Hvem er det som banker på skoleporten?
30.05.10 at 11:34 2 kommentarer
I dag inspirert av bl.a O’Reilly radar “Disintermediation: The disruption to come for Education 2.0″.
Det handler om teknologi, og det handler om skole. Når jeg tenker på hvordan mange oppfatter bruk av IKT i skolen får jeg av og til assossiasjoner til historien med grisene som ikke ville lukke opp døren for den store stygge ulven – kanskje han går sin vei og ikke kommer tilbake (faren over!). Mange har selvfølgelig åpnet døren – i alle fall litt på gløtt – og har oppdaget at det gikk ikke med dem som med grisene i historien, de har oppdaget at dette er et godt verktøy (og selvføgelig ligger det utfordringer i forhold til opplæring/bruk og det å få det tekniske på plass – dette vil løse seg over tid).
Det er en illusjon å tro at man ikke trenger forholde seg til teknologien, den kommer til oss enten vi liker det eller ikke (akkurat som jeg skriver om sosial identitet på nett; den har du enten du liker det eller ikke). I innlegget hos O’Reilly radar drar man paralleller til reiselivsbransen – en sammenligning som ikke er så dum synes jeg, jeg har jo tidligere gitt uttrykk for at jeg synes det å være lærer handler om å guide elevene – la dem gå selv, men peke ut “severdighetene” og gi nødvendig informasjon underveis.
Jeg husker godt at vi brukte reisebyrå for bestilling av billetter og overnatting, og jeg husker vi var innom ulike lands turistkontorer for å få brosjyrer i gilde farger slik at vi kunne forberede oss. Deretter var det å gå i banken for å få reisesjekker – VISA var ingen aktuell problemstilling. I dag er det helt annerledes – vi søker informasjon på nett, vi bestiller reise og overnatting på nett. Turistkontorene har kommet på nett og vi kan lese online eller laste ned brosjyrer og informasjon av ulikt slag. Vi trenger ikke lenger bekymre oss for åpningstidene – de er der når vi har bruk for dem.
Ser vi litt nærmere kan man f.eks se på teoriprøven til førerkortet. Når jeg tok sertifikat måtte vi delta på teorikurs og etterpå kunne vi gå opp til “eksamen” hos Biltilsynet. I dag er kravet til teorikurs mindre enn tidligere, og den enkelte bestemmer når man føler seg klar for å ta prøven – her i distriktet er det slik at man først får kjøretimer etter at den er bestått (det er manko på kjørelærere). Mange øvelseskjører lenge med foreldre også – noe slikt var ikke spesielt utbredt tidligere. Det handler egentlig om at denne “utdannelsen” har blitt mer selvstyrt og selvorganisert.
Med teknologien som har kommet og som kommer framover i kombinasjon med utviklingen i arbeidsmarkedet (vi er mer opptatt av egen karriere, vi skifter oftere arbeidsplass, vi ønsker mer kontroll og styring over egen situasjon) så vil dette få følger for hvordan utdanning skal foregå. Hvem sier at man skal være i klasserom fordelt i grupper på alder, hvem sier man ikke kan finne informasjonen sin online, hvorfor bruker man ikke ressurser utenfor skolens vegger når vi har verden i vår hånd? Det er også et paradoks opp mot dette med arbeidslivet – jeg nevnte det forrige dagen i eget foredrag “tenk som en arbeidsgiver; ønsker ikke du at dine ansatte skal finne informasjon som er relevant og bruke denne i samarbeid med andre for å skape en god ressurs på arbeidsplassen” og “man blir målt på hva man gjør over tid, ikke på den siste oppgaven du har gjort”. Hvorfor skal ikke skole organiseres på samme måten – hvorfor heter det at to hoder tenker bedre enn et hode når vi snakker om kunnskapsledelse, men på skolen skal du stå for resultatet helt alene på en forhåndsbestemt dag (les: eksamen)?
