne ut for eksempel prosent.

Er det fusk å bruke tjenester/kalkulatorer som gir deg svaret og løsning trinn for trinn? Tja, det betyr i alle fall at de som behersker teknikken og har tilgang til den har et fortrinn framfor de andre. Skal det løses ved at alle får samme mulighet – og betyr det at alle skal få lære teknikken eller at ingen skal få tilgang? Jeg heller til at alle skal få lære, lære hvordan de kan ta i bruk teknologi for å drive problemløsning – men det krever da også at man stiller spørsmålene annerledes enn i dag. Hvis svaret skal være “vis utregning” er det nok en gang klipp-og-lim vi snakker om…

Sende meldinger er neste punkt på oversikten – evt chattefunksjonalitet. Jo, jeg ser problemet på rene fakta-spørsmål hvor det er et enkelt fasitsvar. Her er det hele diskusjonen med eksamensordning (evt prøveordning om man vil) som kommer opp. Hva skal testes? Er det kunnskap eller kompetanse? Skal elevene besvare individuelt eller skal man vise samarbeidsegenskaper? Jeg har ikke svarene fordi om jeg har spørsmålene – men at man må se på selve måten man vurderer på må være det essensielle i en slik diskusjon. Jeg går fortsatt for at eksamen bør vekk til fordel for å se progresjon og hvilket nivå man kan jobbe seg opp til. Litt det samme som jeg nevnte i et tidligere innlegg; se på lærerne som ikke gir en fast karakter på prøver og i stedet sier at dette er nivået nå – du kan jobbe mer med det og få en bedre karakter, men det er opp til deg. God løsning tenker jeg!

Å kjøpe en besvarelse har jeg sett nevnt flere ganger – men spesielt gjelder det USA. Jeg har ikke inntrykk av at det er like utbredt her i Norge, men der kan jeg jo ta feil.

Ta bilde av en oppgave for å kunne distribuere den til andre er heller ikke mye jeg hører om her hjemme på berget, men kan selvfølgelig ta feil der også. Det å bruke tilfeldige tester kan nok være en ide – at man ikke helt vet hvilken oppgave som kommer. Slike løsninger brukte de jo allerede i antikkens Athen hvor man tilfeldig trakk ut hvem som skulle sitte i utvalg og juryer slik at man skulle unngå bestikkelser – altså ingen ny ide. På andre siden så kan måten oppgaver er laget på gi god trening, men her tenkte jeg litt på slike tjenester som varsler om når det er radarkontroll på veiene. Jo – man kjører sikkert saktere (jeg kjører jo alltid sakte…) når man vet. Samtidig så kan man vel si at hensikten med slike fartskontroller er nettopp at man skal minske farten – så kanskje det ikke er “fusk” å få varsel…hva mener dere?

Man deler svar/besvarelser online – og jeg spør meg litt om hvem som i så fall gjør det? Det er klart at jeg også kan gi tips og råd til andre på mine besvarelser, men så var det dette med samarbeid også…..samtidig mener jeg at den enkelte må ta ansvar for egen læring og ikke sitte som en slags “gratispassasjer”. Handler det ikke litt om moral og etikk? Svikter vi på den opplæringen?

Lage oppgaven lenger ved å endre fonttype eller størrelse? Denne ble jeg veldig forundret over. Jeg ser hva som menes – at hvis du skal levere en oppgave på x antall sider og ikke har nok tekst…hva gjør du? Samtidig så har vel egentlig ikke lengden så mye å si, det er vel innholdet som teller?

At man ikke er nøye med sitering og kildelister? Er det et stort problem? Kanskje det er det – i alle fall vet jeg at jeg har fått litt pes på enkelte av mine innleveringer (høyskole) i forhold til at den må være veldig slik og så (noen tolererte ikke fotnoter, nei – det var å bruke de godtatte notasjonene hvis det ikke skulle bli trekk for dette). Jeg er helt enig i at man må være kritisk og kunne vurdere kilder – men samtidig lukter den litt av akademisk flisespikkeri, mer opptatt av norm enn innhold (det ligger vel implisitt her at jeg ikke er så veldig glad i å måtte sitere etter gitte normer?)

At man skryter av hvordan man har jukset og så blir tatt er vel strengt tatt ikke å jukse selv om det står i artikkelen. Det er en metode for å bli avslørt, men jeg synes det er noe galt i at man får anerkjennelse av andre for å fuske – og at man derfor har lyst til å fortelle om det. Det handler for meg igjen om dette med moral og etikk, og ikke minst dette med gleden over å lære og å mestre – hvor ble det av den?

Som dere skjønner synes jeg nok artikkelen ikke helt har klart å holde fokuset, så jeg har en mye bedre anbefaling; nemlig dette blogginnlegget: “Internett og fusk” på JaO’s Blogg.

Aftermath: Befolkningseksplosjon

Hva hvis det plutselig ble mange flere mennesker på jorda? Det er tema i en av Aftermath-sendingene, og som jeg liveblogger her i kveld. Jeg skriver ned slike ting fordi jeg ofte kan bruke dem i oppgaver med tema “hva hvis”… Tidligere har jeg skrevet om hvis oljen forsvant og om solens siste tid før den døde.

Jorden har ikke alltid vært overbefolket. Da pyramidene ble bygget var det mindre enn 30 millioner her. Firetusen år senere, nådde verdens folketall en milliard for første gang (samtidig med byggingen av Big Ben). Når statuene på Mount Rushmore ble laget 80 år senere er folketallet doblet til to milliarder. Neste dobling tok bare 45 år. Vi vokser i utrolig fart. Fortsetter vi slik dobles folketallet igjen om 59 år.

