Satsing på praktisk-estetiske fag

Denne uka har Kaupanger skule vist fram storsatsingen sin på praktisk-estetiske fag – en musical med tema Ivar Aasen. Hele skolen har vært med – fra 1. til 10. klasse + lærere, og det er ganske imponerende med over 200 elever på scenen! Det ble to fulle hus i Sogndal kulturhus, og jammen tror jeg de kunne hatt flere forestillinger også. For oss foreldre var det veldig kjekt å komme og se på – og elevene tror jeg har fått en opplevelse de kommer til å huske hele livet.

Det er noe eget med det å ha stått på scenen foran et så stort publikum – det er også noe man har godt av å lære seg. I tillegg til alt annet har nok dette arbeidet også ført til at elevene har blitt godt kjent med de andre trinnene, selv om de nok er godt kjent fra tidligere også; Kaupanger skule har en fadderordning hvor 6. klasse er faddere for 1. klasse og så følges de videre oppover med faste sammenkomster gjennom skoleåret (det er pannekakesteking, blåbærplukking, lage seljefløyter og lage krans til jul osv.) Ungene har i alle fall hatt det veldig moro under øvinger….

Etter forestillingen var det rene folkevandringen til Kaupanger igjen – jeg tror hele bygda var til stede

Under en videosnutt fra et dansenummer hvor min yngste er med (ca 1 minutt ut i videoen, i begynnelsen ser du den voksne Ivar Aasen sitter ved skrivebordet hvor han sover – og så drømmer han denne danseseansen. Musikken er Setra med Side Brok. Dessverre forsvant lyset en liten stund av dansen..).

Læringsmiljø og organisasjonskultur

I dag har jeg tatt turen innom den lokale høyskolen igjen – det er som nevnt kjekt å henge seg med på noen fag i ny og ne, ikke minst fordi jeg får anledning til å diskutere problemstillinger innenfor organisasjonstenkingen (var forresten en veldig interessant diskusjon i dag – dessverre har jeg lovet å vente med å publisere en tanke som kom opp i dag, faktisk en oppgave jeg godt kunne tenkt meg å skrive….). Bare det alene er nesten god nok grunn til å melde seg opp i et emne eller to Her er litt høyttenking fra min side;

Blant tema i dag var bl.a dette med læring og det å skape læringsmiljø (altså at man har en organisasjonskultur som fremmer og understøtter læring, både formell og uformell). Dette har flere utfordringer – og et utsagn jeg har tatt med meg i dag (og som jeg er helt enig i) er hvor viktig det er at ledelsen er med slik at den ikke blir en flaskehals i arbeidet (og som man vet er flaskehalsen øverst på flasken – derfor et veldig godt bilde i denne sammenhengen).

Jeg tenker jo mye skole når jeg sitter slik (selv om dette er almenngyldig), og det er klart at det med å skape læringsmiljø er jo akkurat det vi prøver å få til ute i skolene også i forhold til bl.a digital kompetanse. Som jeg har nevnt tidligere er organisasjonskulturen en utfordring fordi når man skal lære noe  nytt (enten det gjelder teknologi eller endring av praksis) fordi man vil måtte tenke mer innovativt og mindre tradisjonelt – så det å legge tilrette for innovasjon slik sett  synes jeg er viktig. Så er spørsmålet: hvordan legger man til rette for dette? En ting som i alle fall er helt sikkert er at det må være en aksept ovenfra på at man prøver nye ting, ja ledelsen må faktisk oppmuntre til dette. Det andre er at man må få lov til både å prøve og feile – og man må få tilbakemeldinger (helst gode, det er aller best – f.eks at det var godt vi prøvde selv om det ikke fungerte helt etter planen, da har vi i alle fall lært noe). Jeg har skrevet noe om dette med endring av organisasjonskultur og rammeverket OCAI i IKT i skolen – mer enn bare kabler.

