Desember allerede….

Da var vi snart kommet til desember, og jeg tenkte at jeg skulle få god til til juleforberedelser – men det ser ikke helt slik ut ennå. I dag reiser jeg til Førde for å delta på den regionale IKT-konferansen som er der i morgen og torsdag før jeg setter kursen i retning Oslo igjen. Denne gangen er det Rjukan vgs som jeg møter på fredagen til kurs, etterfulgt av en helg i Oslo og så er det kurs i OneNote på Hønefoss mandag før det er fly hjem.

Neste onsdag er det kurs på Voss i digital storytelling før jeg setter kurs først mot Bergen og så rett videre til Stockholm og kurser skoleledere i smartere bruk (Outlook/OneNote) – det blir moro. Så tenker jeg at det skal bli tid til å finne fram litt julepynt her også

Som kjent blogger jeg jo også for Microsoft, og i dag har jeg laget en “adventskalender” som starter i morgen og som inneholder lenker for nedlasting av tips og triks i OneNoteformat; både for 2007 og 2010. Denne “kalenderen” finner dere på http://msutdanning.wordpress.com.

Jeg skulle gjerne vært i Tromsø og hørt på det som foregår der, men satser på at Twitter blir brukt – og kanskje blir det noe liveblogging også? I morgen skal jeg se om det ikke blir liveblogging på konferansen jeg deltar på – kanskje det kan være noen artige nyheter som dukker opp

Egenvurdering – ikke bare for elevene

Vurdering er et begrep som er mye brukt om dagen; det skal være vurderingsmapper/porteføljer som viser progresjon og elevene skal drive egenvurdering…og når det gjelder egenvurdering så hører jeg at elevene begynner å bli ganske gode på det og at de er ganske så ærlige. Spørsmålet er litt hvor mye andre driver slik egenvurdering, både lærere og andre voksne – enten de er i yrkeslivet eller ikke?

Mange av oss har registrert oss på LinkedIn som er en slags digital portefølje; vi skriver inn hva vi har jobbet med, vi kan legge lenker til ting vi har gjort, vi kan legge inn oppdateringer fra sosiale medier, vise grupper vi er medlem av og ikke minst kan vi vise hvem vi kjenner rundt om i det ganske land – ja, og andre land også for den delen. Jeg har en sterk følelse av at LinkedIn vokser raskt i Norge om dagen – men det er bare en magefølelse. Det som jeg imidlertid vet er at det å profilere seg, eller markedsføre seg om man vil, i det digitale landskapet blir viktigere og viktigere.

Det kan være både positivt og negativt å synes – for min del har det vært positivt. Jeg får oppdrag og når jeg er ute og reiser møter jeg stadig trofaste lesere av bloggen – og det er alltid hyggelig. Bloggen er nok kanskje mitt hovedansikt – og jeg blir vurdert mye opp mot hva jeg skriver her. I tillegg blir jeg selvfølgelig målt på hva jeg gjør ellers, men jeg sitter med en sterk følelse av at det er bloggen man identifiserer meg med først og fremst når jeg er ute hos ulike bedrifter, skoler osv.

Livslang læring krever at man reflekterer over hva man kan, hva man har oppnådd og hvor man vil – og det kan derfor være lurt å lage seg en slags elektronisk portefølje eller visningsmappe om man heller vil bruke det begrepet….akkurat som elevene gjør i skolen og av de samme grunner: se utvikling og progresjon, dokumentere hva man har gjort og hva man kan – og kanskje også si noe om hvor man vil. Skal man komme videre er det viktig at man har et forhold til hva man kan og hvor man er – og så bygge videre på det.

Det kan være vanskelig å komme igang – hvilken ende skal man egentlig starte i? Noen spørsmål som kan være utgangspunkt er; hva summerer opp hva jeg har gjort til nå – hva har jeg lært, hva har jeg oppnådd så langt, hva vil jeg i framtiden – mine planer både på kort og lang sikt? 

Det neste steget er å samle sammen informasjon, f.eks;

• personlig informasjon
• formell bakgrunn (utdanning, kurs, sertifiseringer)
• prosjekter du har jobbet med, steder du har deltatt f.eks workshops og seminarer
• framtidsmål
• ting du har publisert; blogg, artikler, podcasts, videoer, presentasjoner, slideshows osv
• utmerkelser du har fått, ting som er skrevet om deg offentlig, “skryt”
• interesser
• lenker til aktuelle nettsider
• bilder/video/presentasjoner av ting du har gjort eller fra din arbeidsplass som kan vise deg i “action”
• egne refleksjoner om personlig utvikling, interesser, mål osv

Nå er det sikkert ikke alt du vil vise fram – så du plukker ut dine beste ting, de som best viser hvem du er, de som gir et bilde av din totalkompetanse. Hva du kan…og hva man kan forvente av deg i framtiden. Dine refleksjoner om hvorfor du mener dette gir et riktig bilde av deg og hvorfor du mener disse tingene er viktige er kanskje det aller viktigste – hvorfor har du valgt ut akkurat disse elementene for å presentere deg, på hvilken måte viser det din erfaring og kunnskap? Dette er din mulighet til å fortelle din historie, og jeg tror at det å kunne presentere seg digitalt på en god måte vil bli en viktig ferdighet i løpet av overskuelig framtid….kanskje tiden allerede er her?

