Kritisk tenking – introduksjon

Tidligere har jeg skrevet om sokratiske spørsmål – å drive kritisk tenking gjennom å stille spørsmål, om svar kan bli undervist i separat fra det å stille spørsmål. Vi er enige om at kritisk tenking er viktig, det handler om å gi forutsetninger for å være gode og fullverdige medlemmer av (det globale) samfunnet. Informasjonsmengden er enorm; vi må kunne filtrere og evaluere den med hensyn til relevans og nøyaktighet. Samtidig har vi mange globale utfordringer og morgendagens samfunnsborgere er nødt til å tenke både kritisk og kreativt. Men hva er egentlig kritisk tenking? I Microsoft sin folder om temaet fant jeg noen stikkord:  

• Gjenkjenne problemer
• Finne måter å møte problemene
• Samle og organisere relevant informasjon
• Gjenkjenne antakelser og verdier
• Forstå og bruke språk med nøyaktighet og klarhet
• Tolke data
• Verdsette bevis og evaluere utsagn
• Gjenkjenne logiske forbindelser mellom utsagn
• Trekke konklusjoner og generaliseringer
• Teste konklusjonene og generaliseringene

Å utvikle en vane med å stille spørsmål er grunnleggende for kritisk tenking og å vite hva som er de rette spørsmålene er nøkkelen. Vi må akseptere utfordringer og begrensninger i måten vi tenker på i dag og vi må trene på å drive kritisk tenking.

Still spørsmål til deg selv om hva du har tenkt på og om du har funnet noen svar, hva kunne du gjort annerledes enn det jeg har gjort hvis jeg kunne leve dagen på nytt – det handler om å lære av sine erfaringer og om mulig ta bedre valg neste gang situasjonen oppstår. Velg ut et problem som du kan jobbe med i ledige stunder og prøv å bryt problemet ned i sine enkeltelementer – prøv å forme problemet om til et spørsmål du skal ha svar på. Er problemet komplekst så bryt det ned i mindre deler. Å kunne forme spørsmål gjør at man kan finne svar – vet man ikke hva spørsmålet er vil man ha problemer med å finne løsningen. Det minner litt om den med historien om han som kjøpte en drill – ikke fordi han trengte en drill, han trengte et hull.

Det finnes noen universelle intellektuelle standarder; presisjon, klarhet, nøyaktighet, relevans, dybde, bredde, logikk og signifikans – disse bør du forsøke å bli bedre på. Øv deg f.eks på å være tydelig og presis; når er du utydelig i din kommunikasjon og når er andre diffuse? Gi klarhet gjennom å uttrykke det du sier eksplisitt og presist, bruk også andre ord for å forklare, gi eksempler på hva du mener ut fra erfaringer du har og bruk gjerne analogier/metaforer/bilder/diagrammer for å understreke og forklare. Når andre uttrykker noe kan du spørre tilbake for å være sikker på at du har forstått rett. Misforståelser er en vanlig grunn til konflikt – mellom sender og mottaker inntreffer forstyrrelser som gjør at man får en annen mening ut av det som egentlig er sagt og ment.

Vær bevisst på hvordan du oppfører deg i gitte situasjoner; hvordan var/er situasjonen og hva var din reaksjon (vær eksakt). Prøv å analysere hva som egentlig skjedde og hva lærte du av det? Et eksempel; du blir spurt av en overordnet “hvordan går det med x oppgave” og du kan velge å enten tolke det som om man er oppriktig interessert eller at man overvåker og passer på (og kanskje til og med prøver å finne noe som de kan kritisere) – og svaret ditt vil avhenge av hvordan du oppfatter spørsmålet.

Hvordan kan du utvikle dine egne egenskaper – sett mål som du skal oppnå. Hvordan er din karakter i forhold til intellekt, empati, mot, beskjedenhet osv. Observer om du tenker egosentrisk; irriterte jeg meg over småting eller sa jeg noe som var irrasjonelt for å få ting på min måte. Prøvde jeg å pådytte andre mine meninger. Når du identifiserer egosentrisk tenking kan du gjennom (systematisk) egenrefleksjon prøve å erstatte den med mer rasjonelle tanker.

Hvordan ser du ting? Situasjoner er gjerne gitt en form for mening, og den avgjør ikke bare hva vi føler, men også hvordan vi handler og hvilke følger det har for oss. Skift synsvinkel og se om det er andre måter å angripe problemet på – det gir nye muligheter.

Dette må også brukes i forbindelse med skole; å lære seg kritisk tenking og refleksjon i forhold til den informasjonen man finner på nettet – og jeg kommer tilbake til tema i et senere blogginnlegg.