En liten tidsreise i nær fortid

Denne helgen har jeg ryddet i gamle papirer, dvs gamle og gamle….det spørs hva man legger i ordet. For å være mer eksakt er det hovedsaklig ting fra 90-tallet (og faktisk noen fra 80-tallet) jeg har ryddet i – det var vel egentlig på tide. Bakgrunnen er at jeg holder på å lage meg et nytt hjemmekontor i mitt tidligere hobbyrom – et rom fullt av saker og ting, fra kongler og lim til trylletriks og paljetter….og ikke minst mange ringpermer med oppskrifter og notater av allverdens slag – ting jeg en gang har tenkt jeg skulle gjøre bare jeg fikk litt bedre tid, men den tiden kom visst aldri. Mange gamle blader har blitt fint plassert der også i passende bokser – i tilfelle noen skulle få lyst til å lese dem på nytt…..men nå skal de i alle fall vekk.

Mens jeg har bladd gjennom og sortert i kastes, brennes og tas vare på dukker det av og til opp ting som jeg helt har glemt – et bilde av meg selv fra 80-tallet til stor fornøyelse for den yngste håpefulle som syntes frisyren var rimelig gammeldags selv om jeg påstod hardnakket at jeg faktisk var ganske moderne. Et lite stikk til fikk hun satt inn; “haha – ser du bruker mascara her også – så da trenger du ikke si noe om at jeg bruker, så det så”. Jeg synes egentlig ikke jeg har blitt særlig eldre heller jeg enn hva bildet viser – i alle fall kan jeg trøste meg med at alle skjønner det er et bilde av meg.

En annen ting som dukket opp fra glemselen var gjemt mellom to ark; et blåpapir. Det er vel faktisk noe mine egne unger ikke har sett før – en slags levning fra “oldtiden”. Ufattelig hvor raskt tiden har gått, det var jo et effektivt hjelpemiddel den gangen for å lage kopier og tegne over mønstre til andre ark. I dag mye overtatt av clipart og klipp/lim på PC, ikke mer finne mønstre for å tegne dem over på andre ark for å lage fine bakgrunner lenger. Ungene skjønner derfor ikke det med cc-feltet på epost; cc for carbon copy – hva skal det bety egentlig? De har aldri sett blåpapiret (eller karbonpapiret som det også blir kalt) og ser derfor ikke sammenhengen mellom det som var og det som er. For den delen husker jeg stensilmaskinen på skolen også jeg – veldig moro å få være med “frøken” og lage kopier…rent bortsett fra den sterke spritlukta som fulgte med da…

En gammel filofax dukket også opp, det var jo helt “hot” å organisere informasjonen på den måten – lurer på om det fortsatt er noen som bruker slike regelmessig eller har alle kommet videre og inn i “EDB-alderen”. Skulle jeg organisert informasjonen min slik fortsatt tror jeg ikke jeg på langt nær ville vært like effektiv som PC’en gir muligheter til. Lysbilder fant jeg også, en god del fint satt i rammer – og en god del som jeg ikke hadde satt på plass ennå…men jeg har fortsatt tomme rammer så kanskje jeg gjør det en dag….når jeg får tid…..

Noen steinplater (altså LP på vinyl) var også gjemt bort, men disse kan vel kanskje bli en kuriositet etterhvert så de får bli lagret noe lenger – platespilleren gikk dukken for mange år siden så jeg får ikke hørt på dem om jeg ikke kjøper en moderne som kan spille dem av og gjøre dem om til mp3…er ikke sikker på om resultatet er verdt kostnaden for å være helt ærlig.

Merkelig nok synes ikke jeg det er så lenge siden dette var helt vanlige ting i daglig bruk selv om mine egne unger aldri har sett slikt og ler litt når de ser dem – så jeg skjønner jo at utviklingen går veldig raskt. Men litt artig er det nå likevel – det ble en slags tidskapsel som jeg satt meg inn i…..en tidsreise i mitt eget hus.