Det hele kan du sette sammen til en presentasjon – og her er det mange valg å velge blant, det er opp til deg. Alt fra blogg til å lage en elektronisk CV, presentasjon på LinkedIn, framstille det som en ordsky i Wordle, lage det som en interaktiv poster med Glogster, presentere innholdet i en wiki, lage en video – og mange, mange andre måter….

Noe av det du kan oppnå ved å begynne arbeidet er f.eks at det viser for andre hva du har oppnådd, hva du kan og hva man kan forvente. Det gir deg selvtillit og er et bevis på at du kan prestere. Det viser din utvikling og hva du har oppnådd både personlig og profesjonelt. Du får bedre IKT-ferdigheter, og det støtter deg i arbeidet med å samle, organisere og reflektere – og gir deg et grunnlag for å tenke videre på livslang læring. Hvorfor vente lenger?

Godt sagt om matematikk i skolen

I kveld har jeg endelig fått tid til å se Conrad Wolfram’s foredrag på Ted.com; “Teaching kids real math with computers“. Jeg er litt opptatt av matematikk, ikke minst fordi det er så mange som har problemer med akkurat dette faget i skolen. Her et kort resyme:

Først stiller han spørsmålet: Hva er matematikk? Hva mener vi når vi sier vi skal lære bort matematikk? Conrad Wolfram mener det spørsmålet kan deles inn i fire trinn:

1. Vi må lære å stille rett spørsmål, og et paradoks her er at vi ofte stiller feil spørsmål og da får vi galt svar (se også blogginnlegget “Kunsten å stille spørsmål“)
2. Deretter må vi gjøre om problemer fra den virkelige verden til matematiske problemer
3. Vi må gjøre beregninger/utregninger, og få et matematisk svar
4. Vi må gjøre om det matematiske svaret så det passer i den virkelige verden igjen og spørre “Ga dette meg svaret på spørsmålet?”

Ironien her ligger i at vi bruker omtrent 80% av tiden på trinn 3, det eneste av punktene som en datamaskin kan gjøre bedre enn oss….Han sier at det vi virkelig burde lære elevene er trinn 1, 2 og 4 – matematikk er så mye mer enn rene beregninger. Tidligere var det ikke andre muligheter enn å regne ut med penn og papir, men det er ikke lenger begrensningen – og det er innenfor utdanning man henger mest igjen.  Å gjøre utregninger/beregninger med penn og papir bør vi bare gjøre dersom det gir mål og mening – og i enkelte tilfeller mener han at det gjør det. Et eksempel er overslag – da er det raskere å gjøre det på papir (eller i hodet) enn gjennom å bruke PC og legger til at i tillegg til dette er det kanskje en håndfull konseptuelle prinsipper han mener det kan gjøres gjeldende for.

Ofte har folk motsigelser og han trekker fram de mest brukte;

• Du trenger å lære basiskunnskapen først. Hva er basiskunnskap? Er det grunnleggende for bilkjøring at du vet hvordan du reparerer den eller hvordan man designer en bil? Er det grunnleggende for skriving at du vet hvordan du spisser en fjærpenn? Conrad Wolfram sier at han tror ikke det – det handler om å skille på hva du forsøker å gjøre fra hvordan det blir gjort og hvordan det kan automatiseres. Tidligere måtte du gjerne kunne mye teknisk om bil, i dag tar automatikken seg av det. Han sier også at han blir forvirret av noe annet i forhold til basiskunnskapen. Egentlig lurer han på om det ligger en slags mekanisme i forhold til når ting ble oppfunnet – er det da slik at mange tenker at siden papiret ble funnet opp før PC er det bedre å starte med papiret? Burde det ikke heller handle om å bruke det beste verktøyet?
• Det neste er at man blir dummere av at PC’en utfører regnestykkene, at det blir en slags meningsløs trykking på tastaturet. Er det slik at det er fordummende å gjøre noe på PC mens om man gjør det samme med penn og papir så blir det intellektuelt? Tror vi virkelig at matematikk i skolen i dag er mer enn at elevene bruker tillærte regler og fremgangsmåter på problemer de egentlig ikke helt skjønner og at de heller ikke forstår grunnen til at de gjør det man gjør? Conrad Wolfram tror ikke det – og sier videre at det verste er at det man lærer er utdatert og lite praktisk anvendbart utenfor skolen.

Å bruke PC kan endre ting drastisk innenfor matematikkfaget, men som ethvert annet verktøy kan det brukes på meningsløse måter. En slik meningsløs handling er når man bruker PC gjennom skoleåret, ja nærmest har fullt multimedieshow for å forklare konsepter……for å lære elevene å løse matematikkproblemer med penn og papir. Og det er slike automatiserte ting som de burde bruke PC til uansett – helt bakvendt. Han legger til at med PC kan man gjøre problemene mer komplekse, det er derfor ikke slik at PC virker fordummende – oppgavene i dag er det som er fordummende.

