That’s the question

Det er vanskelig å stille gode spørsmål. Tidligere har jeg bl.a skrevet noe om sokratiske spørsmål – og i dag blir det en slags huskeliste for meg selv over hvilke spørsmål man skal spørre ut fra hvilket nivå man ønsker å spørre på. I forbindelse med arbeid jeg gjør blir det mange spørsmål som lages og som ligger på ulikt vanskelighetsnivå, men spesielt er jeg glad i spørsmål med stor grad av refleksjon (nivå syntese og evaluering under) selv om jeg lager mange enkle spørsmål (nivå kunnskap og forståelse) også fordi de skal kunne brukes av de yngste elevene.

Kunnskap. Dette spørsmålsnivået bruker man når elevene er i ferd med å starte sin egen tekstproduksjon. Bilder, tegninger o.l vil kunne hjelpe med å gi riktig svar – og man finner gjerne svaret direkte i teksten. Spørsmålene er av typen:

• Hva gjorde x når….
• Hvem gjorde denne handlingen
• Hvilket navn ga x til y
• Når møtte x y

Forståelse. Dette spørsmålsnivået er for å se om eleven forstod fakta og kan tolke dem – og det er kanskje dette nivået man bruker mest når man skal lære et nytt språk. Her blir man spurt om å sammenligne, se forskjeller, illustrere og klassifisere. Det brukes ofte muntlige spørsmål og støtte gjennom f.eks venndiagram. Spørsmålene er av typen:

• Hvorfor gjorde x dette
• Hvordan vil x ….
• Sammenlign x med y (og bruk ordet…)
• Lag en tegning som viser hvordan x følte seg når…
• Finn et bilde (i boka/på nett) som illustrerer følgende setning….
• Hvorfor var x slem mot y

Problemløsning. Dette nivået handler om å bruke kunnskap man (nylig) har fått til å løse problemer på ulike måter. Stikkord er bygge, velge, konstruere, utvikle, organisere, velge ut, løse og identifisere. Spørsmålene er av typen:

• Hvorfor sendte x et brev
• Hva ville du gjøre hvis du skulle…
• Kan du fortelle hvordan du ville..
• Skriv en ny slutt på historien
• Hvilke spørsmål ville du stille x hvis du fikk anledning

Analyse. På dette spørsmålsnivået har man kanskje ikke nok vokabular og språk for å uttrykke svar. Målet er at man skal bli i stand til å fullføre; klassifisering, kontrastering, sammenligning, kategorisering og sette i rekkefølge/”tidslinje”:

• Hvordan vet vi at x var bekymret. Finn setningene i fortellingen.
• Sammenlign følelsene til x i begynnelsen og i slutten av historien.
• Sett disse setningene i riktig rekkefølge.
• Se på ordene som er listet opp. Skriv riktig ord i riktig kolonne (f.eks hvilke ord som beskriver hvem)
• Kan du finne hvilke ulike følelser x hadde i løpet av historien
• Hva tror du er det neste som vil skje

Syntese. På dette spørsmålsnivået kan eleven sette sammen informasjon på nye måter gjennom å kombinere nye mønstre eller foreslå alternative løsninger. Elevene skal kunne velge, kombinere, lage, designe, finne opp, forutse, løse og endre.

• X har ikke venner her fordi hun er nytilflyttet. Hvordan ville du løse problemet.
• Hva ville du endre i fortellingen
• Hva skjer hvis du ikke forteller sannheten
• Hvordan ville du endre en historie for å lage en ny slutt
• Hvordan kan du endre fortellingen, på hvilke andre måter kunne x gjøre…..

Evaluering. Her skal man lære å ta avgjørelser, bedømme handling og evaluere arbeid.

• Hva tror du vil skje hvis x ikke sier sannheten
• Hva likte du ikke og hvorfor
• Tror du at x var et godt menneske – hvorfor/hvorfor ikke
• Hva likte du best av det du leste – fortell hvorfor du likte akkurat det
• Hvorfor bestemte x seg for å ….
• Hva ville du gjort hvis du var x og dette skjedde