En oppdatert IT-politikk?

Vi er vel alle enige om at IKT har en naturlig plass i skolen, og at forholdene må legges til rette for at man skal oppnå de mål som er definert i Kunnskapsløftet. Jeg har tidligere tatt til orde for at man ikke skal sperre for bruk av sosiale medier (f.eks Facebook) i skolene, men heller jobbe for gode holdninger. Likeledes slo jeg et lite slag for bruk av mobiltelefon (innlegget “ja til (pedagogisk) bruk av mobil på skolen”) - og da er det jo godt at man i IKT Norges “Veikart for vekst og velferd – en oppdatert IT-politikk“ sier følgende;

IKT-Norge vurderer det som svært viktig at læringsinstitusjonene på alle nivå i så stor grad som mulig benytter de samme verktøyene som barn kjenner og/eller ser utenfor skolesituasjonen. Så mens vi fremdeles har skoler som gjør sitt ytterste for å stenge Facebook og mobiltelefoner ute av skolen er det nettopp slike verktøy som må omfavnes og dras nytte av i undervisningen.

Jeg ble litt skuffet over at det var få konkrete punkter under dette med IKT i utdanningen, og jeg ser at punktene har mer et teknologisk enn pedagogisk perspektiv. Som jeg har skrevet tidligere er det selvsagt at vi må ha infrastruktur på plass først, men nå må vi snart passere dette stadiet og tenke mer på hvordan man skal bruke denne teknologien – hvordan man skal få integrert bruken i undervisningen. Erfaringen jeg har fra eget fylke og med sosiale nettverk som Del&Bruk viser at i skolene har man begynt – og enkelte steder kommet veldig langt - med praktisk og integrert bruk, og jeg har inntrykk av at flere av oss mener det samme; vi startet med det tekniske – nå ser vi videre (dette synes jeg ikke framkommer i noen særlig grad og da virker uttalelsene i veikartet faktisk litt utdaterte).  Sammendraget på slutten ga meg heller ikke mye; det er vel egentlig bare å bekrefte at vi faktisk har bestemt gjennom Kunnskapsløftet at digital kompetanse skal være en basiskompetanse…Det beste jeg fant ellers i rapporten innenfor dette tema var:

IKT-Norge mener det er avgjørende at alle myndighetsnivåer har fokus på å legge tilrette for, og følge opp, at skoleeiere sørger for at eiere og ledere av skoler og barnehager integrerer moderne teknologi i undervisningen.

Spørsmålet jeg sitter igjen med er; og hvordan tenker man seg at det skal skje? Jeg venter med spenning…

Se også artikkelen “Slik kan hele Norge gjøres smartere” (digi.no) – jeg vet ikke om jeg ble så mye smartere…

Oppdatert 5/10-09: digi.no “IT må inn i regjeringserklæringen”

Du eksisterer ikke…

I dag et innlegg som blir en liten refleksjon over siste ukes hendelser. En av de sakene som har vært oppe som har ført til mye debatt i ulike sosiale medier er lanseringen av Iam i Norge (jeg har helt bevisst ikke lagt opp lenke til dette nettstedet, synes de får nok gratisreklame og trafikk til nettstedet sitt som de gjør allerede). Og svaret er ja, jeg har også vært der og sjekket meg opp – og noe av det jeg fant var greit og noe mindre greit.

Det som var greit var at jeg fant lenker til bl.a denne bloggen – og her er det ikke noe som jeg trenger å holde skjult, nei snarere tvert imot!  Det er dette jeg snakker om på skolene også; lær elevene å være tilstede i det digitale samfunnet, men…lær dem også å vurdere hvordan de ønsker å framstå på nett, både nå og i framtiden - og at det som publisert kanskje alltid vil være der. (Kjell Aril Welde har et lesverdig blogginnlegg i så måte; Kjære framtidige arbeidsgiver).

Det som jeg ikke syntes var like greit var at jeg bl.a er markert med hvor jeg bor i kart – jeg følte at man invaderte mitt privatliv og det var rett og slett litt guffent (jeg ønsker å velge hva jeg skal gi av informasjon om meg selv). Jeg har en formening om at man skal skille mellom det å være personlig og det å være privat på nett. Merkelig nok har de ikke klart å finne ut hvilken dag jeg fyller år (ikke akkurat en statshemmelighet det), men at jeg er steinbukk har kommet med. Jeg har beholdt pikenavnet som mellomnavn og når jeg søker hele navnet mitt (som da er mitt offisielle meg,) – ja, da finnes jeg ikke….sikkert like greit – jeg har ikke tenkt å gå inn for å verifisere den informasjonen som ligger der…eller kanskje jeg kan endre hvor jeg bor?

Meningene i media er delte; noen synes det er greit at verden er mer transparent og at vi får finne oss i at opplysninger om oss som likevel ligger på nett blir samlet et sted, at det å være sosial krever åpenhet – andre mener det er i strid med personvernet. Jeg er mest tilbøyelig til å holde med de siste – i alle fall håper jeg at de har rett. Slike sider blir en slags “kikking”, og den slags underholdning kan vi godt klare oss foruten (så skal jeg heller finne meg i å bli googlet en gang i blant). Opplagt at samling av personlige opplysninger på et sted gir større risiko i forhold til ID-tyveri..

Jeg ser at enkelte “synsere” mener at når det gjelder privatliv vil vi se en endring fra aktivt gi tillatelse til å publisere informasjon om oss til at vi i framtiden aktivt må reservere oss for det samme (litt på samme måte som man må reservere seg for å bli oppringt av telefonselgere i dag). Får vi et sentralt sted vi kan reservere oss mot å få personlig informasjon  publisert på nett mon tro?

Men når det gjelder bedrifter blir det litt annerledes – noe som bringer meg litt tilbake til tema for Teknologikonferansen jeg var på i forrige uke. Var det noe som ble understreket der var det at man var tilstede på nett enten man likte det eller ikke, og at man derfor må skape seg en identitet og ha en strategi for hvordan man skal bruke disse mediene og hvordan man skal holde seg oppdatert om hva som blir sagt om bedriften av andre. Dette er selvfølgelig helt opplagt – selv om jeg også de siste dagene har sett bedrifter som gjør en veldig dårlig jobb i så måte (det er også bedrifter som gjør dette veldig bra – så er det sagt også). Bedrifter som av en eller annen grunn ikke er på nett vil ganske raskt oppdage at de er ikke-eksisterende; er du ikke på nett så eksisterer du ikke. Det er ikke bare tilstedeværelse i seg selv som vil være et krav; kravet kommer også til å være at man kan få verifiserbar informasjon og få sanntidsdata – vekk med bortimot alt som heter statisk informasjon med andre ord. Mange mener at sosiale medier blir framtidens kundebehandlingssystem (CRM) – og jeg tror de har rett.

Men nå er det ikke bare bedriftens strategi i forhold til sosiale medier som er avgjørende; nettet gjør at vi alle kan utpeke oss til dommere – og “munn-til-munn”-metoden har blitt adskillig mer sofistikert og allment tilgjengelig enn for bare noen år siden. Vi twitrer ut og blir hørt, vi legger igjen våre kommentarer når det gjelder overnattingssteder, restauranter og andre bedrifter og institusjoner vi er i kontakt med - ja, faktisk det meste kan vi kommentere, gjøre vår mening kjent for hele verden (i alle fall til de som vil høre på oss).