Kompetansegap er en betegnelse for avstanden mellom den komptansen man har i bedriften og den man har behov for. Spørsmålet blir litt om man skal utvikle egne ansatte eller om man skal tilføre kompetansen gjennom å ansette nye (og som nevnt lenger nede i teksten må man også huske på at man faktisk må ha en strategi for å beholde den kompetansen som er ønskelig også). I skolen (i forhold til digital kompetanse) prøver man å utvikle egne ansatte og på enkelte skoler ser vi også at man satser på epedagoger – lærere som skal være lokomotiv og støtte oppunder videreutvikling av de andre (en god ide synes jeg) for å minske det kompetansegapet som ligger der når det gjelder bruk av IKT i undervisningen. Kompetansegapet må man forsøke å få så lite som mulig – og da må man ha en strategi for dette.

Innenfor dette med organisasjonsteorier snakker man gjerne om enkelkrets og dobbelkrets læring (Argyris & Schön). Med en enkeltkrets kan man gjerne si at man lærer teknikken bedre – man produserer f.eks mer effektivt. En fare med dette er at man produserer raskere – men kanskje man ikke produserer det markedet etterspør, og da er man ille ute. En organisasjon må nemlig møte krav fra omgivelsene og tilfredstille dem for å overleve – og faktisk er digital kompetanse et krav fra omgivelsene i skolesammenheng (gjennom Kunnskapsløftet).

Da er det bedre å tenke dobbelkrets – en læring som også inneholder element av refleksjon rundt det man gjør; og ikke overraskende kan man også her møte igjen de 4 K’ene (som jeg snakker om med innføring av ny teknologi eller rutiner i “IKT i skulen“) – nemlig at man kan spørre seg Kva, kven, korleis og kvifor (eller på bokmål hvem, hva, hvor og hvorfor). Hva skal vi lære og hvorfor skal vi lære det – slike spørsmålstillinger kan kanskje føre til at man reflekterer litt over sin læringssituasjon. Et tema som var oppe i dag var at det gjerne var karismatiske ledere som klarte “å plante” nye ideer/holdninger i hodet på de ansatte. Siden det ikke finnes så mange slike ledere har jeg også tro på at man kan klare å endre holdninger f.eks i forhold til dette med bruk av IKT gjennom opplæring (er man utrygg gjør man ingenting), gjennom å se selv at det er effektivt og gjennom å tilby noen knagger å henge det på ved å vise praktiske eksempler. Hva tror dere?

Denne kompetansehevingen som er så viktig for bedriftene er på mange måter et toegget sverd; på den ene siden øker man kompetansen til beste for bedriften – samtidig er det mange som bruker dette som et springbrett videre, man tar med seg kompetansen videre i annet arbeid (dette siste er gjerne ikke så aktuelt i skolen som i næringslivet ellers). Vi har fått en oppvoksende generasjon som bytter jobb oftere, som er mindre lojal til bedriften og har mer sin egen karriere i fokus (se også pdf’en “Fleksibilitet – et tøyelig begrep” som omhandler personalledelse i lys av nyere organisasjonstenking). Er det rett eller galt? Det kommer vel an på hva slags ståsted man har, men man skal være oppmerksom på at man faktisk kan utdanne “de beste” i bedriften til et arbeid utenfor bedriften. Dette er også en vurdering som må inn i en strategiplan for kompetanseutvikling. En strategiplan må fokusere på mål – og de må være konkrete, det holder ikke å si at man bare skal øke kompetansen….da er det vanskelig å komme dit….Altså: konkrete mål!

Jeg synes det er kjekt å lære for min egen del, men jeg ser også at dette ikke gjelder for alle – det har noe med indre og ytre motivasjon å gjøre også. Jeg er nok mest drevet av en indre motivasjon, jeg føler glede over det jeg gjør og jeg synes det er interessant. Andre er kanskje mer opptatt av å lære for å få mer velfylt lommebok (som en følge av at man har mer kompetanse, kan mer) - og det er det heller ikke noe galt i. Det som er viktig er at man er oppmerksom på at det er ulike krefter som driver oss, og kanskje man ikke bare kan forvente egeninnsats og “dugnad” hvis man skal oppnå resultater.

Hva skal arkiveres av det som er i sosiale medier?

Jeg synes dette var en interessant slideshare fra Trondheim – med høyaktuelt tema; hva gjør vi med all informasjonen som ligger ute i de sosiale mediene, hva skal arkiveres og hva trenger vi ikke ta vare på. Jeg kunne kanskje ønsket meg enda litt mer konkrete eksempler, men jeg synes det er en god start – og ikke minst det de sier om at arkivering har med innhold og ikke hvilken kanal man bruker.