Å forstå prosesser og prosedyrer er viktig i matematikken, men Conrad Wolfram sier at svaret på det er programmering. Programmering er den mest brukte måten i dag til å få utført matematiske prosesser og prosedyrer, og gjennom å la elevene arbeide med dette kan man både få testet om de faktisk forstår og det blir mer engasjerende og motiverende. La elevene leke med matematikken, føle den, ha interaksjon med den – det gir dem erfaring og intuisjon.

Noe av det viktigste for å få endring er å endre på eksamensformen – man må på samme måte som man kan bruke PC i skoleåret også få bruke den til eksamen. Man kan ikke bruke PC i undervisningen for så at den skal legges bort når man skal testes i forståelsen – at man da skal bruke penn og papir. Gjennom å bruke PC til eksamen kan man stille andre typer spørsmål, spørsmål som har relevans til virkeligheten. Skal man få til en bedre matematikk må man endre pensum, og skal man endre pensum må eksamensformen endres først.

Matematikk er viktig for samfunnsøkonomien – og Conrad Wolfram tror at de landene som først endrer pensum og eksamensform vil få store forsprang. I dag handler mye om kunnskapsøkonomi……den datastøttede kunnskapsøkonomien. La oss få endring og minske gapet mellom matematikken som det undervises i på skolen og den matematikken som brukes i virkeligheten.

Magi i klasserommet

I dag et lite “magisk” triks (passer jo meg bra som har opptrådd som tryllekunstner tidligere) som du kanskje kan imponere litt med (?). Ideen er ikke min, jeg fikk den etter å ha hatt kurs sammen med Interactive Norway som viste hvordan man kunne lage slike oppgaver på Smartboard – men jeg har overført den til Word i eksempelet under, og jeg har også laget et blogginnlegg for Microsoft med flere ideer og da i Powerpoint ( innlegget finner du her).

Fremgangsmåten er ganske enkel; sett inn de blå firkantene og legg tekst til i den øverste (høyreklikk, rediger tekst). Lag nye tekstbokser og sett inn regnestykkene i svart tekst. Marker svaret og velg at teksten her skal være hvit. Marker tekstboksene som inneholder regnestykkene, høyreklikk, formater figur og velg uten fyll. Husk også at de blå boksene må være plassert bakerst og boksene med regnestykker må være plassert lengst fremme (høyreklikk, plasser lengst fremme/lengst bak) – er det omvendt blir regnestykkene skjult bak den blå boksen.

Hva jeg driver med om dagen..

Da var jammen en ny uke gått og det er snart bare en måned igjen til jul – den kommer til å komme like overraskende på meg som tidligere år ser det ut til. Jeg tenkte jeg fikk gjøre en liten oppdatering på hva jeg holder på med om dagen, og jeg har forståelse for at det kan være vanskelig å definere hva jeg egentlig jobber med til tider. Flere naboer og bekjente har uttrykt at når de får spørsmål om hva jeg driver med så svarer de “det er noe datagreier og hun er mye på farten” – jaja, det er noe sannhet i det.

Etter skolekonferansen for halvannen uke siden har jeg igjen vært noen dager i Oslo; den ene med kurs pedagogisk bruk av IKT hvor tilbakemeldingene var gode (når lærere sier “dette er akkurat det vi har behov for” og “vi suger til oss alt som en svamp” tolker jeg dette som positivt) - dette var jo et pilotprosjekt så nå skal vi evaluere og se om vi kan tilby noe tilsvarende til våren. Det andre kurset fikk vi også gode tilbakemeldinger på; hvordan jobbe smartere og hvor fokuset var organisering og håndtering av epost i Outlook, og også kombinasjonen Outlook/OneNote opp mot referater osv. Hensikten var å vise hvordan man raskt kan få oversikt og prioritert sine oppgaver, passe på at man ikke glemmer oppgaver, oppfølging av oppgaver (også de som andre gjør), deling av informasjon fra ulike utvalg og møter på en effektiv måte. Hvordan er innboksen din forresten – min er tom! Dette kurset skal jeg også til Stockholm med i desember, det blir spennende.

Den kommende uka går turen til Trondheim og kurs med noen utvalgte vg-skoler i Sør-Trøndelag. Det gjelder innføring av OneNote (digital ringperm) og bruk av OCS (eller Lync det heter nå) for kommunikasjon. Tilsvarende innføringskurs (OneNote) for utvalgte vg-skoler i Buskerud blir det i begynnelsen av desember.

Første uka i desember blir hektisk; da er det regional IKT-konferanse i Førde (grunnskoler) og der skal jeg ha noen innlegg og jeg har også lovet å snakke med de digitale innovatørene fra Sogn og Fjordane fylkeskommune som har samling i Førde samtidig. Fra Førde blir det direkte til Oslo, da blir det dagskurs med Rjukan vgs – og jeg tar med meg en ekstra deltaker fra Sykkylven….kanskje det blir noe kurs i Møre og Romsdal etterhvert også – det får tiden vise? Deretter blir det som nevnt OneNotekurs i Buskerud før jeg skal kurse bibliotekarer fra Hardanger og Voss i digital storytelling (og kanskje kommer det noen lærere også) - og siste blir altså Stockholm før jeg har tenkt at det skal bli reisefri fram til jeg skal avgårde til Bett i januar. Der har jeg et par spennende dager i vente, bl.a et skolebesøk i Kent.

