Hvorfor jobber ikke de beste for deg? Ta en titt i speilet…

I dag har jeg lest “Why good bosses tune in to their people” på McKinsey Quarterly – og jeg syntes det var så mye godt som stod der at jeg har laget et sammendrag av innholdet.

95% av alle yrkesaktive mennesker har sjefer, er sjefer eller både har og er sjef. De har derfor betydning – de setter tonen for dem som følger med dem og for organisasjonen. Mange studier viser at for mer enn 75% av ansatte er den mest stressfylte delen av jobben å forholde seg til sin nærmeste sjef. Dårlige sjefer kan bokstavelig talt ta livet av deg – en svensk studie viser at for menn med en dårlig sjef fikk mellom 20 % og 40% flere hjerteinfarkt enn de med gode sjefer.

Sjefene har betydning for alle nedover i virksomheten, men mest selvfølgelig for de som står nærmest – og din suksess som sjef er avhengig av å være samstemt med de som du samhandler oftest og mest intens med.

Alle sjefer har betydning, men de på toppen teller mest. Selv om de vet det eller ikke blir de observert, studert og ofte etterlignet. Er det slik at sjefen står får pratingen i møter, avbryter andre og ikke vil høre innsigelser vil dette “arves” av de som står under ham i hierarkiet også…det sprer seg akkurat som ringer i vann.

Vi er akkurat som andre dyr slik; bavianen viser at et typisk medlem i gruppa ser på den dominerende hannen hvert 20. til 30. sekund – vi gir oppmerksomhet til de som kontrollerer hva vi får ut i lønn og andre goder. En god sjef “tuner” derfor inn og bruker det til sin fordel. De vet at suksess er avhengig av de ansatte og organisasjonen – og at de derfor må overvåke og respondere med raske, effektive justeringer når det er nødvendig.

En sjefs viktigste oppgave er å overbevise de andre om hvem som faktisk er sjefen. Klarer du ikke det blir jobben vanskelig – men å ta kontroll er ikke nok. En god sjef sørger for å få økt ytelse gjennom å passe på ryggen til de ansatte (backe opp), sørge for et trygt arbeidsmiljø både i forhold til læring og for å ta intelligente risikoer, skjermer dem fra unødvendige distraksjoner og mange andre tilsvarende ting for at de ansatte skal lykkes – et steg om gangen, og samtidig føle stolthet og verdighet hele veien.

Det viser seg at sjefene står for omtrent 15% av gapet mellom god og dårlig ytelse/utførelse i organisasjonen, men samtidig får de ros eller ris for omtrent 50%. Hvis du er sjef; dette er ditt lodd i livet – gjør det beste ut av det. Hvis du klager over at du har liten innflytelse over hva som skjer vil de ansatte miste tilliten til deg – her er fire forslag til hvordan du kan framstå som om du har innflytelse:  

1. Uttrykk selvtillit selv om du ikke føler det slik. Oppfører du deg som om du har selvtillit vil du bli sikrere – tro følger handling som det heter. Tillit er viktig for å inspirere andre.
2. Ikke vær vaklende. Du har tre våpen; ja, nei og jeg vet ikke – bruk dem…du kan alltid skifte mening senere.
3. Gi og få ros. En god ting med å være sjef er at når ting er bra får du rosen for hva de ansatte gjør. Smarte sjefer bruker dette til sin fordel – de vet at folk ønsker å jobbe for og gjøre forretninger med vinnere. Men takk også de ansatte for at du framstår i et godt lys, gi dem ros når bedriften gjør det bra. Enkelte ledere gir mer ros enn de ansatte kanskje fortjener, men når de gjør det vinner alle – du får mer enn din del, de nærmeste ansatte vil anse deg som sannferdig og også de som står på utsiden vil se deg som både kompetent og generøs.
4. Ta skylden selv. Selv om det er selskapet eller et underselskap som har skylden eller en av de ansatte – det er du som vil få skylden uansett. Når det er noe viktig som hender forventer man at sjefen vet om det. I stedet for å skylde på andre så aksepter at du får skylden og lær av det. Skylder du på utenforliggende krefter vil du framstå som kraftløs – og spørsmålet som unektlig vil komme er “hvis du ikke kunne stoppe det, hvordan skal du da reparere det?”. Men det holder ikke bare å ta skylda og komme med beklagelser – du må gjøre noe umiddelbart; ta kontroll, vise at dere har lært, vise fram nye planer og når de er implementert må man vise for omverden at ting er endret nettopp pga tilbakemeldingene.

Gi de ansatte psykologisk trygghet – la dem være kreative og oppmuntre læring gjennom å lage en sikkerhetssone hvor man kan snakke om ideer, teste dem ut og t.o.m. gjøre feil uten frykt for å bli latterliggjort eller straffet.

Beskytt de ansatte. De beste sjefene finner opp, låner og implementerer metoder for å redusere mentale og emosjonelle forstyrrelser for de ansatte. De beskytter dem mot inkompetanse og forhåndsdømming fra andre sjefer eller andre som kan underminere arbeidet – da vil de ansatte ha frihet til å ta risikoer og prøve ut nye ting. De beskytter også tiden – de unngår unødvendige møter, og et godt triks: en bedriftsleder krevde en dollar av hver medarbeider som innkalte til et møte – og selv om det ble noen dollar ut av det over tid var det også slik at de ansatte tenkte seg om to ganger…selv om beløpet var lite.

“The attitude of gratitude” – det koster så lite å si takk og det har så stor betydning. Ofte er det slik at prosjekter slutter uten at det er noen form for anerkjennelse eller feiring – og det gjelder enten prosjektet var vellykket eller ikke. Spesielt viktig er det å innta en slik holdning når folk trenger det mest – når ting feiler. Mange gjør det helt omvendte; å finne en syndebukk.

En av nøkkelegenskapene en god sjef må ha er selvinnsikt – kjenn deg selv og ikke overestimer dine intellektuelle og sosiale ferdigheter. De beste kjenner både sine styrker og svakheter, og de vet også hvordan de kan overvinne svakheter – evt ved å ansatte noen som kan utfylle dem.

Gode sjefer får ikke bare mer ut av sine ansatte og på mer siviliserte måter, de tiltrekker seg og beholder gode ansatte. Mener du at dine ansatte er sløve idioter og lurer på hvorfor de beste ikke jobber for deg – ta en titt i speilet!