Sosiale Medier Hva Med Arkivering

Slektsforskningen når nye høyder…

Det har vært litt rolig på bloggen noen dager – dette skyldes en liten innsats på slektsforskningsområdet igjen. Som jeg har nevnt tidligere anbefaler jeg onlineprogrammet Geni for de som er interessert i å få på plass litt forhistorie på en ganske grei måte.

Det har vært en stund siden jeg har vært innom der – har vært opptatt med helt andre ting (slik som denne bloggen for eksempel…), og det straffer seg med en gang. Det var over 300 forespørsler om sammenslåing av slektstrær så det tar litt tid å rydde opp i dubletter – i alle fall når man er medlem av “the big tree” som det kalles.

En av tingene med geni er at man kan samarbeide om å bygge slektstrær, så her kan treet ditt vokse ganske fort før du vet ordet av det – på den andre siden blir det som nevnt litt opprydding fordi både du og de som du samarbeider med gjerne har de samme navnene ganske mange plasser….her gjelder det å ha tunga rett i munnen.

For en stund tilbake skrev jeg blogginnlegget “Sønn av Odin” fordi jeg da hadde funnet forbindelse fra min mann til Odin – og i dag kom sannelig denne meldingen opp også…se det – og så nå rett før påske da..

Undervisningstips: Lysrefleksjon og speil

Kompetansemål: naturfag (refleksjon, speil, linser), Kunst & Håndverk (lage periskop), digital kompetanse (simulering + evt infosøk om tema), annet: refleksjon (grubletegning)

Å forstå refleksjon og hvordan det fungerer passer best å vise i praksis – og her er noen aktiviteter du kan prøve.

I et mørkt rom med prosjektor; tegn et enkelt bilde eller bruk en bokstav, hold et speil foran prosjektoren slik at bildet eller bokstaven kommer på et annet sted i rommet (enn tavla). Hold speilet i forskjellige vinkler og vis hvordan bildet/bokstaven endrer form. Prøv deretter å reflektere bildet/bokstaven ved å bruke flere speil. Hvor mange ganger kan et bilde reflekteres?

På naturfag.no finnes det noe som heter grubletegninger og her er en av grubleriene;

En kasse er innvendig kledd med speil (både vegger, bunn og topp). Dersom du retter en lysstråle mot en av sideveggene og hurtig lukker igjen – hva skjer på innsiden da? Vil lyset fortsette å bli reflektert i det uendelige?

På PhET kan du finne en simulering som viser hvordan objekter reflektert gjennom en linse endrer seg i forhold til vinkel og avstand. Simuleringen finner du her.

To og to elever går sammen. Den ene eleven tegner en enkel figur på en postit-lap og henger det på ryggen til den andre eleven uten at den vet hva slags figur som er tegnet. De skal så ved hjelp av speil prøve å finne ut hva slags tegning de har på ryggen.

La en elev sette seg under bordet (eller noe lignende). Plasser noe oppå bordet og be eleven beskrive hva som er plassert der uten å røre seg. Spør om hvordan man kan finne det ut. Gi dem så et speil og be dem nå om å identifisere hva du har lagt der. Kan de forklare hvordan de kan se gjenstanden når de sitter under bordet og gjenstanden er over bordet?

En ide hentet fra gamle dagers Hakkespettbok; lag et perioskop ved hjelp av speil og f.eks melkekartong slik at du kan se rundt hjørner eller over kanter. Til høyre et tverrsnitt – speil plasseres i 45 grader oppe og nede.

 

Hvorfor lage personalisert startside?

Det er vanlig å bruke nettet som informasjonsressurs for læring og å kommunisere gjennom ulike applikasjoner, og vi finner mange ulike læringsverktøy på nettet – mange har jeg omtalt her på bloggen tidligere f.eks wiki, blogg, bilde-og videodeling (Flickr, YouTube), sosiale nettverk (ulike ning-nettverk, LinkedIn, Facebook osv) - og det er ikke alltid enkelt å bruke og organisere disse effektivt. En måte å kombinere disse ressursene effektivt på er å lage seg et såkalt personlig læringsmiljø (på engelsk kalles det PLE; personal learning environment). Den økende mengde av data på nettet og stor mengde læringsressurser har ført til at læring mer og mer baserer seg på distribuert innhold.

