Kva, kven, korleis og kvifor – og noen andre innfallsvinkler..

Det kan av og til være vanskelig å ta avgjørelser, strukturere informasjon på fornuftige måter eller forstå det man leser. Jeg har tidligere skrevet noe om å ta gode notater, jeg har skrevet om å ta beslutninger (f.eks Frihet er å velge?) og jeg har skrevet om endringsledelse/endringsprosesser og jeg har skrevet om tankekart - og følger opp i dag med noen flere teknikker…helt i tråd med hva vi skriver i IKT i skulen – kva, kven, korleis og kvifor. I tillegg har jeg hentet inspirasjon fra Exploratree – et nettsted med noen flere skjema (men jeg synes de blir litt for “rotete” når man skal bruke dem).

Vi valgte å bruke disse fire K-ene for å si at vi syntes det var viktig med tanke på bruk av IKT i skolen; hvis man kunne svare på disse spørsmålene var man kommet langt i planleggingsprosessen..og det holder vi fortsatt fast ved slik som i eksempelet over til venstre.

Velkjent innenfor organisasjonsfag og markedsføring er SWOT-analyse. Navnet viser til Strength, Weakness, Opportunities og Threats eller styrker, svakheter, muligheter og trusler. Vanligvis vil man også se på eksterne og interne faktorer, men jeg kan tenke meg at prinsippet kan brukes i sammenhenger i skolen også.

Det er også andre måter å angripe informasjon og problemstillinger på; f.eks er det velkjent at man tar på seg hver sin “hatt” – man har forskjellige roller. I forbindelse med prosjekter har man f.eks ulike roller avhengig av om man er oppdragsgiver, bruker, programmerer osv. På samme måte kan man sette på seg ulike “hatter” – se på informasjon med øynene til lærer, elev, foresatt eller man kan se den i fortid, nåtid, framtid. Man kan se på den med ulike yrkers briller på; er det forskjell avhengig av om man er økonom, ingeniør, bonde osv. Ulike roller kan også være for og mot – flott for å få fram flere sider av en sak.

Dersom man skal bygge opp en argumentasjon vil det være fornuftig å tenke i retning av: argument – hovedgrunner – fakta som underbygger. For å klargjøre kan man prøve å si noe om hva tema er og ikke er – en veldig enkel matrise som også kan brukes som for/mot-matrise.

Skal man løse problemer vil det være en fordel å løse problemene opp i mindre enheter og så se hvordan man skal få svar på disse – hvilke kilder kan man bruke…da blir det hele mer overkommelig (det var dette med at skal man spise en hel elefant lønner det seg å ta en liten bit om gangen).

En annen måte å tenke problemløsning er en slags idemyldring. Man starter med å skrive inn problemet i en boks/sirkel – og skrive alternative løsninger/ideer rundt. Deretter tar man hver ide og gjør det samme med disse – plasserer disse i midten av en ny matrise og fyller videre ut med ideer. Her kan man gjerne bruke et tankekart.

En måte som jeg har skrevet om i endringsledelse kan vi kalle trafikklysmetoden. Det går ut på at man i gitte situasjoner må finne ut av hva skal man slutte med, hva skal man begynne med og hva skal man fortsette med. Prinsippene kan gjøres gjeldende på mange typer problemstillinger og kan medføre at man reflekterer over situasjoner/situasjonsbeskrivelser – men endring er et stikkord for hva man ønsker å oppnå.

Står man helt fast i en problemstilling kan det ofte lønne seg å gå tilbake til start og se om det er andre måter å se problemet på – ikke låse seg fast i meninger, synspunkter og synsing. Se det fra utsiden og inn hvis du tidligere så det fra innsiden og ut – bytt synsvinkel (“bytt hatt”) osv.

For å se for seg hva som kan komme til å skje i framtiden kan man prøve å sette opp følgende alternativer; ønsket framtid, mulig framtid og sannsynlig framtid. Det handler om å strukturere som nevnt over. Deretter kan man gjøre en omvendt prosess – ta utgangspunkt i det man ønsker og prøve å gå tilbake i tid for å se hva man kan gjøre i dag.

Avslutningsvis en liten sak som jeg ikke hadde hørt om tidligere, men som omtales som Scamper-analyse. Jeg synes det gjerne kan være aktuell opp mot nytenking og kreativitet – der handler det ofte om å sette kjente ting sammen på nye måter, finne nye bruksområder osv.