Undervisningstips: Innovasjon/oppfinnelser

Det er slik at noen innovasjoner/nyskapninger skjer ved rene tilfeldigheter – å være på rett tid til rett sted eller å plutselig oppdage nye bruksområder. Mange har latt seg inspirere av naturen (Leonardo Da Vinci burde være et godt utgangspunkt), andre ser et konkret behov og lager noe som løser problemet mens noen rett og slett finner opp noe ved en tilfeldighet. I forhold til fagområder som f.eks entreprenørskap kan derfor et opplegg rundt dette være aktuelt, men det er kanskje andre også (tar gjerne tips til hvilke kompetansemål noe slikt kan dekke) – i tillegg til kravene i forhold til digital komptanse (som om det skulle være nødvendig å si).

Siden jeg er mest opptatt av IKT i undervisningen er det opplagt at man vil trenge en PC med nett-tilgang, tekstbehandler, presentasjonsprogram, (kanskje) bildebehandlingsprogram  og noe verktøy ellers (se oversikten min over hva jeg synes man skal ha på en skolePC)  - og jeg tror nok det kan være lurt å gjøre noe forarbeid i forhold til hvilke kilder som kan være aktuelle å bruke slik at man i alle fall har noe utgangspunkt.

Først og fremst må man finne ut hva slags produkt/oppfinnelse  man skal undersøke nærmere; det kan være alt fra penicillin som ble oppdaget ved en tilfeldighet (man glemte prøvene og oppdaget senere muggen) til internett, men jeg foreslår at man kanskje tar et mer håndfast produkt (eks ostehøvel, binders – gamle og gode, postIt-lapper som ble til ved at man oppfant noe helt annet enn det som var tenkt, borrelås – også litt tilfeldig, glidelås – noe utvikling over tid, boklys – kanskje litt unødvendig(?), klær med innlagt elektronikk – nyere teknologi osv)

Etter at man har bestemt seg for produkt er det tid for å gjøre søk for å finne informasjon – altså en ypperlig anledning til å ta inn dette med gode søk, dette er jo en høyaktuell digital kompetanse som etter min oppfatning er blant de viktigste…de må få fram relevante treff og de må læres opp i kildekritikk og kritisk refleksjon og ikke minst må de kunne organisere informasjonen på en fornuftig måte. I besvarelsen kan elevene gjerne skrive noe om hva de har tenkt når de skulle se etter informasjon, at de ikke bare skulle bruke oppslagsverk – brukte de f.eks bedriftens egne sider, andre sider/artikler, norske/utenlandske, vitenskaplige sider, databaser osv. Skal man være riktig pirkete (og hvor pirkete man skal være må avhenge av alder på elevene i dette tilfellet) setter man opp en kildeliste/litteraturliste - her kan du lese om hvordan du setter opp en slik for elektroniske medier. Dersom det er utvikling over tid kan man gjerne sette begivenhetene inn i en tidslinje slik at man forteller i kronologisk rekkefølge. Planlegging og organisering kan man f.eks bruke tankekart til og når det gjelder besvarelse/presentasjon er det mange mulige former man kan velge – se evt fanen IKT-ferdigheter på toppen hvis du trenger tips til både presentasjonsmuligheter og tips i forhold til hvordan man gjør søk osv. Noen metoder for analog problemløsning har jeg tips til i dette blogginnlegget.

Aktuelle læringsmål: å få forståelse av innovasjon og teknologisk design (interaksjon vitenskap, teknologi og samfunn), se at noe er resultat av hva vi finner i naturen og andre er resultat av at man skal dekke behov – at vi stadig utvikler for å gjøre ting enklere eller for å få gjort en oppgave. Se at nye produkter kan ha både god og dårlig innflytelse på oss (eks er bæreposer i plast et gode eller onde – kan se det som et gode i form av dekker et behov og som et onde i forhold til miljøvern, brusflasker med skrukork er på samme måte omstridt – lur løsning, men dårlig for tannhelsen osv). Digital kompetanse: Lære søk og kildekritikk, kritisk refleksjon og organisering er at det å skrive er viktig uansett fag – det er ikke bare i norsk at rettskriving, gramatikk, formatering osv er viktig. Her kan man også trekke inn skriving i ulike sjangre, og presentasjonen kan og bør være multimodal (bruke flere virkemidler; tekst, bilde, lyd, video osv). Ikke minst kan slike prosjekter også styrke dette med samarbeidstrening, gjerne gjennom bruk av sosiale medier.

