Å bli en bedre lærer

I dag har jeg klippet fra “15 ways to become a smarter teacher” – og i oversettelsen mener jeg med “vi” og “oss” egentlig “dere som er lærere”, for det er jeg jo ikke selv…men jeg mener også at mye av dette kan omsettes til andre situasjoner også.

En løsning gir bare mening når man forstår problemet, og kanskje det er noe av utfordringen i dag. Utfordringen er at vi for første gang i historien blir forventet å forberede alle elever på å ha høyt kunnskapsnivå. Alt for mange elever avslutter ikke videregående skole – og selv om de avslutter mangler de mye kunnskap/kompetanse og man ser en minkende grad av engasjement. Det er et stort gap mellom hva de lærer i skolen og hva som er mulig utenfor skolen – og også et gap mot hva de trenger for å ha suksess i livet etter skolen. Hvordan kan vi minske gapet mellom oss og framtidens ledere?

Vanligvis fokuserer vi på symptomene og ikke årsakene til problemene. Det er derfor vi ser folk ser etter fasitsvar heller enn å se på hva som ligger til bunn for problemene og hvordan disse kan løses. Noen ganger leter vi etter komplekse løsninger på enkle problemer.

Forstå at det handler om dem, ikke om oss.

Vår jobb som lærere er ikke å stå foran elevene og vise hvor smarte vi er – vår jobb er å hjelpe elevene oppdage hvor smarte de kan bli.

Det betyr ikke at lærere ikke har betydning, hva det betyr er at man i stedet for å tenke “hva skal jeg gjøre i dag” heller spør “hva skal mine elever gjøre i dag”.

Vår jobb er å hjelpe dem med å bli menn og kvinner som er i stand til selvstendig tenking, å gjøre nye og kreative ting og ikke bare repetere hva tidligere generasjoner har gjort. Dette er forskjellen på læring i tradisjonell forstand og livslang læring.

Når barn begynner i barnehagen er de helt avhengig av å bli fortalt hva de skal gjøre. Men dersom dette fortsetter gjennom hele utdanningen vil primærfokuset bli innhold og memorering – og som 17/18-åringer vil de fortsatt leve i en kultur av avhengighet. Vår jobb som lærere er å sørge for at når de er ferdig med utdannelsen så trenger de oss ikke lenger – akkurat som med foreldre; vi lærer barna å gå, og så går vi unna og lar dem gå selv.

Studer elevene.

Det holder ikke å bare kunne pensum, vi trenger også å forstå elevene. Undersøkelser har vist at en av de kritiske faktorene i forhold til suksess er at læreren må ha forståelse for elevenes talenter, interesser, tidligere erfaringer og behov. Hvis vi ikke vet dette – hvordan kan vi da vite sikkert hva de allerede vet og hva de trenger å bli lært? (Hvis du ikke vet hvor du skal havner du sannsynligvis et annet sted)

• Hvor er vi nå
• Hvor skal vi og hvordan skal vi måle suksess
• Hva er gapet mellom de to første punktene

Vi må tenke framtid, nåtiden er bare en tidligere form av framtiden.

Lag trygge omgivelser.

Læring krever at man er sårbar. Elever må tenke om igjen i forhold til ting de tror de vet, hvilken kunnskap de ikke har og være villige til å ta risikoer. Dette kan være lite komfortabelt og kanskje skremmende for enkelte. Det kan handle om enkle ting som innredning av klasserom, er de tørste må de få noe å drikke, er de sultne må de få mat. Enkle ting som sender viktige tause budskap – ting som gjør at elevene stoler på læreren. Sarkasme og latterliggjøring må unngås for enhver pris – slike negative opplevelser skaper frykt, frykt for at læreren vil stille elevene i et dårlig lys og dette skaper umiddelbart mindre engasjement.

Pasjon og mening.

Undersøkelser og forskning viser at forskjellen mellom en god og en suveren lærer ikke ligger i faglig kunnskap. Det handler om pasjon og entusiasme; pasjon for lærestoff og pasjon for å lære bort. Det er smertefullt å høre på uinspirerende lærere uten pasjon – disse vil miste sine elever.

Pasjonen må være ekte – det er ikke noe du kan late som, og elevene vil se om du virkelig bryr deg.

Vis elevene hvor mye de trenger å lære.

Det er fire stadier;

• Elevene vet ikke hva de ikke vet
• Elevene vet at de ikke vet
• Elevene vet at de vet
• Elevene vet ikke hva de vet

Behovet for læring stopper ikke opp – og lærerne må få fram at læring kan skje når som helst og hvor som helst. Hvis en elev er klar og er sulten på å lære – da er læring enkelt. Men noen elever er ikke klare fordi de tror at de ikke trenger forbedre seg – de ser ikke gapet mellom hvor de er og hvor de trenger å være.