Men verden sliter allerede med sju milliarder.

Hva ville skje hvis det skjedde en ny dobling akkurat nå? Alle land overveldes over hele planeten. Verden blir plutselig en overbefolket og frustrert planet. Alle mennesker på jorden trenger mat, vann, de trenger steder å bo. Mange land vil bli forvandlet.

Seks måneder senere. Bygging av superskyskrapere. Over hele verden bygges det hjem til verdens fjorten milliarder mennesker. I Los Angeles bygges det overalt hvor det går an. På Manhattan kan man bare bygge opp. Arkitektene sliter med å finne den beste løsningen. De begynner å bygge verdens største skyskrapere, over 200 etasjer høy. Disse enorme nye tårnene veier opp til en million tonn og må bygges på grunnfjell så de ikke synker i jorda. Mens milliarder venter på nye hjem kjemper vi mot klaustrofobi. Familier klumper seg sammen på moteller og kontorer, overalt hvor de finner plass.

Men boligbygging er ikke det eneste problemet, vi holder på å gå tom for mat. Tidligere opptok verdens gårder et område på størrelse med Sør-Amerika. Nå må vi finne nye store jordbruksområder, nesten dobbelt så stort som USA. Skogene er første mål. Tusenvis av kvadratkilometer ryddes, men det vil ta opptil et år å bli ferdig. I Nord-Afrika sender Egypt vann inn i Sahara. Før folkedoblingen hadde man lagret nok til å mate verden i12 uker. Nå har Kina og India spist opp sine reserver. Fem milliarder mennesker er sultne. Men også melkeproduksjon ligger langt på etterskudd. Matprisene går dramatisk opp. Økonomene kaller det hyperinflasjon. USA har en fordel over mange andre land. Hvert år pleide de å eksportere korn og mais, mer enn 25 % av hva de dyrket. Nå stanser landet all eksport. For tredje dag på rad kritiserer FN USA. Sultne land vender seg mot havet som aldri før, enorme nett fanger fisk. I Kina fanger man fire millioner tonn fisk hver måned. Kravet om å mate en sulten befolkning truer infrastrukturen, flere lastebiler må på veiene. En tredel av motorveiene trengte allerede reparasjoner, nå tåler de ikke den økte belastningen og bryter sammen og mange bruer blir stengt. Det har bare gått seks måneder med å stille behovene til menneskene. Den største krisen har ikke inntruffet ennå.

Tre milliarder mennesker står uten hjem, mer enn 100 000 mennesker bor foran Capitol Hill. 200 000 mennesker har slått seg ned i New Yorks Central Park.

Teltbyer dukker opp over alt. I New York har de satt inn nye t-baner, annethvert minutt kommer de, men systemet kan ikke klare mer. Trengselen er til å miste pusten av. På gatene prøver bussene å ta noe av transporten, men det er ikke nok.

Ti tusen mennesker kan nå bo i en blokk med de nye superskyskraperne. Slike reiser seg over hele verden. Noen av dem har hull i toppen så vinden kan blåse gjennom, men i Kina er det problemer. Bygningene var bygd på ukjente forkastninger og bygningenes vekt utløste jordskjelv. I Los Angeles er det tilsvarende utfordringer. De fleste bygninger er under 20 etasjer pga frykt for jordskjelv, men bygningene blir fort fylt. Tiden da et hjem huset en familie er over. Byene er sprengfulle av folk.

Den nye byggingen har sin pris. Det tar over 100 trær å bygge et trehus, fem millioner boliger krever en enorm skog. Rydningene gir stygge arr i naturen. Tre er ikke den eneste naturressursen som er i fare. Vann er en annen. Nå går dobbelt så mange mennesker på do og tar dusj som før. Vannmengder i eldre avløpssystemer gjør at kloakkanlegg blir oversvømt – ikke bare av og til, nå hver gang det regner. Kloakk siver ut i elver og boliger. Rent drikkevann blir forurenset. Mangelen på rent vann fører til dysenteri og diare. Kloakk og avfallstjenestene klarer ikke holde følge. Rottene vrimler det av i byene. Det er flere tilfeller av hjernehinnebetennelse og nyresvikt. Det spores tilbake til leptospirose, en sykdom spredd av rotter. I USA fylles sykehusene med sykdommer som det har vært lite av i lange tider; kolera, tyfus og lignende. Rent vann er det største problemet i denne overfylte verden.

70 % av planeten er dekket av vann, men nesten alt er saltvann. Bare 3 % er ferskvann, det meste frosset. Vi overlever på kun 1 % av verdens vann. Vannrasjonering innføres. Husholdninger får 55 liter pr dag, målere vil bli sjekket. Vann er nå dyrebart. Før befolkningseksplosjonen brukte en gjennomsnittsfamilie i USA 870 liter hver dag. En tredel kom ikke engang inn i huset, det ble brukt til å vanne plenene foran husene.

I London er 12 millioner mennesker avhengig av vannet ved Themsen. De bruker så mye vann at ved lavvann står store skip på grunn. I hele den industrialiserte verden er det den samme historien. Bøndene planter nye avlinger som ikke trenger like mye vann. Ve d å endre genene på mais og hvete kan de overleve med mindre vann. Disse plantene er etterspurt for å mate en sulten verden.