Litt tid går det til blogging (min og Microsoft utdanning sin blogg) og resten av tiden går stort sett til TV 2 Skole – det er kjekt å se at vi stadig får flere abonnenter der, og også flere skoler som har kommet til og har fått en tidsavgrenset demobruker for uttesting. Spennende å arbeide med TV 2 Skole – det gir meg mange utfordringer på oppgavelaging, stadig noe å bryne seg på…moro

Utover dette leker jeg meg en del med å teste ut funksjonalitet for SmartBoard, foreløpig bare med programvare på PC’en – håper jeg snart får en tavle på plass. I dag har jeg faktisk laget en slags julekalender med geografispørsmål hvor man avdekker bilder gradvis og prøver å finne ut hva slags kjente steder og monumenter som skjuler seg bak.

Jeg har noen andre planer framover også, men må først ta unna litt av dette andre før jeg får kommet igang. Høsten kan foreløpig oppsummeres slik; hektisk, men moro

Digital storytelling med powerpoint

Jeg kom plutselig over dette – her har vi en forfatter som har laget et helt kapittel i en bok gjennom å bruke powerpoint….OBS: ha på lyd og sett på play..

Informasjonsinteraksjon vs informasjonsdistribusjon

Som jeg så vidt nevnte i forrige blogginnlegg var jeg skuffet over hvordan Udir la fram sitt syn på eksamen/vurdering/IKT-bruk – i alle fall ble kontrasten til foredraget rett i forkant stor (det danske med Steen Lassen – se også denne artikkelen hos BBC). I det danske foredraget så jeg mange av de tingene jeg ellers snakker om; man må innse at IKT har kommet for å bli og den måten man tradisjonelt tenker oppgaver på må i en del tilfeller omdefineres – i tillegg til at undervisning og eksamen må sees i sammenheng, ikke at man gjør noe i undervisning og noe helt annet til eksamen.

Man må tenke mer på å bruke problemløsning som læring framfor å gjenfortelle kunnskap. Samtidig handler det om å bruke IKT der det har styrke – og det er her jeg mener at tenkingen ofte blir feil, vi tenker mer på hva slags verktøy vi har og hva vi skal bruke det til enn å tenke hva skal læres og hva vil derfor være fornuftig å bruke. Ser man på blogginnlegget mitt om hva jeg holder på med om dagen ser dere at kurset jeg skal ha torsdag denne uka har følgende progresjon: her er caset, hva skal være læringsmål – og først da: hvilke digitale verktøy kan være fornuftig å bruke (og riktignok trenger man noe kunnskap om ulike verktøy først, man må lage seg en digital verktøykasse).

Ofte synes jeg at konferanser gir et overfladisk og overordnet syn på problematikken – jeg savner ofte de håndfaste tingene selv om det er lyspunkter. Det er ikke annerledes enn andre ting man skal lære; et lite overblikk, men så praktisk bruk – så her skal jeg forsøke å konkretisere gjennom noen eksempler jeg har hørt og ting jeg tenker selv:

Danskene ga ut materiale (riktignok en del på CD-rom og det skjer vel i enkelte norske skoler/fag også) – de syntes det var greit at elevene klipte og limte fra teksten…og her kommer det man skal bite seg merke i: FORDI man slapp å skrive teksten på nytt når man f.eks skulle sitere – det handler IKKE om plagiering…oppgavene var laget annerledes, ikke oppgaver hvor svaret kan finnes i teksten og kan klippes og limes – derimot bruke informasjonen man finner til å gi svar. I tillegg til materiellet distribuert på cd var det i noen tilfeller også mulig å hente informasjon på internett. Noe av det jeg likte var at man også ga ekstrastoff for de som ville bruke flere kilder enn minimumskildene som var presentert. 

I matematikk/økonomi kunne elevene få tilgang til datasett som man kunne gjøre ulike beregninger med – da er det både at man forstår konseptene og at man klarer å bruke verktøyet, f.eks ved å bruke scenariobehandling i Excel (hva skjer hvis….). Da blir det en testing på kompetanse og bruk, ikke bare reproduksjon og repetisjon.

Steen Lassen viste også et eksempel fra muntlig eksamen; her fikk elevene en presentasjon av en virksomhet som de fikk gå gjennom i forkant – videointervju, regnskap, strategiplan osv….men ingen spørsmål. Elevene måtte selv finne ut hva problemene kunne være – og komme med forslag til løsninger.