Spørsmål som kan være et utgangspunkt og gjerne inngå som en del av besvarelsen kan være:

• Hvorfor fikk vi dette produktet? Er det tatt utgangspunkt i å dekke behov, er det tilfeldig, hva er man inspirert av i utformingen?
• Hvilke begivenheter førte til at vi fikk produktet? Har vi fått produktet som en effekt av andre faktorer, f.eks nedlegging av hjørnestensbedrifter har medført økt tilgang på arbeidskraft eller ført til at lokalsamfunn har måttet finne nye ideer for å opprettholde bosetting og sysselsetting? Kan produktet ha framkommet fordi noen plutselig så et bruksområde andre ikke har sett tidligere?
• Hvilke utviklingsfaser hadde produktet? Hva gjorde at vi fikk endringer over tid (videreutvikling) – behov, ny teknologi, brukervennlighet? (i besvarelse/presentasjon kan man gjennom bilder/tegninger/figurer vise hvordan utviklingen har skjedd)
• Hva slags betydning har produktet for deg og meg? Er det nødvendig/fornuftig (se eks bruskork, plastpose over)? Gjør det ting lettere?
• Hvor mange lages hvert år og hvor mange arbeidsplasser skaper det? (dette har litt med at innovasjon er viktig for samfunnsøkonomien)

Evt diskusjonsspørsmål kan være:

• Man sier at det å være geni er 10% inspirasjon og 90% transpirasjon (noen sier at forholdet er 1% og 99%). Hva betyr dette og er du enig – hvorfor, hvorfor ikke? (er det ikke slik at noen er født oppfinnere eller er det bare hardt arbeid)
• Identifiser en ny oppfinnelse som du eller noen du kjenner har brukt i løpet av det siste halvåret. Er dette en helt ny oppfinnelse eller er det en videreutvikling av noe annet (kommer man ikke på noe produkt kan man evt se på utvikling innenfor IT, både programvare og hardware – i den siste tiden er det gjerne lesebrett og Ipad som har vært omdiskutert).
• Oppfinnere tar ofte patent på sine oppfinnelser. Hva betyr det å patentere og på hvilke måter beskytter patenten? Bør man alltid ta patent?
• Hva kan en oppfinner gjøre for å få flere ideer, at det blir lettere å få nye ideer? Hvordan blir man kreativ og kan man trene opp evnen? Kan bedrifter gjøre noe for at kreativiteten blir større innenfor bedriften (se f.eks dette innlegget)?
• Hva tror dere vil skje av utvikling i tiden framover? Hva slags nyskapninger vil vi se? Har vi noen behov som det ikke er gode løsninger på i dag?

I forhold til tema kreativitet har jeg skrevet noe om dette tidligere, se f.eks blogginnlegget om kreativitet og lær deg å være nyskapende  Man kan også ta utgangspunkt i produkter man har rundt seg og se om man kan finne andre bruksområder eller finne andre løsninger for å dekke samme behov. Utfordring fra meg til skolen; spørsmål rundt f.eks kan man bruke mobil, mp3-spillere osv i forbindelse med skolen – kanskje til refleksjon både for lærere og elever?

Morsom måte å øve inn koordinatsystem på…

Det er underlig hvor inspirasjonen kommer fra og hvordan - i dag fra Twitter, nærmere bestemt fra en generell forespørsel fra @web20classroom som lurte på om noen visste om en onlineressurs for det gamle brettspillet slagskip (battleship) hvor man brukte koordinater. Nå har jeg vært inne på tanken tidligere i forhold til å lære hvordan man navngir de enkelte celler i Excel (se dette innlegget). Etter en stund så jeg at @web20classroom takket for tipsene og sendte derfor en forespørsel om de kunne dele noen nettadresser – og fikk flere i retur. Her er en jeg forsøkte og som jeg syntes var en god nettressurs for å lære koordinatsystemet på. 

Dette er faktisk et kompetansekrav i fjerde trinn, matematikk (geometri):

“plassere og beskrive posisjoner i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og uten digitale verktøy”.

Det er ganske enkelt og opplagt (dessverre bare engelsk tekst), du markerer hvor du har dine quarks ved å bruke koordinater og deretter spiller du mot en maskin. Dere gjetter annenhver gang – og den som først finner motstanderen sine quarks vinner spillet. Du gjetter gjennom å angi et punkt ved hjelp av koordinater og får melding om du treffer eller om det er bom – når maskinen gjetter får du oppgitt koordinater og må velge riktig punkt i koordinatsystemet….dette er derfor toveis; både finne punkt og lese av koordinater, og lese av koordinater og markere punkt.