Og hva skjer? Jeg vet hvordan jeg forholder meg til dette og regner med at de fleste har det på samme måten; når jeg f.eks skal sjekke ut et mulig overnattingssted ser jeg hva andre gjester har sagt om stedet – og dette stoler jeg mye mer på enn reklamen hotellet forsyner meg med (jeg ser at noen bedrifter prøver å snikinnføre seg på dette markedet ved å betale bloggere for å skrive om bedriftens produkter/tjenester i sine blogginnlegg – har også sett, senest i dag, at det kan jo slå andre veien også). Dette blir en utfordring for bedriftene i tiden framover – og for en makt vi forbrukere nå innehar i motsetning til tidligere. Er det bra eller dårlig? Hvilket ansvar har vi forbrukere til å komme med “sann” i betydningen objektiv informasjon, eller er ansvaret vårt å være subjektive? Vil det være slik at vi kan bli holdt ansvarlig for våre subjektive meninger – at vi kan bli dømt for “digital mobbing” når det gjelder bedrifter og offentlig virksomhet også eller er det en del av vår ytringsfrihet? Meningene er sikkert delte…

Som et apropos til avsnittet over; jeg så på Twitter en dag at man en periode hadde blanke sider i enkelte aviser (under krigen muligens?) og at den enkelte kunne skrive sine egne nyheter. Avisa ble så distribuert videre…dette med sosiale medier må være en slags videreføring av dette…

En ting som i alle fall er helt sikkert er at måten man tradisjonelt har fått kunder og gjenkjøp på nå må revurderes – det er sikkert erfaringer her man kan ta med seg videre, men at man skal forholde seg til annen type markedsføring og oppfølging er like opplagt. Bildet er blitt mye mer komplekst – som vist i figuren under – og vil sette helt nye krav til kompetanse. Kanskje en framtidsjobb for meg? 

(oppdatert 30/9: digi.no “Nettskyen betyr dramatisk rolleendring” og Mashable “5 ways to make your business more transparent“)

Essensen av internett – hyperlenker..

I et tidligere blogginnlegg skrev jeg at noe av det jeg satte mest pris på var hyperlenker – at jeg syntes det var en av de store styrkene til Internett. På den måten kan man finne mer informasjon, det er essensen av hva internett egentlig er…..kunnskapsdeling ! Vi tenker nok ikke så mye over dette med hyperlenker slik i det daglige – dette er noe vi er kjent med – men man skal ikke så mange år tilbake i tid før dette var helt ukjent som begrep for mange av oss (Eivind har skrevet en god kommentar til dette innlegget, anbefaler at du leser den også – finner den under innlegget).

Som et apropos til den tanken kan man tenke seg den oppvoksende generasjon som i videoen under (og kanskje som et argument i diskusjon rundt digitale læringsressurser?) ; de er så vant til interaktivitet og nettets funksjonalitet at møter man “gammeldags teknologi” kan det være et problem å få det til å virke…(minner veldig om den norske “Helpdesk”-videoen – den ler jeg av hver gang…).

Jeg anbefaler også videoen som du finner i dette innlegget; Digital tekst er annerledes - men for alle enten man jobber digitalt eller analogt; du kan endre verden med å fortelle en god historie

Hektisk, men veldig kjekt…

Nå har høsten kommet her til Sogn, dessverre med mye regn…Riktignok hadde vi noen få fine dager forrige helg, men nå ser det ikke ut til at regnet skal ta slutt – skulle nesten tro det var syndefloden.

Det er overraskende hvor fort tiden går – neste uke har vi høstferie her (på østlandet er det jo allerede høstferie), men slik er det vel når dagene er fulltegnet? Selv om det er hektiske dager er det veldig kjekt; jeg har deltatt (som dere har sett på bloggen her) på to konferanser den siste tiden (Impulskonferansen og Teknologikonferansen – liveblogget begge), har besøkt flere skoler og i prosjektet har vi allerede arrangert et administratorkurs og skal ha et til denne uka også (begge fulltegnet ++ så det er veldig bra)…..full fart med andre ord, men samtidig veldig kjekt – det er så mange positive lærere her i fylket Det er vel ikke alle som kan glede seg til å gå på jobb hver dag?

Fra R (read) til RW (read/write) – webtrender i 2009

I dag setter jeg inn et lite slideshow som passer fint sammen med blogginnlegget; web2.0 fra Impulskonferansen.

ReadWriteWeb's Top 5 Web Trends in 2009

View more presentations from Richard MacManus.

Vil du endre verden? Fortell en god historie…

I dag skal jeg skrive om et tema har opptatt meg mer og mer den siste tiden….det å være bevisst på hva man ønsker å fortelle og hva man ønsker å oppnå – ikke bare formidle faktainformasjon gjennom presentasjon, men å skape engasjement ved å fortelle historier i stedet for - det å passere stadiet med powerpoint-presentasjoner og word-notater… Kraften i historiefortelling er stor – og hvis man ser på noen virkelig gode historiefortellere (jeg anbefaler at du tar en titt på foredragene på ted.com) er det faktisk slik at de kan endre verden…nå er det kanskje din tur til å gjøre en forskjell?

Historiefortelling har et ankerfeste også i forretningslivet bl.a finner man det igjen i teorier rundt organisasjon, ledelse og markedsføring. Innenfor endringsledelse (slik jeg også har skrevet i oppgaven “IKT i skolen – mer enn bare kabler” tidligere) ser man viktigheten av det å ha felles historier; dette styrker samhold og gjør at de ansatte kan identifisere seg med bedriften (dette er også elementer innenfor tema organisasjonskultur). Innenfor markedsføring finner vi det kanskje mest uttrykt i forhold til “branding” (merkevarebygging/image). Det å fortelle historier i organisasjonen kan dreie seg om

• hvordan vi ble startet (eks Lerum, Synnøve Finden bruker dette i markedsføring)
• seiere som viser organisasjonens effektivitet over tid
• hva vi lærte av denne historien
• enkeltmedarbeideres prestasjoner og innsats (eks 1881 Lærdal hvor en av de ansatte hentet en elev som ble stående på ferjekaien og bussen var reist…, flyselskapet hvor også ledelsen må ta en tørn av og til med f.eks bagasjehåndtering osv – slike historier sier noe om; slik ønsker vi å ha det hos oss)
• en eller flere historier rundt problemet som skal løses

Men – det jeg har skrevet lite om på bloggen er; hvordan skal man lage gode historier og hvorfor skal man bruke dem mer aktivt i forhold til å gjøre det du forteller (i alle sammenhenger) mer engasjerende og mer minneverdig (nå er jeg ikke så flink i praksis selv heller..skal jobbe med saken). Skal du holde et innlegg kan dette være en oppsummering (mer forklaring/utdyping kommer i teksten under og i slutten av dette innlegget finner du en liten sjekkliste også):

• Skaff oppmerksomhet raskt (begynn historien der hvor publikum er kan være et godt tips)
• Fokuser på hovedperson (personaliser slik at publikum føler og gjenkjenner seg eller andre i personen)
• Vis problemer og barrierer som står i veien for ønsker/mål (karakterene i historien vil ha noe eller oppnå noe)
• Hva vil du publikum skal gjøre? Identifiser hvilke handlinger du ønsker de skal gjøre eller identifiser hvordan de skal hjelpe. På slutten av historien skal publikum føle at de ønsker å hjelpe (skal de investere, har de “kjøpt” ideen, er de klar til å “trå til”)
• Ikke lag historien(e) for lang(e)
• Fortell historier strategisk i innledningen for “å varme opp”, i midten for å markere og i slutten for å summere og få publikum til å handle.
• Etter historien er fortalt bør publikum kunne fortelle hva du historien omhandlet ved hjelp av bare et par setninger.

