Kritisk refleksjon og digital kompetanse

Noe vi alle vet er at informasjonsmengden på internett er enorm (se også innlegget Information Overflow)- og en av utfordringene er å kunne validere den informasjonen man finner, med andre ord å være kildekritisk. Det å kunne reflektere kritisk over den informasjonen man finner er en del begrepet digital kompetanse – men ikke bare innenfor dette området, også såkalt “analog” informasjon bør man stille seg kritisk til i utgangspunktet (her snakker jeg av egen erfaring; jeg kan huske at det var geografibøker med kart som viste Tsjekkoslovakia en god stund etter at Tsjekkia og Slovakia var blitt egne land – og av nyere dato; i forbindelse med en oppgave om internett som digital markedsplass fant jeg en høyesterettsdom som var nyere enn pensum og som også tildels var i strid med det som stod skrevet i pensumboka).

Jeg synes nok at spørsmålet om å utvikle en god holdning til kildekritikk er mye bedre enn diskusjonen som går rundt plagiatkontroll – ved å flytte fokuset kan man kanskje komme mer vekk fra “klipp-og-lim”, og kanskje heller få diskusjoner rundt innholdet og sannhetsgehalt i den informasjonen man finner.

Spørsmålet er litt hvordan man skal “angripe” informasjonen man finner, og her er noen spørsmål man kan stille seg;

• Hvem er det som står bak informasjonen?
• Er det velkjente aktører eller er det noen som bare “synser” – er det velkjente nettsteder og hvem er målgruppe (kunnskap om hvordan man finner ut hvem som står bak nettsted f.eks whois)?
• Kan man sammenligne informasjonen her med andre kilder og evt egne erfaringer?
• Hvorfor kommer de med denne informasjonen, hvilke motiver har de (er det noe de skal selge, vil de fremme et bestemt synspunkt, påvirkning og hvordan man påvirker)?
• Hvordan ser informasjonen ut – hvilket språk bruker man (vitenskaplig språk i vitenskaplige artikler osv)?
• Er synspunktene som kommer fram objektive eller er det kun en subjektiv vinkling – og i så fall; er dette greit (er informasjonen av en slik type at man ikke kan være objektiv, er i så fall begge synspunkt presentert – eller trenger man ikke det)?
• Passer måten informasjonen er presentert på overens med målgruppen man skal gi informasjonen til (er den forståelig for målgruppen)?

Ellers en god artikkel på ITU – Kildekritikk og kritisk refleksjon, som også har forslag til litteratur for videre lesing og som har følgende “oppskrift” for å lykkes:

For å lykkes med å utvikle en bevisst holdning til digitale kilder, hvordan de skapes, hvem som skaper dem og på hvilken måte må:
•    Lærerne være aktive i forhold til å forfekte kritisk diskusjon i klassen.
•    Elever få emner som engasjerer.
•    Skolen systematisk arbeide mot oppbygging av en kildekritisk kultur på tvers av lærerkollegier og alderstrinn.

Jeg kan også anbefale en kikk på Del&Bruk, gruppe informasjonskomptanse som inneholder lenker til kurs i søk/informasjonsinnhenting, kildekritikk mm. Et poeng er kanskje å visualisere hvordan nettsteder kan vise feil informasjon ved enten å finne et slikt nettsted eller selv lage en “nettside” med bevisst feil informasjon (denne bør i så fall ikke publiseres, men være lokal) – å lage en side selv med lokal (feil)informasjon er nok det som er mest effektivt ut fra at dette er noe man kan identifisere seg med.

Oppdatert 21.09.09; Mange bruker begrepet TONE i forbindelse med kildekritikk. Dette står for:

• Er kilden din troverdig (T) ? Hvem er forfatteren? Du må kunne “stole” på kilden din. Hold deg til kjente adresser hvor du kan finne ut hvem som er ansvarlig for nettsiden. 
• Er kilden din objektiv (O)? Er informasjonen framstilt på en nøytral måte? Stemmer noe av innholdet med noe du vet fra før?
• Hvor nøyaktig (N) er kilden din? Finner du skrive- og slurvefeil kan dette si noe om både forfatter og nøyaktighet. Når ble kilden sist oppdatert? Sier eventuelt nettsiden noe om “sine kilder” igjen?
• Passer kilden til ditt bruk, er den egnet (E) til ditt formål? Hvem er den  tenkte målgruppen og mottakeren?