Kva, kven, korleis og kvifor – og noen andre innfallsvinkler..

Det kan av og til være vanskelig å ta avgjørelser, strukturere informasjon på fornuftige måter eller forstå det man leser. Jeg har tidligere skrevet noe om å ta gode notater, jeg har skrevet om å ta beslutninger (f.eks Frihet er å velge?) og jeg har skrevet om endringsledelse/endringsprosesser og jeg har skrevet om tankekart - og følger opp i dag med noen flere teknikker…helt i tråd med hva vi skriver i IKT i skulen – kva, kven, korleis og kvifor. I tillegg har jeg hentet inspirasjon fra Exploratree – et nettsted med noen flere skjema (men jeg synes de blir litt for “rotete” når man skal bruke dem).

Vi valgte å bruke disse fire K-ene for å si at vi syntes det var viktig med tanke på bruk av IKT i skolen; hvis man kunne svare på disse spørsmålene var man kommet langt i planleggingsprosessen..og det holder vi fortsatt fast ved slik som i eksempelet over til venstre.

Velkjent innenfor organisasjonsfag og markedsføring er SWOT-analyse. Navnet viser til Strength, Weakness, Opportunities og Threats eller styrker, svakheter, muligheter og trusler. Vanligvis vil man også se på eksterne og interne faktorer, men jeg kan tenke meg at prinsippet kan brukes i sammenhenger i skolen også.

Det er også andre måter å angripe informasjon og problemstillinger på; f.eks er det velkjent at man tar på seg hver sin “hatt” – man har forskjellige roller. I forbindelse med prosjekter har man f.eks ulike roller avhengig av om man er oppdragsgiver, bruker, programmerer osv. På samme måte kan man sette på seg ulike “hatter” – se på informasjon med øynene til lærer, elev, foresatt eller man kan se den i fortid, nåtid, framtid. Man kan se på den med ulike yrkers briller på; er det forskjell avhengig av om man er økonom, ingeniør, bonde osv. Ulike roller kan også være for og mot – flott for å få fram flere sider av en sak.

Dersom man skal bygge opp en argumentasjon vil det være fornuftig å tenke i retning av: argument – hovedgrunner – fakta som underbygger. For å klargjøre kan man prøve å si noe om hva tema er og ikke er – en veldig enkel matrise som også kan brukes som for/mot-matrise.

Skal man løse problemer vil det være en fordel å løse problemene opp i mindre enheter og så se hvordan man skal få svar på disse – hvilke kilder kan man bruke…da blir det hele mer overkommelig (det var dette med at skal man spise en hel elefant lønner det seg å ta en liten bit om gangen).

En annen måte å tenke problemløsning er en slags idemyldring. Man starter med å skrive inn problemet i en boks/sirkel – og skrive alternative løsninger/ideer rundt. Deretter tar man hver ide og gjør det samme med disse – plasserer disse i midten av en ny matrise og fyller videre ut med ideer. Her kan man gjerne bruke et tankekart.

En måte som jeg har skrevet om i endringsledelse kan vi kalle trafikklysmetoden. Det går ut på at man i gitte situasjoner må finne ut av hva skal man slutte med, hva skal man begynne med og hva skal man fortsette med. Prinsippene kan gjøres gjeldende på mange typer problemstillinger og kan medføre at man reflekterer over situasjoner/situasjonsbeskrivelser – men endring er et stikkord for hva man ønsker å oppnå.

Står man helt fast i en problemstilling kan det ofte lønne seg å gå tilbake til start og se om det er andre måter å se problemet på – ikke låse seg fast i meninger, synspunkter og synsing. Se det fra utsiden og inn hvis du tidligere så det fra innsiden og ut – bytt synsvinkel (“bytt hatt”) osv.

For å se for seg hva som kan komme til å skje i framtiden kan man prøve å sette opp følgende alternativer; ønsket framtid, mulig framtid og sannsynlig framtid. Det handler om å strukturere som nevnt over. Deretter kan man gjøre en omvendt prosess – ta utgangspunkt i det man ønsker og prøve å gå tilbake i tid for å se hva man kan gjøre i dag.