Kanskje det blir med skolen som med reisebyråene? Vi trenger ikke reisebyråene til å hjelpe oss med bestilling og informasjon – vi søker informasjon selv og vi bestemmer selv hvor vi vil reise (hva skal vi lære – riktignok må vi ha noen føringer for basiskunnskaper), hvordan vi skal reise – noen vil ta fly, andre vil ta tog (hvilken læringsstil vi vil ha), hva det skal koste (krefter, kompetansenivå) og hvor lenge vi blir borte (at vi kan ta eksamen når vi mener vi er klare, ikke ta den på en fast bestemt dag). Likevel vil vi gjerne ha guide dit vi kommer – en som kan vise oss de tingene vi ikke har fanget opp selv, noen som kan peke i riktig retning når de ser vi er på villspor, noen som kan hjelpe oss i uventede situasjoner.
En fare med utviklingen er en tendens man ser i USA – her har utdanning mange steder blitt et spørsmål om penger. Oppslag den siste tiden viser at mange ser på profitt og tilbyr dårlig utdanning til høye priser – jeg håper vi slipper å se dette i Norge. Teknologien vil uansett endre den måten man betrakter utdanning på, og vi må være forberedt – vi kan ikke bare late som om den ikke er der, den kommer uansett.
Oppdatert 10/8-10: noe av det samme framkommer i artikkelen på ITAvisen hvor Bill Gates uttaler “Internett vil gjøre skolen overflødig”
Entry filed under: IKT i skolen, Kunnskapsledelse. Tags: informasj.teknologi, skole, web2.0.
1. Ragnvald Holst-Larsen | 30.05.10 kl. 18:57
Kjære Eva. Du har masse gode ideer om pc og alt sånt, men det er tydelig at du ikke har vært eller er lærer i videregående.
Sammenligningen med reisebyrå fungerer ikke for mange yrkesfagslinjer.
Jeg underviser på Service og Samferdsel og vi merker at vi må være være som et godt gammeldags reisebyrå som ikke bare finner frem både både flybilletter og hotell, men vi må tilogmed dra hjem til “kunden” og minne dem på at det kanskje hadde vært lurt å finne et reisemål, og at det er lurt å pakke kofferten for å komme ut på tur. Når vi så har hjulpet dem med å tenke igjennom hva som bør ligge i kofferten, og så har forsøkt å si at man også må lukke igjen lokket, ja så må vi jo selvfølgelig også minne dem på at det er lurt å møte opp litt før flyet reiser.
Det er viktig å vite at mellom pc -friker som deg Eva og den vanlige lærer og hans oppfattelse av elever, data og skole så er det et stort hav.
Jeg hadde aklkuart kurs for lærere på Mekanisk og Elektrisk linje og de opplevde at data var en stor utfordring. For dem var det viktig å bruke tiden på skolen til å få elevene til å bli “gangs menneske”. Lærerne ønsker å jobbe med faget og med oppdragelse av elevene slik at de lærer seg å oppføre seg ute i bedrift.
Dette må vi har respekt for og ikke behandle lærere som ikke har IKT på førsteplass som noe “tregere” eller dårligere enn oss andre.
Som pedagogisk systemansvarlig så ser jeg det som min jobb å alle disse lærerne til å oppleve PC’n som et nyttig verktøy som både hjelper til å holde system på innleveringer av oppgaver, karakter, fravær for elevene, men som også bidrar til en god variasjon i undervisningen.
Variasjon i undervisningen får man til med å finne frem noen gode opplegg som involverer bruk av pc på en god måte. Oppleggene må allikevel være enkle å greie å gjennomføre for læreren, og både elever og lærere må føle at det er relevant å jobbe med dette.
Dette blir det viktige fremover – finne positive oppgaver som elever og lærere kan bruke pc til – og som faktisk gir læring.
Det å tro at elever i vg1 på noen som helst måte skal tilegne seg ting selv er utrolig naivt. Det kan sikkert gjelde for 5-10 % av elevene. For de andre så må vi bruke energi på alt fra å gi dem den oppdragelsen de skulle fått hjemme – til å sørge for at de møter opp på nok vurderings situasjoner til at vi kan gi dem en karakter.