Innholdet må også gi mening, det må ha en kontekst. Verktøyene de bruker må kunne brukes også i hverdagen og i arbeidslivet. Sluttproduktet må være lært i en prosess, oppgaver må være kvalitative og formative og ikke bare kvanitative og summative.

Vær tydelig selv om du ikke kan gjøre det enkelt.

En suveren lærer har evnen til å bryte ned komplekse ideer og lage dem enkle og forståelige. Essensen av det å lære og lære bort er kommunikasjon. Elevene må forstå hva læreren sier – uavhengig av tema, de må forstå hva, hvem, hvor, hvorfor og hvordan. Ikke bruk vanskelige begrep eller konsepter bare fordi du kan dem og fordi du har undervist lenge – da blir du en dårlig lærer.

Vær sårbar samtidig som du er troverdig.

Noen tror at det å være lærer er å framstå som om man har alle svar. Alle tegn på noe annet oppfattes som svakhetstegn. Disse er ofte dårlige lærere. Noen ganger kan det beste svaret fra læreren være “jeg vet ikke”. Du taper ikke troverdighet, men inngir tillit. Vi kjenner alle verdensmesterne – og vi stoler sjelden på dem, de er ikke ærlige med oss.

Å vise at du ikke vet viser bare at du også fortsatt er i en læringsprosess.

Undervis med hjertet, og ikke bare med hodet.

Den beste undervisningen foregår ikke ved hjelp av formler og oppskrifter, den er personlig. Lærerne må lære slik de er som personer. Hvis du ikke kjenner deg selv kan du heller ikke forstå dine elever.

Hvis du gjør en feil eller ting ikke fungerer perfekt første gangen – ikke anklag deg selv, det er lov å feile. Det er sjelden framgang uten at man av og til feiler, det er det man lærer av.

Etter at Edison hadde forsøkt å lage en lyspære mer enn 2000 ganger sa en annen til ham “du må føle deg som en taper”. Edison svarte “tull, nå vet jeg jo om mer enn 2000 måter jeg ikke skal lage en lyspære på”.

Repeter viktig innhold.

Hvis du vil at elevene skal huske må du gi dem mer enn en sjanse. Den første gangen du sier noe blir det hørt, den andre gangen blir det gjenkjent og tredje gangen blir det lært. Utfordringen er å være konsistent uten å bli forutsigbar eller kjedelig. De beste lærerne finner nye måter å uttrykke samme poeng. Elevene må få differenserte læringsmuligheter distribuert over tid. De trenger å praktisere og eksponere materialet på ulike måter, i ulike kontekster og med ulike perspektiver.

Still gode spørsmål.

Effektive lærere forstår at læring handler om å utforske det ukjente, og slik utforsking begynner med spørsmål…og ikke ja/nei-spørsmål. Se det jeg har skrevet om sokratiske spørsmål.

Ikke bare overlever informasjon.

Akademisk suksess basert på å huske er ikke det samme som å forstå. Kulturen i det 21. århundre handler ikke om å gjenfortelle – det handler om hvordan du kan bruke informasjonen. Det handler om å finne relevant informasjon, og hvordan du kan trekke ut kunnskap som kan brukes til å løse reelle problemer.

De beste lærerne er mer opptatt av tenkingen bak svaret enn svaret i seg selv. Det som er viktigst i en prosess er det motsatte av sluttproduktet – det handler om reisen og ikke destinasjon. Det handler om å hjelpe elevene med å lære hvordan de kan tenke selv framfor å fortelle dem hva de skal tenke, og fokusere like mye på læringsprosessen som på eksamenskarakteren.

Stopp å snakke og begynn å lytte.

Det du gjør er like viktig som det du sier, husk at du blir iakttatt av elevene. En måte å vise at vi bryr oss om dem og at vi er interesserte er å lytte. Effektiv læring er en toveis-prosess – det er en dialog og ikke en monolog. Når du stiller et spørsmål så vent, ikke fyll tausheten – gode lærere tåler stillhet. Det er i disse stille stundene at noe av den mest produktive tenkingen oppstår – ikke forstyrr dem.

La elevene lære hverandre.

Vi er ikke de eneste elevene lærer av, de lærer også fra andre.

Unngå å bruke samme framgangsmåte på alle.

Gode lærere forstår at alle elever kan lære, men de forstår også at de lærer på ulike måter. Noen er visuelle, andre abstrakte, noen liker å lese. En størrelse passer ikke alle (se for øvrig innlegget med samme navn).

Er ikke måten du underviser på relevant for eleven vil du ikke nå fram.

Ikke stopp å lære bort.

Endring er uunngåelig, forbedring er essensielt, overlevelse er et valg.

Vår jobb er ikke bare å gjøre det samme som tidligere, det er vår jobb å forme undervisningen til hva det kan være og hva det må bli. Endring er vanskelig, men en lang reise begynner med et enkelt skritt.

Den største bevegelsen skjer ved at du starter, det starter her og det starter nå. Det starter med meg og det starter med deg.