Avslutningsvis en liten sak som jeg ikke hadde hørt om tidligere, men som omtales som Scamper-analyse. Jeg synes det gjerne kan være aktuell opp mot nytenking og kreativitet – der handler det ofte om å sette kjente ting sammen på nye måter, finne nye bruksområder osv.

Hvordan uttales det egentlig? (Forvo)

Har du kommet over et ord som du lurer på hvordan skal uttales? Et lite raskt tips i dag;  Forvo. Forvo er en nett-tjeneste hvor du kan høre hvordan ord uttales, og ordforrådet bygges opp som dugnadsarbeid – så her kan alle være med å hjelpe til;

Forvo is the largest pronunciation guide in the world. Ever wondered how a word is pronounced? Ask for that word or name, and another user will pronounce it for you. You can also help others by recording your pronunciations in your own language.

Du søker rett og slett fram ordet du ønsker å høre hvordan skal uttales; forhåpentligvis finnes ordet i databasen – mange ord finnes gjerne i flere varianter, dvs at det er flere brukere som har lagt inn sin uttale. Det er ikke nødvendig å registrere seg for å søke fram ord og høre – trykk bare piltasten ved siden av ordet for å høre hvordan ordet blir uttalt.

Vil du bidra selv må du registrere deg – dette er gratis. Når du er registrert kan du legge til ord du lurer på uttalen til (slik at andre kan lese inn for deg), du kan legge til ord og uttale selv (og på denne måten hjelpe andre) og du kan få lastet ned eksempler som mp3-filer.

Og hva kan man bruke dette til i skolen? Et helt opplagt svar vil vel være innenfor språkfag…

IKT-ferdighet man bør kunne (antivirus)

Å sikre PC’en er viktig – og en ting man i alle fall bør huske på er å bruke Windows Update slik at du alltid får installert de siste oppdateringene, ser mange som slurver med dette. Det er viktig i forhold til å få tettet sikkerhetshull som blir oppdaget! Det andre er å få installert et antivirusprogram.  Oppfordringen om å skrive om Avast kom fra en bekjent – han syntes det kunne være greit å bare henvise til dette innlegget slik at folk kunne klare det selv framfor at han måtte reise ut for å hjelpe til. Å installere antivirusprogrammet er slett ikke vanskelig, men jeg skriver villig i vei likevel…spesielt etter at avast bygde om sidene slik at det å finne den riktige nedlastingen har blitt mer komplisert, flere ledd man skal gjennom (det er en veldig dårlig struktur de har lagt opp, det kan selvfølgelig være at de ønsker å faktisk selge programvaren?). Og en liten oppdatering må inn her i etterkant etter hyggelig kommentar fra Bente Sollid (se under – og takk til Bente); NB: husk å avinstallere evt andre antivirusprogram først – da slipper du gjerne krøll med installeringen av avast.

Jeg har brukt Avast i noen år og er godt fornøyd, og jeg ser at programmet stopper en god del virus og trojanere. Av og til ringer det noe bekjente for å fortelle at nå har den håpefulle klart å få virus på PC’en, og selv ormer som har lagt seg i registerfilene har Avast klart å fjerne (riktignok ikke alltid, men da har jeg som regel vært nødt til å gå inn og fjerne manuelt – en forferdelig jobb når slike problemer oppstår)

Avast er gratis for hjemmebruk, og du går til Avast sin hjemmeside for å laste ned (de har riktignok lagd nedlastingen mer komplisert nå så du kan evt ta en snarvei ved å trykke på denne lenka.).  Velg fanen Products og velg så avast! Free antivirus (se bilde til venstre; trykk Downloadknappen). Dette bringer deg til en ny side hvor du må velge engelsk eller fransk i nedtrekksmeny (du velger engelsk) og trykker så download igjen (bilde under til høyre). Nå skjer en av to ting – jeg har opplevd begge; enten får du nytt valg download som vist i bildet under til venstre eller du kommer til en ny nedlastingsside hvor du blir nødt til å finne gratisversjonen og så laste ned. Lenka nevnt over (snarvei) viser til nedlastingssiden hvor du må “lete” – og det du leter etter ser ut som bildet under (trykk Download Now).

Når du forhåpentligvis da til slutt finner fram – og trykker download for siste gang får du opp en dialogboks hvor du velger Kjør – deretter trykker du bare OK (evt Neste) til programmet er installert. Det kan være at du får opp en sikkerhetsadvarsel også i nettleseren i form av en linje øverst som er gul (Internet Explorer har blokkert dette området fra å laste ned filer til datamaskinen, for å bedre sikkerheten. Klikk her for alternativer…) - da trykker du på linja og velger Kjør fil blant alternativene du får opp.

