Du eksisterer ikke…

I dag et innlegg som blir en liten refleksjon over siste ukes hendelser. En av de sakene som har vært oppe som har ført til mye debatt i ulike sosiale medier er lanseringen av Iam i Norge (jeg har helt bevisst ikke lagt opp lenke til dette nettstedet, synes de får nok gratisreklame og trafikk til nettstedet sitt som de gjør allerede). Og svaret er ja, jeg har også vært der og sjekket meg opp – og noe av det jeg fant var greit og noe mindre greit.

Det som var greit var at jeg fant lenker til bl.a denne bloggen – og her er det ikke noe som jeg trenger å holde skjult, nei snarere tvert imot!  Det er dette jeg snakker om på skolene også; lær elevene å være tilstede i det digitale samfunnet, men…lær dem også å vurdere hvordan de ønsker å framstå på nett, både nå og i framtiden - og at det som publisert kanskje alltid vil være der. (Kjell Aril Welde har et lesverdig blogginnlegg i så måte; Kjære framtidige arbeidsgiver).

Det som jeg ikke syntes var like greit var at jeg bl.a er markert med hvor jeg bor i kart – jeg følte at man invaderte mitt privatliv og det var rett og slett litt guffent (jeg ønsker å velge hva jeg skal gi av informasjon om meg selv). Jeg har en formening om at man skal skille mellom det å være personlig og det å være privat på nett. Merkelig nok har de ikke klart å finne ut hvilken dag jeg fyller år (ikke akkurat en statshemmelighet det), men at jeg er steinbukk har kommet med. Jeg har beholdt pikenavnet som mellomnavn og når jeg søker hele navnet mitt (som da er mitt offisielle meg,) – ja, da finnes jeg ikke….sikkert like greit – jeg har ikke tenkt å gå inn for å verifisere den informasjonen som ligger der…eller kanskje jeg kan endre hvor jeg bor?

Meningene i media er delte; noen synes det er greit at verden er mer transparent og at vi får finne oss i at opplysninger om oss som likevel ligger på nett blir samlet et sted, at det å være sosial krever åpenhet – andre mener det er i strid med personvernet. Jeg er mest tilbøyelig til å holde med de siste – i alle fall håper jeg at de har rett. Slike sider blir en slags “kikking”, og den slags underholdning kan vi godt klare oss foruten (så skal jeg heller finne meg i å bli googlet en gang i blant). Opplagt at samling av personlige opplysninger på et sted gir større risiko i forhold til ID-tyveri..

Jeg ser at enkelte “synsere” mener at når det gjelder privatliv vil vi se en endring fra aktivt gi tillatelse til å publisere informasjon om oss til at vi i framtiden aktivt må reservere oss for det samme (litt på samme måte som man må reservere seg for å bli oppringt av telefonselgere i dag). Får vi et sentralt sted vi kan reservere oss mot å få personlig informasjon  publisert på nett mon tro?

Men når det gjelder bedrifter blir det litt annerledes – noe som bringer meg litt tilbake til tema for Teknologikonferansen jeg var på i forrige uke. Var det noe som ble understreket der var det at man var tilstede på nett enten man likte det eller ikke, og at man derfor må skape seg en identitet og ha en strategi for hvordan man skal bruke disse mediene og hvordan man skal holde seg oppdatert om hva som blir sagt om bedriften av andre. Dette er selvfølgelig helt opplagt – selv om jeg også de siste dagene har sett bedrifter som gjør en veldig dårlig jobb i så måte (det er også bedrifter som gjør dette veldig bra – så er det sagt også). Bedrifter som av en eller annen grunn ikke er på nett vil ganske raskt oppdage at de er ikke-eksisterende; er du ikke på nett så eksisterer du ikke. Det er ikke bare tilstedeværelse i seg selv som vil være et krav; kravet kommer også til å være at man kan få verifiserbar informasjon og få sanntidsdata – vekk med bortimot alt som heter statisk informasjon med andre ord. Mange mener at sosiale medier blir framtidens kundebehandlingssystem (CRM) – og jeg tror de har rett.

Men nå er det ikke bare bedriftens strategi i forhold til sosiale medier som er avgjørende; nettet gjør at vi alle kan utpeke oss til dommere – og “munn-til-munn”-metoden har blitt adskillig mer sofistikert og allment tilgjengelig enn for bare noen år siden. Vi twitrer ut og blir hørt, vi legger igjen våre kommentarer når det gjelder overnattingssteder, restauranter og andre bedrifter og institusjoner vi er i kontakt med - ja, faktisk det meste kan vi kommentere, gjøre vår mening kjent for hele verden (i alle fall til de som vil høre på oss).

Og hva skjer? Jeg vet hvordan jeg forholder meg til dette og regner med at de fleste har det på samme måten; når jeg f.eks skal sjekke ut et mulig overnattingssted ser jeg hva andre gjester har sagt om stedet – og dette stoler jeg mye mer på enn reklamen hotellet forsyner meg med (jeg ser at noen bedrifter prøver å snikinnføre seg på dette markedet ved å betale bloggere for å skrive om bedriftens produkter/tjenester i sine blogginnlegg – har også sett, senest i dag, at det kan jo slå andre veien også). Dette blir en utfordring for bedriftene i tiden framover – og for en makt vi forbrukere nå innehar i motsetning til tidligere. Er det bra eller dårlig? Hvilket ansvar har vi forbrukere til å komme med “sann” i betydningen objektiv informasjon, eller er ansvaret vårt å være subjektive? Vil det være slik at vi kan bli holdt ansvarlig for våre subjektive meninger – at vi kan bli dømt for “digital mobbing” når det gjelder bedrifter og offentlig virksomhet også eller er det en del av vår ytringsfrihet? Meningene er sikkert delte…

Som et apropos til avsnittet over; jeg så på Twitter en dag at man en periode hadde blanke sider i enkelte aviser (under krigen muligens?) og at den enkelte kunne skrive sine egne nyheter. Avisa ble så distribuert videre…dette med sosiale medier må være en slags videreføring av dette…

En ting som i alle fall er helt sikkert er at måten man tradisjonelt har fått kunder og gjenkjøp på nå må revurderes – det er sikkert erfaringer her man kan ta med seg videre, men at man skal forholde seg til annen type markedsføring og oppfølging er like opplagt. Bildet er blitt mye mer komplekst – som vist i figuren under – og vil sette helt nye krav til kompetanse. Kanskje en framtidsjobb for meg? 

(oppdatert 30/9: digi.no “Nettskyen betyr dramatisk rolleendring” og Mashable “5 ways to make your business more transparent“)