Det finnes flotte eksempler på at IKT kan gi masse positivt til klasser, men det er fortsatt det store arbeidet som lærere legger ned i å se elevene, følge dem opp – og forsøke å gi dem noe faglig ballast som er viktigst.
Lettvinte sammenligner med reisebyrå som blir borte viser bare at man ikke har forstått mye av problemene som er i skolen nå.
Litt sånn krast dette – men jeg synes virkelig du skal ta en måned i en tøff yrkesklasse før du uttaler noe mer om enkle pc løsninger i klasse – og det nettopp fordi du er en så flink person som du er – og som har masse gode ideer som jeg hver dag leser med stor glede
( og jeg har prøvd ut flere gode ideer som du har hatt i min klasse – men jeg er altså en pc frik som deg og liker utfordringer – men det er viktig å forstå at vanlige lærere ikke er som deg og meg – og det tror jeg både er greit og riktig)
Så herved er utfordringen gitt. Lykke til !!
2. evabra | 30.05.10 kl. 19:30
Mange takk for lang kommentar – det er slik vi får progresjon, at vi kan si ifra at vi ikke er enige i alt som andre sier. Takker ellers for positiv karakteristikk – og jo, jeg tar gjerne en tur på yrkesfag, det er en utdanning jeg kjenner mindre til enn andre utdanninger fordi jeg ikke selv har personlig erfaring med det.
Jeg vil for ordens skyld si med en gang at jeg ikke oppfatter lærere som ikke har IKT øverst på lista som “tregere” enn andre – hvis du forstod det slik beklager jeg, for det var ikke meningen. Samtidig er jeg ikke sikker på om det er slik jeg synes det bør bli eller skal være – jeg sier bare at teknologien kommer til oss og ikke omvendt.
Jeg forstår at det kan være vanskelig å håndtere elever, og jeg liker godt at du sammenligner videre med reisebyråmetaforen – samtidig slår det meg at det kanskje er et utslag av mangel på motivasjon (?) og det skulle jeg gjerne ønske at man jobbet med. Det å få elevene til å ønske å lære må være en stor utfordring (?) – ikke alle selvfølgelig, men at man har elever som bare tar en utdanning fordi de må få en utdanning gjør kanskje at skolen ikke får ønsket oppmerksomhet fra disse.
Jeg er helt enig med deg i at man må finne enkle, greie opplegg når det gjelder å bruke IKT i skolen. At det tekniske fungerer og at man har opplegg som gir merverdi i forhold til læringen – jeg prøver hele tiden å ha det i hodet på de tingene jeg produserer, av og til lykkes jeg og av og til ikke (men man kan ikke gi opp).
Men helt enig i alt du skriver er jeg ikke – og jeg skal forklare:
jeg har sett elever med store handicap og som ikke har kunnet skrive blomstre opp når de ble introdusert for SMS og MSN. En helt ny verden åpnet seg plutselig – en verden de også kontrollerte. Plutselig ga bokstavene mening, det var ikke lenger figurer man tegnet på ark (og med dårlig motorikk i tillegg). Jeg ser at elever som etter sigende ikke forstår seg på at handlinger har konsekvens greit forstår relativt avanserte regler i TV/dataspill. For meg sier det noe om at det handler om interesse og motivasjon – i tillegg til evner selvfølgelig. Jeg har sett elever som er urolige og som beveger seg mye rundt i klasserommet sitte i ro når de brukte hodetelefoner på datamaskin – det var påfallende hvor stor forskjellen var.
Og jo, PC-frik er jeg nok – men samtidig tror jeg at jeg er ganske praktisk anlagt med tanke på bruken. For meg er det og blir det et verktøy, og digital kompetanse fortsetter nok å bli hjertebarnet i lang tid framover. Håper du fortsetter og lese og kommentere – det setter jeg pris på