Og hvordan skal man så lage seg dette personlige læringsmiljøet? Det er mange ulike måter; blant de jeg synes kanskje er mest enkle å ta i bruk er iGoogle og Netvibes. Begge tjenestene er nokså greie å komme i gang med – og her samler man informasjon man ønsker å ha oversikt over. Det kan være nyheter, blogginnlegg, været, statusoppdateringer fra Facebook og Twitter osv. I tillegg kan du selvfølgelig få noen andre funksjoner også som kalender, kalkulator og notatblokk. Det er mange eksempler på slike gode sider – alle basert på den enkelte brukers preferanser og mål med siden. Selv har jeg begge deler, men må samtidig innrømme at jeg ikke har gjort noe særlig ut av dem. Bakgrunnen for det er at jeg abonnerer på så mange RSS-feeds at sidene rett og slett blir for små og uoversiktlige for meg – jeg har valgt å ha oversikt gjennom å bruke RSS-feeds i Google Leser og gjennom TweetDeck for Twitterbruken. Hvordan man setter opp disse to tingene finner du oppskrift på under fanen IKT-ferdigheter på toppen (se under organisering litt ned på siden) – og jeg tror at å komme igang med Netvibes/iGoogle er såpass intuitivt at det ikke nødvendigvis trenger en lenger gjennomgang (men hvis jeg har feil så gi meg en lyd så skal jeg lage en bruksanvisning for disse også). Det som er viktig uansett hvilken variant du velger er faktisk å lage en form for organisering som passer for deg.

Fordelen med slike personalisert startside er åpenbar, du får informasjon uten å gå veien innom alle aktuelle nettsider og du kan som nevnt integrere en del andre tjenester i tillegg. For de som er interessert er denne interoperabiliteten mulig fordi man bruker XML-standarden RSS (Really Simple Syndication).

Skal man tenke seg en slik personalisert startside som en del av læringsnettverket er det åpenbart at det hovedsaklig vil bestå av brukergenerert innhold – innhold som brukerne har laget, kommentert, tagget, modifisert, delt, studert og anbefalt (dette med anbefaling vil nok komme mer og mer – vi ser det allerede i andre bransjer, f.eks anbefaling av feriemål og overnattingssteder). Man må ta ansvar for å lage sin egen læringssti kan man vel kanskje si – men dette er nok en del av det vi vil kalle livslang læring. Læringsnettverk vil være typisk nedenfra-og-opp-strukturert siden det er brukerne som lager innholdet. Man kan derfor si at læringsnettverk vil støtte uformell læring gjennom at bidragsytere ikke vil være nødt til å ha formell bakgrunn, det er gratis og det har fokus på den som skal lære framfor institusjonelle behov. På den andre siden er det slik at siden man ikke deltar i ordinære (formelle) studier vil man heller ikke få noe bevis for den økede kompetansen man tilegner seg (denne synes jeg faktisk vi burde få uttelling for – men jeg vet ikke helt hvordan den skal dokumenteres). En annen utfordring er som nevnt i innledningen; problem med å orientere seg i en stor mengde informasjon og finne det som er relevant.

Det kan passe med å avrunde med denne videoen opp mot tema – ypperlig å vise for personlig læringsmiljø:

Web3.0 forandrer bibliotekene

I dag inspirert av Research Information; web3.0 promises change for libraries. De sier at utviklingen i web-teknologi vil fortsette å påvirke bibliotekene (og alle andre også vil jeg tro).

Web2.0 var en stor endring – fra lese til lese/skrive, og web3.0 er en minst like stor endring. Noen muligheter som kommer er 3D-web, semantisk web og “den virkelige verden”-web.