Avast har forandret seg en del fra jeg begynte å bruke programmet, den siste versjonen heter 5.0. Ikonet finner du igjen nede i høyre hjørne ved siden av klokka – tidligere var det en blå kule med hvit a, i siste versjon er den oransje og med en hvit a (mer stilisert enn tidligere riktignok). Dersom du høyreklikker på denne kula vil du få opp en meny (se bildet til venstre). Velg About avast! for å få opp hovedmeny (se under til høyre).

Det første du må gjøre er å registrere deg (avast virker uten registrering de første 30 dagene) og det gjør du lettest i fanen Maintenance og så velger du Registration, fyller ut opplysningene og så er det gjort. Du må gjøre dette en gang i året siden lisensen varer 1 år om gangen (du får opp melding når du må fornye).

På fanen Summary kan du gjøre endring i innstillinger ved å trykke Change Settings i bildet som kommer opp (jeg anbefaler at du i alle fall endrer Sounds – ta bort haken i feltet Enable avast! sounds…ellers setter det i gang en skikkelig tåkelur dersom det dukker opp noe muffens på vei inn). På Language håper jeg det kommer norsk som valg etterhvert, men foreløpig er nok engelsk det beste av valgene som er tilgjengelig. 

I fanen Scan Computer har du flere mulige valg. Jeg anbefaler at du tar en Full System Scan når du har installert programmet slik at du er sikker på at du ikke har noe skummelt liggende og lure…De andre er forsåvidt ikke så viktige å kjøre, det må være i spesielle tilfeller siden programmet likevel står og går i bakgrunn så lenge PC er på. Spesielle tilfeller kan være søk i bestemte filer eller plasseringer – f.eks om du setter på en minnepenn fra noen andre kan det jo være en ide å scanne den før du åpner filene der, da bruker du Removable Media Scan som valg.

I fanen Real time shields kan du gjøre endringer i bl.a hva som skal scannes, men jeg ser ingen grunn til at den alminnelige bruker skal gjøre noen endringer her. Det eneste som kanskje burde vurderes er om webshield bør være mer sensitivt enn det som er satt som standard (kan kanskje være aktuelt på ungene sine PC’er hvis de trykker vilt og villig på alt som spretter opp av nettsider?) – i så fall går du på webshield, trykker Expert Settings, velger Sensitivity og endrer til High ved å trykke på den høyeste søylen (ved siden av der det står normal – se bilde til venstre).

Avast starter automatisk når du skrur på PC’en og laster ned de siste virusdefinisjonene automatisk hvis du ikke har endret dette i innstillingene. Du vil få en melding om at dette har skjedd (bilde til høyre) – jeg nevner dette slik at du ikke blir bekymret over meldingen.

Jeg vil ha revolusjon (tror jeg)

Det har vært stille et par dager fra meg – eneste grunn er at det har vært hektisk (tør jeg nevne at Xboxen har tatt litt tid?), og jeg har tenkt. Jeg har tenkt på revolusjon..i skolen…

Jeg ønsker nå at alle elever skal ha tilgang til PC hele tiden i skolen – fra 1. klasse. Det betyr ikke at de nødvendigvis skal bruke den hele tiden, men de skal ha sin egen arbeidsstasjon – det er den eneste måten vi kan klare å få IKT inn som en naturlig del av hverdagen for disse (og helt enig med NRKBeta – tablets inn i skolen).

Jeg har sett litt og jeg har tenkt litt….På den ene siden har jeg sett motstanden mot at f.eks videregående innførte PC for alle elever her i fylket – en motstand som var todelt; det å ta i bruk data og det at innføringen medførte at man ikke skulle ha alle lærebøker i alle fag – man skulle erstatte noe med digitale ressurser. Er ikke dette egentlig mest et uttrykk for frykt for det ukjente? Frykt for at man ikke håndterer mediet, frykt for at læringsutbytte blir dårligere, frykt for at elevene ikke følger med? Ikke at jeg ikke forstår de som sitter med slik frykt – men det kan da ikke stoppe oss det heller? Hvor skulle vi vært i dag (som menneskehet) hvis vi ikke møtte frykten eller ikke ville prøve noe nytt? (Det siste spørsmålet var egentlig retorisk, men svaret mitt ville ha vært: ikke så veldig langt – da hadde vi vært rimelig nær huleboerstadiet…det ligger litt i vår natur å være utforskende og prøvende tror jeg).

