Prosjekt konsentrasjonsleire

Da var jeg tilbake igjen etter tur til Tyskland og Polen med 10. klasse fra Kaupanger skule – en hektisk uke sammen med Aktive fredsreiser, en uke med mange inntrykk for elevene. Dette var min andre tur – og jeg anbefaler andre foreldre å være med hvis dere har anledning. Elevene skal nå arbeide med Polenprosjektet, og jeg har vært så heldig å få lov til å vise her på bloggen min en photostoryfortelling (jeg lastet photostoryen opp på YouTube slik at jeg kunne embedde den på bloggen her) laget av Erik Westrum om akkurat samme tema…kanskje det blir en inspirasjon for elevene på Kaupanger i sitt prosjektarbeid.

Da blir det noen dager stillstand på bloggen

Nå blir det stille noen dager – jeg skal nemlig med 10. klasse til Polen (Hvite busser-tur), og det gleder jeg meg til. Jeg har vært med tidligere også – og denne gangen er det 24 elever, 2 lærere og 10 foreldre (inkl meg) som reiser. Skolen har en vennskapsskole i Krakow som elevene skal besøke, i tillegg til Auschwitz, saltgruvene og en tur innom Stasifengselet i Berlin. Litt folklore og shopping blir det vel og tid til….

Returen med Kielferja passer fint inn med retur på Fronters brukerkonferanse, så da får jeg med meg litt av den også Blir hyggelig å treffe kjente ombord.

Siden jeg har snakket så mye om OneNote rundt omkring de siste ukene har jeg derfor satt inn en 90 sekunders gjennomgang under her – så da har dere noe å se på til jeg er tilbake i midten av neste uke :-)

Å undervise online

Vi snakker mye om å ta i bruk ny teknologi, å flytte seg utover klasserommets fysiske vegger – en måte å undervise på som kan gi store muligheter, men også inneholder mange utfordringer. I dag fant jeg en interessant artikkel i Education Week: Teachers Make the Move to the Virtual World - som vanlig raskt oversatt under:

Å  forlate et tradisjonelt klasserom for å undervise online krever mer enn bare teknisk ekspertise.

Jim Kinsella, en lærer som lenge hadde brukt digitale verktøy i sin tradisjonelle undervisning, ønsket å se hva den nye teknologien kunne gjøre og hva den kunne gi elevene og hvilke resultater de kunne oppnå. Men overgangen fra tradisjonelt klasserom til onlineundervisning er ikke bare teknologi; det krever individualisert instruksjon, å lage et engasjerende og støttende klasserom og lære å kommunisere med elever som ikke er fysisk tilstede – dette var de største utfordringene sier han.

Online-undervisning er mer hands-on og mindre ansikt-til-ansikt-undervisning. Han opplevde at det ble mer til en-til-en-kommunikasjon og han oppdaget at han ble bedre kjent med elevene og på en helt annen måte.

Noe av det viktigste og vanskeligste er å bygge relasjoner med elevene, og en fallgrop er at elevene har en tendens til å forsvinne rett før prøver og innleveringer. For å forebygge dette krever han at elevene må ta kontakt med ham på telefon eller over Skype minst en gang i uka.

Det er ikke alle lærere som passer for online-undervisning, det holder ikke at man forstår digitale verktøy og bruker dem i tradisjonelle klasserom. Selvfølgelig er det en fordel å være litt teknisk interessert og se mulighetene fordi man må være forberedt på tekniske problemer. I et tradisjonelt klasserom er læreren “stjernen i showet” – det er læreren som presenterer stoffet, men online kan man ikke drive på samme måte sier en annen erfaren epedagog; Matt Lozano. Han sa at han raskt oppdaget at han ikke kunne hoppe inn i en diskusjon og ta over – det var ikke til noen hjelp for elevene. Man må tåle at samtalen kommer litt ut av kurs og lander på temaer som elevene er opptatt av, men samtidig er det både utfordrende og belønnende. Det krevde modningstid å være i stand til å stole på dem og gi dem guiding underveis framfor å hoppe inn og gi svarene.

Flere epedagoger har oppdaget at det er høyere vektlegging av høyere ordens-tenking som problemløsing, kreativitet, innovasjon og å bruke kunnskapen på problemer i den virkelige verden når man underviser online. Å stille åpne spørsmål som gjør at en enkelt elev alene kan svare er viktig i et slikt virtuelt miljø.

En annen utfordring med onlineundervisning er at man må bli flinkere til tidsplanlegging; man må ha timeplan og holde seg til den, følge opp eposter og telefonsamtaler og planlegge undervisning god tid i forveien.