Allerede i dag tilbyr 3D-verdener (Second Life, Perfect World osv) nye arenaer og nye måter man kan tilby informasjon og tjenester på (se også Virtuelle verdener -kompetanse for arbeidslivet?) Potensialet som ligger i slike komplekse verdener gjør bl.a at brukere (eller representasjon av brukere i form av avatarer hvis man skal være helt korrekt) kan samhandle i sanntid og utforske informasjon og virtuelle objekter på nye måter. Mye av fokuset har ligget på Second Life – her ser vi jo også at flere lærere har prøvd seg fram (ref det engelske nettkurset hvor overrekkelse av vitnemål faktisk finner sted i akkurat Second Life). For bibliotek finnes det et onlinemagasin dedikert til bruk av Second Life; RezLibris (jeg tok en liten rask titt på det – og umiddelbart virker det som om det kan være mye fornuftig informasjon her).

Utfordringen med slike 3D-verdener i dag er at grensesnittet krever at man har en del ferdigheter, men man kan se for seg at dette blir enklere og mer intuitivt etter hvert. 3D har et stort potensiale – dette med å kunne utforske virtuelt er jo toppaktuelt.

En semantisk web gir mulighet for informasjon fra ulike kilder – en web av informasjon som er meningsfull for datamaskiner. I motsetning til 3D som nevnt over er kanskje ikke semantisk web like godt kjent som begrep – det oppfattes nok som mer teknisk, men at dette vil gi store muligheter for informasjonssøk er i alle fall helt sikkert (spesielt etter hvert som utbredelsen øker). Enkelt sagt kan man si at semantisk web omhandler det å forstå kontekst for informasjon – at f.eks flere ord kan ha samme betydning, f.eks når man skal søke opp noe vil det være flere mulige søkeord som fører til samme resultat – og på den andre siden at ord kan ha ulik betydning ut fra den sammenhengen (konteksten) de står i. For bibliotekene betyr det å tenke i litt nye baner; det er ikke fysiske og virtuelle dokumenter lenger – det handler om å samhandle med data på nett som informasjonsressurs, ikke som (individuelle) dataregistre.

Den virkelige verden-web vil integrere nettet med verden rundt oss (vi tenker kanskje mest på augmented reality i forhold til dette foreløpig). For bibliotekene vil dette f.eks komme som skanning av strekkoder med mobil (QR-koder) – da kan man lagre forfatter, tittel osv på sin mobil. Sanntidsoppdateringer er aktuelt, streaming av data likeså. I dag ser vi det noe brukt f.eks i forhold til guidede turer – her brukes gps-signaler for å gi informasjon på akkurat rett sted, slike ting vil øke i omfang….kanskje de vil settes sammen på måter vi ennå ikke har tenkt på.

Web3.0 vil ha betydning i forhold til levering av bibliotek- og informasjonstjenester. Disse nye mulighetene gjør at bibliotekene også må tilegne seg kunnskap om hvordan man nå kan møte sine brukere – brukerne vil nemlig være “der ute”.

Å lage tidslinjer (Excel)

Av og til er det greit å kunne lage tidslinjer – og jeg har vært på jakt etter en funksjonell måte å gjøre dette på. Det finnes noe programvare på nettet, men de har stort sett hatt noen begrensninger jeg ikke har satt helt pris på – enten at det er begrenset antall tidslinjer man kan lage uten å betale eller at man er låst til å laste dem opp på nettet. Jeg har hatt ønske om en enkel måte å lage tidslinje på som jeg kan bruke til akkurat det jeg vil.

Til skolebruk er det selvfølgelig mange mulige undervisningsopplegg hvor man kan bruke tidslinje; i tillegg til de rent historiske kan man f.eks tenke seg at den enkelte kunne sette inn sin egen tidslinje med hendelser de syntes var viktige (født, begynte i barnehage, begynte på skole, første tann, spennende ferietur, idrettsbragd). Man kan ta en tidslinje med når ble ulik teknologi innført i det alminnelige hjem (jeg husker første gang jeg så en video hjemme hos noen – ble imponert, vet også at min mormor var blant de første der hun bodde som fikk elektrisk kjøleskap. En slik tidslinje kan kanskje være med på å vise at det faktisk ikke er så lenge siden ikke alle hadde mobil og Internett). Jeg har også sett noen som har laget en tidslinje for når ulik type mat ble introdusert – fra poteten til pizza, hva som er helt “hot” i dag vet jeg ikke – her kan kanskje andre hjelpe til

Etter litt søk og utprøving har jeg nå falt for en mal som jeg kunne laste ned gratis fra Vertex42. Den er gratis for ikke-kommersielle formål – altså helt ypperlig for meg. Den er nok opprinnelig laget for en tidligere utgave av Excel enn det jeg har, men den fungerte fint også i Excel2010.