En annen ting jeg har sett (i likhet med mine likesinnede) er at i grunnskolen mangler det ofte en helhetlig tenking på innføring/bruk. Det er ikke nok at ting skjer en gang i blant, at man skal sitte et par timer på en datalab i uka….men det er jo ofte slik det blir fordi det er faktisk der man har datamaskinene – og det er mange som skal ha tilgang i løpet av ei uke. Nei – få maskiner inn i alle klasserom, til alle elever….i alle fall hvis man mener at IKT skal tas i bruk i skolen og at elevene skal få digital kompetanse (og ser du på det jeg skrev fra Bett ser du at løsninger som Multipoint og klassemøbler med plass til skjerm gjør at selve innredning og utstyr nå kan gjøres enklere enn for kort tid siden).  Jeg tenker ut fra mitt ståsted når jeg sier dette – og før jeg får alle grunnskolelærere på nakken; jeg skjønner dere som vil være i mot og dette er heller ikke noe angrep på dere – dette er som nevnt sagt ut fra mitt ståsted som tar utgangspunkt i å arbeide i andre typer virksomheter hvor databruk er en naturlig del av vår arbeidsprosess.

Hvis jeg på jobb skulle ha tilgang et par ganger/et par timer i uka til data – og jeg i tillegg skulle være avhengig av å dele maskin med andre; da hadde det blitt lite effektiv jobbing for min del. Jeg er nødt til å la bruk være en naturlig del av dagen, mitt arbeidsverktøy – og  jeg vil gjøre de innstillinger som jeg vil ha for at det fungerer best for meg. Skal jeg sammenligne veldig banalt så tenk følgende; tenk om du skulle dele bil med flere andre..du måtte tilpasse bruk etter tiden du har fått tildelt – og når du skal avgårde så må du bruke samme innstillinger som alle andre; ikke endre på hvordan setet står (kanskje du blir sittende veldig trangt eller kanskje du nesten ikke når til pedalene), hvordan speilet står og du får ikke endre temperatur eller skifte innstilling på radio. Det som er enda verre er at bilen kanskje ikke starter når du skal i gang (akkurat som om når PC’ene på skolen ikke virker) – ja, du får kanskje ikke brukt bilen i det hele tatt den uka…Tror du at dette vil gjøre deg til en god sjåfør? (På den andre siden har jeg egen bil, men er likevel ikke en god sjåfør – dette har noe med trening og bruk å gjøre også, jeg kjører lite fordi jeg føler jeg ikke håndterer mediet…høres kjent ut mot PC-bruk?)

Når jeg sier helhetlig tenking tenker jeg også på at man må tenke på bruken tverrfaglig – på jobb bruker jeg PC til både regnskap og brevskriving, kommunikasjon og informasjonsinnhenting for å nevne noen punkter. På skolen må det bli det samme; PC må brukes der det er naturlig – og det å skrive, samle, søke, kommunisere må være stikkord. Jeg tror ikke at man lærer fag bedre på datamaskin enn ved tradisjonell undervisning nødvendigvis, men det gir et utgangspunkt for å være mer effektiv og for at man kan få flere innfallsvinkler til fagstoff og man kan i større grad tilrettelegge. Det er litt på samme måte som man tenker i nyere organisasjonstenkning (“den virtuelle bedriften”); det at man har mer fokus på mål (hva som skal oppnås) enn på organisatorisk struktur – de ansatte kan jobbe mer når, hvor og hvordan de vil så lenge mål (og kundebehov) oppfylles….og dette er skremmende for mange – både utenfor og innenfor skolen. Vi ser det som motstand ute i andre bedrifter også – kan man virkelig stole på at de ansatte kan håndtere denne friheten?

