Kultur eller struktur – og noen andre problemstillinger…

I dag en rask oversettelse fra The Principal Difference - fordi den omhandler tema jeg har vært inne på tidligere: om organisasjonskultur kan være et hinder for endringsprosesser (IKT i skolen – mer enn bare kabler). Når det gjelder endringsprosesser og man kun fokuserer på endringer i struktur vil man mislykkes dersom man ikke også endrer kultur – dette gjelder alle typer virksomhet. Det er likevel skole den nevnte artikkelen retter seg mot, og den forutsetter at det overordnede målet er å sørge for enhver elevs suksess…

I forbindelse med endringer i skolen snakker man gjerne om skolebygning, nye timeplaner, kjøpe og ta i bruk ny teknologi…men det handler mest om mennesker. Hvordan de tenker, hva de forventer, hvordan de jobber sammen – organisasjonskultur med andre ord. Kultur kan man ikke kjøpe, heller ikke respekt og tillit. Man kan kjøpe omtrent alt annet, men dersom kulturen ikke handler om kontinuerlig forbedring vil man ikke se noen forskjeller.

Samarbeid eller kontroll – et spørsmål både skolens ledelse og den enkelte lærer må stille seg. Svaret vil gi svaret på framtidig oppførsel. En som ønsker samarbeid vil tenke og oppføre seg forskjellig fra en som ønsker kontroll. Det er illusjonen av kontroll eller frykten for å miste kontroll som gjør at mange ledere engasjerer seg i sneversynt, ovenfra-og-ned-behandling…dette ødelegger fellesskap, gjør at man ikke får dialog og de ansatte mister respekt for lederen. Kanskje du må gi opp noe kontroll for å få mer samarbeid, bruke mer tid på å ta beslutninger slik at du tar bedre avgjørelser, tør du ikke vite alle svar, tør du stille flere spørsmål?

Gjensidig respekt og tillit – uten skaper man ikke forbindelser. Ledere som respekterer og har tillit til egen stab vil bruke tid på å spørre, samarbeide og dele beslutningstaking. De vil bruke mer tid på å ta avgjørelser og mindre tid på å rydde opp i dårlige beslutninger. Deler man ansvar for beslutninger får man delt ansvar og delt eierskap. Alle som er involvert må føle at de blir hørt og at deres oppfatning teller. Denne type kultur gjør at man vil delta på møter – fordi man vet at da kan man bli hørt før beslutning er tatt.

Skolens suksess avhenger av at de voksne jobber sammen, at man ikke hører noen si “det er ikke mitt bord”. Alt som kan støtte elevene er alles ansvar – rollene skifter stadig. Tidlig i endringsprosessen må man konsentrere seg om å lage en klar visjon og ha fokus. Etterhvert må man bruke mer tid på å fjerne barrierer og få tak i ressurser. Arbeidet er vanskelig – endring er det eneste sikre i skolen.

Vi får ofte kunnskapssiloer i skolen, lærere som er eksperter på sitt område – og som ofte jobber alene. Delingskulturen må dyrkes fram, vi kan ikke ha lærere som arbeider uavhengig av alle andre…i verste fall kan de jobbe i en annen retning enn det overordnede målet.

Å arbeide mot et felles mål er oppgaven – suksess handler om å finne problemer og løse dem, ikke fordele skyld. Å anklage og komme med unnskyldninger – dette må vi bort fra. Selv om noe går galt kan man ikke stoppe opp – man må lære og gå videre.

Det er ikke snakk om ovenfra-og-ned eller nedenfra-og-opp – i skolen snakker vi om flat struktur. En struktur som fokuserer på elevene og samarbeid. Alle må ta ansvar for elevenes suksess. Det er ikke snakk om enkeltindivider, vi snakker om team – å jobbe sammen mot et felles mål. Det kan ikke bli tapere og vinnere i skolen – enten vinner vi sammen eller så taper vi sammen, og hvis vi tror at alle må bidra for at elevene skal få suksess må vi involvere alle på en meningsfylt måte også.