Jeg bare lastet den ned og åpnet den så i Excel. Den ser kanskje litt skremmende ut med en gang – men er rimelig enkel å bruke. Du fyller ut årstall og hendelse i de første fargede feltene, setter evt en overskrift Tittel. Tallene som står under Høyde referer til hvor mye over og under tidslinja merkelappene skal være – disse trenger du ikke endre på.

Det eneste andre du behøver å tenke på er at du må lage i stand X-aksen (altså selve tidslinjen) slik at den omfatter de årstallene du har brukt. Det gjøres ved at du i diagrammet høyreklikker på tidslinja, velger formater akse (format axis) og så setter inn startårstall og sluttårstall i de to øverste rubrikkene (der jeg har satt inn 870,0 og 1110,0). Det eneste andre du skal passe på er at du ikke setter inn eller fjerner rader helt – da blir det bare tull.

Jeg lagde en tidslinje med norske konger fra 872 til 1184 (fritt etter Wikipedia) og fikk fram denne oversikten. Dette diagrammet kan du kopiere over til f.eks word eller powerpoint. 

Trenger du plass til flere hendelser enn antallet som er laget i stand er det litt mer plunder, men ikke uoverkommelig. Framgangsmåten da er; kopier nederste rad (både år, hendelse, høyde, akse og merkelapp) – og så kopierer du den så mange ganger det er nødvendig nedover. Det neste er at du må sørge for at diagrammet også omfatter de nye linjene (du må altså øke antall felt diagrammet skal omfatte – velg diagramområde får du ved å høyreklikke på diagrammet). Det siste du må gjøre er å sørge for at de nye feltene får merkelapper, og her må du ta en og en. Klikk punktet i diagrammet for å få fram merkelapp, klikk merkelapp, deretter trykker du ned =-tegn og trykker enter, deretter velger du rett merkelapp i kolonne G. Gjenta til du er ferdig med alle.

Hvis du skal ha en veldig enkel tidslinje kan du lage den i word også – her er et eksempel hentet fra Microsoft sitt malarkiv (obs: blir lastet direkte til word – du får spørsmål om du ønsker å åpne den fordi den kan være potensielt skadelig, men denne er helt virusfri).

Making a statement (selg ideen din – kort og konsist)

Av og til kan det være vanskelig å få uttrykt akkurat det du har lyst til å si på noen få linjer – det å få uttrykt sitt “statement” for å si det på godt norsk. Det å uttrykke seg godt kan hjelpe i så mange situasjoner – tenk bare hvis du skal selge inn en ide til dine kollegaer eller overordnede, at det er utstyr du gjerne skulle hatt? Det har kommet en tjeneste som hjelper deg med å strukturere det du ønsker å si (Buzzuka)- men denne hjelper deg bare hvis du skriver engelsk, så jeg har tatt noen av tipsene og oversatt til norsk.  (Og man kan godt bruke disse tipsene i en undervisningssituasjon også så det er sagt – lag oppgave rundt tema reklame som skal være en sjanger på mellom/ungdomstrinn og la dem lage en selgende tekst for et eller annet produkt eller tjeneste gjennom å bruke denne “matematiske” framgangsmåten).

Først må du stille deg noen spørsmål – du må klargjøre fakta:

• Hvem er målgruppen?
• Hva er målgruppen sitt problem?
• Hva er din løsning?
• Hva skiller deg ut fra andre?
• Hvilke fordeler leverer du?