Espen Andersen fikk nok både tilhengere og motstandere under foredraget sitt på åpningen av Senter for IKT i utdanningen (IKT i skolen – paradokser og poenger), og noen av hans uttalelser har jeg litt sansen for. Det gjelder f.eks dette med å tenke litt utenfor boksen og å rive ned klasseromsveggene – og det bringer meg litt videre..Vi må bruke teknologien som er tilgjengelig til å utvide vår horisont. Kanskje ikke minst opp mot mindre skoler er dette spesielt aktuelt – jeg ser det stadig er diskusjoner om nedlegging eller ikke av grendaskoler og med tilhengere (bedre for ungene å komme i større miljø+økonomi) og motstandere (knutepunkt i bygda, godt læringsmiljø) – og jeg tror at slike skoler sikkert har et godt miljø nettopp pga størrelsen, men samtidig kan det være farlig fordi man kan få for lite ulike inntrykk preget inn (ut fra tankegangen om at det er ikke sunt å ha samme lærer i alle år, læreren setter stort preg på elevene – og dette kan være både godt og galt mener jeg). Hvorfor skal vi ikke bruke teknologien til å skaffe gode ressurser utenfor eget skolebygg – og få dem “inn” via nettløsninger? Jeg ser jo f.eks på foredrag fra rundt omkring i verden her i min egen stue – foredrag jeg aldri ellers ville fått mulighet til å høre på…Nå er dette ikke så enkelt sagt som gjort i skolen – vi har gjort forsøk her i fylket også, og det krever forarbeid og ikke minst kunnskap om hvordan man skal bruke teknologien på den måten – en kunnskap man ikke underviser i på (de fleste, om ikke alle) lærerutdanninger i dag. Ikke at dette kun er et norsk fenomen – jeg ser at de samme tankene har blitt uttrykt i f.eks USA; at man skal undervise på en måte man ikke får opplæring i…

Jeg hørte et foredrag forrige uke om at vi måtte se mot u-landene fordi det var der man virkelig fikk innovasjon – bare fordi man var nødt til å improvisere og bruke det man hadde får å få til undervisning. “Hole-in-the-wall”-prosjektet var noe som ble nevnt – det at man gjorde teknologi tilgjengelig for ungene og at de lærte gjennom utprøving og testing, de lærte av hverandre. Andre steder ser man også hvordan man tar i bruk teknologi for å komme i kontakt med andre, se hva som skjer ellers i verden. Mobil er mye utbredt i disse områdene – bare fordi det er den infrastrukturen som fungerer..de viste eksempler på hvordan denne ble brukt rett og slett for å gi undervisning fordi det ikke var andre muligheter – og her hjemme; hva gjør vi her? Vi stritter i mot så godt vi kan – mobil skal ikke inn i skolen (i de fleste tilfeller).

Takk og pris ser jeg på nettet mange lærere som vil og som prøver å finne måter man kan bruke styrkene som ligger i bruk av digitale verktøy i undervisningen – og jeg håper vi etterhvert ser at alle tenker annerledes og gir muligheter (det blir litt som jeg fabulerte om i Lærer Nordmann gikk til skolen). Dessverre er realiteten i dag at de fleste grunnskoler har en datalab hvor det er satt av x timer til hver klasse pr uke – kanskje vi da må tenke at IKT faktisk skal bli et eget fag…bare for å få fokus på bruken?

Hvis jeg bestemte ville jeg derfor ha grepet fatt i disse to hovedutfordringene; skaff PC til alle og sørg for tilstrekkelig infrastruktur + gi opplæring i hvordan man bruker teknologien. Alternativet er som nevnt å sette IKT opp som eget fag i timeplanen.

Første klasse leker med plastilin

I dag har vi gjort et lite eksperiment – nemlig å lage en kort animasjonsfilm i forhold til lek med plastilin med 6-åringene…Litt spennende fordi de er så veldig unge og så mange av dem…Ikke helt enkelt å forstå prinsippet med ta bilde, flytte litt, ta nytt bilde osv. så det ble litt mer kaotisk i videoen enn jeg hadde tenkt – men ungene syntes det var artig å se alt i hurtig gjennomgang (de oppfattet det som spole raskt framover – og det var jo ingen dårlig sammenligning) – så det er ikke akkurat en Oscarkandidat.

Det viktigste for meg i dag var å vise at det er ikke noe særlig hokus-pokus i å lage slike ting, man trenger ikke stor IKT-kompetanse og det trenger ikke ta veldig lang tid. Jeg brukte Stop Motion Animator på min egen PC, snudde det innebygde kameraet slik at det pekte ned på bordplata og satte i gang. Når jeg var ferdig importerte jeg til Movie Maker og la på tekst og lyd – deretter lastet jeg opp på YouTube. Det siste er forsåvidt ikke nødvendig, men jeg liker å ha det der for å få en embedkode som fungerer greit i wordpressbloggen (altså denne).

En liten rebus….