På land setter bygge-veksten et enormt press på kraftforsyningen. I Nord-Amerika blir det satt i gang bygging av hundre nye atomkraftverk, men det vil ta tid før de er ferdigbygd. I Kina åpnes fire nye kullkraftverk hver uke. For å spare energi roterer strømrasjoneringer verden over. Storbyenes lys slås av ved midnatt. Vi må snart gi store avkall, men det vil ikke være nok.

Tre år senere. Det er alvorlig vannmangel. Vannrasjoneringen vil bli forsterket. Kina trenger desperat nødhjelp. De har ikke korn. Det innføres unntakstilstand i storbyene. Verden blir stadig farligere. Hundre millioner er arbeidsledige. Mange driver fra by til by på jakt etter jobb og mat. Med prisstigning og økonomisk kollaps øker kriminaliteten. Boliger blir utsatt for innbrudd når man leter etter mat og vann, lov og orden bryter sammen. Utvidelsen av kraftsystemet gir mer forurensing. Røyken skygger for solen pga økningen i kullkraftverk. Røyk fra kullkraft blander seg med utslipp fra biler, eldre og folk med pustevansker må holde seg inne. Den tunge smogen varer i ukevis og i London dør titusener. Mange av naturressursene holder på å tømmes.

Los Angeles er avhengig av store akvedukter, de suger inn vann fra Coloradoelven – hele 25 millioner mennesker i flere stater tømmer nå elven for vann. Det kreves mer enn 300 000 liter vann for å lage et tonn stål. Vannmangelen holder derfor byggebransjen tilbake. For å skaffe mer vann ser kystbyer som Los Angeles mot havet. De tror at avsaltings-anlegg er eneste måte å skaffe nok vann til sine 20 millioner innbyggere. Landbruk er den største forbrukeren av vann i verden. Bøndene i vest er avhengig av Colorado-elva for vann og mye holdes i reserve i Hooverdammen, men nå synker vannstanden. Hvert år bruker menneskene mye mer enn elva kan gi. Vannmangelen er ikke det eneste problemet for gårdbrukerne, det brukes mye gjødning og insektmidler. Verden over har hele fiskearter så godt som forsvunnet. For å dekke opp tapene har oppdrettsnæringen eksplodert. Millioner avles opp men det er ikke nok. Sultne befolkninger dras mot landene med mest mat og vann. Det innføres innvandringsstopp i USA. Det begynner i det små, men blir snart en flodbølge. Volden øker. Det er knapphet på mat og snart vil jordbruket feile fullstendig.

7 år senere. Vannflyktninger i Nord-Afrika. Teltbyen i New York er borte, Central Park er full av skyskrapere. Mangel på vann og strøm gjør byggeprosessen lengre. Livet har endret seg på gaten og. Biler er forbudt i New York City. Pendlerne må la bilen stå og bruke kollektivtransport. Nå er gatene overlatt til fotgjengere, sykler og busser.

Kraftproduksjonen er også annerledes. USA har bygd mange kjernekraftverk, men det gir bare 25 % mer energi. For å skaffe resten drar statene nytte av naturen. Mange kvadratkilometer i Arizona er dekket av solcelleplater, andre land bruker vindmøller. Men noen dager skinner ikke solen og vinden blåser ikke. Mesteparten av kraften går til byene. I en verden med så mange innbyggere er byene den beste løsningen. I LA er vannet fortsatt det største problemet. Strømmen som avsaltingsanleggene trenger driver opp prisen på vann. Selv transport av vann er dyrt. Vann-krisen føles godt på landet også. Vann pumpes opp fra grunnvannslagerne. Nå begynner også dette å gå tomt. Noen av avlingene som skulle mate en sulten verden skranter av vannmangelen. Grunnvannslagerne krymper over hele verden.

I Mexico City kollapser bakken på grunn av irrigasjon, det er ikke trygt å bli her – og byen tømmes. Den er ikke den eneste. Mange land verden over begynner å bli umulige å bo i. De er tørre og forurensede. Det setter i gang en folkevandring – historiens verste krise. Millioner på flyttefot. Landegrenser er tettpakket.

Det er ti år siden verdens befolkning doblet seg. Hundre millioner mennesker forlater hjemmene sine. Vannmangel ødelegger forretningsdrift. Blokker står forlatt. Coloradoelven er nesten tørr på grunn av over-jordbruk og mange tørste byer. Farmer som var verdens håp har gått tom for vann. Bøndene har ikke annet valg enn å dra. De slutter seg til den store folkevandringen nordover. Målet er hvor enn det finnes vann og håp, men det er en farlig reise. Det er risikabelt å stanse for vann. Dammer og bekker er fulle av gjødning og insektmidler fra farmene.

Rapporter hevder at vann selges for dyre dommer, vannreservene har aldri vært lavere. Overalt er vann mer verdifullt enn olje. Vi trenger to liter om dagen for å overleve. Får vi mindre blir kroppene uttørket på noen dager. Vi slutter å urinere og svette. Hjernen blir forvirret og desorientert. Får vi ikke vann snart, dør vi. Stadig mer vann blir forurenset. Bekker fører kjemikaliene til Mississippi og Mexico-gulfen. Gjødningen fører til algevekst over hundrevis av kvadratkilometere, når algene dør suger de ut oksygen av vannet – resultat er en flytende ørken. Fisken kan ikke puste, planter kan ikke gro. En ond sirkel av forurensing og død sprer seg over jorda.