Deretter må du finne pasjonen:

• Hva er WOW-faktoren for din målgruppe? Hva er det som kan “trigge” dem – her skriver du det i form av et spørsmål; gjerne begynn med “Hva om…”, “Tenk om….” eller “Hva hvis du…”
• Hva er din WOW-faktor? Hva gjør deg oppglødd i forhold til dette? Når du tror på deg selv vil den positive energien bli ditt sterkeste kort. Del din pasjon, f.eks “jeg elsker å skrive, og å bli hørt”

Sett deretter sammen på denne måten:

statement = målgruppen sin pasjon (WOW-faktor) + målgruppen sitt problem + hva skiller deg ut + hva er dine fordeler + hva er din løsning + hva er din pasjon.

Du må selvfølgelig polere litt i teksten, noe skal kanskje ikke være med (er dobbelt slik jeg har under i målgruppens problem og målgruppens pasjon) – men det er en hjelp til å strukturere i alle fall.

Her er et eksempel (man må smake sin egen medisin) – og jeg tok derfor utgangspunkt i egen blogg og det jeg skriver her når jeg skriver om bruk av IKT i undervisningen med utgangspunkt at jeg skulle markedsført bloggen (den ser litt selvgod ut, men den får holde som eksempel).

• Målgruppe; lærere som ønsker å utvide sin digitale horisont
• Målgruppens problem; har for lite digital kompetanse
• Min løsning; blogginnlegg på Eva2.0
• Hva skiller meg ut; lettleste og konkrete tips som kan tas i bruk med en gang eller omarbeides
• Fordel; publiseres under åpen lisens (materialet kan fritt brukes, omarbeides og distribueres)
• Målgruppens pasjon; Tenk om du fant en enkel måte å tilegne deg digital kompetanse på?
• Min pasjon; Jeg inspireres av at mine tips blir lest, og ikke minst brukt ute i skolene

Statement:

Tenk om du fant en enkel måte å tilegne deg digital kompetanse på? At du som lærer kunne utvide din digitale horisont, fant lettleste og konkrete tips som du kunne ta i bruk med en gang – materiale som fritt kan benyttes, omarbeides og distribueres? Sjekk ut bloggen Eva2.0; jeg inspireres av at mine tips blir lest, og ikke minst brukt ute i skolene.

Epost til meg?

Dagens første (ser nemlig ikke bort fra at det skal komme flere) innlegg i dag skriver jeg fordi jeg skal ta det med som eksempel for mellom/ungdomstrinn over påske når jeg skal snakke om nettvett, netikette, sosiale medier og om å legge ut gode digitale spor – slik at jeg kan vise hvordan ting ser ut når de kommer i innboksen min.

I dag kom det nemlig en epost til meg fra Facebook – i alle fall ser det slik ut på alle måter. Den første grunnen til at jeg reagerte på eposten er at jeg faktisk ikke har en Facebook-konto, det er derfor ingen grunn til at mitt passord skal resettes. Den andre grunnen er at meldinger om at passord osv må endres (eller har blitt endret) er helt typisk for spam og ikke minst for de som prøver å få tak i slike personlige opplysninger – altså all grunn til å være på vakt….men er alle brukerne av Facebook oppmerksom på dette? Jeg har i alle fall tenkt til å ta det opp med min målgruppe – for der tror jeg det er mange som bare klikker i vei (relativt) uhemmet (det ser jeg jo når jeg må ut og fikse maskiner som er infisert, enda verre hvis noen har fått tak i brukernavn og passord…).

 

Som dere ser er faktisk ikke eposten til meg heller – den epostadressen som står oppgitt (eva-roe) er helt ukjent for meg, dvs ikke helt ukjent…jeg tror faktisk jeg har fått epost som er adressert til denne tidligere også (eposter jeg har slettet). 

For å markere i dag sendte jeg også en melding til telenorservice på Twitter – og se det; et kvarter tok det før jeg fikk svar på min melding til dem om at jeg mottok epost som adde annet brukernavn foran alfakrøllen (@) i online-adressen. De kommer også med et tips til hvordan man kan unngå slike eposter i framtiden.Veldig bra Telenor

I eposten var det en zippet fil vedlagt – den har jeg ikke åpnet, og nå er meldingen også slettet. Jeg skulle nesten ønske at vi kunne ta vedleggene med i et “lukket rom” på PC’en og åpne den forsiktig der – nesten som en bombe….bare av nysgjerrighet….

Se også Svend Andreas (Gjemmesiden) sitt blogginnlegg om hacking på Twitter.