Dan Meyer er inne på noe av det samme i foredraget “Math class need a makeover” som du finner på TED.com. Han mener at den tradisjonelle tilnærmingen som man finner i lærebøker gir fem hovedproblemer:

• Mangel på initiativ – de kommer ikke i gang selv, og når du har forklart ferdig er det mange som må få det forklart på nytt
• Mangel på utholdenhet
• Mangel på “lagring” – etter noen måneder må du forklare på nytt, de mangler “knagger” å henge kunnskapen på
• Motstand mot tekstoppgaver
• Ønske om å få en formel – få noe som kan reproduseres til lignende problemstillinger, få enkle løsninger som gjør at man bare dekoder lærebok uten å forstå konseptene

Han mener f.eks at en standard tekstoppgave inneholder i gjennomsnitt tre faktaopplysninger som kan settes inn i en formel, f.eks den er x cm høy/bred/dyp – i tillegg til mye unødvendig tekst. I det virkelige liv kommer ikke problemstillingene på denne måten, her må vi gjerne finne og/eller sortere ut relevant informasjon som kanskje til og med gir noen uventede opplevelser. Han sier at hvor ofte får vi i det virkelige liv presentert alle faktaopplysninger og en henvisning til hvor vi kan finne lignende problem eller eksempler for å finne løsningen…

Dan Meyer siterer også Einstein når det gjelder forståelse:

Formuleringen av et problem er ofte mer essensiell enn løsningen, løsningen handler bare om matematiske eller eksperimentelle ferdigheter.

Meyer har noen stikkord til hvordan han mener undervisning bør være:

• Bruk multimedia – vis ting i virkeligheten, ting de kan relatere seg til, ting som gjør elevene interesserte og nysgjerrige
• Oppmuntre til intuisjon – utvikle problemløsningsstrategier gjennom erfaring
• Still de korteste spørsmålene du kan – et tekststykke gir kanskje alle elementer man trenger til å sette inn i en formel, slik er det ikke i den virkelige verden. Ikke gi alle svarene, men la elevene finne ut hva slags informasjon man trenger
• La elevene lage problemstillingene – henger sammen med punktet over og gir konseptforståelse, ikke bare ferdigheter i reprodusering
• Vær mindre hjelpsom – la dem finne ut ting på egenhånd, ikke si at dette problemet er det samme som man ser i eksempel x, la dem finne ulike strategier for problemløsning

Noe av det samme var George Siemens inne på i sitt foredrag på skolelederkonferansen, han mener vi må ha fokus på informasjons-interaksjon og ikke informasjons-distribusjon.

Et eksempel som jeg pleier å bruke er et jeg har laget selv (og her var jeg riktig fornøyd med meg selv) – og jeg synes den oppsummerer godt det som står over (jeg kommer under her til å gjenta elementer fra et tidligere blogginnlegg dersom dere synes dere har sett det før):

I forbindelse med vulkanutbruddet på Island skulle jeg lage oppgaver. En av oppgavene jeg lagde var:

“Du står i Oslo, men skal på et viktig møte i Trondheim (og skal fly dit) – og så skjer vulkanutbruddet på Island. Hva gjør du nå?”

Skal vi se det opp mot digital kompetanse så handler dette først og fremst om problemløsning ved hjelp av IKT, og som dere ser av teksten under er jeg ganske tro til utgangskonseptet øverst på siden: her er caset, hva skal læres/aktuell kompetanse – deretter hvilke digitale verktøy er aktuelle å bruke.

I tråd med Meyer sine punkt over; for det første var det brukt multimedia – i TV2Skole-sendingen var det brukt film fra utbruddet, intervjuer og reportasje om at flyene stod på bakken. Spørsmålet over er kort – og i tråd med Meyer sin tankegang, særlig kortere enn dette kan det neppe gjøres. Hva så med problemstillingene – her må elevene finne ut hva de kan være selv, og de må også ta i bruk kunnskaper og erfaringer de har fra tidligere. Riktignok skrev jeg en forklaring til lærer, men det er viktig at elevene selv ser problemer, hva de mangler av informasjon og finner måter å løse det på – altså i tråd med det siste av Meyer sine punkt.

Spørsmål nr 1 bør være; går flyet mitt til Trondheim? Neste spørsmål er logisk: hvordan finner jeg svaret? Dette handler om digital kompetanse i stor grad; hvor skal jeg søke, hvor ligger informasjonen, er informasjonen jeg finner korrekt og relevant. Vi vet at de fleste googler og bruker wikipedia for å finne informasjon, men i dette tilfellet er ikke dette noen god måte å løse problemet på. Kanskje noen elever samarbeider – også en viktig kompetanse; bruke nettverk og samhandling rett og slett fordi to hoder tenker bedre enn ett.

Hvis flyet står på bakken er det to mulige alternativer; må jeg være fysisk tilstede i Trondheim eller kan jeg være virtuelt til stede. Begge deler har fordeler og ulemper, og en refleksjon rundt dette mener jeg absolutt hører med til å lære noe av situasjonen og man kan relatere det til det virkelige liv. Ofte er det gevinster gjennom å arbeide virtuelt – spare reisetid og kostnader, og man kan kanskje ha hyppigere oppfølging enn om man reiste fysisk evt om man faktisk kan avklare flere ting når man raskt kan ta kontakt. Her kan man lage regnestykker og dette handler både om økonomi, teknologi og strategi – nødvendig kunnskap i arbeidslivet som ikke vil bli mindre aktuelt i framtiden. I tillegg kan man se på de ulike verktøyene man kan bruke her; holder det med å ringe eller skal det være videokonferanse, skal vi bruke skype eller msn – eller er det andre alternativer som er mer fornuftige + fordeler og ulemper med de ulike.