Evaluering kan bli utfordrende for nye lærere som prøver seg online – her må man stole på tilbakemeldinger og data for å avgjøre om de forstår pensum..i motsetning til i et tradisjonelt klasserom hvor man er vant til å snakke med elevene og kunne betrakte dem.

Å undervise online er ikke for lærere som ønsker et lettere alternativ sier Jeff Murphy ved Florida Virtual School. Du må virkelig bry deg og kanskje jobbe lange dager for å få elevene til å forstå kompliserte og viktige konsepter. I dette miljøet er det ikke noen skoleklokke som ringer ut når timen er over. Det tar tid å venne seg til et slikt miljø, minst 1 til 1 1/2 år sier han – det skjer ikke over natten.

BETT 2011

Det er riktignok en stund til Bett 2011 går av stabelen (12.-15. januar 2011), men aldri for tidlig å melde seg på Selve messa er gratis å delta på – og du tar bare med deg strekkoden du får på epost og får skrevet ut badge ved ankomst, det er enkelt og greit.

Bett2010 var en hyggelig opplevelse; få se hva som rører seg både av programvare og teknologi innenfor skolesektoren og ikke minst møte twitterbekjente og andre i en mer sosial kontekst. Vi ble mange på tweetup i London januar 2010, og håper å gjenta det i 2011 også. Kanskje jeg treffer igjen noen fra tweetup’en på NKUL2010 også?

Jeg har meldt meg på – og @oddsens har begynt å lage twitterliste over tvitrere som har tenkt til å delta…så gi beskjed til ham dersom du skal være med så prøver vi å lage en tweetup denne gangen også.

• Lenke til Bett2011 er: http://www.bettshow.com/bett11/website/Default.aspx?refer=1
• Lenke til @oddsens Bett2011-liste finner du her: http://twitter.com/oddsens/bett2011

Jeg tar gjerne mot tips til overnatting – har ikke bestilt hotell ennå…PS: jeg må ha et hotell hvor det er gratis internett – er redd det også må jobbes noe…

Kreativ bildebehandling i word?

Hvorfor gjøre ting vanskelig når man kan gjøre det enkelt – og ikke minst bruke verktøyet man allerede har tilgjengelig?

Fredag viste jeg noen hvordan man kunne manipulere bilder i powerpoint og word ved rett og slett å legge to like bilder oppå hverandre (lag enkelt kopi ved å holde nede ctrl-tasten og dra bildet litt til side). På det bakerste bildet valgte jeg å vise bildet i gråtoner, deretter la jeg fargebildet nøyaktig over og beskjærte det til ønsket størrelse. Effekten blir som bildet til venstre og kan brukes til å framheve enkelte deler av bildet.

En annen ting som jeg har eksperimentert litt med er å bruke effekten blyantskisse på bilder og på bildestripen under har jeg rett og slett tatt tre vanlige bilder – brukt effekt blyantskisse (finnes under bildeverktøy-format-kunstneriske effekter i 2010-utgaven av word). Bildene satt jeg ved siden av hverandre og brukte figurverktøyet for å lage rammene rundt. Deretter satt jeg inn tenkebobler som du også finner under sett inn-figurer og la til en tekst. En litt annerledes versjon av en tegneseriestripe var plutselig laget (trykk på stripen for større versjon)…

Bildebehandling: Naboens miniatyrhus

I dag så jeg et tips hos NRKBeta om tiltshift – og da måtte jeg prøve også.

Det var ganske enkelt; gå til nettsiden til tiltshiftmaker, last opp bilde, gjør noen valg og så kan du laste ned bildet. Rett og slett moro, og jeg ser helt klart at jeg skal lage flere (når jeg får litt tid til overs).

Vet ikke om naboen er så glad for å ha fått et miniatyrhus, men det var det første bildet jeg fant som kunne brukes som forsøkskanin.

Fortid eller framtid?