I USA er vannflyktninger på vei mot de siste store vann-lagerne, de store sjøene. Vannet ble igjen da breene smeltet. Nå er millioner på vei hit. Chicago, Detroit og Toronto er så fulle at de holder på å sprekke. Det finnes andre ferskvannkilder også. To tredjedeler er is på polene og i breer. På Nordpolen brukes det dynamitt for å sprenge løs isbiter som blir tauet til kystbyer som San Fransisco og New York. Men alle de som har dratt til de store sjøene møter tøffe forhold. Store teltbyer vokser utenfor Chicago og Toronto. Befolkningsdoblingen har ført til historiens største folkevandring. Den største kollapsen skal snart skje.

35 år senere. Folketellingen er sjokkerende – men nå begynner befolkningstallet å stabilisere seg. Ved de store sjøene har byene dukket opp som paddehatter. Om natten skinner disse megabyene, i resten av verden er det mørkt. Framgangsrike byer har blitt forlatt i England, Frankrike og USA. Ligger de ikke i nærheten av vann har økonomien kollapset. I Midt-Vesten har farmene blitt forlatt pga vannmangel. Etter trettifem år med dobbelt folketall er grunnvannslagre tømt. Snø og regn fyller dem sakte opp igjen, men det vil ta årevis å erstatte vannet som menneskene tok. Milliarder har dødd av sult. Etter trettifem års nedgang har jordens befolkning stabilisert seg. Det har gått ned til fire milliarder, jorden gjør et comeback. I havene har fiskebestandene sakte bygget seg opp igjen. Skogene tar tilbake landet de hadde før nybyggerne kom. For første gang på mange tiår flommer elvene fritt. De dreneres ikke av byer og irrigasjon. Reservoarene begynner å fylles igjen.

Dette har vært et tankeeksperiment om en overbefolket verden, men millioner sulter allerede. Fattigdom sprer seg. I de neste årene vil det sannsynligvis blir verre. Enkelte tror at jorden allerede er på randen av hva den kan klare – og folketallet øker stadig.

Når er sosiale medier sosiale?

Da var jeg på vei tilbake hjem etter å ha hatt workshop på Ung3.0 - og som vanlig er det hyggelig å treffe gamle og nye bekjente, og noen “gamle” kjente for første gang IRL (in real life). Det er alltid mange nyttige erfaringer å ta med seg videre – jeg likte f.eks. Thomas Vold sin uttalelse i gårsdagens livebloginnlegg om at det er ikke et teknologisk problem at tenåringer søker opp bl.a nakne damer på nett, selv om det er ofte slik det blir håndtert.

Dette fører meg litt videre og til dagens frokostsamtale med Ulf på hotellet. Han har mange interessante tanker, og stilte spørsmålet om hvorfor kaller vi tjenester som Facebook, Twitter o.l. for sosiale medier. Hva ligger egentlig som en definisjon på det å være sosial?

Jeg opplever jo Twitter som veldig sosialt på mange måter, men det ligger noen ting der som jeg ikke har tenkt så mye over tidligere. F.eks. dette med at vi har liten kontroll selv på hvordan vi ønsker å formidle, vi må følge noen fastlagte rammer. Det som har slått meg mer i etterkant av denne samtalen er at på samme måte som i grupper ellers så er det en forskjell på det å stå sammen med noen og det å være med noen. Selv om man står sammen med andre så er det ikke sikkert man er fullverdig deltaker – og kan man da si at gruppen er sosial? På Twitter blir det litt samme sak; du kan velge hvem du vil følge (stå sammen med), men du kan ikke vite om de vil følge deg eller ikke – ja, de kan jo blokkere deg også om de vil – og er det da sosialt? Det blir et samfunn, men kanskje ikke et likeverdig samfunn?

En annen tanke rundt dette er hva slags gruppenormer som gjør seg gjeldende. Jeg har sett enkelte som oppfatter at måten skuespillere opptrer i TV-serier på som en mal for hva som er godtatt sosial oppførsel, og det er jo ofte ikke slik i virkeligheten – se på serier som Sex og Singelliv, Frustrerte fruer og lignende. På samme måte vil man kanskje se på hvordan enkelte voksne oppfører seg i sosiale medier og oppfatte dette som sosial akseptabel oppførsel – fordi man ikke har kompetanse og erfaring til å vurdere. Mange voksne oppfører seg merkelig på nett; de forteller om private hendelser – en jeg så for ikke lenge siden var ei som fortalte om at nå drakk mannen igjen og det var hun så lei av og en annen fortalte at hun var så deprimert og nede. Er dette ting vi ønsker skal publiseres om oss i dag og som alle kan lese – venner, naboer, naboers barn, ungenes venner, potensielle arbeidsgivere, nåværende kollegaer osv. Hva slags rollemodeller blir dette i slike grupper?

Dette er tanker jeg må tenke mer på, og passer forsåvidt godt inn med oppgavesett jeg holder på å lage i forhold til refleksjon rundt dette med gjengtilhørighet og hvorfor man søker sammen i slike grupper.

I morgen er det lærerstevnet i Sogndal som står for tur, der er det OneNote jeg skal presentere – gleder meg

Liveblog: Ung3.0 (#ung3)

I dag er jeg på konferansen Ung3.0 i Sandefjord, den tredje i rekken. Konferansen er i regi av Buskerud og Vestfold fylkeskommuner. Hovedmålgruppen her er bibliotekarer, men det dukker sannelig opp en og annen lærerbekjent her også – hyggelig

Etter åpning av konferansen er det visning av film laget av elever fra Thor Heyerdahl vgs; Ungdommens digitale liv.