Det andre alternativet vil være at man fysisk må være tilstede; og her er det igjen å formulere problemet – hvordan finner jeg ut hva jeg kan reise med, hvor søker jeg informasjon og sikrer at den er relevant og sann. Man kan bruke informasjonen til andre ting også – å lese en tidstabell er kompetansemål i matematikk, f.eks når går toget/bussen og når kommer jeg fram. Eks andre regnestykker; gjennomsnittshastighet/pris pr km/hva er lengste eller korteste reisevei i luftlinje/tid/km. Miljø kunne man diskutert – hva er mest miljøvennlig , hva tror man (intuisjon) og hva er fakta… og alle disse kan man koble digital kompetanse på i forhold til bruk av digitale verktøy; lage diagram, sette opp regnestykker/formler, lage presentasjoner osv.

En annen mulighet som dukket opp i forhold til fysisk reise var henvendelsene som kom i sosiale medier på denne tiden; jeg står her og skal dit – er det andre som skal samme vei/samkjøring…Her kan man igjen trekke inn digital kompetanse rundt dette med både samhandling i sosiale medier – hvilke finnes og hvordan bruke dem, personlig sikkerhet – hva bør jeg skrive, tenke på, forholde meg + fordeler og ulemper ved å reise på denne måten. 

Figuren under har jeg vist tidligere, men synes det er like aktuell i forhold til spørsmålet om hva digital kompetanse er – du får avgjøre selv om du synes teksten over samsvarer med bildet under:

Referatet fra skolelederkonferansen

På skolelederkonferansen i forrige uke ble det laget et samskrivingsdokument på samskrive.ndla (riktignok medførte det noen problemer for meg – jeg ble stadig kastet ut/disconnected og jeg kan ikke fordra når teksten kommer på skjermen mye senere enn jeg skriver…men jeg hørte ikke at andre hadde problemer…). I alle fall har dokumentet blitt konvertert til et google docs og for de som ikke var tilstede kan det derfor være nyttig å lese det som står skrevet der: https://docs.google.com/document/pub?id=1IeNweFRzyMSKquwGsdZoyc6Q3DdPjOnf1PbRv_GjHSI

Se også denne oppsummeringen: http://bjornhelge.blogspot.com/2010/11/skolen-i-digital-utvikling-2010.html

For de som er interessert i hva som ble sagt på twitter underveis i konferansen finner en oversikt hvis de søker på hashtag sdu10 dvs #sdu10 på f.eks twittersearch (akkurat nå har jeg forresten laget en del oppgaver rundt tema overvåking – og jeg får derfor understreke at sdu her står for Skolen i Digital Utvikling og ikke Surveillance Detection Unit)

Mest deprimerende for meg var overgangen fra de danske forsøkene med bruk av IKT både i undervisning og til eksamen og over til den norske – hovedsaklig med fokus på problemer og ikke muligheter. Her må noen våkne opp snart – og trenger dere innspill vet jeg om flere (inkl meg) som gjerne blir med på diskusjon.

Takker ellers alle som var der for hyggelig lag – og gleder meg til å se dere igjen

Liveblog skolelederkonferansen: George Siemens; Knowing Knowledge

• http://www.elearnspace.org/blog/
• http://www.slideshare.net/gsiemens/oslo

I dag hører jeg på George Siemens på skolelederkonferansen. Han starter med oppbyggingen av tradisjonell undervisning. Hva skal teknologi gjøre, hva gjør mennesker bedre enn en datamaskin. Vi skal også snakke om hvilke ferdigheter lærere trenger og hva som er bra og dårlig i dagens system.

Tradisjonell undervisning: Man har kjerneelementer, bøker, video, demonstrasjoner – organisert i en bestemt form. Struktur på innhold er satt i et system før man begynner. Hva er det slike systemer gjør bra?

What is at play here? What are the assumptions being made?

Hvis man vil skalere opp utdanning, utdanne flere hvert år – da trenger du en struktur som kan skaleres. Slike systemer har svake punkter også. Viser en figur; i ene enden myke elementer (menneskelig, fleksibel) og i andre enden de harde elementene (maskin, ufleksibel). Sier at er du programmerer så kan du gjøre mye med maskindelen, legge inn ny funksjonalitet osv – mens for sluttbruker er det mer ufleksibelt. Det betyr at systemene kan være hardere eller mykere og forskjellen ligger i hvilke ferdigheter brukeren har.

What does technology do well?

Hva gjør teknologi bedre enn mennesker? Dette er et spørsmål man ikke stiller ved integrering i skolen eller annen organisasjon. Hvis du vil ha en maskin til å gjøre noe som mennesker gjør bedre eller omvendt – da har man et problem. Vi vektlegger struktur, måling osv. Vi er et samfunn som vektlegger teknologi. Teknologi er hardt, strukturert og ufleksibelt. Teknologi har vært en forlengelse av den fysiske del av verden. Nå er vi på vei inn i en periode hvor vi utvikler verktøy for å utvide tanken/hjernen – vår evne til å “tenke sammen”. Et annet attributt med teknologien er at den kan reprodusere seg selv (illustrert med et samlebånd med biler) – det er litt dette vi ser i skolen også sier han. Stiller spørsmål om vi på denne måten investerer pengene på en god måte – får vi det resultatet vi ønsker?

