Sunn fornuft i cyberspace

Inspirasjonen fra Stopcyberbullying har medført nok et innlegg i dag:

Foreldre kan ikke sitte ved siden av ungene hver gang de er online, men vi kan lære dem det samme som vi lærte av våre foreldre og som de lærte av sine igjen…vanlig folkeskikk og sunn fornuft. Man trenger ikke noen doktorgrad i informatikk – å ivareta sikkerhet online handler ikke om teknologi, det handler om fornuft og om kommunikasjon.

Ikke snakk eller ta imot noe fra fremmede.
På nett er alle fremmede, og ungene må derfor lære å snakke med disse på en trygg måte. De må også lære at kanskje ikke alle er den de utgir seg for å være – i det virkelige liv ser vi om den vi snakker med er barn eller voksen, i cyberspace er det en helt annen sak.

Kom rett hjem etter skoletid.
Foreldre vet at ungene kan komme i trøbbel dersom de vandrer rundt omkring etter skoletid. Å vandre rundt på Internett er akkurat samme sak..Hvis de surfer rundt uten mål og mening – gi dem en tid når de skal komme “hjem”, på samme måte som du ellers ville gjort.

Ikke provoser noen.
Å provosere noen på nett kalles “flaming”, og er ofte brudd på brukervilkår og gir garantert reaksjoner fra andre som er online. Slike episoder flytter seg raskt fra chat til epost – og hvis noen føler at de blir utsatt for “flaming” bør de gi beskjed til f.eks moderator i chatterommet med en gang (i enkelte av nettsamfunn beregnet for barn kalles disse moderatorene for politi). I tillegg bør de logge av nettet eller i alle fall tjenesten med en gang. De bør ikke begynne med å forsvare seg eller involvere seg ytterligere – det er en kamp de ikke vinner.

Ikke stjel.
Når man laster ned musikk og filmer uten å betale, kopierer spill eller programvare fra andre er det fortsatt galt – og vi ønsker jo at de skal oppføre seg skikkelige, også online. Bare fordi man kan få ting uten å betale er det ikke automatisk slik at man skal – og selv om vi voksne kan spare noen kroner skal vi ikke late som om vi ikke ser det….vi må følge lover og regler selv om ikke alle andre gjør det og selv om vi tror vi kan slippe unna uten konsekvenser.

Ikke fortell noe personlig om deg selv.
Du vet ikke alltid hvem du snakker med på nett, og selv om du tror du vet det kan det likevel være noen som sniker seg rundt og leser uten at du vet de er der. Å skrive noe personlig om seg selv er som å skrive dagbok på en reklameplakat. Vær sikker på at de skjønner hva du mener med personlig informasjon og at de er enige i at de skal holde den konfidensiell både on- og offline. Det andre du må forsikre deg om er at de ikke bestiller noe eller registrerer seg på noe nettsted (spesielt i tilfeller hvor de må oppgi personlig informasjon) uten at du har gitt tillatelse – sjekk gjerne at nettstedet forplikter seg til å håndtere informasjonen på en ansvarlig måte.

Vi ønsker å vite hvem dine venner er.
Når de er ute med venner i fritiden vil vi gjerne vite hvem de er sammen med – det er ikke forskjell på dette og de som de møter online. Ta en titt på skjermen av og til – det er kanskje ikke så enkelt når de får surfe i fred og ro på rommet…er du urolig: kjøp den største skjermen du kan finne og sett den lett synlig i et fellesrom, da har du oversikten over hva de driver med.

Slike enkle regler for vanlig folkeskikk og sunn fornuft kan lett overføres også til den digitale verden. Det handler som nevnt ikke om teknologi, det handler om det å være foreldre og lære våre barn verdier som rett og galt – og det er verdt innsatsen. Når ungene surfer på nettet lærer de ferdigheter som de trenger i framtiden, de blir oppdagelsesreisende – de utforsker ideer og oppdager ny informasjon. Siden man på nettet ikke har noen av faktorene som betyr noe ellers; rase, kjønn, om man er funksjonsfrisk eller funksjonshemmet er dette en av de få plassene hvor de kan bli bedømt etter kvaliteten på sine ideer og ikke fysiske attributter. Kanskje kan de mer teknologi enn deg, men du kan lære dem om rett og galt. Sett regler som gir mening, lær dem hva du vet – og er du heldig lærer de deg noe også