I dag har jeg lest rapporten “The 2010 CDW-G 21st-Century Classroom Report: Preparing Students for the Future or the Past”, og her er noen utdrag:

Nøkkelfunn i rapporten er

• Studenter/elever sier teknologi er viktig for (sin egen) utdanning og framtid, men skolen imøtekommer ikke studentenes/elevenes behov
• Lærere bruker teknologi for å lære bort, men mange studenter/elever mangler muligheter for å bruke teknologi i timene
• For å bedre seg bør man fokusere på 21.århundres ferdigheter og ta teknologien inn i klasserommene

Elever ønsker hands-on erfaring, 60% sier at lærerne regelmessig bruker teknologi for å undervise mens bare 26% av studentene/elevene blir oppmuntret til å bruke teknologi gjennom dagen

“The use of technology in schools is behind current technology use in everyday life”
                                                                                               District IT professional

Anbefalingen går på å minske gapet mellom hvordan man bruker teknologi i hverdagen og hvordan man bruker teknologi i skolen (f.eks hvordan man bruker mobiltelefon/smarttelefon, blogg, sosiale medier, ulike digitale verktøy privat vs skole). I tillegg må man tenke på framtiden – vi må få økt bruk av digital innhold og teknologier for læring f.eks interaktive tavler. Det teknologiske gapet kan bare bli større ettersom bare halvparten av skolene planlegger å oppgradere eller forbedre teknologien i klasserommet de nærmeste to årene.

Studentene/elevene har følgende anbefalinger til lærerne:

• Sett sammen og styr din egen webside hvor vi kan kommunisere og bruke andre/flere digitale verktøy
• Gå på kurs og lær hvordan man bruker teknologien slik at vi ikke møter tekniske problemer i løpet av timen
• Bruk alle mulighetene som ligger i interaktive tavler
• Ikke lag en time rundt teknologien, lag en hvor teknologien er et tillegg
• Oppmuntre studentene/elevene til å bruke teknologi og gi oss lekser som involverer bruk av teknologi
• Ha notater, arbeidsark og annet materiale i digital form og gjør oppgaver tilgjengelig online for de som ikke kan være tilstede i timen

Hva kan man begynne med:

• Foreta undersøkelser for å forstå forventningene studentene/elevene har i forhold til bruk av teknologi
• Diskuter med lærere og IT-avdeling hvilke ressurser dere må ha
• Fokuser på profesjonell utvikling for å sikre at man forstår og bruker teknologien slik at man kan bruke disse verktøyene for å nå utdanningsmål/kompetansemål 

Kritisk tenking – introduksjon

Tidligere har jeg skrevet om sokratiske spørsmål – å drive kritisk tenking gjennom å stille spørsmål, om svar kan bli undervist i separat fra det å stille spørsmål. Vi er enige om at kritisk tenking er viktig, det handler om å gi forutsetninger for å være gode og fullverdige medlemmer av (det globale) samfunnet. Informasjonsmengden er enorm; vi må kunne filtrere og evaluere den med hensyn til relevans og nøyaktighet. Samtidig har vi mange globale utfordringer og morgendagens samfunnsborgere er nødt til å tenke både kritisk og kreativt. Men hva er egentlig kritisk tenking? I Microsoft sin folder om temaet fant jeg noen stikkord:  

• Gjenkjenne problemer
• Finne måter å møte problemene
• Samle og organisere relevant informasjon
• Gjenkjenne antakelser og verdier
• Forstå og bruke språk med nøyaktighet og klarhet
• Tolke data
• Verdsette bevis og evaluere utsagn
• Gjenkjenne logiske forbindelser mellom utsagn
• Trekke konklusjoner og generaliseringer
• Teste konklusjonene og generaliseringene

Å utvikle en vane med å stille spørsmål er grunnleggende for kritisk tenking og å vite hva som er de rette spørsmålene er nøkkelen. Vi må akseptere utfordringer og begrensninger i måten vi tenker på i dag og vi må trene på å drive kritisk tenking.

Still spørsmål til deg selv om hva du har tenkt på og om du har funnet noen svar, hva kunne du gjort annerledes enn det jeg har gjort hvis jeg kunne leve dagen på nytt – det handler om å lære av sine erfaringer og om mulig ta bedre valg neste gang situasjonen oppstår. Velg ut et problem som du kan jobbe med i ledige stunder og prøv å bryt problemet ned i sine enkeltelementer – prøv å forme problemet om til et spørsmål du skal ha svar på. Er problemet komplekst så bryt det ned i mindre deler. Å kunne forme spørsmål gjør at man kan finne svar – vet man ikke hva spørsmålet er vil man ha problemer med å finne løsningen. Det minner litt om den med historien om han som kjøpte en drill – ikke fordi han trengte en drill, han trengte et hull.