Skalering; snakker om hvor mange videoer som blir lastet opp på YouTube – og at dette bare øker og øker. Trekker sammenligninger til Gutenberg – han fikk skalert opp en ide, boktrykkerkunsten.

Standardisering er et annet punkt; det samme med systematisering. Man må følge reglene for å få resultatet du forventer. Teknologi vil derfor gjøre utdanningssystemet “hardere”. Kreativitet og innovasjon er kritisk i en kunnskapsøkonomi. Struktur vs fleksibilitet er derfor en utfordring.

Den store informasjonsmengden gjør at vi får ut mer og annen informasjon enn tidligere, bare pga størrelsen. Viser eksempel fra Amazon – oppkjøp, anbefalinger basert på hva andre har kjøpt tidligere.

Et skifte av kontroll – hvis elevene har en bærbar PC kjemper du mot nettet med å få oppmerksomhet. Snakker om mulighetene som nettet gir oss i dag, hvordan klarte vi å finne informasjon tidligere? Sier at man må endre oppførsel i klasserommet skal man nå fram. Må ha interaktivitet rundt informasjonsutveksling. Sier at noen stenger ned system og løser det på den måten, men elevene kommer med andre måter å koble seg opp.

Snakker om holistisk (helhetlig) syn på kontroll; individuell kontroll, forhandlet kontroll, beskrivende kontroll – det handler hhv om autonomi, dialog og struktur.

Teknologi handler om å finne nye kontrollmåter, skalere og fjerne barrierer. Snakker om åpne ressurser, ta fordelene av å gjøre dem tilgjengelig for andre. Det lages også hindringer; det ene er finansielt – det handler om økonomi. En annen hindring er ferdigheter, og en tredje handler om hvordan vi tenker (mindsets).

What do people (social/soft systems) do well? Hva bør ikke gjøres av datamaskiner? Teknologi er komplisert system, alt på sin plass – og sitter du igjen med deler har du et problem. Sosiale systemer er mer som mønstre – man spiller roller i forhold til hverandre, man har ikke samme struktur som i et teknisk system.

Tillit og tilhørighet – dette hører hjemme når man skal snakke om læring og interaktivitet. Hvis vi ikke føler oss trygge i sosiale systemer er det hinder for læring, føler vi ikke tilhørighet gjelder det samme. Dette er nøkkelelementer i slike systemer. Vi tror at alle elever er like, derfor er pensum lagt før elevene kommer – men de har ulike forutsetninger; interessert, tidligere kunnskap, erfaringer…tar man erfaringen til alle elevene i et klasserom vil de se kunnskapsgapet – noen forstår, andre ikke. Dette kan endre seg fra fag til fag. Sosial læring er derfor effektivt, det er “flytende”. Sier at hvis vi kommer fra monolog til dialog kan man få tilpasset undervisning, ikke bare basert på den ene partens holdninger, kunnskap og verdisyn.

En av de store fordelene med sosiale systemer er at man kan finne ut noe uten at man egentlig så etter det (serendipity). Riktignok kan man på nett la være å høre på de som man er uenig med, og det er en utfordring – man kan fort miste perspektiv….

Hvis noe kan tas opp på bånd – så gjør det bare en gang. Skift fokus; informasjonsinteraksjon og ikke informasjonsdistribusjon. Hvorfor er det viktig? Kontroll er verdifullt på gitte nivåer og for gitte oppgaver, fleksibilitet øker antall måter som leder fram til innovasjon.

Learning analytics – ta utgangspunkt i den digitale identiteten til eleven (profil, data fra den virkelige verden, interaksjonsmønstre, portfolio, PLN, sosiale nettverk) ; analytics->prediction->adaption, personalization, intervention

Historisk; vi har bedt elevene komme til våre områder – enten fysisk (klasserom) eller digitalt (f.eks LMS). Nå kan elevene delta i sine områder, koble læring mot den hverdagen de kjenner. Dette gir større fokus mot livslang læring. Strukturen i klasserommet – teknisk basert, men drevet av sosiale systemer – åpent. Ved å følge dataspor gjennom denne typen læring kan vi samle data som gjør at vi kan analysere og gjøre noen forutsigelser om framtiden.

Liveblog skolelederkonferansen: Ola Erstad, UiO – vurdering og skoleledelse for kunnskapsutvikling i det 21. århundre

Ola Erstad sier dette er et veldig stort tema, men han vil komme inn på noen aspekter som han synes er viktige. Vil begynne å bombardere oss med noe informasjon “Did you know 3.0″.