Tradisjonelt bruker forretningsfolk bare den venstre hjernehalvdelen (den rasjonelle). Utvikling av høyre hjernehalvdel (den emosjonelle) gjør at man lettere kan forene ideer og følelser – og den beste måten er å bruke historier. Vi setter sammen biter av erfaringer og lager historier i et forsøk på å forstå og huske. Det enkleste er jo å være rasjonell, men jeg har tro på at jeg kan oppnå mer gjennom å fortelle historier – det skal i alle fall prøves ut etter beste evne. Selve formelen for en historie er ganske enkel, men å lage den er desto vanskeligere….

Historie = situasjon/ønske + hindringer/komplikasjoner + løsning

Vi har historier rundt oss hele tiden enten vi er de bevisst eller ikke.  De gjør at vi føler oss i live, inspirerer oss til å bli mer enn vi ville gjort ellers – de rører oss. Vi forteller og tar imot historier – vår appetitt er en refleksjon av det menneskelige behovet for å forstå mønstre i livet, ikke så mye intellektuelt – mer som en personlig, emosjonell opplevelse. Å lære hvordan man skal fortelle en historie kan ikke garantere at du når sannheten, men kan hjelpe deg med å få kontakt med ditt publikum og gjøre det du skal si mer minneverdig. Å fortelle historier framfor å presentere vil derfor gjøre at du lettere kan oppnå det du ønsker også i forretningslivet – det er de samme prinsippene som gjelder. Jeg registrerer at i utlandet har man blitt mye mer bevisst på differensiering mellom presentasjon og fortelling i næringslivet – og jeg har forsøkt å samle noen av tipsene jeg har kommet over i teksten under (du finner bl.a en god presentasjon fra Stanford på denne lenka - her har jeg fått mange gode tips til dette innlegget).

Historiefortelling er ikke lett, men å lære grunnelementene kan hjelpe oss videre. Etter å ha lært disse prinsippene blir oppgaven å overføre disse til noe spesifikt med et konkret mål. Spør deg selv; hvem er mitt publikum og hva er målet med min historie? (Skal jeg overtale noe til å investere, skal jeg selge en ide til kollegaer, skal jeg inspirere andre osv). Vi må ikke bare ha et mål eller mening med historien klart – vi må også kjenne vårt publikum – og vi må ha et gjennomgående tema (en rød tråd) i det vi ønsker å formidle. Tema er det som gir svaret på spørsmålet; hva handler denne historien om. Svaret kan ikke være et overfladisk “dette hendte og så hendte det”. Tema er hjertet i historien, budskapet – en historie uten tema gjør at publikum spør “ja, og så da”… Tema er det som beskriver hvordan og hvorfor vi får endringer i livet mellom begynnelse og slutt i historien. Selv om man må ha et tema (ellers forlater publikum historien med en tom følelse) er det også mulig å overfokusere – man presser det på publikum. For å unngå denne fellen; start med historien og ikke start med tema. Tema vil framkomme av seg selv etterhvert – og gjør det ikke det må du tenke over hvorfor du i utgangspunktet ville fortelle denne historien (kan gjerne utkrystallisere seg gjennom ord som mot, sannhet, avhengighet, lengsel, håp og død): 

• Historisk ståsted: Vi har en forhistorie som gjør oss stolte, og vi ønsker å opprettholde vår høye standard også i nåværende situasjon (se på aktører som Lerum og Synnøve Finden; de bruker aktivt sin forretningshistorie i markedsføringen)
• Krise: vi må reagere på farene vi står foran (var aktuelt nå i forbindelse med finanskrisa; vi må gjøre endringer pga dette og det er tema for det jeg nå sier – er bakgrunn for det vi nå gjør)
• Skuffelse: vi tok en beslutning på den beste informasjonen som var tilgjengelig, men nå ser vi at dette ikke var den rette beslutningen og vi må prøve noe annet (Terraskandalene)
• Mulighet: vi vet noe vi ikke visste tidligere, dette gir oss nye muligheter hvis vi reagerer (raskt)
• Skillevei: vi har gjort det bra slik vi har holdt på, men nå har vi fått et nytt valg og må bestemme oss for hvilken retning vi skal ha framover (endringer i markedet gjør at vi må gjøre endringer i hva vi tilbyr – skape forståelse for de beslutninger som blir tatt, “myk endringsledelse”)
• Utfordring: andre har oppnådd utrolige ting, har vi det i oss å gjøre det samme
• Varsel: selv om det ser ut til at alt går bra har vi et alvorlig problem å løse opp i
• Eventyr: vi vet at det å prøve noe nytt er en risiko, men det er bedre å ta en sjanse enn å bli stående stille (skal vi satse på vann på flaske i stedet for brus kunne vært et tidlig eksempel kanskje…, innovasjon)
• Ordre: vi har blitt fortalt at vi skal gjøre dette, så nå skal vi finne ut hvordan vi skal gjøre det (Kunnskapsløftet; innføring av digital kompetanse som basiskunnskap i skolene)
• Revolusjon: vi er på vei mot stupet hvis vi ikke radikalt endrer det vi gjør i dag (“hard endringsledelse” hvor man må ta radikale endringsvalg)
• Evolusjon: hvis vi ikke henger med i utvikligen vil vi bli liggende bak (det hjelper ikke å fortsette med å gjøre det vi alltid har gjort, vi må følge med i tiden)
• Visjon: hvis vi bare kan se våre muligheter så kan vi gjøre det til vår virkelighet (ingenting er umulig, ikke fokuser på problemer/hindringer, innovasjon)

Karakterene er sentrale i historien. Historiefortelleren må bringe karakterene til live og få andre til å bry seg om dem. Når man kjenner seg igjen i dem får man plutselig og instinktivt lyst til å oppnå det samme..Sterke karakterer trenger å ønske noe, og fortellerne må identifisere dette og kommunisere det på en slik måte at publikum forstår. Noen ganger er ønskene konkrete (penger, kur for sykdom) og andre ganger abstrakt (kjærlighet, ønske om personlig utvikling). Historier om noen som ikke ønsker noe, som ikke kan ta beslutninger – slike historier kan ikke bli fortalt, karakteren må gjøre en forskjell med sine handlinger. En enkel test; spør hva er risikoen, hva taper man om man ikke får det man vil. Mer spesifikt; hva er det verste som skjer om karakteren ikke når sine mål eller får oppfylt sine ønsker? Hvis spørsmålene ikke kan bli besvart på en god måte er det et problem med historiens kjerne (da har man ikke noe budskap).

Den fineste skrivekunsten (sies det) er den som ikke bare avslører folks sanne natur, men også endringer i denne – både bedre og verre…Å velge karaktere som står under press vil hjelpe publikum med å forholde seg til karakteren og knytte bånd. I tillegg til å identifisere karakterens ønsker må man først og fremst presentere karakterens mer stereotypiske kvaliteter – men det som er mest interessant er de unike kvalitetene (i markedsføringen ser man dette spesielt i forhold til å bruke kjente personer til å promotere produktene, eks Vegard Ulvang, Richard Branson, Donald Trump)

Handlingen er nøkkelelement i en godt fortalt historie, enten det er en film, roman, novelle, dokumentar – eller om det er en enkel fortelling som blir fortalt rundt middagsbordet eller på personalsamlingen. Hva skal man ta med, hvilke handlinger skal følge før og etter andre handlinger – det er å navigere i et ukjent og farlig terreng hvor man blir konfrontert med mange forskjellige muligheter, og så skal man velge rett vei. En god handling får publikum interessert og engasjert – de lurer på hva som skal skje, det er sekvensene av handlingene som til slutt avslører det dramatiske spørsmålet i historien.

Hvordan lager man en god handling? Akkurat som å “tegne” karakterene krever en god handling at man identifiserer og forstår høydepunktet i historien eller den ene tingen historien er om (leve eller dø, finne sin familie, oppleve kjærlighet). Dette ene dramatiske spørsmålet er sentralt i enhver historie. Det er slike spørsmål som får oss til å fortsette å lese i boka eller engasjere oss i historien; vi må finne ut hva svaret skal bli. Svaret er ikke alltid et ja, det kan bli nei – kanskje t.o.m et kanskje….