Thomas Vold, medieforsker NTNU: Gøy på nettet – om mediegenerasjonen.

Thomas referer til undersøkelser han har gjort – uttalelsene under blir derfor fra de ungdommene han har intervjuet om medievaner hos barn og ungdom.

Barn og unge bruker mye tid på media, som TV, PC og mobiltelefon- seks til åtte timer daglig. Media er integrerte i barn og unges hverdagsliv og brukes gjerne samtidig. Nye media; mediebruk tas for gitt på en helt annen måte enn hos tidligere generasjoner. For oss har det tatt mye lengre tid, vi har gått på kurs for å lære ting som er helt opplagte i dag for eksempel mus.

Ungdommen har et helt naturlig forhold til slike ting, det går lekende lett.

TV blir gjerne start og slutt på dagen, data er det som skjer gjennom dagen. Thomas viser en liten dialog mellom to jenter om dette. I barnefamilier blir gjerne TV en måte å strukturere hele uka på. “Det moderne livet” – hvordan man ser på moderne og gammeldags hytte; den nye hadde internett, flatskjerm, dusj, varmekabler osv – den gamle får i beste fall i skurret NRK på gammel TV, kanskje utedo og ikke innlagt dusj. Thomas foreslår å vise ungene en fire år gammel mobiltelefon – de vil tro den er fra steinalderen.

Blir barn inaktive, fete, isolerte og ensomme, avhengige og voldelige? Det er mange som bekymrer seg for dette, Thomas sier at dette ikke er det generelle bildet selv om det finnes noen ekstreme eksempler. Ungene gjør det for å være med i gjengen, være der de andre er, bruker de samme programmene som andre – og de som bruker media aktivt er ofte aktive ellers også. Men det er lett å peke på det når man skal illustrere problemer i hverdagen, for eksempel overvekt. Man ser da på databruk, ikke på type matvarer som har blitt solgt siden 50-tallet – matvarer med mye sukker osv.

Ulike media er kilde til underholdning og informasjon, felles opplevelser og samspill. Barn og unge uttrykker at disse medieteknologiene er nærmest uunnværlige. Ordet artig er kanskje det ordet som dukker opp oftest når de blir spurt om hvorfor de er på bestemte nettsider eller bruker bestemte spill/programvare. De er ikke så interessert i teknologien i seg selv, hvordan internett fungerer eller hvordan datamaskin er satt sammen – de er interessert i hva de kan bruke det til.

Å kjenne til risiko og farer bruker dette som et argument for å få mer handlingsrom – gjennom å vise at de kjenner til dette og forholder seg til det.

Ungdommene sier at Internett er viktig; andre ting var venner og familie – mens skolen lå på 0%. Det mest populære var kontakt med venner (FB, MSN og andre sosiale nettsteder), laste ned musikk, YouTube – bare noen få som nevnte surfing som en aktivitet i seg selv. De bruker noen få dedikerte nettsider. TV er fortsatt sentralt, det er det dominerende mediet i barn og unges liv. Det strukturerer dagen og gir tolkningsrammer. TV-program som identitetsmarkører (mote, musikk, kultur, språk – følge med på hva andre følger med på), TV fascinerer og mange unge får TV på rommet (bedroom culture).

Mobiltelefon er navnet i mange unges sosiale liv. Seks av ti barn over ti år har egen mobiltelefon, og den brukes som multimedieverktøy (telefonsamtaler, SMS, alarmklokke, adressebok, notatbok, kalender, kamera). Mobilen har stor sosial betydning – man er alltid tilgjengelig (og utenfor foreldres “radar”). Mobilen har konstant oppdatering – en aktivitet mange voksne ikke skjønner, at man får statusrapporter. Et fåtall av samtalene og SMS har en praktisk funksjon, den har mer en emosjonell og sosial funksjon. Henge sammen online (Haddon, 2004). Samtidig et kontrollapparat for foreldre (tiltak for å slippe unna: tomt for batteri, lå nederst i veska osv..). Ungdommene sier at mobilen er noe av det viktigste; “Jeg får panikk når jeg mister den. All musikken min ligger der” – “Hvis du har rotet deg bort eller noe sånt, så kan folk få tak i deg”. De har ganske økonomisk sans for bruk, bruker ikke datatrafikk uten abonnement osv.

Mediebruk som forhandlingstema. “Gode foreldre” regulerer barns mediebruk. Forhold mellom tilgang, mediebruk og regulering. Forhandlinger om mediebruk i familien. Forhandlingstema: tid, hva som har verdi.

To ulike perspektiv

Det utviklende barnet, barn som ufullstendige mennesker på vei til å bli hele, barn som særlig sårbare, barn som human becomings. På andre siden; barn som kompetente mediebrukere, ser på barn som borgere av dagens samfunn og ikke som framtidige samfunnsborgere, barn som human beings.

Grunnlovens § 100; Den internasjonale konvensjonen om barns rettigheter. Beskytte barn og unge fra eventuell skadelig påvirkning fra medieuttrykk. Sikre barns rett til å oppsøke informasjon.

Sier at biblioteket er et nøytralt sted hvor man kan finne informasjon – kanskje mest slik man ikke har lyst til å spørre andre om.

Kildekritikk: skille ulike sjangere fra hverandre, nettleksikon, hjemmesider, skille mellom faktaopplysninger og subjektive påstander, identifisere kommersielle motiver. Ser barn forskjell på reklame og redaksjonelt innhold? De første årene på skolen er det kanskje mest det estetiske de legger merke til, først senere forstår de at reklamen har til hensikt å selge noe. Viser eksempel: “Vigrid med leksehjelp på nett” – her finner du en helt annen informasjon om 2. verdenskrig enn den du er vant til….klarer elevene å se hva som er hva – hva som er sant?