Det finnes noen universelle intellektuelle standarder; presisjon, klarhet, nøyaktighet, relevans, dybde, bredde, logikk og signifikans – disse bør du forsøke å bli bedre på. Øv deg f.eks på å være tydelig og presis; når er du utydelig i din kommunikasjon og når er andre diffuse? Gi klarhet gjennom å uttrykke det du sier eksplisitt og presist, bruk også andre ord for å forklare, gi eksempler på hva du mener ut fra erfaringer du har og bruk gjerne analogier/metaforer/bilder/diagrammer for å understreke og forklare. Når andre uttrykker noe kan du spørre tilbake for å være sikker på at du har forstått rett. Misforståelser er en vanlig grunn til konflikt – mellom sender og mottaker inntreffer forstyrrelser som gjør at man får en annen mening ut av det som egentlig er sagt og ment.

Vær bevisst på hvordan du oppfører deg i gitte situasjoner; hvordan var/er situasjonen og hva var din reaksjon (vær eksakt). Prøv å analysere hva som egentlig skjedde og hva lærte du av det? Et eksempel; du blir spurt av en overordnet “hvordan går det med x oppgave” og du kan velge å enten tolke det som om man er oppriktig interessert eller at man overvåker og passer på (og kanskje til og med prøver å finne noe som de kan kritisere) – og svaret ditt vil avhenge av hvordan du oppfatter spørsmålet.

Hvordan kan du utvikle dine egne egenskaper – sett mål som du skal oppnå. Hvordan er din karakter i forhold til intellekt, empati, mot, beskjedenhet osv. Observer om du tenker egosentrisk; irriterte jeg meg over småting eller sa jeg noe som var irrasjonelt for å få ting på min måte. Prøvde jeg å pådytte andre mine meninger. Når du identifiserer egosentrisk tenking kan du gjennom (systematisk) egenrefleksjon prøve å erstatte den med mer rasjonelle tanker.

Hvordan ser du ting? Situasjoner er gjerne gitt en form for mening, og den avgjør ikke bare hva vi føler, men også hvordan vi handler og hvilke følger det har for oss. Skift synsvinkel og se om det er andre måter å angripe problemet på – det gir nye muligheter.

Dette må også brukes i forbindelse med skole; å lære seg kritisk tenking og refleksjon i forhold til den informasjonen man finner på nettet – og jeg kommer tilbake til tema i et senere blogginnlegg.

Hvem er disse menneskene?

Er det noe jeg er lei av er det spam. Hvem er disse menneskene som sender ut banale eposter og legger igjen kommentarer på blogg og i nettverk jeg er medlem av? Det er merkelig at de tror at de skal kunne oppnå noe ut fra måten de kommuniserer sitt budskap – ofte dårlig i språket og ikke minst dårlig tilpasset meg. Tidligere var det mest via epost denne spammingen foregikk, naturlig ut fra at det var hovedsaklig der kommunikasjonen foregikk. Takk og pris for spamfilteret som luker unna de aller fleste.

Nå prøver de nye veier; de legger igjen kommentarer på blogginnlegg og de kommenterer profilen min i sosiale nettverk eller de sender meldinger via twitter. På bloggen blir også det meste stoppet med en gang av spamfilteret, men i den siste tiden har de for å komme gjennom ofte kopiert deler av kommentar som er godkjent på et tidligere tidspunkt! Til og med i slektsforskningsprogram dukker de opp og legger igjen innlegg i såkalte public discussions…

Det som forundrer meg er at det ikke ser ut til å ta slutt, så det må være noe å hente på å gjøre dette for de som sender ut – og i dag kom det ennå en som jeg gjengir her (mest fordi jeg bruker disse eksemplene når jeg er ute og har kurs om nettvett, trykk for å få lesbar størrelse) – jeg kan rett og slett ikke forstå hvem som ville svare på en slik melding….

Oppsummering andre blogginnlegg

Jeg lager en liten oversikt igjen over mine andre blogginnlegg – de på Microsoft Utdanning sin blogg - for de siste to ukene for de som ikke har fått med seg disse:

• Interaktivitet i klasserommet (Microsoft Interactive Classroom)
• Lærere får introduksjon til OneNote (liten status fra besøk i Hordaland)
• Mer om visualisering av tall - egendefinerte “grafer” i Excel
• Skriv møtenotatene i OneNote (koblingen Outlook/OneNote)
• Personlig tilpassing av Officeproduktene (hvordan tilpasse bånd, hurtigtilgang, egne faner)
• Undervisningstips: Se verden på nye måter (Bing MapAdds)
• Se hva andre skoler gjør - nye videoer tilgjengelig
• Dokumenter rett i Facebook
• Visualiser tallene (Excel) – betinget formatering i Excel