Det er tre hovedelementer i det å lage en handling;

• hovedkarakter og
• hans/hennes mål. Hovedkarakteren er den nøkkelspørsmålet handler om – akkurat som begjær/ønske er essensiell for enhver karakter er det også nødvendig i handlingen. Hva hovedkarakteren ønsker er målet – eller svaret på nøkkelspørsmålet.
• Konflikten er hindringen som hindrer hovedpersonen i å nå sitt mål. Den klassiske strukturen rundt en handling er; hovedpersonen kjemper kontinuerlig mot ytre hindringer i en konsistent virkelighet for å oppnå sitt mål/sine ønsker – og slutten medfører absolutte og irreversible endringer.

Alle historier har en begynnelse, en midtdel og en slutt – og man må sørge for at alle disse delene er med.

• Begynnelsen burde man komme ganske raskt gjennom – publikum vil komme til det som er interessant; nemlig handlingen. Begynnelsen må sørge for tre ting;
  1. plassere leseren i midten av handlingen,
  2. leseren må få nok bakgrunnsinformasjon og
  3. man må presentere nøkkelspørsmålet.
• Midtdelen av historien tar opp det meste av plassen i den hensikt å gjøre tre ting;
  1. karakterene og situasjonen som vi bli introdusert for i begynnelsen må utvikles,
  2. kjernen i handlingen skjer her og
  3. det aller viktigste; det er her hovedpersonen finner sin vei blokkert om og om igjen av hindringer på vei mot målet og kreftene som hindrer blir stadig mer kraftfulle. Hovedhindringen skaper sterke endringer i hovedpersonens liv, og han/hun må reagere på episodene. Dette fanger publikums nysgjerrighet og de blir motivert til å finne svaret på nøkkelspørsmålet. Slike handlinger finner gjerne sted i den første fjerdedelen av midtdelen – så disse bør komme så fort som mulig (men ikke før det er naturlig).
• Slutten av historien er ofte den korteste delen, men den spiller en viktig rolle; man sparer det beste til slutt – det er her vi skl få den tilfredstillende opplevelsen. Slutten deles inn i krise, klimaks og konsekvens.

Hva slags ståsted/synsvinklel skal man velge når man forteller historien?

• En mulighet er jeg-formen. Dette gir fordelen av intimitet siden det ikke er noen mellomperson mellom publikum og den som forteller. Man kan umiddelbart få en følelse av hovedperson og hans/hennes personalitet. På den andre siden kan man begrense perspektivet hvis ikke historien også gir rom for en forteller eller andre personers perspektiv.
• Å bruke andreperson er mer utfordrende, men er en måte å dra publikum inn i historien (publikum er du) – det kan være at man kan bruke mer subtile poeng.
• Bruk av tredjepeson gjør at man kan se historien fra flere vinkler; informasjonen kan bli tolket på ulike måter av en eller flere karakterer.

Når du forteller en historie er en av de eldste reglene; vis – ikke fortell (dette med at et bilde sier mer enn tusen ord er en grei metafor her også). Det betyr at man må dramatisere, man må kommunisere visuelt. De beste fortellingene viser karakterene og deres sanne side, hva de har på seg, hvem familiene og hvordan omgivelsene er (eks hvordan er været). I tillegg til å visualisere kan man også bruke andre virkemidler som aksent (hvordan karakteren snakker), lyder (hylende sirener – kan man skape en følelse av fare) og lukt (duften av…) Den beste måten å fange publikum er gjennom å bruke slike typer beskrivelser – at man “bruker” flere sanser. Jo mer spesifikk, jo bedre. På den andre siden skal man ikke overdrive… En av fallgruvene er å bruke klisjeer – de har blitt brukt så mange ganger at de gjerne blir meningsløse.

Hvor handlingen utfolder seg er også viktig, publikum/leser må kunne orientere seg i en verden. Første steg er å skape en liten, kjent verden. Dette hemmer ikke kreativiteten, det inspirerer. Alle gode historier finner plass i en avgrenset, kjent verden. Det er fire dimensjoner man kan bruke for å gjøre verdenen kjent for mottaker;

• tidsperiode (samtid, fortid, nåtid),
• lengde (i hvor lang tid av karakterenes liv foregår den, fødsel til død, noen måneder/timer/år),
• lokalisering (geografisk, byer, gater, bygninger, rom , planet) og
• nivå på konflikt (personlig, institusjonelt, omgivelser, miljø)

Gode tema er enkle og ofte personlige. En av utfordringene er først og fremst å finne en historie. Den enkleste måten er å stille spørsmål og intervjue folk, lage en historiebank.Hvis man ønsker å endre en presentasjon til en fortelling må man først og fremst igang med å stille spørsmål – men bedrifter vil gjerne presentere en rosenrød fortelling og kjempe imot å fortelle om sitt “skittentøy”, problemer osv. Dette vil de helst feie under teppet. Mange vil også si “jeg har ikke noen historie å fortelle”. En historieforteller må få disse problemene fram og så vise hvordan man kommer over dem.

Noen tips er;

• dersom de sier de ikke har en historie nikker du bare og fortsetter å spørre – de vet gjerne ikke selv at de faktisk har noe interessant å fortelle (prøv videre)
• intervjuobjekt må fortelle i jeg-form (ikke i vi-form, vi-form gjør det vanskeligere å være presis og finne ut akkurat hvorfor ting ble slik og så)
• se etter sårbare øyeblikk (dette kan gi empati og gjøre historien mer autentisk – og når folk deler slike minner gjør det gjerne at publikum har lettere for å tro dem)
• let etter ting som kan siteres (var det akkurat slik det ble sagt? finn nyanser)
• let etter detaljer (nyanser gjør historien mer levende- hva hadde man på seg, hvordan var været, hvordan var omgivelsene – øker autensitet)
• vær en tidsreisende (oppfordre til å tenke både fortid, nåtid og framtid – lag en tidslinje og be om at man setter inn viktige hendelser, dette gjør at nye historier gjerne kommer til overflaten. Når man fantaserer om framtid kan man gjerne hente moral fra historier i fortid og vise; hvis vi kunne gjøre mer av dette skal vi også klare dette her i framtiden).  

Slike fortellinger gjør at du (som historieforteller) blir sett på som en spennende og dynamisk person. Ironien er at det som gjør livet verdt å leve ikke kommer fra den rosenrøde siden, energien kommer fra de mørkere sider og det som gjør at vi lider – kampen mot negative krefer gjør at vi lever mer… Historiefortelling er å forstå seg selv – og gjennom dette sette mer pris på andre gjennom alle deres god-mot-ond-kamper.