Nettfilter eller sosiale filter? Er det et teknologisk problem som krever en teknologisk løsning når vi snakker om en fjortenåring som vil se nakne damer? Nei, og dette finner de ut av uansett.

Framstilling av seg selv på nettet. På nettet kan enhver også være publisist, ikke bare mottaker. Dermed blir det viktig å være bevisst på hvilken informasjon man publiserer om seg selv (og andre). Etter at et bilde eller videosnutt er lagt ut på nett kan den kopieres av andre og videre-distribueres hvor som helst. Man må være bevisst – og den kan være vanskelig å vite hvem man distribuerer til…(snakker om innstillingene i FB som kan være vanskelig å få oversikt over – hvor mange har man publisert et bilde for?)

Endringer i tiden; synet på hvilken type privat/intim informasjon vi mener vi har rett til å få vite. Hva vi deler uten blygsel. Grensene for egeneksponering flyttes.

Vennekulturen. Jevnalderkulturen (peer culture), stor betydning for mediebruken. Det er frykt for at mediebruk går ut over det sosiale, men det mer generelle bildet er at mediebruk kan være en katalysator for sosial deltakelse.

Er dataspill en guttegreie? Det mest generelle bildet er at alle bruker media, har mobiltelefon, spill (småspill) – her er det ikke store kjønnsforskjeller i ung alder. Spill er ofte samtaletema i diskusjoner, opptatt av det sosiale fellesskapet rundt spillingen – å spille sammen. Sitter ikke nødvendigvis fysisk sammen, men være koblet sammen gjennom chatfunksjon og ha en opplevelse av å være sammen. Det er ingen erstatning for annet samvær, det er et tillegg. I hovedsak eksisterende venner de også holder kontakt med online. De som de treffer online kan være mennesker de har felles interesser med, spesielt hvis det er særinteresser. Der man kunne se noen kjønnsforskjeller var i noe spill (eks Og Super Model) – her var jentene omtrent alene.

Chat og epost: MSN og SMS inngår i den daglige kontakten venner imellom. Chat øker i takt med at vennekulturen blir viktigere. Epost; mye av eposten blir erstattet med chat, MSN, FB osv.

Nye temaer som dukker opp er for eksempel anonymitet; pseudonymitet (lager et sammenhengende alter ego i flere ulike chatterom, spill osv.), idealisert versjon av seg selv, prøve ut ulike sider ved seg selv (for eksempel at man utgir seg for å være eldre, ha et annet kjønn og lignende), risiko. Risikoen er at også andre kan utgi seg for å være enn andre enn den de faktisk er.

Farlig å være anonym på nett? Mer mobbing på sider der brukerne er anonyme. Den første kontakten mellom ungdom/barn og pedofile skjer på anonyme nettsteder (Staksrud og Brandtzæg et al, 20009). Anonymitet gir en falsk trygghet og mange oppgir mer av personlige opplysninger enn de faktisk hadde tenkt. Bruker man eget navn er man også mer oppmerksom i hva man deler.

Storforbruk og sosial isolasjon. Har ikke materiale som tyder på at storforbrukere er mindre sammen med venner. Torgersen: De mest sosiale er også storforbrukere av chatting, mobil og TV-spill. Lite forskjell mellom de som spiller mye og lite med tanke på politisk engasjement og trening (Sandgren, 2007).

Thomas vil avslutte med å snakke om kropp i media – digital bilderetusjering, og hvordan nettsider kan være skadelige. Det kan være vanskelig å leve opp til bildene man ser i media. Ikke bare er de profesjonelle, trener mye og har diett, kanskje opererte – men de blir også retusjert. Viser side Alice in hungerland – en nettside for “proanoreksibevegelsen”, viser at man framstiller anoreksi som en valgt livsstil for eliten (innenfor slanking og kroppskontroll) og ikke som en sykdom. Pro-anoreksi på nettet, jenter som spør om hvordan man skal skjule vekttap for foreldre og hva slags unnskyldninger man skal ha for ikke å spise. Her gis tips til andre (kommer som artikkel i tidsskriftet Humanist i neste uke). Slike sider gir emosjonell støtte.

Digital mobbing; audiovisuelt materiale kan brukes, lettere for mobberen å være anonym – men også lettere å dokumentere mobbingen, digital isolering (f.eks. hatgrupper på Facebook). Det er de som blir mobbet ellers er også de som oftest blir mobbet digitalt.

Opplev medievolden. Frihet til å skru av alle forbehold. Action: appell til effektiv kriminalitetsbekjempelse. Horror: appell til vårt ønske om å sitte tett inntil noen. Jenter: uttrykk for ønske om beskyttelse (sitte inntil når man ser “skumle” filmer). Gutter: mestring av frykt.

Gode videospill er bra for deg når du spiller med tanke, refleksjon og engasjement med verden rundt deg.

Produserer OneNote-notatblokker i lange baner…

Jeg holder på å strukturere opp mange av blogginnleggene – og som flere av dere er kjent med så pleier jeg å skrive blogginnleggene mine i OneNote slik at jeg kan gjenbruke dem ved behov. For de som har vært interessert har jeg lastet opp OneNotepakker i skyen for nedlasting.