Kunnskap i det 21. århundre

• Økt fokus på kunnskap og kvalitet i skolen
• Digital kompetanse “impact”/indikatorutvikling
• Skoleutvikling og digitale medier
• Assessment and teaching of 21 Century Skills (www.atc21s.org)
  • Ways ot fhinking
  • Ways of working
  • Tools for working
  • Living in the world
• Sentrale variabler for utvikling
  • Vurdering
  • Skoleledelse

Kunnskapssamfunnet; stortingsmelding nr 30 – kultur for læring, pkt 3.1. Snakker om hvor viktig det er med livslang læring, at vi har fått et annet syn på kunnskapsdrevet samfunn, skolen som lærende institusjoner – også lærerens læring og ikke bare elevenes.

Skolens relevans? The things you learn in school are to do with education and to get jobs. You’re not really using them in actual real life (18-åring, Bentley 1998)

Skole, teknologi og utvikling

•  Troen på teknologien som mirakelkur for skolen har ikke slått til
• Men har hatt konsekvenser på alle nivå i skolen
• Er det bare slik at endring tar tid?

Erfaringsgrunnlag de siste 10 årene

• Hva har vi lært fra de store IKT-prosjektene i løpet av de siste ti årene (PILOT, PLUTO, Lærende nettverk)?
  
  • Skoler som arbeider systematisk med organisatoriske rammer, fleksible metoder og fokus på læring, lykkes best med pedagogisk bruk av IKT
  • Store variasjoner i måten skoler anvender IKT
  • Lærerutdanning har blitt hengende etter i utviklingen
  • Nettverksarbeid krever fokus og systematikk for å bli noe mer enn erfaringsutveksling. En rekke utfordringer for skoler og lærerutdanninger

Noen utfordringer:

• Fremdeles forskjell mellom skoler, regioner og nivå i tilgang og bruk av IKT
• Økt fokus på skolen som kompleks organisasjon

Vurdering og skoleledelse

Vurdering for 21. århundre;

• 20. århundret: vurderingsformer for masseutdanning i industrisamfunnet
• Amerikanske studier viser at lærere underviser det testene tester
• Gjøre elevers tenkning mer synlig. Bli mer “performance-based”
• Spørsmål om å utnytte teknologiske muligheter
• Måter å representere kunnskap på har endret seg drastisk (simuleringer, visualiseringer, komplekse modeller, grafer, store datasett)
• Større fokus mot hvordan vi kan vurdere de mer komplekse og sammensatte formene for kompetanse hos elever, men også hos lærere og ledere
• Å vurdere det forutsigbare eller det uforutsigbare? (Einstein)

Noen erfaringer:

• Digital eksamen
• Bruk av digitale hjelpemidler ved eksamen
• Bruk av digitale mapper på alle nivå
• Når vurderingsformene endres skapes nye rom for endring av praksis

Vurdering og digitale medier:

Tre utledninger

• Teknologien medfører at vi kan gjøre dagens vurderingsformer bedre, raskere og mer effektivt. Bl.a knyttet til tester og scoring, multiple choice
• Teknologien medfører at vi kan vurdere kompetanser som har vært vanskelige å vurdere tidligere. Bl.a problemløsning, meta-kognisjon, samarbeid
• Teknologien og kunnskapssamfunnet skaper grunnlag for utvikling av nye kompetanser som det må utvikles strategier for vurdering av. Bl.a digital kompetanse, kreativitet

Økt fokus på formativ vurdering

• Ulike former for formativ vurdering (ikke bare mapper)
• Gi anledning for å vise ulike kompetanser, tilbakemelding
• Ulike måter å uttrykke seg på (multimodalitet)
• “peer assessment” (elever vurderer hverandre)
• I større grad gjelder det også for lærere som lærende

Ledelse for kunnskapsutvikling

• Gjelder ulike nivå i skolen
• Krever tydelig ledelse som kan håndtere stadige skiftninger
• Organisere skolen for produksjon av kunnskap, ikke bare reproduksjon

Skoleledelse

• Tilpasse organisasjonen – skole til fremtidige kompetansekrav
• Nettverksorganisasjoner
• Tenke større variasjon i organisasjonsmodeller
• Også lede i virtuelle læringsmiljø

Tre sentrale utfordringer

• Digitalt kompetente skoler
  • Blitt nytt mål på suksess
  • Helhetlig strategi for skoleutvikling
  • Digitale medier som objekt for endring . Ekspansiv læring (Engestrøm)
  • Krever ledelse som har blitt for helheten
  • Vurdering og skoleledelse blir mer komplekst og dynamisk
• Kunnskapsbygging
  • Knowledge  creation perspektiv. Det å skape kunnskap i motsetning til å reprodusere
    • Brukerstyrt innholdsproduksjon. Bygge støttestrukturer omkring elevers utforskende læring. Vurdering av ulike sider ved elevenes arbeid
    • Endring i det å se skolen som kunnskapsorganisasjon
    • Vurdering og skoleledelse
• Formell vs uformell læring

 Stagnasjon eller innovasjon?

Hva skjer nå?

• Ikke lenger egne nasjonale satsninger på IKT, men Kunnskapsløftet forplikter. Men er det nok til å holde trykket oppe?
• Lærere og ledelse er under press i hverdagen. Tid til innovasjon?Vurderingssystemet er et kjernespørsmål
• Ledelsesutfordringen består spesielt i fremtidsperspektiv på skolens rolle som kunnskapsorganisasjon