Avslutingsvis på et laaaangt innlegg i dag har jeg noen spørsmål som kan hjelpe som en sjekk:

• Hvem er hovedpersonen? (du må ha noen til å drive handlingen akkurat som en bil trenger sjåfør)
• Hvordan fanger du publikum (beskrivelse av plassering, omstendigheter, premisser man forstår og øyeblikkelig identifiserer)
• Hva gjør det interessant? (gapet mellom hva vi tror vil skje når vi går til aksjon og hva som faktsk skjer)
• Hvor er konflikten? (også i komedier er det konflikt)
• Har du inkludert detaljer? (en enkel detalj kan spare deg for å skrive en lengre forklaring, detaljene gjør det mulig å visualisere både karakterer og omgivelser)
• Hva er den emosjonelle opplevelsen? (det er dette som gjør det bryet verdt for publikum – de forventer mer enn gjengivelse av faktainformasjon)
• Er meningen klar? (denne må være krystallklar)

From an instant to eternity, from the intracranial to the intergalactic, the life story of each and every character offers encyclopedic possibilities. The mark of a master is to select only a few moments but give us a lifetime.
                                                                                                                                                  Robert McKee

Teknologikonferansen – mine egne refleksjoner

Noen egne refleksjoner her på tampen; jeg ser at det å ha lunsj-lunsj kan være fornuftig – da rekker folk å reise hjemmefra i rimelig tid for å nå fram og få komme hjem igjen også i rimelig tid på dag 2. Det er også viktig å ha det sosiale – så det bør være en kveld. På den andre siden går det jo to dager – og med lite program på dag 2 (altså tidsmessig….bare fram til lunsj)  er faren at mange bare er på dag 1. At man hadde flyttet sted var greit nok for meg – kortere reisevei er ikke å forakte. Hørte noen sa at vi var nok litt bortskjemt med maten tidligere, for meg var ikke det så viktig – jeg syntes det var viktigere at det tekniske fungerte (les: jeg hadde ikke problemer med nettet i år, i motsetning til i fjor hvor jeg bare kunne skru av PC’en – håpløst å komme ut). Utstillerne jeg snakket med syntes dette var en viktig plass å være – og det er jo bra, bedre plassering enn i fjor hadde de i alle fall. Bare vil understreke at jeg syntes det var helt greit å ha lunsj-lunsj….

Programmet ble litt hektisk – når det er mange som skal hente seg kaffe samtidig blir det kø og pausen går veldig fort…litt hektisk å flytte med seg PCmonsteret også  til parallellsesjonene, 5 min mer hadde vært fint (eller kanskje jeg må ta med asusen istedet, den er litt raskere å flytte på).  Jeg og andre med meg syntes nok at å kjøre hele 3 parallellsesjoner blir litt mye – da er det ikke så mange deltakere på hver (samtidig er det jo mange av oss som har lyst til å få ut budskapet – så kanskje dette bare er noe man må?).

Kjekt at man prøvde mobilteknologi, det eneste som jeg syntes var irriterende var at det kom meldinger også under foredrag og sesjoner – dette gjorde at man tok fram mobilen, snakket litt med den ved siden av osv…. Slike meldinger bør komme i pausene ((litt morsomt for meg: på evaluering skal du sende kodeord EVA tilbake….). Ellers bra at man kan få oppdateringer på denne måten.

Når tema kretser rundt teknologi og kommunikasjon er det naturlig at det er sosiale medier som er i fokus – så programmet var greit. Riktignok hadde jeg i andre sammenhenger hørt et par av foredragene tidligere, men gode ting kan ikke sies for ofte. På den andre siden er jeg vel egentlig litt mer klar for å få enda mer konkrete eksempler – se hva man bør og ikke bør gjøre….noen av foreleserne hadde tatt med noen slike eksempler også – veldig bra! Skal jeg oppsummere i noen få stikkord det som jeg synes må være viktig å få med seg hjem er det:

• du må forholde deg til sosiale medier enten du liker det eller ikke, og enten du deltar eller ikke – sannsynligvis blir du/bedriften nevnt av andre
• skaff deg kunnskap om sosiale medier og hvordan de fungerer – prøv selv
• du må ha en strategi for hvordan du skal være tilstedeværende og hvordan du ønsker å bli oppfattet
• å være tilstede/bruke sosiale medier aktivt krever ressurser, du må ha noen som følger opp

Alt i alt er jeg godt fornøyd med konferansen – og jeg traff mange hyggelige og interessante mennesker. Det var spesielt hyggelig at noen virtuelle bekjentskaper (twitter) materialiserte seg i løpet av oppholdet. Mange takk til Itforum for to hyggelige dager.

Oversikt med alle livebloggene mine fra Teknologikonferansen til ITforum Sogn og Fjordane.

• Denne lenka kan også være aktuelt lesestoff opp mot tema på konferansen; Social Media Trends and best Practices.
• Artikkelen “disse sosiale mediene er framtidens markedsplasser” i NA24 kan kanskje understreke poenget fra “Hva sosiale medier betyr for din bedrift”-innlegget.
• For de som er mer bekymret for sosiale medier kan denne lenken bare understøtte angsten; Saksøkes for falsk Facebookprofil. 
• Er du urolig for at sjefen følger med deg på Facebook; iflg digi.no er dette tildels korrekt.
• Paul Chaffey sier i denne artikkelen at det er lønnsomt å bruke sosiale medier.
• NRKBeta har lagt ut “Fem tips for sukses på det sosiale nettet”
• E24 har en artikkel om bedrifter som tester ut og er  “Usikre på sosiale medier”
• June Breivik har skrevet blogginnlegget “Connected” om sosial web i skolen
• Dagbladet “Naboen ser deg på nett”
• Ida Aalen “Hva er sosiale medier, og hva er vitsen”

Liveblog teknologikonferansen; Sofadebatt – var sosiale medier en flopp i valgkampen?

Nå har de plassert seg i sofaen og klar for debatt; deltakere er:

• Jan Atle Stang, redaktør Firda
• Erlend Blaalid Oldeide, journalist NRK Sogn og Fjordane og ansvarlig for valgkamputspørringen
• Tone Liljeroth, spesialrådgiver Framskrittspartiet
• Bente Sollid-Hansen, internettgründer
• Mari Brenli fra Arbeiderpartiet sitt partikontor i Oslo

Først et opptak med VG (Eirik Mosveen) om avisene ble påvirket av bruken av sosiale medier i valgkampen. De tror ikke det hadde så mye innflytelse på valgkampen, men mobiliserte grasrota. Synes ikke at norske politikere fikk noe spesielt nyhetsoppslag osv over det – men ga en oversikt over hva som skjedde…mye som var banalt (“vil du ha Jens som statsminister må du stemme AP” – dette er ingen nyhetssak)

Oppsummering av intervjuet: Sosiale medier satte ikke dagsorden i valgkampen.

Kritikk av VG fra Mari: mener at avisene tror de har kontroll og at det er de som setter dagsorden. Bente: mener at siden mange journalister ikke er deltakere i sosiale medier så kan de ikke ha grunnlag for å gå ut og si at det ikke har hatt virkning.  Jan Atle: Det er umulig å si hva engasjementet til politikerne i sosiale medier har hatt å si for valget. AP har vært mest aktive på Origo, FrP ikke like aktive – men tror ikke at FrP har fått mindre stemmer av den grunn. Undersøkelser i etterkant viser; grunn til at det ikke slo helt gjennom var at politikerne kom sent i gang og noen bruker det ikke i det hele tatt. Mot neste valgkamp (kommune og fylkestingsvalg) vil det nok ha en helt annen betydning – litt mer Obamaeffekt – siden det her er valg på lokale representanter. Viktig at politikerne har kommet i gang – dette har vært en prøvestein, vi vil nok se en helt annen aktivitet i tiden framover. Skal man forvente at de (politikerne) er mer aktive enn f.eks journalister i sosiale medier? Pressegruppa må skjerpe seg, dette er dramatisk for media. 

Erlend: Det er viktig med tradisjonell utspørring, men også viktig at velgerne kommer til orde; han brukte twitter aktivt for å høre “hva skal jeg spørre politikerne om” – og fikk en del gode og en del avgjørende innspill. Nyttig verktøy for å få unike og spennende innspil i forhold til å konfrontere politikerne. Mener Twitter er en lekeplass for de som sitter med makta, og da kommer ikke folk til orde (min kommentar: javel….skal jeg generalisere meg inn i denne rollen og er den samsvarende med at jeg også tilhører eliten, jfr tidl innlegg fra konferansen). Det er noen som har klart å få mye oppmerksomhet gjennom Twitter, så slik sett har det betydning. Han skiller forøvrig mellom seg som privatperson på Facebook og seg som journalist på Twitter – og har derfor ikke brukt Facebook i forbindelse med valgkamputspørring (han vil ikke definere seg som tilhenger til noen av politikerne – det strider mot etikk og integritet som journalist).

