Kunsten å stille spørsmål (kritisk tenking)

I skolen er det som regel slik at vi blir presentert for ferdige svar og påstander, ofte i form av faktasetninger. Kan svar bli undervist i separat fra det å stille spørsmål? Alle påstander og faktaopplysninger er svar på spørsmål, men spørsmålet blir ikke anerkjent. Skulle lærebøker vært skrevet i spørreform? Dette er spørsmål som reises på nettstedet criticalthinking – og siden jeg tror at nysgjerrighet er en god motivasjon kommer her et lite sammendrag av noe av det som står der:

Tenking/tankevirksomhet blir drevet av spørsmål.

Tenk over det – hvis vi aldri stilte spørsmål ville vi heller ikke ha svarene, vi hadde aldri undersøkt og forsket. Spørsmål stimulerer tanken.

Det er spørsmål som definerer oppgaver, uttrykker problemer og avgrenser problemstillinger mens svar gjør at tanken stopper opp. Det er bare når svaret generer et nytt spørsmål at vi tenker videre. Kvalitet på spørsmålet gir også kvalitet på svaret.

Å stille spørsmål er å lære.

Lærer man noe av å pugge fakta eller lærer vi mer av å stille spørsmål? Jeg tror at å vekke nysgjerrigheten er den beste måten å motivere noen til å lære i alle fall. Tenk gleden over å oppdage, å finne ut selv framfor å få det ferdig servert. Spørsmål gjør at vi må undersøke ; hvilke informasjonskilder har vi, hvor korrekte er de – tar vi ting for gitt? Hvilke svar får vi på våre spørsmål og hvor nøyaktige er de – vi må evaluere og analysere, vi må være spesifikke i hva vi spør etter. Logikk er også et stikkord; gir dette mening av noe slag?

Døde sinn gir døde spørsmål.

Skal man engasjere må spørsmålene som stilles generere nye spørsmål hos mottakeren. Spørsmål må være tanke-stimulerende og ikke slik det ofte er at man generer spørsmål og svar uten å tenke gjennom eller tenke nytt. Både denne artikkelen og andre artikler har nevnt at et av de oftest stilte spørsmålene fra elever er “Kommer dette til å være med på prøven?”. Overfladiske spørsmål gir overfladisk kunnskap.

Sokratiske spørsmål.

Å stille sokratiske spørsmål er viktig for kritisk tenking fordi det innebærer å tenke systematikk og dybde, samt en interesse for å vurdere sannhet eller sannsynlighet av ting.

En lærer som ønsker å føre en sokratisk dialog bør:

• Svare på alle svarene med et ytterligere spørsmål (som ber om eleven om å utvikle en dypere og fyldigere tenking)
• Prøve å forstå grunnlaget for det som blir sagt /trodd og følge opp dette gjennom å stille flere spørsmål
• Behandle alle påstander som knutepunkt for ytterligere tanker
• Behandle alle tanker som om de trenger videreutvikling
• Se at alle spørsmål forutsetter at man har hatt tidligere spørsmål, og at alle tanker bygger på at man har hatt andre tanker tidligere. Når man stiller spørsmål så ha i mente hvilke spørsmål som kan ligge forut for dette

Aktuelle spørsmål:

• Hva prøver du å oppnå gjennom å si dette? Hva er fokuset ditt i denne tankerekken?
• Hva slags informasjon bygger du på? Hvilken erfaring overbeviste deg om dette? Hvordan vet vi at informasjonen er korrekt?
• Hvordan kom du til den konklusjonen? Kan du forklare hvordan du tenker? Finnes det alternative konklusjoner?
• Hva er hovedideen din? Kan du forklare ideen?
• Hva (eksakt) tar du for gitt her? Hvorfor antar du at det er slik?
• Hva antar du når du sier dette? Antar du at…?
• Hvilket ståsted har du når du sier dette? Finnes det andre ståsteder/synspunkter som vi burde overveie?
• Jeg er ikke helt sikker på hva du egentlig spør om – kan du utdype/forklare?

Tanker har tre mulige funksjoner;

• å uttrykke en subjektiv mening
• formidle fakta (objektivt)
• å komme opp med det beste svaret gjennom å vurdere ulike alternativer

Det kan være vanskelig å svare på et spørsmål før man vet hva slags gruppe svaret/tanken hører hjemme i; er det f.eks et subjektivt svar/et personlig valg som etterspørres? Hvis ikke – er det mulig å komme opp med et korrekt svar (objektivt)…eller er det slik at når vi jobber med spørsmålet kan det få ulikt svar avhengig av hva slags ståsted vi har? Hvis svaret er ja på det siste – hva vil være det beste svaret hvis vi tar alle forhold i betraktning.

La oss si at alle tanker står i en menneskelig kontekst – da må vi forstå konteksten for å forstå tanken; fortell oss mer om situasjonen – hva skjedde?

For å lede en sokratisk diskusjon må du tenke gjennom hvilke spørsmål som kan ligge foran spørsmålet du vil stille – hvilke svar må man ha før man kan svare på spørsmålet og form dette spørsmålet. Gjør så det samme med dette spørsmålet osv. Du vil ta ende opp med en logisk liste over spørsmål som er relevante for å ha en sokratisk diskusjon rundt hovedspørsmålet, og som danner base for en systematisk dybdegjennomgang.

Jeg har kommet til at det å lage sokratiske spørsmål er adskillig enklere å lese om enn å utføre i praksis, men jeg tror absolutt dette har noe for seg….Se også blogginnlegget Sokrates trippelfiltertest. En annen aktuell bloggpost er om de fem E’ene (om læringsstiler).