Å kle på bokstavene (avansert IKT-ferdighet; font)

I dag inspirert av BBC – From arial to wide latin og How Fonts Take a Starring Role in Your E-Learning Courses, og er en oppfølging av det jeg har skrevet om metaforer og digital tekst tidligere. Dette innlegget handler om bruk av font som virkemiddel – eller mer poetisk “Fontenes hemmelige språk”. Oppdatert 21/1-10: se også denne lenka om typografi på web.

I forbindelse med vurdering av blogg som jeg har skrevet noe om tidligere (gjelder også vurdering av annen digital skrift/presentasjon) har det også vært med kriterier som går på at man har en struktur, at den framstår som ryddig og at man er konsekvent i valget av f.eks font (skrifttype). Det er kanskje ikke så enkelt å lære og lære bort, men det er faktisk slik at selv skrifttypen er med på å gi et førsteinntrykk på samme måte som vi danner oss et førsteinntrykk ut fra hvordan en person er kledd – og et førsteinntrykk kan man bare skape en gang, det ligger i ordets natur.

I min blogg prøver jeg å holde meg til noen standarder. Jeg bruker samme skrift og skrifttype i alle innlegg, men prøver å sette alt som er i parantes i kursiv for å skille det ut fra øvrig innhold. Noen ganger bruker jeg understreking for å framheve. Overskrifter i innleggene er enten i fet eller i fet og kursiv – og har jeg lister er de alltid nummerert eller markert med punkt. Hvis jeg siterer bruker jeg funksjonen Sitat – noe som gjør at det blir innrykket og satt i kursiv. En ting jeg har tenkt jeg skulle endre på var å skifte farge på lenker fra grønt til blått for å få dette mer likt det man ser ellers på nettet, men har foreløpig kun gjort det et par ganger. Forhåpentligvis gjør slike standardarer til at bloggen oppfattes som ryddig og konsekvent av mine lesere…

Fonten gir derfor en slags stemme til bokstavene, vi kler på dem. Vi reagerer emosjonelt før vi i det hele tatt har lest hva som står, fonten gir en betydning ut over den rent bokstavlige forståelsen. Fonten setter en stemning, omtrent som duften av parfyme. Parfymemetaforen er ikke tilfeldig valgt; på samme måte som en parfyme kan virke påtrengende eller flørtende, markant eller subtil – slik virker også fonten på oss. En annen metafor jeg kunne brukt var musikk. I musikkstykker brukes de samme notene, men får veldig ulik stemning avhengig av hvordan vi setter dem sammen – harmonisk eller disharmonisk, pompøs eller tilbaketrukken, lekende eller alvorlig.

En tabbe mange gjør er at man går litt amok i utvalget og velger mange ulike typer – det er litt som når man overlesser med animasjoner, effekter, bilder osv. Det kan bli for mye av det gode – og resultatet er motsatt av hva man ønsker å oppnå. Fonten skal passe til budskapet og du skal aldri bruke mer enn to typer font i en søknad eller dokument – det blir bare rotete (og skal man bruke to fonttyper bruker man en i overskrift og den andre i resten av teksten). I dag er det muligheter for å designe sin egen font, men det er viktig å huske at fonten skal være lesbar – det er stor forskjell i lesbarhet avhengig av hvor og hvordan man bruker den (skjerm, papir, størrelse, farge osv).

Vi ser bruk av font overalt rundt oss; forfattere bruker gjerne ulike fonter for å skape stemning i bøker – f.eks er det ikke lenge siden jeg så at når man skulle referere til et gammelt brev var denne teksten skrevet i “gammel skrivemaskin”-font. I en annen bok hadde man brukt “håndskrift”-font for å illustrere at dette var et håndskrevet notat. Det er også stor forskjell på font brukt i offisiell informasjon og salgsplakater – og tenk deg om banken din skulle bruke en veldig barnslig font i sin kommunikasjn med deg, det ville vel ikke gjort at seriøsiteten til banken ble tatt på alvor. Man kan også se dette igjen i andre sammenhenger; noen bruker lange, slanke bokstaver for å skape seg et image – noen viser klart at de vil være synlige. Vi bruker selvfølgelig også andre virkemidler; farge, størrelse og om informasjon f.eks skal være blokkjustert eller ikke.

Vi gjenkjenner underbevisst en del fonter og forbinder dem med tidligere informasjon, det er derfor et brukt knep å bruke samme type font som mn bruker hos seriøse aktører dersom man vil bli “gjenkjent” som seriøs. Enkelte logoer kjenner vi raskt igjen, og fonten som er brukt vil derfor slå an en tone hos oss – om tonen er dur eller moll avhenger av hva slags erfaringer vi har med dette firmaet selv om det vi leser gjerne kan handle om en helt annen bedrift eller sak.

I enkelte sammenhenger er det viktig at skriften er lesbar – det kan få store konsekvenser om man ikke kan skille null fra bokstaven O eller tallet ett fra bokstaven l. Enkelte fonter blir også mindre lesbare hvis skriftstørrelsen blir redusert.

Som nevnt over er det viktig å gi et godt førsteinntrykk (jeg antar at alle er enige i dette – jeg kan vanskelig forestille meg noen som ønsker å gi et dårlig førsteinntrykk, det må være helt spesielt). Et eksempel på når man ønsker å gi et godt førsteinntrykk er når man skriver (jobb)søknader. Hvis potensiell arbeidsgiver mottar mange søknader har du ikke mange sekunder på å gi et godt førsteinntrykk og her er valg av font viktig – i tillegg til at man må sette opp søknaden på en ryddig måte. Dette er en IKT-ferdighet man bør kunne. Hvilken font skal man så velge? Noen tips som kan være gode er følgende;

• på papir: Times New Roman, Palatino, Garamond
• på epost: Arial, Trebuchet, Verdana, Tahoma

Her viser jeg noen eksempler på tekst med forskjellig font – du ser gjerne selv hva jeg mener om at enkelte fonter passer dårligere enn andre…