Anne Mette: Jeg forstår dere i media slik at dere sier at sosiale medier har tatt fra dere noe makt? Jan Atle: Det stemmer ikke helt; vi har fått mye via Origo – vi har mistet makt i den forstand at partiene sier at bruk av sosiale medier gjør at de kan sende ut usensurert budskap (selv om han peker på at de har redaktøransvar). For organisasjoner og folk er det stor frihet i å bruke slike medier. Erlend: jeg føler ikke at Twitter har tatt fra meg makta – det har vært et supplement til jobben, et nyttig verktøy. Tone; undersøkelser etter valget; AP vant ikke valget pga satsing i sosiale medier (men fordi Vestre tapte slik). Mest interessant på sikt; komme ut med usensurert budskap – ikke tolket, papirutgaver taper opplag samtidig som nettavisene øker. Neste generasjon aviser vil nok ta i bruk enda mer brukergenerert innhold. Bente: neste valg er jo mer på grasrotplan og blir nok mer viktig der, sosiale medier fikk mye fokus under årets valgkamp – god nok grunn til å tro at det hadde noe innvirkning når man ser at vi f.eks her snakker om sosiale medier i to dager. Tradisjonelle medier skriver ikke om sosiale mediers gjennomslagskraft – men bruker dem ofte som kilde. Å si at det endrer maktbalansen sitter nok langt inne å innrømme. Sier at hun synes AP var vinneren – og mener at av andre vil hun trekke fram Erna Solberg – øvrige var hun ikke imponert over.

Erlend: de ulike partiene hadde ulike gimmicks, syntes AP sin kampanje med “Skriv 6 ord” var underlig – ser mange har svart; men hva har skjedd med disse? Har man gjort noe – kommet i dialog, hva har dette medført? Syntes “Opp av sofaen”-kampanjen til SV var veldig spennende – og skulle gjerne visst om dette hadde effekt. Livechat til FrP er riktig – her er det dialog med velgerne. Mari: har du selv prøvd (6-ord-kampnjen)? Erlend: Nei, syntes ikke det var riktig når jeg er journalist. Mari: man kunne legge det i temaer; sortere. har vært nyttig – svar kom fra Jens med lenke til svar.

Anne Mette: kan fokus flyttes over til politisk engasjement gjennom året og ikke bare til valgkamp Mari: kan bruke sosiale medier for å få det fram i tradisjonelle medier. det som blir viktig framover er dialogen. Bruke det som en del av politikkutviklingen – ikke bare talerør/kanal ut eller en ropert (ikke bare et høreapparat). Vår strategi har vært å teste ut og vi har vært åpne om det – fått mange gode tilbakemeldinger (og helt gratis – av de samme konsulentene som elles skal ha betalt). Jan Atle: de politikerne som har vært veldig aktive nå må ikke legge ballen død og starte opp igjen om 2 år – viktig å holde dialogen med velgerne og potensielle velgere, lesere osv. – jeg tror det øker engasjementet. Debattinnlegg osv har lav terskel på digitale plattformer enn i f.eks avis, det kan derfor aktivisere mange om man holder dette i gang og kan bygge lojalitet. Politikerne må vise at de er lojale også utenfor valgkampen. Bente: Det er viktig å ikke slippe ballen, se hva Obama gjør – han følger opp videre. Det blir spennende å se hvordan AP som har vært aktive i hele år – hvordan holder de kontakten med sine tilhengere på Facebook framover. Håp om at de (politikerne) skjønner at “dette er min kanal”.

 Anne Mette: Er det bare Jens du følger på Facebook? Bente: Jeg har ikke funnet Siv Jensen på Twitter og ikke visst hvem som er den ekte Siv på Facebook. Tone; dette er et problem/utfordring, vi har brukt mye ressurser på dette – det å få folk til å fjerne falske profiler. Erlend: Jeg så under direkteutspørring av partiledere på TV at Jens satt der – samtidig gikk det ut Twittermelding…Mari: ja, det ble sendt ut av en av våre medarbeidere (min kommentar: i motsetning til FrP som merker med hvem som faktisk sender blir det fra Ap som sendt ut som om det var Jens som skrev det). Jens godkjenner alt sier Mari.

Anne Mette: Jeg konkluderer litt med at pressen har mistet noe makt som følge av bruk av sosiale medier. Jan Atle: faren er at vi kan komme i en situasjon der de som bruker våre plattformer blir bedre enn oss. Anne Mette: er de bedre enn dere i dag? Jan Atle: noen innen media er ikke med – samtidig er det mange ute i samfunnet som heller ikke har det…så det blir feil å sammenligne slik sett. Mange aspekt – kan det være trussel mot egen profesjon, holder det redaksjonell kvalitet (brukergenerert innhold). Mistet makt? Ikke enig i forhold til egne produkt, de vi styrer selv. Vi har selvfølgelig ikke makt over andre soner. Bente: what’s in it for me? et politisk parti ser mye større nytte i å bruke sosiale medier enn tradisjonelle medier og da vil iveren etter å komme igang være større hos de som ser nytten. Her har vi kontroll og kan styre budskapet. Jan Atle: råd til de politiske partiene – Jens gjorde noe lurt; han takket de som var mest aktive - spesielt de unge. Man må dyrke ungdomspartiene – disse drar nok lasset framover når det gjelder sosiale medier.

Applaus

Oversikt over alle livebloggene mine fra Teknologikonferansen til ITforum Sogn og Fjordane.

Liveblog teknologikonferanse; Hvem vant valget på nett?

Først ut er Tone Liljeroth fra Framskrittspartiet (spesialrådgiver på Stortinget). Hun har bl.a arbeidet med koordinering av sosiale medier for Siv Jensen.

Sosiale medier i Stortingsvalget 2009.

Dette er en viktig arena, det er viktig å gjøre det stykkvis/gradvis, man skal ikke overvurdere bruken ennå – men at det kommer i årene som kommer er helt sikkert.

Sosiale medier i valget

• nettsamfunn – nye møteplasser (tilstedeværelse, synlighet, eget budskap – ikke tolket av journalist, usensurert)
• sentral, lokal og hver enkelt kandidats regi og strategi (deltakende, synlig og tilgjengelig, videreutvikle – må være aktiv selv og ha troverdighet) Man må ha et støtteapparat rundt for de mest profilerte politikerne – de har rett og slett ikke tid til å gjøre alt selv.
• kommunikasjon med velgere direkte (nye muligheter, men og nye utfordringer). FrP fikk tidligere kritikk for at de ikke brukte like mye ressurser som de andre, bevisst valg på å ta dette gradvis (hun understreker flere ganger at dette er viktig for dem).

Utfordringer

• redaktøransvar for alt som er lagt ut (alle som har tilgang til å kommentere)
• krevende ressursmessig (dedikerte ansatte til å følge opp)
• bevisst strategi og oppfølging (skrittvis bruk og utvikling)

Viser en side som hadde et rasistisk innlegg – denne ble ikke fanget opp med en gang, og ble ta tolket som at dette var akseptert av partiet. Mye oppslag i media – Siv måtte selv ut og si at det ikke var akseptabelt.

