Elevene lærer seg utenat uten å forstå

På siden til Skolinspektionen leser jeg i dag artikkelen “Elever lär sig utantill utan att förstå” – og jeg er ganske sikker på at dette er tilfellet i norske skoler også. Her en liten oversettelse av den svenske teksten.

Mange vgs-elever gis ikke forutsetninger til virkelig å forstå matematikk. De risikerer derfor å miste nødvendige kunnskaper for et framtidig yrkes- og samfunnsliv. Det viser granskningen av 55 vgs utført av Skolinspektionen.

De fleste av de 150 timene som vi har besøkt brukes mest til mekanisk regning. Undervisning som trener problemløsning og matematisk kreativitet blir satt i bakgrunnen. Følgen blir at elever lærer seg regler utenat, men de forstår ikke hva de gjør og hvorfor. Det kan føre til at de ikke engang reagerer om svaret de kommer fram til er helt urimelig kan prosjektleder hos Skolinspeksjonen – Monica Gillenius – fortelle.

Skolinspeksjonens har gransket 55 vgs og sett på om lærerne følger læreplanene som de skal. Flertallet viser at flertallet av elever ikke får undervisning i hele læreplanen, bare i begrensede deler. Mange elever er understimulerte og synes matematikk er kjedelig.

Mange mangler, men også gode eksempler.

Granskningen fokuserer på feil/mangler og problemer siden det er på disse områdene skolene må forbedre seg. Men granskingen viser også flere gode eksempler der lærerne gir elevene individuelle utfordringer og mulighet til å utvikle sine matematiske evner i et kreativt miljø. Fellesnevneren for disse er høy kompetanse hos læreren om læreplan, godt samarbeid med andre lærere og bevisste satsinger fra skolen når det gjelder kompetanseutvikling i matematikkdidaktikk.

Hovedfunn.

Granskingen er ikke generell for alle skoler i Sverige, men peker ut viktige problemområder og hva som kan gjøres for å høyne kvaliteten i undervisningen.

• Flertallet av lærerne har ikke tilstrekkelige kunnskaper om læreplan. Læreplanen gir svak eller dårlig veiledning. En grunn kan være at den er vanskelig å forstå og at skolene bruker for liten tid på å diskutere hvordan undervisningen skal gjennomføres. Flertallet av lærerne stoler i stedet på at læreboken tolker læreplanen på en rimelig måte.
• Lærerne gjør det unødvendig vanskelig for elevene. Ensidig fokus på mekanisk regning i læreboken dominerer timene og diskusjoner om matematiske problemer har man lite tid til. Det finnes lærere som vil forenkle for elevene og som derfor ikke underviser på en måte som trener problemløsning og matematisk kreativitet. Dessverre får det motsatt effekt. Elevene får dårligere muligheter til å utvikle sentrale ferdigheter – dette forverrer læringen på lengre sikt.
• Elevene får for lite utfordringer. Alle elever får ikke de utfordringene de trenger for å kunne utvikles ut fra sine forutsetninger. Dessverre forekommer det at lærere har forutinntatte meninger om f.eks elevenes forutsetninger på enkelte yrkesfag. Det finnes eksempler på undervisning som kan beskrives som “fordummende” og som fører til at elevene får problemer med å forstå og bruke matematikk både nå og i framtiden.
• Forskjell på resultat på prøver og på eksamen. I stort sett samtlige skoler er karakternivå høyere i matematikk enn hva som er resultat på nasjonale prøver. Forskjellen viser at det finnes mangler i skolens kvalitetssikring av en rettferdig og likverdig bedømmelse av karaktersettingen.

For at alle elever skal få den undervisningen de har rett til kreves det et målrettet og kraftfullt utviklingsarbeid på stort sett alle skolene som er gransket. Hver rektor må ta sitt ansvar for å administrere/styre og lede undervisningen og lærerne må ta ansvar for å utvikle innhold og metoder i undervisningen.

Du finner hele rapporten på nettsiden, og de har også skrevet noe om de gode eksemplene de har funnet – dette finner du på denne lenka.