Finner du fram til riktig side? Tips for undervisningen? Denne er selvfølgelig ikke laget rundt noe tema, men hvis man tenker seg opp mot et tema og lager den utforskende – og kanskje litt utfordrende? Her må man ta i bruk kunnskap man har, man må søke og man må sette sammen informasjon.

“Det virker ikke” – en god tilbakemelding?

I etterkant av innlegget mitt om LMS eller ikke LMS har jeg et par tanker til jeg tenkte jeg skulle komme med;

Vi får høre at det å bruke LMS ikke er funksjonelt eller virker hemmende på enkelte, andre synes det er for komplisert og andre synes det er helt greit å bruke. Det er ulike utgangspunkt for holdningene; noen har kompetanse som gjør at man kan bruke andre typer verktøy og synes det gir bedre resultat, det er de som ikke har nok kompetanse og synes all databruk er vanskelig og andre synes det er greit at man får ting (relativt) ferdig strukturert. Denne debatten tror jeg det er vanskelig å komme ut med et ensartet resultat av….

Det jeg derimot kunne være litt interessert i å vite var; de som mener det ikke er funksjonelt nok – er det fordi man ikke får digitalisert det man gjør analogt eller er det fordi man ikke får gjort det man har lyst til…og hva er det i så fall man har lyst til å få til? Det må jo være et godt signal tilbake til utviklerne.

En erfaring jeg har gjort meg er følgende; de fleste sier “det virker ikke” eller “det virker feil” – det som er fornuftig er å si noe om hva som er feil og hvordan man helst vil kunne gjøre ting. Når det gjelder “det virker ikke” – ofte brukt når f.eks man ikke får logget på, ikke kommer på nett, ikke får skrevet ut osv – dette handler veldig ofte om å ha noe kompetanse og at man kan gjøre enkle sjekker for å løse problemet, er det klart teknisk må det selvfølgelig videre…men ikke alltid.

Et eks.: for en stund tilbake ringte en kollega til meg for å fortelle at de ikke hadde netttilkobling. Jeg reiste til henne (lokalisert i annet bygg) og så på datamaskinen – løsning; sette i nettkabelen igjen, noen hadde tatt den ut fordi den var brukt på en bærbar PC tidligere på dagen. Et annet eks.: jeg testet ut et økonomiprogram for et par år siden og fant noen direkte feil og noen mer indirekte feil…i det første tilfellet skrev jeg tilbake; denne rapporten kommer med feil tall fordi den henter fra feil database – den skal ikke hente saldo pr dags dato, den skal hente det som faktisk er forfalt (stor forskjell for de som sitter med regnskap). Den andre feilen var en misforståelse; her sitter man med utviklere som ikke kan regnskap godt nok og som har fått i oppgave å løse et problem – men uten regnskapserfaringen og nok kunnskap om hvordan ting fungerer i praksis viste det seg at de tok feil forutsetninger. Da er det viktig å få korrigert dette så fort som mulig.

Det samme gjelder systemer som brukes i skolen – for det første må man kanskje tenke i retning av å tilpasse seg systemet framfor at man skal digitalisere i detalj det man gjør analogt, det blir det ikke noe nytt ut av og vi må tenke litt utenfor boksen. Det andre er at vi må sørge for gode tilbakemeldinger til de som skal utvikle for at vi skal få resultater – ikke bare si “det virker ikke” – si hva du vil ha, hvordan du vil ha det og hvorfor…mye mer effektivt (nå er det ikke slik at alle kan få sine ønsker oppfylt uansett, for mye “skreddersøm” blir det somregel bare rot ut av – men det er i alle fall en bedre måte å angripe problemene på)

Et par tips til entreprenørskapsvirksomhet 9. klasse

Min yngste har sammen med noen klassevenninner en egen virksomhet i forbindelse med entreprenørskap i 9. klasse. Det er litt forskjellig hva de ulike bedriftene produserer av varer og tjenester; det spenner fra å selge ved og sand, barneidrett, fuglekasser, sopelimer, lage hage/park-benker til mer håndarbeidslignende produkter. Tidligere har jeg også sett f.eks avis, eldretjeneste og kakesalg…og det er sikkert andre ting jeg ikke har sett. Min håpefulle lager bl.a vesker sammen med sine venninner – og de lager det av avlagte bukser, gensere osv (gjenbruk i praksis). Her er tre eksempler; to med utgangspunkt i bukse og en med utgangspunkt i en genser….jeg synes de er kjempeflinke (trykk på bildet for større versjon).