Brukte YouTube – hvorfor jeg stemmer Frp og hvorfor skal du gjøre det samme? Vanlige folk som la ut – skapte personlig engasjement. Bruker Facebook (svar på spørsmål, nyheter og kommentarer, fra YouTube osv, direkte oppdateringer, 22.000 tilhengere, kandidater har egne profiler). Opptatt av å svare på alle spørsmål – enten har Siv svart selv, og i de tilfeller andre har svart på hennes vegne har det kommet klart fram enten det er Facebook eller Twitter. Har hatt veldig mye henvendelser på Facebook, vanskelig å måle om dette har gitt flere velgere – men dialogen har vært veldig viktig for dem. De har også hatt en livechat (8 kundebehandlere direkte, spørsmål og kommentarer, eneste parti med livechat, kl 10-20 man-fred i fire uker, god erfaring fra Landsmøtet). Krever mye ressurser dette også – men mange gode spørsmål og god dialog. Var over 5.000 unike brukere i løpet av disse fire ukene. Også vært på Origo – ikke like stor suksess som i de andre sosiale mediene, tror dette kanskje kan være mer effektiv i forbindelse med lokalvalg. De har lagt inn oppdateringer på Origo – viser hva de gjør i andre sosiale medier. Enkelte kandidater har hatt egen blogg i egen sone på Origo. Siv Jensen har hatt egen blogg (partilederblogg TV2,VG, kandidatblogger) – tror vi kommer til å se at kandidatblogger kommer til å øke i antall i tiden framover. Organisasjonen må få sine kandidater til å se verdien til å være tilstede i sosiale medier. Siv Jensen var også på Twitter – ikke like ofte oppdatert som Facebook, har ikke vært ansett for å være så viktig nå. Også Tonje mener at Twitter er litt elitistisk (min kommentar; jeg tilhører eliten skjønner jeg nå etter både dette og forrige innlegg). De har konsentrert seg om noen få medier selv om det er flere aktuelle (eks Nettby).

Valg av sosiale medier

• Twitter (60.000 daglige brukere i Norge
• YouTube (100 millioner videoer sett hver dag. 65.000 nye opplastede klip daglig på verdensbasis)
• Facebook (1.100.000 daglige brukere i Norge)
• Origo (6.300 nye innlegg og 14.000 kommentarer)

Neste ut er Mari Brenli – arbeider på Stortinget for Arbeiderpartiet sin gruppe og skal snakke om Arbeiderpartiets nettvalgkamp.

Internett og grasrot.

• Ikke som strategi, men som virkemiddel i en større strategi
• web og sosiale medier integrert i alt arbeid
• samle inn epost og mobil
• bloggnettverk
• akademi – og enkelteksempler og historier møtes

Det har vært viktig for dem at datamaskin ikke er en egen strategi i IT-avdelingen, det er mediene som er viktig og å få det inn i kommunikasjonsgruppa. Viktig å få det integrert i hele partiet, det skal ikke være på siden. Kommunikasjon i digitale medier omhandler 10% teknologi og 90% organisasjon!

Mitt Arbeiderparti; verktøy for organisering

Mobiliserte 10-15.000 frivillige (banket på dører og delte ut roser)

Små suksesshistorier

• programprosess med video
• Jens Stoltenberg på Facebook
• bruk av Google Adwords
• Digitale historiefortellinger med Hadia Tajik

Ønske om personlig kontakt, mulighet for å påvirke.  Ønsket gjennom kampanjen “Hei, hva er viktig for deg?” å skape personlig engasjement – god erfaring. Det er umulig for en partileder å være overalt hele tiden – ikke minst i de siste ukene før valget. Løste dette ved å lage en side på Facebook som heter Arbeiderpartiet – flere som svarte her. Det samme på Twitter; hun mener at her finner man opinionsrådgiverne – viktig, men ikke avgjørende som medium ennå. De har laget mange egenproduserte klipp; i innspurten oppfordring til å bruke stemmeretten (Ønsker du Jens som statsminister må du stemme Ap). De har brukt Flickr mye, det er mange som er her og plukker bilder (sier: vi er der det skjer, bl.a eksklusive bilder fra valgvaken/bakrommet). De har brukt Origo (egen sone: Mitt Arbeiderparti); her er det bl.a kalender. De forsøkte å samle inn epostadresser gjennom pop-annonse på AP’s hjemmesider – sendt ut 300.000 epost og 100.000 SMS i løpet av valgkampen. Sendte ut brev med sitt eget budskap (min kommentar: her kommer det fram igjen; de ønsker ikke sensur/tolkning av budskap gjennom journalister).

Hvor avgjørende er nettsatsingen?

• valg avgjøres av hvor godt organisert man er
• sammenheng mellom online og offline
• gjorde det bedre blant førstegngsvelgere og unge
• mobiliserte velgere fra sofaen (husbesøk og roser)
• organiserte fakta og argumenter via sosiale medier

Kommunikasjon i endring

• direkte engasjement
• dominokampanjer
• aktivisere nye grupper
• alt skal kunne deles
• sammenheng mellom tradisjonelle medier og nye medier
• folk stoler mest på venner

Stoltenberg på valgvaken:

“….men det vi også har vært gode på i denne valgkamen, det er å ta i bruk de nye plattformene, de sosiale mediene. Vi vant valgkampen på nett – vi gjorde en formidabel innsats på å ta i bruk Facebook, Twitter og nettbaserte virkemidler….”

Applaus og overrekking av gave til disse to.

Oversikt over alle livebloggene mine fra Teknologikonferansen til ITforum Sogn og Fjordane.

Liveblog teknologikonferansen; hva betyr sosiale medier for din bedrift?

Første foredragsholder i dag er Bente Sollid-Hansen, internettgründer (digital hverdag) – med tema sosiale medier i din bedrift.

Hvorfor snakker vi så mye om sosiale medier – og hvorfor er det viktig for din virksomhet?

Det er en grunn til at vi snakker mye om sosiale medier i dag, og hun vil fortelle noe om hvorfor det er så viktig – både i offentlig sektor og i næringslivet. Bruk av sosiale medier har økt kraftig, 3 av 4 nordmenn bruker Facebook, Twitter osv. 2/3 av den globale befolkningen besøker sosiale nettverk. Bruk av sosiale medier ligger foran f.eks bruk av epost, og vokser raskere enn noe annet på nettet. Hun summerer; det er vanskelig å komme utenom sosiale medier, du må ta stilling både som privatperson og virksomhet.

Noen tall; 13 timer med video lastet opp pr min på YouTube, Twitter har 3 mill twitringer daglig, antall YouTubevideoer som vises hver dag er 100 millioner, 3,6 milliarder foto ligger på Flickr

Skape personlig identitet på nett.

Enten man vil eller ikke skaper man seg en identitet, spørsmålet er hva slags identitet man skaper seg. Yngre tenker gjerne ikke så mye over det, men virksomheter har nok et mer bevisst forhold til det. Forstå hvordan man kan spre egne nyheter. En identitet som gjør at andre kan stole på deg, forholde seg til deg som person eller det din virksomhet står for. Man må dele; tanker, innsikt, tips – by på seg selv – enten man er privat eller virksomhet

Valgkamp og sosiale medier

Vanskelig å komme utenom etter valget. Obamas mediehåntering revolusjonerte presidentvalgkampen i 2008, han brukte også tradisjonelle medier. Kampanjen var mer brukervennlig enn de andre kandidatene og nye metoder for å nå ut – hjemmeside med enkel design, største suksess; siden MyObama, lagde sin egen Facebookprofil her. Dette var den 4. mest trafikkerte siden under valgkampen. Obama gjorde også noe annet bedre enn de andre – brukte brukergenerert materiale (over 1400 videoer, McCain ca 300 videoer). Så mye som 1/4 velgerne skaffet seg kunnskap gjennom de sosiale mediene. 86% av studentene i USA bruker Facebook (gj.snitt 22 min hver dag!). Gjennomslagskraft på onlinevideoer skal man ikke undervurdere…I mai 2008 hadde Obamas 103 meetups-grupper generert 1381 møter i 80 byer i syv land. McCain lå allerede da håpløst langt etter med 15 meetups-grupper.