Til nå har jeg lagt opp IKT-ferdigheter, Den lille wordboken og Den lille excelboken – og i dag har jeg lagt opp en som i mangel av bedre tittel heter Morgendagens lærer. Den inneholder en del blogginnlegg fra det siste året som ikke omhandler funksjonalitet, teknologi og undervisningstips siden disse er i de tre foregående nevnte “ringpermene”. Hvis noen har lyst på denne siste kan den lastes ned her for OneNote2010: http://cid-8addab114de3e905.office.live.com/self.aspx/OneNote/Morgendagens%20l%c3%a6rer.onepkg

 

Noen nye slideserier er laget

Jeg har jobbet litt med noen tidligere innlegg og laget slides av dem; og hvis noen kunne tenke seg å bruke dem kan de lastes ned her (som .pptx):

• en bedre lærer
• de 5 j’ene – teknologi i klasserommet (denne er en ikke-lineær presentasjon)

Her er innholdet i dem:

Hvordan holde oversikt i større datasett?

For litt tid tilbake lagde jeg en OneNote-bok om funksjoner i Excel, men ser at jeg helt har glemt dette med å sette opp filter i den – så da passet det fint å skrive litt om det her. Ønsker du “oppslagsverket” jeg har laget i OneNote kan det lastes ned

• for OneNote2010
• for OneNote2007

Filter er en kjekk funksjon som gjør at du kan vise enkelte deler av datasettet, og du kan også lage diagram basert på akkurat de dataene. Du kan filtrere flere kolonner, og i eksempelet i videoen under har jeg laget en liten skoleoversikt fordelt på kommune, skoletype og navn. Da kan man f.eks først velge grunnskole og så kommune for å få de grunnskolene som er i den valgte kommunen – eller du kunne gjort omvendt; først kommune og så skoletype. Du kan legge på farge hvis du ønsker det for å visualisere enda bedre. Jeg minner om at du også kan lage egne regler i betinget formatering for f.eks å fargelegge ulike typer data. En liten forklaring om filter finner du som pdf her.

Videoen her er laget slik; først tok jeg skjermbildevideo med screenr – og den lastet jeg ned til egen PC før jeg brukte sett inn – video i Powerpoint. Jeg la på bakgrunn og tekst, og deretter valgte jeg lagre som – video. Videoen lastet jeg opp på YouTube for å kunne bruke embed her på bloggen. Det er faktisk ikke så tidkrevende som teksten kanskje gir inntrykk av – og det å bruke Powerpoint på denne måten er effektivt i forhold til å distribuere en framvisning, kanskje særlig fordi du her kan legge på tale eller musikk også for å virkelig gjøre den til en ressurs for andre f.eks i skolesammenheng.

Hvorfor reise på konferanser?

Noen spør av og til hva som er kjekt med å reise på konferanser – og svaret er enkelt; menneskene jeg treffer der. Riktignok har flere konferanser blitt streamet slik at man kan sitte hjemme og følge med – og det er flott! Jeg sitter ofte selv og hører på foredrag fra inn- og utland, og får med meg mye god informasjon og tips av ulike slag som jeg kan bruke. Men av og til er det også kjekt å være fysisk tilstede – slik som på Dei Gode Døma i forrige uke i Bergen.

Nok en gang traff jeg kjente som jeg har møtt IRL (in real life) tidligere, en del som jeg bare har truffet online og noen helt nye bekjentskaper ble det også. Det er rart hvordan man har gjort seg en oppfatning av hvordan de er og hvordan de ser ut – og som regel bommer jeg i alle fall på utseendet. Mange ville jeg aldri kunnet plukke ut i forsamlingen ut fra bildene jeg vanligvis ser dem som, så det er hyggelig når vi kan ha en liten tweetup – ser fram til å møte dere igjen på NKUL, og noen møter jeg faktisk allerede denne uka på Ung3.0.

Det som slår meg er at dette er fantastisk hyggelige mennesker med stor kompetanse, kunnskap som de er villige tl å dele med seg. Mange ting har jeg ikke tenkt på selv om jeg kanskje har gjort ting ubevisst, f.eks som når Elisabeth påpekte for meg at man kanskje har et språk i klasserommet og et annet utenfor – og at man ikke alltid klarer å koble disse to tingene. Et eksempel; i naturfag lærer vi at jorda roterer rundt seg selv og i tillegg går rundt sola, og at denne rotasjonen er grunnen til at vi har natt og dag. Når vi går ut av klasserommet sier vi at sola går opp og ned – helt feil selvfølgelig, men vi tenker ikke over at vi faktisk vet at det ikke er slik. Hun bruker derfor rollespill og drama i naturfag – en fantastisk ide.

Et par andre; Bjørn Helge og Albertine, fortalte om sin praksis med at en prøve ikke var endelig og hvilke konsekvenser det hadde. Kort sagt betyr det at når man har en prøve eller innlevering så får man anledning til å arbeide videre med den etterpå for å gjøre den bedre – og det gjør at elevene også lærer av det de gjør på prøven og kan lære videre. Det handler ikke bare om å lese til en prøve og så er man ferdig – karakteren er satt. Jeg er helt sikker på at det gir mye mer læring og mye mindre nerver – og så lærer de at man alltid kan forbedre seg og bli bedre, men man må selv ta ansvar. Flere burde tenke i den retningen etter min mening.

Slik kunne jeg fortsatt å fortelle om erfaringer som andre som var tilstede delte, men jeg får spare litt til en annen gang. Men tenk hvor heldig jeg er; så mange gode ressurser som jeg har tilgjengelig gjennom mitt PLN – gjør det samme i klasserommene også: slå ned klasseromsveggene og se hvor mye som ligger tilgjengelig der ute.

