Å undervise online

Vi snakker mye om å ta i bruk ny teknologi, å flytte seg utover klasserommets fysiske vegger – en måte å undervise på som kan gi store muligheter, men også inneholder mange utfordringer. I dag fant jeg en interessant artikkel i Education Week: Teachers Make the Move to the Virtual World - som vanlig raskt oversatt under:

Å  forlate et tradisjonelt klasserom for å undervise online krever mer enn bare teknisk ekspertise.

Jim Kinsella, en lærer som lenge hadde brukt digitale verktøy i sin tradisjonelle undervisning, ønsket å se hva den nye teknologien kunne gjøre og hva den kunne gi elevene og hvilke resultater de kunne oppnå. Men overgangen fra tradisjonelt klasserom til onlineundervisning er ikke bare teknologi; det krever individualisert instruksjon, å lage et engasjerende og støttende klasserom og lære å kommunisere med elever som ikke er fysisk tilstede – dette var de største utfordringene sier han.

Online-undervisning er mer hands-on og mindre ansikt-til-ansikt-undervisning. Han opplevde at det ble mer til en-til-en-kommunikasjon og han oppdaget at han ble bedre kjent med elevene og på en helt annen måte.

Noe av det viktigste og vanskeligste er å bygge relasjoner med elevene, og en fallgrop er at elevene har en tendens til å forsvinne rett før prøver og innleveringer. For å forebygge dette krever han at elevene må ta kontakt med ham på telefon eller over Skype minst en gang i uka.

Det er ikke alle lærere som passer for online-undervisning, det holder ikke at man forstår digitale verktøy og bruker dem i tradisjonelle klasserom. Selvfølgelig er det en fordel å være litt teknisk interessert og se mulighetene fordi man må være forberedt på tekniske problemer. I et tradisjonelt klasserom er læreren “stjernen i showet” – det er læreren som presenterer stoffet, men online kan man ikke drive på samme måte sier en annen erfaren epedagog; Matt Lozano. Han sa at han raskt oppdaget at han ikke kunne hoppe inn i en diskusjon og ta over – det var ikke til noen hjelp for elevene. Man må tåle at samtalen kommer litt ut av kurs og lander på temaer som elevene er opptatt av, men samtidig er det både utfordrende og belønnende. Det krevde modningstid å være i stand til å stole på dem og gi dem guiding underveis framfor å hoppe inn og gi svarene.

Flere epedagoger har oppdaget at det er høyere vektlegging av høyere ordens-tenking som problemløsing, kreativitet, innovasjon og å bruke kunnskapen på problemer i den virkelige verden når man underviser online. Å stille åpne spørsmål som gjør at en enkelt elev alene kan svare er viktig i et slikt virtuelt miljø.

En annen utfordring med onlineundervisning er at man må bli flinkere til tidsplanlegging; man må ha timeplan og holde seg til den, følge opp eposter og telefonsamtaler og planlegge undervisning god tid i forveien.

Evaluering kan bli utfordrende for nye lærere som prøver seg online – her må man stole på tilbakemeldinger og data for å avgjøre om de forstår pensum..i motsetning til i et tradisjonelt klasserom hvor man er vant til å snakke med elevene og kunne betrakte dem.

Å undervise online er ikke for lærere som ønsker et lettere alternativ sier Jeff Murphy ved Florida Virtual School. Du må virkelig bry deg og kanskje jobbe lange dager for å få elevene til å forstå kompliserte og viktige konsepter. I dette miljøet er det ikke noen skoleklokke som ringer ut når timen er over. Det tar tid å venne seg til et slikt miljø, minst 1 til 1 1/2 år sier han – det skjer ikke over natten.