Hvorfor er sosiale medier så effektfulle?

Enorme tall, eksplosiv vekst.

Hva har norske politiske partier lært av Obama?

Noen dro over for å lære seg hva Obama hadde gjort, var det mulig å kopiere noe av dette til norske forhold. Jens Stoltenberg var første partileder med egen Facebookside. Antallet tilhengere vokste raskt, mange som la ham til – det sies at han oppdaterer selv og bruker den selv, er også aktiv på Twitter. På valgkampkvelden takket Jens Stoltenberg velgerne for resultat, og la vekt på innflytelsen de sosiale mediene hadde. Kontakten med velgeren blir veldig personlig – rett ut til velgeren med et budskap, og vet at den som sitter i andre enden er mottakelig.  Personlig tilstedeværelse bygger troverdighet. Målet må være å få velgerne til å gå fra “klikk” til handling – ikke alltid like enkelt.

Sosiale medier endrer kommunikasjonen.

Man ønsker å kommunisere et budskap med større kontroll enn gjennom tradisjonelle medier. Sosiale medier utfordrer for alvor tradisjonelle medier. Sosiale medier er fortsatt helt i startfasen – blir spennende å se utvikling av kommunikasjon framover. Som bruker opplever vi at det er lett å dele, samarbeide, handle.

Aksjoner på Facebook.

Man kan bruke sosiale medier til å starte en aksjon. En aksjon som har blitt stor på Facebook var Hijab-saken. Den begynte saklig i pressen, men tok helt av med protestaksjoner på Facebook. Bredt folkelig engasjement kan brukes som premissleverandør. Noen andre aksjoner “Bruk bilbelte”, “Fjern TV-lisensen” (223.000 tilhengere – dvs mer enn tilhengerne i forbindelse med EU-spørsmålet). Fra “klikk” til handling er vanskelig; man ville ha tilhengere på fjerne lisensen til å møte på Marienlyst – ingen møtte!

Profilering og markedsføring.

Finnes mange gode eksempler. H&M har fått 1,2 millioner tilhengere på Facebook. Startet med at hvis man fikk inn x antall tilhengere fikk man noe i H&M-butikker – førte til at mange sendte rundt henvendelser til venner og kjente. H&M blir din “venn” – du ser hele tiden hva de legger ut, og du ser hvor mange som “liker dette” og du ser kommentarer. Iphone har over 600.000 tilhengere. Barack Obama har 6,6 mill tilhengere – bare timer etter valget sendte han ut takk til disse, og har fulgt opp etterpå med å fortelle hva man arbeidet med og oppdateringer om hans ønsker og tanker. Jens Stoltenberg 39.000 tilhengere – aktiv og med daglige oppdateringer. Amfi Moa/Ålesund 2.600 tilhengere – trekker ut gavekort på kr 500 hver uke blant tilhengerne (svare på et lett spørsmål), veldig flink på mobile medier og ser på Facebook som en suveren arena (har ikke kostnad med å sende ut SMS, bare tidsbruk i adm for å oppdatere siden). Man finner også små sider; f.eks lokale Jølstersider – må ikke se bort fra at mange søker opp lokale destinasjoner osv…en god presentasjon her gir mer oppmerksomhet enn om man ikke er her i det hele tatt.

Sosiale medier som handleplass.

300 millioner Facebookbrukere gjør at Facebook ønsker å bygge seg opp til et shoppingmekka – burde ikke komme som en overraskelse. Hvordan stille ut på Facebook? Viser Threadless…her kan du kjøpe tskjorter, velge farger, størrelse osv på Favebooksiden – deretter blir du sendt til nettstedet for å sende bestilling og betale. Er dette framtiden eller vil også handelen komme på Facebooksiden – Bente tror det kommer på Facebook. Facebook-annonsering: Lett å bygge opp profilside på Facebook, og også lett å lage annonse (betaler pr klikk). Selektere på land, områder, byer, alder – man kan spisse kommunikasjon mot de målgruppene man ønsker. Man kan knytte sosiale hendelser opp mot annonsen for å øke relevansen. Man kan gjøre endringer underveis (ser hvem som klikker og kan endre hvis det er aktuelt). Mer kontroll med hvem man når og hvordan man til enhver tid framstår.

Hvordan kan du profitere på sosiale medier?

• Du kan skape deg en interessant personlig identitet på nett (husk å oppdatere status, settes inn i en strategisk sammenheng, hvordan skal man fremstå, tilføre sin bruk av sosiale medier en ekstra dimensjon for å ligge foran konkurrenter, bidra til at min kommunikasjon er mer interessant enn alle andre – vanskeligere enn man i utgangspunktet tror)
• Du kan selv ta kontroll på din kommunikasjon med omverdenen, direkte mot velgere, kunder osv
• Du kan skape engasjement gjennom aksjoner eller grupper (eks YouTube, Facebook, Twitter osv)
• Du kan profilere og markedsføre enhver merkevare – kostnadseffektivt
• Sosiale medier vil bli en viktig handleplass i tiden som kommer…og et slagferdig annonsemedium med store kunnskaper om brukerne

Sosiale medier er mektige, store og slagkraftige – men det finnes en forutsetning som ofte blir undervurdert; hvordan bli synlig i den store jungelen av sosiale brukere? Må sende ut til alle venner og håpe at de igjen sender til sine venner osv. – har man ikke noe å tilby stopper det på et lavt antall tilhengere. Dette er utfordringen.

Twitter: @bentesollid

Spørsmål fra salen bl.a om ikke Facebook strider imot prinsippet om åpenhet, hva med ansatte/sikkerhet/bruk (Bente sier at i forhold til privat bruk skal ikke ansatte sitte hele dagen) osv…Bente sier at bedrifter må ha en strategi før man tar i bruk sosiale medier (noen i salen mener man heller skal “hoppe i det”) Hun tror ikke at sosiale medier spilte en så stor rolle for utfallet slik mange mener – men det er i alle fall første gang det har blitt tatt i bruk på denne måten…et medium de hadde kontroll over. Tror de som ikke var så aktive i dette valget vil bli mer aktive neste gang. Tror vi får elektroniske valg – vi beveger oss i retningen “mer og mer digitalisert”, vi gjør ting via nettet. Stor utvikling de siste 10-15 årene. Vi står foran en epoke hvor det å publisere informasjon og få budskap ut går inn i en veldig spennende fase – vanskelig å være mediehus framover med den utviklinga framover. Vil sosiale medier erstatte trykte medier som publiseringskanal? Nei – det tror hun ikke, men ser at mange papiraviser sliter (men det gjør nettaviser også). Det krever en omstillingsprosess i de fleste mediehus hvor man må ta sosiale medier på alvor – og bruke dem, dette er ingen selvfølge i dag. Hun synes det er skremmende at så få journalister er på Facebook. Synes Twitter er godt egnet for journalister og politikere – fatte seg i korthet, oppfattes som at Twitter har litt mer “kvalitet” enn info på Facebook (min kommentar; det siste varmet jo litt, i motsetning til andre som har uttalt seg heller negativt om både Twitter og blogging…)

Applaus

Ser at det foregår en liten meningsutveksling videre på twitter; følg denne hashtagen (#itsfj) – her er det delte meninger om både det ene og det andre…hvis du ikke vet hva en hashtag er kan du lese dette innlegget

Oversikt over alle livebloggene mine fra Teknologikonferansen til ITforum Sogn og Fjordane.