I tillegg er det selvfølgelig mye læring i det som blir sagt under foredragene, men for meg er det nok like mye det som foregår utenom som er viktig. Det krever riktignok at du selv deltar, at du er nysgjerrig, at du spør og er interessert i å lære mer. Jeg har i alle fall lært mye, og ikke minst truffet flotte mennesker og hvor det er all grunn til å ha respekt for den kompetansen de har, erfaringene de har fått og engasjementet de viser. Tusen takk for samværet.

Lenker for #dgd11

I dag har jeg hatt et lite foredrag på Dei Gode Døma, og har lovet å legge ut noen lenker til noe av de tingene jeg snakket om – og her er lenker til mer utfyllende informasjon og nedlasting av tillegg.

• Partners in Learning School Research
• Zoomit - for å zoome inn og ut på skjerm, flott ved presentasjon på prosjektor
• Mathematics for Word og OneNote
• Interactive Classroom - kobling Powerpoint og OneNote
• Videoredigering i Powerpoint
• Betinget formatering i Excel
• Chemistry for Word (engelsk side)
• Fra lister i Word til presentasjoner i Powerpoint
• Teleprompter i Powerpoint
• Math4.0 (kalkulator med trinnvise utregninger, virker offline)
• Autocollage (bildemikser)

Animasjon av SmartArt i Powerpoint; marker grafikken, velg fane animasjoner og velg type animasjon (f.eks kom til syne), åpne animasjonsrute, trykk rullgardinknappen som står til slutt på animasjonen i animasjonsruten og velg effekt for animasjon, i dette bildet tar du fram SmartArt og kan der velge om grafikken skal komme som et objekt eller komme en og en (evt i motsatt rekkefølge). En ting jeg ikke viste og som kan være fiks er hvordan du lager SmartArt med utgangspunkt i lister på en enkelt måte; her er lenka.

For å lage video velger du lagre og send – lag video. Der får du ulike valg i forhold til hvordan den skal brukes og du kan lese inn tekst og justere tid pr lysbilde manuelt.

For de som ville ha excelboken for OneNote2010 kan den lastes ned her: http://cid-8addab114de3e905.office.live.com/self.aspx/OneNote/Den%20lille%20excelboken.onepkg og for de som vil ha wordboken i OneNote2010 ligger den for nedlasting her: http://cid-8addab114de3e905.office.live.com/self.aspx/OneNote/Den%20lille%20%5E5w%5E6ordboken.onepkg

 

-

Skoleledelse på #dgd11 (Siemens)

Noen linjer fra parallellsesjon om skoleledelse – fritt oversatt etter hvert.
George Siemens snakker om skoleledelse, han sier at man har begynt å tenke seg om i forhold til hva som er verdien i utdanning. Utdanning må inn på områder hvor man skaper jobber (iflg Gates), på andre siden (Jobs) mener at kreativitet og estetisk-praktiske fag er viktig. Vi må kunne gjøre en blanding av disse, selv om det i dag er slik at de mer tradisjonelle jobben blir mest verdsatt i samfunnet. En balanse mellom økonomi og kreativitet må til. Det er vanskelig å endre utdanningssystemet – det er mange hensyn som skal tas; arbeidsgivere, lærere, elever, samfunn osv.
Systemer eksisterer for å bevare seg selv, både private, offentlige og utdanning – og vi må se på hva disse systemene ønsker å bevare. Hvis man bringer inn et LMS i klasserommet så skaper det begrensninger i seg selv, teknologien sier noe om hvordan du skal undervise. Hvordan du skal strukturere innhold – det ligger i teknologiens struktur.
Hvordan lager du rom for endring som skoleleder når du jobber i et system som ønsker å bevare seg selv? Vil du skape kultur i skolen hvor du har lærere som aktivt eksperimenterer og vil støtte den – uten at det skal ødelegge systemet…hvordan gjør du det? Det er ikke noe fasitsvar, det kommer an på konteksten. Vil du ha innovasjon må du lage rom, men ikke for mye rom – for da vil ikke lenger systemet være til å kjenne igjen etter kort tid. I en del andre land ser man mange hjemmeskoler dukker opp – de eksisterende skoler dekker ikke behovet som har oppstått. Nevner tutor/mentor-system i Chicago – et område med mye fattigdom og kriminalitet, de har begynt med en-til-en-nettverk. Med en gang du får hjemmeskoler, onlinekurs og skoleaktiviteter som er utenfor de tradisjonelle skolestrukturer – da kjenner man ikke igjen skolen. Skaper man en stabil skolestruktur kan den ikke lett endres og den møter ikke behovene som har oppstått i dag; individuell tilpassing samtidig som man skal ta hensyn til alle – hvordan skal et slikt system se ut? Hvis elevene ikke kan fungere i systemet vil de fungere utenfor. Viser til Khan Academy, YouTube og andre åpne løsninger. Skolen må integrere slike i pensum, de må være mer i takt med samfunnet utenfor.
Skolemodellen for framtiden vil kreve koblinger til eksterne kommunikasjons- og informasjonskilder hvis den skal være effektiv. Han snakker også om å “slå ned klasseromsveggene” – at man kan samarbeide på tvers av skoler og på tvers av land. Distribuert deltakelse og fysisk tilstedeværelse – begge deler er viktig. Vi kan ikke la oss begrense av geografi. Vi må slutte å tenke bare på oss selv som individuelle siloer.